Noen som har et godt norsk ord for "Exergue"?

[Olav K]

Exergue er et ord man ofte finner i utenlandske bøker/kataloger, det er bunnfeltet som ofte (men ikke alltid er avmerket med en strek, eksempel:

DenTrajaDonau2710432.jpg (93.79 KiB) Viewed 1567 times

Her på reversen, en strek under elveguden med ordene DANVVIVS (Som står for Donau).
Jeg har noen ganger brukt ordet bunnfeltet, men får vite at det ikke er presist nok - bruk "eksergen" sier de, men ikke finner jeg det i noen norsk ordbok (men jeg har ikke alle, bare noen få). Er eksergen et ord som de fleste myntsamlere forstår? Eller har vi et annet ord?
Fra dansketidsmynt kjenner vi fenomenet fra f.eks Chr. Vs 4 mark, type III (årstall i eksergen), eller ryttermarken fra Frederik IV, fra unionstiden har vi (dog uten strek) metalformel, årstall og myntmesterinitialer. I auksjonskataloger har jeg sett dette beskrevet med "nederst xyx" eller "under strek årstall", jeg har aldri sett ordet ekserg eller exergue brukt i norsk katalog.
Nå kan man sikkert leve et langt og lykkelig myntsamlerliv uten å ha noe norsk ord for exergue, men det irriterer meg litt at vi ikke har det.
Noen som vet?

[Flash]

Vet ikke om det er godt, men om jeg slår opp i Numismatisk Leksikon av Peter Flensborg finner jeg følgende:

Exergue --> Afsnit.

[Askeladd]

Hva med "bunnavsnittet" ?

[Flash]

Burde selvsagt ha tatt med hva Flensborg skriver under Afsnit.

Afsnit. (Engelsk og fransk: Exergue). Afsnittet er den nederste del (ca. 1/4) af mønten. Denne flade benyttes bl.a. ved de senromerske mønter til oplysning om møntsted og møntværkstedsnumer. På medaljer benyttes dette felt ofte til angivelse af lejligheden, årstalsangivelse samt oplysning om designer. På nyere mønter benyttes afsnittet til værdiangivelse, årstal, sigantur for møntdirektør og/eller designer etc.

[Arve]

Hvorfor denne redselen for fremmedord? Her har vi et ord som er godt innarbeidet innen internasjonal numismatikk, hva er problemet med å bruke det i numismatisk litteratur på norsk?

[Ask]

Hva med å kalle det for " eksergum " eller " eksergon ", hvis du vil gå direkte tilbake til de greske røttene.

Mvh. Ask

[Olav K]

Takk for mange svar.
Jeg er ikke redd for fremmedord, men jeg tror at begrepet "exergue" er ukjent for mange myntsamlere, selvom det kan være et kjent begrep for dem som pusler med antikk mynt. Og jeg liker å bruke norske ord hvis vi har ett som er dekkende. Skulle jeg skrive i publikasjoner med akademiske ambisjoner, som NNÅ eller NNUM, ville jeg kanskje nøyd meg med "exergue", eller fornorsket "ekserg". Men i NNT (eller her i forumet) ville jeg ha føyet til en forklaring, om det ikke var et omforenet norsk ord de fleste ville kjenne.
Jeg ble litt trigget av Flash' referanse til Numismatisk leksikon, hvor det pekes på at man også finner "afsnitt" på moderne mynt. Vår egen 10- og 20-krone har jo ekserg under kongeportrettet. Slo opp Norges Banks myntbeskrivelser, her står det bare "nederst" om eksergen. Slo så opp myntbeskrivelsen i Skaares "Norges mynthistorie", også kapittelet om myntdesign i samme. Ingen eksergreferanse her heller.
Det gir meg den foreløpige konklusjon at vi ikke har noe omforenet norsk ord for "exergue".
"Avsnitt"? Her har jeg en følelse av at den kan være nyanser mellom norsk "avsnitt" og danske "afsnitt". Kan det danske begrepet ha sammenheng med at stempelskjærer har "snittet av" en skalk på stempelet for å lage en deling mellom hovemotiv og bimotiv/eller tekst? For norske lesere tror jeg det ville virke fremmed om det i en beskrivelse (uten bilde) sto: "I avsnittet: DANVVIVS".
Bunnavsnittet er klart bedre, men da er jeg nesten tilbake til "bunnfeltet", men faren ved det er at det kan oppfattes som grunnflaten/evt. bakgrunnen for hovedmotivet. Så jeg tror jeg må klare meg fornorskning "en ekserg", "eksergen" med forklaring - inntil noen klarer å overbevise meg om noe annet.
Å gå tilbake til de originale greske begrep tror jeg vil forvirre enda mer enn "exergue", men det viser at Flensborg er litt upresis når han viser til senromersk mynt som opphav. Ekserg var vanlig på store mynter fra Syracuse mer enn 500 år f.Kr., og på tidlig romersk republikkmynt var ROMA i exergen hovedregelen.
Uansett - mange takk til alle for bidrag !

[SamleStian]

Man trenger ikke være redd for fremmedord for å ønske et norsk alternativ. For flyten i teksten sin del syns jeg det er viktig med en norsk tilnærming, ikke nødvendigvis en erstatning. Ekserg som Olav bruker synes jeg klinger fint og gir fin flyt i lesningen.

[Flash]

Synes vel forlaget bunnavsnitt er rimelig greit, vi bruker jo f.eks halsavsnitt.

[Arve]

Skal det absolutt fornorskes så er ekserg greit for meg. Disse avsnittene har jeg liten sans for, avsnitt hører hjemme i bøker.

[Flash]

Ok, men hva vil du så kalle et halsavsnitt?

[samlerens]

Prinsipielt mener jeg at nye ord bor vurderes med tanke pa hvor/hva ordet opprinnelig ble brukt som.
Slik at Exergue som avkommer fra engelsk, er greit nok, da det igjen avkommer fra det franske ordet, som igjen avkommer fra det gammel latinske ordet, som igjen avkommer fra det greske ordet.

IMIDLERTID, er jeg tilhenger av hvelt nye norske ord (som kanskje pa Island?).
Legger frrem et eksempel:

Doble Fustasjeopphengsforkoblinger
https://www.youtube.com/watch?v=sGRTLRKhJLE

Skal man vare kreativ, hvorfor ikke vare "kreativ".

Vi har jo allerede julebruskorkoppptrekker, oppfostringsansvaligmedarbeider mm slik at mitt forslag
blir nederstereversdelssted?

Mvh
Samlerens

[Ask]

Burde selvsagt ha tatt med hva Flensborg skriver under Afsnit.

Afsnit. (Engelsk og fransk: Exergue). Afsnittet er den nederste del (ca. 1/4) af mønten. Denne flade benyttes bl.a. ved de senromerske mønter til oplysning om møntsted og møntværkstedsnumer. På medaljer benyttes dette felt ofte til angivelse af lejligheden, årstalsangivelse samt oplysning om designer. På nyere mønter benyttes afsnittet til værdiangivelse, årstal, sigantur for møntdirektør og/eller designer etc.

Fengler ( Øst Berlin, 1977 ) definerer " exergue " likedan og omtaler det som " Abschnitt ".

Mvh. Ask

[Olav K]

Jeg stadig problemer med "avsnitt" - ikke i "halsavsnittet", det vil jeg lese som "halsdelen", men halsavsnittet lyder mer presist - spør meg ikke hvorfor.
Men - litt med utgangspunkt i tanken på at det danske (og tyske) "avsnitt" kan ha sammenheng med et snitt i stempelet: Hva med "bunnsnittet"?

[Ask]

Jeg stadig problemer med "avsnitt" - ikke i "halsavsnittet", det vil jeg lese som "halsdelen", men halsavsnittet lyder mer presist - spør meg ikke hvorfor.
Men - litt med utgangspunkt i tanken på at det danske (og tyske) "avsnitt" kan ha sammenheng med et snitt i stempelet: Hva med "bunnsnittet"?

Det greske ordet "eks- ergon " betyr " utenfor verket / arbeidet ", i dette ligger at den delen av mynten som blir betegnet slik strengt tatt ikke oppfattes som en del av selve myntbildet. Fra denne definisjonen er det etter min mening ikke altfor langt til "Abschnitt/afsnitt" og kanskje "avsnitt" som jo også innebærer at noe deles opp eller skilles fra, selv om "avsnitt" i norsk kanskje først og fremst forbindes med oppdelingen av en tekst ?

Mvh. Ask