NUMISMATOGRAFI!

[ZZzzz]

Jeg husker ikke i farten, men det var et av de billigste

[Kjetil Kvist]

Man kan jo bare glemme katalogprisen når det gjelder praktmynter av det kaliberet! Det er en mynt som bare kommer til å vokse med årene: Jeg tror kong Oscar-mynt i prakt er de mest undervurderte myntene.

[Alex R]

Man burde nesten hatt en egen kvalitetsvurdering i norges katalogen. kalt prakt eller S og hatt en vesentlig høyere pris.

Eneste er at folk da ville begynt å missbruke dette og sakt at alle 0 myntene de solgte var prakt.

[ZZzzz]

Det kan ikke være så lett. Det finnes jo flere grader av prakt. Alt fra at mynten er fantastisk til å se på uten matt relieff, kun "speilflater", matt relieff men ujevn/udefinert overgang til speilflatene og hvor overgangen er knivskarp - tilsvarende dagens proofmynter.

Jeg tror også at, hvis dette hadde blitt en realitet, så hadde flere misbrukt dette.

Men prisen for en prakt mynt varier jo alt fra katalogpris for kun 0 til 1,5, 2 og 3-4 ganger katalogpris for 0! Om enn ikke mer!

[Alex R]

hva med denne da?

Burde nesten kalles prakt denne også. Den har kabinettslitasje som alle gullmynter har, men den har en vill glans.
Siste bildet illustrerer jeg hvor bra denne kan speile noe.

[ZZzzz]

Det er en ekstemt flott mynt!! Flott matt relieff, og ser ut til at det er fin overgang mellom dette og flaten. Men hvor mye speilflater den har er vanskelig å si utfra bilder. Men ser at det er noen (ubetydelige) riss på den. Kanskje ville en mynthandler sagt at det var speilflater. Jeg vet ikke hva du har kjøpt den som?

Men jeg er usikker på hvor grensen på definisjonen av speilflater går. Alle mynter er jo en gang 0-mynter, og mange av disse er faktisk prakteksemplarer. Så gamle kroner, tokroner og 50 ører i brukskvalitet kan ha vært fantastiske mynter. Og en gang på veien fra prakt til en vanlig kvalitet, så må de ha mødt et punkt der de ikke lenger var prakt. Men jeg antar at de må miste denne mellom 0 og 0/01. Da kan speilflatene være "risset" opp, og da kalles delvis speilflater. Så vil etterhvert all antydning til speil forsvinne. Tilsvarende vil også skje med en proofmynt, om man skulle ville sette denne i sirkulasjon. Den vil ikke være et fullverdig prakteks.

Noen som kan korrigere meg eller?

Men så må jeg da også nevne proofstandarden i USA som graderer dem fra pr60 og opp til pr70. Hvor pr60 kan ha riper og riss, mens pr70 er en perfekt fullpreget mynt uten noen lyte!

Men jeg lurer på om mynten din ville ha kommet under proofgraderingen eller ms med deep cameo?

[Kjetil Kvist]

Proof er jo ikke en kvalitet per se, men en teknikk. Det er nok derfor man kan ha proof-mynter i flere grader. Engelskmennene har slått proof-mynter siden 1746, i alle fall, og mange av de eldre proof-myntene er vel ikke bevart i bedre enn 01-kvalitet. Jeg har sett et par, og de gjør et voldsomt inntrykk selv i den kvaliteten. Særlig om man sammenligner med ordinære pregninger.

Tyskerne snakker om "erstabslag" når de beskriver flotte mynter med speilflater og matt relieff. Det betyr ikke at myntene er preget med proof-teknikk, men at de er usedvanlig godt pregede mynter med ordinære stempler. Kanskje de første myntene som ble preget med det bestemte settet med stempler. Det er fullt mulig at 10-kronen er nettopp et "erstabslag".

[ZZzzz]

Her er enda en 25 øre med helt matt relieff. Men flaten er mer opprisset, og kan vel ikke kalles fulle speilflater. Kanskje ville beskrivelsen delvis speilflater være passende?

Bildet er tatt gjennom myntrammen, så derfor litt ujevnheter på bildet....

[Kjetil Kvist]

Det er i alle fall fryktelig irriterende at ingen i 1909 kunne forbarmet seg over denne 25-øringen og bevart den med perfekte speilflater for framtiden!

[ZZzzz]

Proof er jo ikke en kvalitet per se, men en teknikk. Det er nok derfor man kan ha proof-mynter i flere grader. Engelskmennene har slått proof-mynter siden 1746, i alle fall, og mange av de eldre proof-myntene er vel ikke bevart i bedre enn 01-kvalitet. Jeg har sett et par, og de gjør et voldsomt inntrykk selv i den kvaliteten. Særlig om man sammenligner med ordinære pregninger.

Tyskerne snakker om "erstabslag" når de beskriver flotte mynter med speilflater og matt relieff. Det betyr ikke at myntene er preget med proof-teknikk, men at de er usedvanlig godt pregede mynter med ordinære stempler. Kanskje de første myntene som ble preget med det bestemte settet med stempler. Det er fullt mulig at 10-kronen er nettopp et "erstabslag".

Du har rett Kjetil. Men jeg har vært / og er fortsatt usikker på hva som skiller en mynt med perfekt matt relieff og speilflater fra en mynt som er slått med teknikken for proof! Polerte engelskmenne stempelene til proof/prøvemyntene sine? Eller er denne proofen resultatet av flere slag? Slik som også praktmynter med speil og matt relieff fikk!

Hva definerer en proofmynt og hva definerer et prakt eksemplar med fulle speilflater og matt relieff? Hvordan kan et graderingsfirma eller mynthandler skille disse fra hverandre? Det finnes jo flere svenske mynter fra Oscar II, som oppgis å være proof. Er disse nødvendigvis i utgangspunktet utmyntet som proof?

Dette var mange spørsmål, hehe

Jeg har hatt lyst å skrive en artikkel om proofmynter, men får ikke dkm eller det norske myntverket i tale! Noen som kjenner til noe litteratur? Evt hvem jeg kan henvende meg til?

[ZZzzz]

Det er i alle fall fryktelig irriterende at ingen i 1909 kunne forbarmet seg over denne 25-øringen og bevart den med perfekte speilflater for framtiden!

Da ville det vært en så nydelig mynt, at jeg kunne betalt gull og grønne skoger, selvom jeg har lite og ingenting av noen av delene, hehe Eller sannsynligvis ville en kakse hatt mer penger, og jeg ville angret livet av meg fordi jeg ikke gidder å jobbe overtid

[Alex R]

Det er en ekstemt flott mynt!! Flott matt relieff, og ser ut til at det er fin overgang mellom dette og flaten. Men hvor mye speilflater den har er vanskelig å si utfra bilder. Men ser at det er noen (ubetydelige) riss på den. Kanskje ville en mynthandler sagt at det var speilflater. Jeg vet ikke hva du har kjøpt den som?

Men jeg er usikker på hvor grensen på definisjonen av speilflater går. Alle mynter er jo en gang 0-mynter, og mange av disse er faktisk prakteksemplarer. Så gamle kroner, tokroner og 50 ører i brukskvalitet kan ha vært fantastiske mynter. Og en gang på veien fra prakt til en vanlig kvalitet, så må de ha mødt et punkt der de ikke lenger var prakt. Men jeg antar at de må miste denne mellom 0 og 0/01. Da kan speilflatene være "risset" opp, og da kalles delvis speilflater. Så vil etterhvert all antydning til speil forsvinne. Tilsvarende vil også skje med en proofmynt, om man skulle ville sette denne i sirkulasjon. Den vil ikke være et fullverdig prakteks.

Noen som kan korrigere meg eller?

Men så må jeg da også nevne proofstandarden i USA som graderer dem fra pr60 og opp til pr70. Hvor pr60 kan ha riper og riss, mens pr70 er en perfekt fullpreget mynt uten noen lyte!

Men jeg lurer på om mynten din ville ha kommet under proofgraderingen eller ms med deep cameo?

Jeg har sett mynter gradert i Proof 4 og proof 12 og slikt. Ikke aner jeg hvordan de har klart å se at det er en proofmynt i så elendig kvalitet.

[ZZzzz]

Jeg fant dette:

A specially made coin distinguished by sharpness of detail and usually with brilliant mirror-like surfaces. Proof refers to the method of manufacture and is not a condition. There are 11 grades of PR coins, ranging from PR-60 to PR-70.

En PR4 eller PR12 vil jo tilsvare en forferdelig slitt mynt?

[ZZzzz]

Har lest litt på nettet om amerikanske proof:

http://www.coingrading.com/isitproof1.html" onclick="window.open(this.href);return false;

og buisness strike:

http://www.coingrading.com/plcoins1.html" onclick="window.open(this.href);return false;

Det er ikke lett å skille dem fra hverandre. Men det virker som, at hvis det ikke registrert at det er utmyntet proofmynter av en type og årstall, så er det et ordinært myntpreg. Det blir da heller snakk om prooflike etc.

[Spicyspecie]

svessien

Hvilket kamara bruker du? Virker som du får tatt bra bilder. For å skrive inn tekst på bildene (over eller under mynten) hvilket program bruker du da?

mvh