1814 - 2014
- attenfjorten
- Posts: 330
- Joined: 23 Jul 2009 11:51
Re: 1814 - 2014
Så da er riktig pregested Kristiania, og ikke (bare) Kongsberg?
Re: 1814 - 2014
Den foreløpig siste minnemynten i anledning innstiftelsen av grunnloven.
Denne mynten finnes også i en utførelse som ble betegnet som " speilglans ". DKM begynte vel kanskje å sysle med tanker om å lage proof- mynter allerede da ? De første norske proof- mynter kom i 1991.
Tyskerne bruker begge begrepene. For 1964 laget dem mynter i proof, dvs at både rondellene og stemplene ble polert. Siden da er det bare blitt laget utgaver i " Spiegelglanz " ( speilglans ), der kun stemplene er polerte.
Rent optisk er det ingen forskjell.
Hva var grunnen til at man i 1989 snakket om speilglans og ikke om proof ?
Denne mynten finnes også i en utførelse som ble betegnet som " speilglans ". DKM begynte vel kanskje å sysle med tanker om å lage proof- mynter allerede da ? De første norske proof- mynter kom i 1991.
Tyskerne bruker begge begrepene. For 1964 laget dem mynter i proof, dvs at både rondellene og stemplene ble polert. Siden da er det bare blitt laget utgaver i " Spiegelglanz " ( speilglans ), der kun stemplene er polerte.
Rent optisk er det ingen forskjell.
Hva var grunnen til at man i 1989 snakket om speilglans og ikke om proof ?
Re: 1814 - 2014
Nå er ikke dette en tråd hvor pregeteknikker og konserveringsgrader diskuteres. Men kort fortalt så hadde vi ikke utstyr på plass her i landet i 1989, til proof-pregning.
Proof er ingen kvalitetsgrad. Selv om en proofmynt skulle havne i sirkulasjon og få slitasje, er den fortsatt proof! Men selvfølgelig med de anmerkninger som slitasjegraden tilsier.
Her finnes en nymotens og mangelfull ”definisjon” på ”proof kvalitet”, i hvert fall til slik proof pregning foregikk i tidligere tider: http://samlerhuset.blogg.no/1286898404_ ... proof.html
Proof er ingen kvalitetsgrad. Selv om en proofmynt skulle havne i sirkulasjon og få slitasje, er den fortsatt proof! Men selvfølgelig med de anmerkninger som slitasjegraden tilsier.
Her finnes en nymotens og mangelfull ”definisjon” på ”proof kvalitet”, i hvert fall til slik proof pregning foregikk i tidligere tider: http://samlerhuset.blogg.no/1286898404_ ... proof.html
Re: 1814 - 2014
Eidsvolltikronen fra 1964
En del av blankettene ble laget og ferdig randet ved Royal Mint. På London- blankettene er ordet " FALLER " en bokstavlengde lengre enn på Kongsberg- blankettene.
En del av blankettene ble laget og ferdig randet ved Royal Mint. På London- blankettene er ordet " FALLER " en bokstavlengde lengre enn på Kongsberg- blankettene.
Re: 1814 - 2014
Og så randskriften. London øverst:
Re: 1814 - 2014
Hvis jeg kun sitter med ett eksemplar av denne 10 kr mynten, hvordan kan jeg da vite hvilken variant dette er?Ask wrote:Og så randskriften. London øverst:
Re: 1814 - 2014
Da finner du frem noe å måle med.
Forskjellene i randskriften på blankettene fremstilt i England og Kongsberg er små, men lar seg konstatere ved sammenligninger eller målinger. På UK-blankettene er avstanden mellom R i FALLER og stjernens senter konstant ca 6,5 mm, mens avstanden fra stjernen til E i ENIGE er variabel og som regel mindre enn 6,5 mm. På Kongsberg-blankettene er avstanden mellom stjernen og E i ENIGE konstant ca 5,7 mm, mens avstanden fra stjernen til R i FALLER er variabel. På UK-blankettene er også ordet FALLER ca en bokstavbredde lenger enn på Kongsberg- blankettene.
Forskjellene i randskriften på blankettene fremstilt i England og Kongsberg er små, men lar seg konstatere ved sammenligninger eller målinger. På UK-blankettene er avstanden mellom R i FALLER og stjernens senter konstant ca 6,5 mm, mens avstanden fra stjernen til E i ENIGE er variabel og som regel mindre enn 6,5 mm. På Kongsberg-blankettene er avstanden mellom stjernen og E i ENIGE konstant ca 5,7 mm, mens avstanden fra stjernen til R i FALLER er variabel. På UK-blankettene er også ordet FALLER ca en bokstavbredde lenger enn på Kongsberg- blankettene.
Re: 1814 - 2014
Da jeg tok bildene oppdaget jeg dessuten en annen detalj. A`en i FALLER har en litt annen utforming i London- randskriften enn på Kongsberg- varianten.Heb wrote:Hvis jeg kun sitter med ett eksemplar av denne 10 kr mynten, hvordan kan jeg da vite hvilken variant dette er?Ask wrote:Og så randskriften. London øverst:
Mvh. Ask
Re: 1814 - 2014
Utifra bildene her synes jeg at bokstavene på DKM-blankettene er noe større og bredere, og plassert tettere sammen enn hva tilfellet er på London-blankettene.Ask wrote:Da jeg tok bildene oppdaget jeg dessuten en annen detalj. A`en i FALLER har en litt annen utforming i London- randskriften enn på Kongsberg- varianten.Heb wrote:Hvis jeg kun sitter med ett eksemplar av denne 10 kr mynten, hvordan kan jeg da vite hvilken variant dette er?Ask wrote:Og så randskriften. London øverst:
Mvh. Ask
Re: 1814 - 2014
Hadde noen antallet? Jeg sorterte slike tiere før, og fant fire varianter. Randskriften kan være "oppned" også, og når jeg sorterte, var det en del flere av den ene typen randtekst.
Re: 1814 - 2014
Jeg har systematisk lett etter og samlet alle 4 variantene i toppkvalitet. Det jeg har funnet stemmer ganske bra med det Rønning beskriver i "Norges mynter og pengesedeler etter 1874" (type 291 og 291a side 87): UK blankett 1026000 stk og DKM blanketter 382000 stk. Her er også forskjellene greit beskrevet. "Undertypene" randskrift mot advers eller randskrift mot revers er som man kan forvente, omtrent 50-50.