Ovennevnte 8 skilling 1702 NOT er typen med stor blankett, dvs. NM.22/Schou 7. Jeg kjenner 21 øvrige stempelvarianter (kombinasjoner) av 1702 med stor blankett, herav 16 ulike adverser og 13 ulike reverser. Ut fra opplagstall og beregnet stempelholdbarhet er det sannsynligvis preget ca 40 ulike stempelvarianter av denne årgangen med stor blankett. Dette eksemplaret med NOT har både ”ny” advers og revers, dvs. jeg kjente ingen av sidene fra før. I tillegg finnes det altså mange hittil ”ukjente” stempler – bare av denne ene årgangen.
8 skilling 1702 NOT er studert under (mikroskop-)lupe, og det har utvilsomt blitt punslet inn en T i stedet for en R i pregestemplet. Mynten har dermed fått stavefeilen NOT, i stedet for NOR. Det er benyttet samme punsel til denne T-en som til øvrige T-er på samme mynt, og det kan ikke være en beskadiget R. Tverrstreket i T er særegent, og kan ikke forveksles med øvre del av R. Mynten er for øvrig fullpreget i det aktuelle området.
Dette er en interessant variant og utvilsomt et morsomt funn, men på ingen måte noen sensasjon. En gjennomgang av Schou viser en rekke skrivefeil på eldre norske mynter, og da særlig på 1600-talls mynter fra Frederik III. Noen ganger mangler det en bokstav, mens det i andre tilfeller er blitt punslet inn feil bokstav i pregestemplet slik som her. Eksempelvis ble det på Numisma’s nettauksjon (SAS) den 7. januar d.å. solgt en pen 2 skilling 1660 med NSS på reversen, der det skulle vært (DA)NSK. Det dukker stadig opp slike varianter, også nye og ukjente som ikke ble beskrevet av Schou eller Rønning. Dette gjør det særlig spennende å samle varianter av eldre mynter, og som oftest er det ikke mye ekstra man må ut med for spesielle varianter. Dette skyldes nok at vi er relativt få variantsamlere.
Det blir fort helt feil når slike varianter listes i priskataloger som Norges Mynter eller Sieg. Det mest kjente (og muligens eneste) tilfellet blant norske skillingsmynter er vel 8 skilling 1710 med stavefeilen GOR, som av en eller annen grunn ble tatt med som en særskilt ”type” i Norges Mynter. Hvordan havnet denne der – som absolutt eneste stavefeilvariant, mens f.eks. ingen av Frederik III’s mange norske mynter med stavefeil ble tatt med? Mitt svarforslag er at en av katalogforfatterne (Brekke) hadde en slik mynt i sin egen samling, og derfor ønsket å få denne med i katalogen.
Brekke sitt eksemplar av 1710 GOR ble for øvrig solgt på Oslo Mynthandels auk. nr 3, og ligger for øyeblikket i min stempelvariantsamling
. Men det finnes ingen saklig grunn til å ta den med i kommende utgaver av Norges Mynter, med mindre katalogforfatterne er konsekvente og også har med ekstra oppføringer av alle øvrige mynter med kjente stavefeil. I så fall har katalogforfatterne en betydelig utfordring, ikke bare for å kartlegge kjente skrivefeilvarianter, men også mht. ”fastsettelse” av markedspriser (såkalte katalogpriser) for slike. Og hvor bør grensa gå om man først skal liste slike varianter? Vi ser f.eks. ofte ”overpunsling” (som mange kaller ”overpreg”) hvor feilen er rettet opp med en ny bokstav (eller tall) oppå feilen, skal slike varianter også ”godkjennes”? Jeg velger å betrakte den unike oppføringen av 1710 GOR som en slurvefeil som lukes bort ved fremtidige utgivelser. Det er min mening at man må være konsekvente, og en ”single” oppføring av varianten GOR bør ikke videreføres bare fordi den tidligere fikk et tvilsomt innpass.
Uansett; Gratulasjoner til "trygvem" for funnet av en meget spennende variant
!