Alle de settene jeg har sett solgt de siste årene er gått til samlere. Prisene er høye på disse for tiden, men markedet bestemmer. De som sitter på slike, har ok priser om dagen.
Vanskelig å si. Det er en spennende sak, som hadde en topp på rundt 2500,- pr stk for noen år siden. Ettersom det er en BU-mynt, og den kommer i egen forpakning, begrenser det seg for noen samlere. Kan godt hende det er en mynt som nå er lettere å selge i Hartberger etter å ha tatt den ut av forpakningen.
Mener du med dette å si at det er galskap å samle årgangsmynt, så sant man ikke samler typer da, tho?
F.eks kun en 5 øre i bronse fra 1908 til 1951, kun en 2 øre, kun en 10 øre osv. De er jo også like bortsett fra krigsmyntene.
Hva med de som samler f.eks Morgandollars, disse er jo også like, bortsett fra bokstaven for pregestedet?
Det ville ikke bli omsatt mange mynter til samlere på denne måten hvis alle skulle være typesamlere.
Askeladd wrote:Mener du med dette å si at det er galskap å samle årgangsmynt, så sant man ikke samler typer da, tho?
F.eks kun en 5 øre i bronse fra 1908 til 1951, kun en 2 øre, kun en 10 øre osv. De er jo også like bortsett fra krigsmyntene.
Hva med de som samler f.eks Morgandollars, disse er jo også like, bortsett fra bokstaven for pregestedet?
Det ville ikke bli omsatt mange mynter til samlere på denne måten hvis alle skulle være typesamlere.
Det første jeg begynte å samle på, da var jeg vel ca 8 år, det var typemynt.
Årstallet var ikke så viktig, mem mynten skulle være gammel, det var det
som var spennende.
Heldigvis ble jeg ikke bitt av årstall-basillen
Denne 2-øringen er igrunnen ganske vanlig, preget i hele 3.200 eksemplarer.
Det er mye annen man heller bør kjøpe.
La nå folk samle på det de vil. Noen vil ha mora, andre dattera. Jeg har selv hatt et 1968 sett, jeg solgte det for flere år siden. Jeg tapte ikke på det. 2-øringen er Norges mest etterspurte mynt. derfor er prisen høy. Den har sin historie, preget fordi man ville lage et et "komplett" myntsett 1968, selvom ingen 2-øringer ble preget for sirkulasjon det året. Men den er ikke mer spennende å se på enn 2-øringen fra 1969, så har man hatt den - har men hatt den - holdt en litt spesiell mynthistorie i hånden. Restopplaget (det som sirkulerer blandt samlere) av enhver dansketidsmynt er antagelig lavere - men ikke etterspurt av like mange. Restopplaget av nesten enhver antikk mynt, er helt sikkert lavere, men fordi det totale antallet mynter er så stort, med så mange varianter koster de fleste angt mindre en 2-øre 1968. Under keiser Tiberius, den numismatisk minst produktive av de romerske keisere (med unntak av opprørere og soldatkeisere) sto bak ca 1200 forskjellige mynter. Noen av disse er dyrere enn 2-øringen, men ingen Tiberiusmynt finnes i et slikt antall som 2-øre 1968 (antas det - opprinnelige opplag kunne nærme seg millionen eller mer) - de fleste er betydelig billigere.
Om "alle" hadde samlet Tiberius, hadde hans mynter vært avsindig dyre. Det er de ikke. Heldigvis, fordi vi er forskjellige - noen samler årganger, noen typer, noen konger/keisere, noen byer, noen myntsteder....osv,osv.
Priser som irrasjonelle for noen, er rasjonelle for andre
Mitt poeng her, som mange andre steder er: DET ER INGEN FASIT. Mynten har den verdi noen er villig til å betale når den legges ut for salg. Prisen i dag kan være en annen i morgen. Litt satt på spissen: Den prisen du betaler for en mynt du gjene vil ha - er riktig pris - for deg. De som ikke bød like høyt, hadde en annen vurdering - i så måte representerer ethvert auksjonstilslag en "overpris" - ingen andre var jo villig til å betale mer.
Det er likevel ikke en sjelden mynt. Samlere får flere sjanser hvert år til å kjøpe både ett og to eksemplarer. Man kan nesten få kjøpt så mange man lyster. De aller fleste av de 3400 eksemplarene finnes i toppkvalitet. Det er svært få som kom ut i sirkuasjon (noen ble sprettet fra settene), og det å lete etter et slitt eksemplar kan ta en hel livstid - og det kan jo være morsomt - men det er ikke verdt å lete. Det er enklere å kjøpe mynten.
Det finnes også mange andre norske årgangsmynter som er langt mer uvanlige i toppkvalitet enn 2-øren 1968, men som koster langt mindre. 50-øre 1945 i sink kan man ha det svare strev med å finne. Selv en helt vanlig mynt i toppkvalitet som 50-øren 1918 er sjeldnere i toppkvalitet enn 2-øren 1968. Riktig markedspris for en 50-øre 1918 er sånn ca. 1/10 av en 2-øre 1968.
Men hverken 50-øren 1945 i sink, eller 50-øren 1918 i sølv er noe du trenger for å få en komplett Olav-samling. Dessuten finnes det nok av 50-ører 1918 i slitt kvalitet til å fylle behovet for de fleste samlere. Det finnes også en god del 50-ører 1945 i sink for å fylle behovet. Det er mynter der du kan velge om du vil gå for en toppmynt eller et mer slitt eksemplar. Når det gjelder 2-øren 1968, så er det ikke mye annet enn toppmynten å velge mellom.
Med 3400 eksemplarer blir da også 2-øren 1968 et kjærkomment spareobjekt. Mange husker hvor villt myntmarkedet for helt moderne mynter var for bare 30 år sida, da folk kjøpte ruller på ruller av nå nesten verdiløse mynter. Eller for 20 år sida da folk ha 125 kroner for 5-kroner pakket i plast. Eller for 15 år sida da en 20-kroner med stjerne i blisterpack tok helt av. Den eneste mynten som har klart seg gjennom alt det som idag virker litt crazy er 2-øren 1968. Det er i seg selv med på å drive markedet.
Så er det mange morsomme historier rundt hvorfor 2-øren 1968 er så verdifull. Noen har i ramme alvor hevdet at det var fordi fuglen bare hadde 1 ben.
(Og noen har misforstått helt, og har brukt tid på å lete etter helt andre mynter de har hørt var verdifulle. Jeg snakket med en som hadde brukt hele barndommen på å lete etter en 5-øre med en elg som bare hadde tre ben ... den var visst usedvanlig verdifull. Han var ikke villig til å høre på naturlig skepsis, så for alt jeg vet leter han fremdeles.)
10-kroningen i sølv fra 1964 kunne man hente i banken
mot å levere inn en 10-krones seddel.
Selv om de vesentlig gikk til samlere eller personer som
ville beholde mynten av andre grunner, så var mynten
et ordinært betalingsmiddel.
Et myntsett til 10 kr med pålydende verdi lik kr 6,93
kunne man ikke få varer for mere enn kr 6,93 i butikken
for.
Var det mynthandlerne som sikret seg 1968-myntsettet
eller kunne man kjøpe det i banken sin?
Spørsmål 2: Var 2-øringen distribuert til bankene som
ordinær mynt før den ble etterspurt som myntsett?
Last edited by tho on 19 Mar 2015 09:08, edited 2 times in total.
