Noen vinkjennere på forumet?

[AMO Berg]

Jeg har tenkt å bestille på polet en flaske rødvin i prisklassen 1000+ bare for moro skyld, men jeg kan veldig lite om vin. Jeg vil helst betale for smak og ikke sjeldenhet, derfor tenkte jeg å høre om noen av dere har anbefalinger å gi. Ikke usannsynlig at det finnes kompetanse på dette her.

[Myge]

Kjør på med Wongraven sine viner. De er verdt minst 1000,-, men koster likevel mye mindre.

[Bensinlighter]

Hva med en Chateau Margaux da??? Bestiller du den selv så kommer du på rundt 1000kr tenker jeg. De har jo viner opp til uendelige summer men de har også en av verdens beste viner! Sjekk på google.

[AMO Berg]

Hva med en Chateau Margaux da??? Bestiller du den selv så kommer du på rundt 1000kr tenker jeg. De har jo viner opp til uendelige summer men de har også en av verdens beste viner! Sjekk på google.

Interessant, interessant. Ser de har en til 6500 kr. hvis det går til helvete på myntauksjonene kan jeg vurdere den.

[AMO Berg]

Kjør på med Wongraven sine viner. De er verdt minst 1000,-, men koster likevel mye mindre.

Takk for tipset myge! Jeg skal definitivt prøve en av disse en gang, men jeg tnekte jeg skulle imponere på noen med en veldig dyr vin.

[Bensinlighter]

Som nevnt tidligere så er wongraven en helt nydelig vin. Vi har hatt denne i karaffel og servert flere ganger og ingen tror dette er en vin til 120kr. 2010 er helt nydelig. '
Siden du nå har lov til å importere vin selv så finnes det utallige flere muligheter mht litt dyrere vin.

[Olav K]

Spør på polet. Svaret vil være avhengig av når du skal drikke vinen. De "store" Bordeaux-vinene du får på polet i dag, er ikke drikkemodne på flere år. Dessuten er de etter mitt skjønn overpriset. Rike asiater kjøper opp det dyreste på listene, ikke uten konkurranse med nyrike nordmenn. Det samme gjelder toppvinene fra Burgund, bortsett fra at de har kortere modningstid og ikke blir så feil som en umoden Bordeaux. <jeg vil tro du lettere treffer mål med Rhone-dalen: Cote-Rotie,Hermitage (ikke å forveksle med Croz-Hermitage) - noen varianter av St. Joseph og Chateau Neuf-de Pape. De beste kommer på mellom 6-900 kroner.
Du bør også tenke på hva dere skal spise - noe passer til rype, noe til lam og atter annet til biff. Enkelt tilbehør og enkel saus. Eddik i salaten dreper selv den dyreste vin (eller nettoppp den!). Fisk? Da er du i Burgund, ingen over - ingen ved siden. Mersault Grand Cru - det beste fra de beste vinmarkene i kommunen Mersault. Etter min smak - dette er jo subjektivt - styr unna Chablis unntatt noen få Grand Cru, som smaker til østers.
Er den du skal imponere vinkjenner - er det neppe prisen han/hun lar seg imponere av - det vil være riktig modnet vin til riktig matkombinasjon.
Er vedkommende vinsnobb - ta gjerne en Wongraven (e.l.) på karaffel, så kan du få låne en tomflaske Chataux Lafitte-Rotschild 1986 av meg til å sette på sjenken ved siden av karaffelen (men jeg vil ha den tilbake, minne fra min 40-års bryllypsdag).
Privatimport? Glem det for alt annet enn "rimelig" vin. Du skal vite mye om produsenter (helt avgjørende for Burgund, Rhone og det meste av Italia) årganger, første og annen vekst osv.
Dessuten: For å få ut av det de beste har å by på - kreves trening. Jeg er veldig glad i vin og har trent lenge. Men jeg tror ikke mine smaksløker er så drevne at de tar ut forskjellen mellom en rødvin til 200 og 300 kroner, enda mindre forskjellen mellom 600 og 1000. Hvitvin javel, god Mersault til under 300 er ikke lett å finne, men utover 600 går også ut over mine smaksevner.
Tilbake til start: Spør på polet. De er utdannet for å gi svar på slike spørsmål (Vær forberedt på å bli møtt med motspørsmål - om mat og tilbehør) - de får alt for sjelden spørsmål ut over "hva er godt til kokt laks og koster mindre enn 100 kroner?" med ditt spørsmål gjør du endelig dagen meningsfyllt for ekspeditøren. Med virkelig dyr vin vil du kune oppleve at polet er "billig" det skyldes avgiftsystemet vårt. Det er samme alkoholavgift på en flaske til 79 kr som 790. I gamle dage var også avansen et fast kronebeløp (eller nesten) men det er slutt, likevel vil du finne at toppviner er billigere på polet enn på flyplassen i Paris.

[Arve]

Enig med det meste Olav skriver her. Privatimport er ikke veien å gå for uerfarne, avgiften blir den samme som på polet og postens fortollingsavgift kommer i tillegg. Dette er bare lønnsomt hvis du skal kjøpe helt spesielle ting, f.eks. på auksjoner. Ellers er ikke tusen kroner spesielt mye for rødviner, du må nok legge på en null hvis du har tenkt å se nærmere på bordeaux-viner f.eks. Av italienske kan du nok få en god amarone til rundt 1k eller en Brunello di Montalcino. Ellers er jeg ingen rødvinsdrikker. Jeg bor midt i et hvitvinsdistrikt og det er det jeg liker. Hvis du hadde spurt om hvilken italiensk hvitvin som er kåret til den beste i denne sesongen så kunne du fått et svar.

[Olav K]

Viktig supplement fra Arve. Amaroner kan være drikkemodne ved kjøp, skjønt de beste tåler opptil 20 år eller mer. Brunello krever lagring. Jeg åpnet en 2002 tidlig i vinter, den var for ung. Det samme gjelder forøvrig Barolo og Barbaresco fra Piemonte, superåret 2004 er ikke klar ennå. Så har vi "supertoscanerne". Etter italienske vinlover måtte vin fra Toscana bare være laget av sangiovenese druen for å kalle seg Toscana eller Chianti. Noen produsenter mente at de laget bedre vin ved å blande inn andre druesorter, slik man gjør i Bordeaux. De fikk rett, og disse vinene er sterkt etterspurt med tilhørende prisnivå, men igjen - lagring. Men siden de faller utenfor det italienske vinlovsystemet er du helt avhengig av å kjenne til produsenten, disse vinene er kodet som "landvin" og noen "wannabe" supertoscanere er ikke mer enn glorifisert landvin.
Spania har to superviner: Vega Sicilia og Pingus (forøvrig laget av en danske) - det kan synes som om disse ikke slipper vinen ut for salg før det er drikkelig (men lenge før den når høyden). Trenden er jo ellers at produsentene slipper vinen ut til salg så snart det kan tappes på flaske og overlater lagringen til kundene. polet indikerer det iallfall med liggende flaske for lagring, skråstilt flaske for "bør lagres" - noe vinhandlere ellers i Europa ikke gidder å bry seg med.
Til sist for at dette ikke skal høre for elitisistisk ut: I Norge i dag får man mye god "pappvin". De dyre vinene krever meget god mat, og er noe for skjeldne anledninger. I min bok er en vin som på polet koster det samme som den billigste du får på en norsk restaurant - en dyr vin (+/-300) og ofte må den ligge i skapet noen år. Til lørdagskosen holder pappen lenge. Min pappfavoritt: vin laget på druen primitivo (i USA kjent som zinfandel) gjerne fra Puglia sør i Italia. Robuste greier som tåler norsk mat og det meste annet. Ingen lagringsvin, og heller ikke det karstkri etterspør her.

[losset]

Denne er å anbefale! Amarone er alltid en innertier, denne ble forøvrig delt med et forrummedlem for noe uker tilbake sammen med noen glass med armagnac og album fulle av årgangsmynt.

[AMO Berg]

Jøss! Tok ikke feil når jeg gjettet på at vi hadde slik kompetanse her! Lurer du på noe, spør en myntsamler!

[Olav K]

men ble du klokere?
Selvom jeg langt på vei kan være enig i at en topp Amarone er bankers - iallfall med kraftig mat.
Men jeg står fast ved mitt opprinnelige råd: Spør polet (jeg tror du kan ringe dem også) - fortell at du skal beverte en kresen vindrikker, at du har tenkt å servere breiflabb/laks/kylling/villfugl/kalv/biff/ vilt (hjort/elg/rein) og har et romslig budsjett - og de vil med begeistring flokke seg om deg. Siden de ikke har provisjon av salget vil de også kunne si at vin A til 600 antagelig passer bedre enn vin B til 1200.
En ting til: Er den du skal imponere ikke en dreven vinkjenner kan investeringen fort bli feil.
Vin er egentlig to produkter: kall det "konsumvin" og "gourmetvin" i mangel av bedre. Konsumvin har karakteristikker som fruktig, frisk og ung og kvaliteten på mye papp- og annen rimelig vin som polet selger er jevnt god. "Gourmetviner" har karakteristikker som "anelse cedertre","snev av tobakk", "petroleumsaromaer" o.a. kryptiske beskrivelser - som gir dem som kan kodene (jeg kan dem ikke) en ide om hva de passer til.
For en som bare kjenner konsumvin vil møtet med en gourmetvin fort bli en skuffelse, superlativer som "sur" eller "sær" vil kunne ligge nær. Igjen, hvis du forteller hele historien til de på polet, vil de prøve å lose deg utenom fellene.
Skal du bare imponere på pris: Kjøp en dyr årgangschampagne! Den setter ingen krav til eventuell meny ( men østers, kamskjell eller nykokte krepsehaler kan løfte øyeblikket). Lykke til!