Hvis noen her er interessert i gamle falskmynteraffærer kom jeg over en i sommer.
15. desember 1814 fikk byfogd Hornemann besøk på kontoret sitt i Kragerø. En fullmektig i et av byens handelshus hadde med seg en 50 riksbankdaler seddel av typen "Prinseseddel" som han mente måtte være falsk. Hornemann konstaterte raskt at dette var en falsk seddel.
Byfogd Christian Hersleb Hornemann hadde for øvrig vært Kragerøs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll samme år.
Etterforskning ble startet. Ryktene om falske sedler i omløp spredte seg raskt i byen og i løpet av noen få dager dukket det opp flere falske sedler av samme type. Hornemann startet med å spore sedlene til tidligere eiere. Han fant raskt ut at de fleste sedlene kunne knyttes til kjøpmann Johan Rendtler (født 1759) i Kragerø og hans sønn Lars Rendtler (født 1793).
Far og sønn Rendtler ble innkalt til avhør. De hadde ingen god forklaring på hvor sedlene var kommet fra. Men det kom fram flere forskjellige teorier.
Hornemann fikk nok raskt mistanke til de to. 27. desember 1814 ble far og sønn Rendtler arrestert. De ble først satt i husarrest under streng bevoktning. En uke senere ble de plassert i byens arresthus. Det hadde så langt dukket opp 37 falske 50 riksbankdaler «Prinsesedler».
22. januar 1815 fikk Hornemann tilsendt et brev. Brevet var datert 20. desember 1814 og var skrevet av Johan Rendtler. Brevet skulle tas med til England av en forretningskontakt. Denne kontakten hadde hørt at Rendtler var arrestert. Han åpnet derfor brevet og det ble sendt til Bratsberg amt og videre til byfogd Hornemann.
Brevet inneholdt en løs seddel med navnet til en annen forretningskontakt i Boston i England. På denne seddelen stod det at kontakten måtte gi beskjed til gravøren eller kobberstikkeren. Skulle det komme spørsmål om arbeid utført for Rendtler måtte dette ikke nevnes.
Konfrontert med dette brevet tilstod Lars Rendtler 23. januar 1815. På en forretningsreise til England høsten 1814 hadde han tatt med en pakke tilbake som inneholdt ca. 200 sedler.
Johan Rendtler tok da på seg alt ansvar for falskmynteraffæren. Sønnen hadde bare fått ordre av sin far om hva han skulle gjøre.
12. april 1815 rømte far og sønn Rendtler fra arresten i Kragerø. Etterlysning og signalement ble sendt ut over hele Østlandet og også til Sverige. Men det viste seg at de to hadde reist med en skute til Ostfriesland allerede 14. april. 29. april skrev Johan Rendtler et brev til en annen kjøpmann i Kragerø der han bekreftet å være i Ostfriesland. Brevet ble straks levert Hornemann.
Norske myndigheter kontaktet Preussiske myndigheter. 19. juni 1815 ble far og sønn Rendtler arrestert i Ostfriesland.
Saken hadde etter hvert blitt en kostbar affære. Kragerø by hadde hatt store utgifter og de som hadde fått falske sedler skulle ha erstatning. I perioden 22. mai til 16. juni 1815 ble alle Rendtlers eiendeler solgt på auksjon i Kragerø. Dette omfattet alt innbo og varebeholdning. Innboet innbrakte nær 12000 riksbankdaler. Huset ble inntil videre leid bort. Alt gikk med til å dekke omkostningene med saken. Dette var før dom var avsagt i saken!
6. april 1816 var far og sønn Rendtler igjen tilbake i arresten i Kragerø.
Dommen falt 16. juli 1816.
Begge ble dømt til 13 års tvangsarbeid på Akershus festning. I tillegg fikk de «sin ære forbrudt». Varetekt kom ikke til fradrag.
Dommen ble anket til høyesterett. Kjennelse avsagt 25. juni 1817. Dommen mot Johan Rendtler ble skjerpet. Han skulle nå arbeide i lenker som slave på livstid. Han døde på Akershus festning 25. mai 1820. Lars fikk «beholde sin ære», men fikk 6 års straffarbeid på festningen.
14. august 1818 ble den resterende delen av dommen til Lars Rendtler omgjort til landsforvisning. Han ble frigitt 8. september 1818 og forlot landet. Et par kilder forteller at han slo seg ned i Australia.
KILDE: «Historieglimt 1992». side 35 til 84. Årsskrift for Kragerø og Skåtøy Historielag 1992. Skrevet av Håkon Finstad.
Kan kjøpes hos:
http://www.kragerohistorielag.no/index.php/utgivelser