Gammel mynt

[madsemann]

Når du først er i det pratesalige hjørnet ZZzzz, kan du si oss noe om den gjeldende mynt? Jeg ble nysgjerrig her.

[madsemann]

Ja, funn før 1905 er uproblematiske.

Likevel; en selger idag som kan vise til henvendelse til riktige myndigheter, og at riktige myndigheter gir tilbakemeldig på at de ikke krever mynten, stiller svært sterkt. Det er å skaffe mynten solid proveniens.

Godt poeng Kjetil

[Olav K]

Kan staten kreve eiendomsrett etter lover før 1978 eller 1905?

ikke noe vits å diskutere det her inne

Jeg er helt enig i at dette forumet kan mene hva det vil, det er riksantikvar/myntkabinett/retten som endelig kan bestemme.
Men spørsmålet er besnærende i dette grunnlovsjubileumsår.
Chr.V og reskriptet(?) av 1752 ga kongen rett til herreløst gods.( I Danmark er dette fortsatt basis for loven om Danefæ). Det var en naturlig konsekvens av eneveldet. I 1814 "sa vi opp" eneveldet, men lot lover "overenstemmende med naturretten" bestå, kongeligelige privilegier var ikke del av dette. Tvertimot - grunnloven av 1814 i sin originalform var en meget sterk beskytter av den private eiendomsrett, på bekostning av den kongelige/statlige. Derfor er det et betimelig spørsmål (som iallfall ikke jeg kan gi sluttgyldig svar på) om Kongen/staten hadde rett til herreløst gods før loven av 1905 (denne var forberedt mange år før løsrivelsen fra Sverige, så årstallet 1905 er nesten litt tilfeldig - skjønt klart i tråd med datidens nasjonalistiske tankegang.)
Men - dette er neppe denne mynten som kommer til å føre til en sak hvor høyesterett tilsist må ta standpunkt til et mulig juridisk vakum før 1905. Det vil være mye lettere å bruke dagens kulturminnelov, og betale erstatning. Med alle forbehold for uvitenhet om myntens skjeldenhet - tilsier myntens tilstand ikke ikke svimlende beløp i markedsverdi (og høyesterett tolkning av "fuld erstatning" i ekspropriasjonssaker har stort sett vært statsvennlige).
Ellers hører jeg gjerne ZZzzz's mening om hvilken mynt det er, her bør han være på hjemmebane.

[Olav K]

Jeg har funnet en indikasjon på hvorledes funn mellom 1814 og 1905 ble behandlet i boken "Sylloge of Coins of the British Isles. 65. Norwegian Collections, Part 1", Elina Screen, Oxford Univerity Press, 2013. Her har forfatteren en gjennomgang av alle norske funn, og det synes rimerlig klart at Myntkabinettet og andre museer betalte finnere/grunneiere for de mynter de valgte å erhverve. 1700-talls funn synes å ha gått diekte til København, mens funn etter 1900 har gått til kabinettet.
For mange funn er det ikke oppgitt om myntene ble "sold to" eller "aquired" av museene, men hennes anliggende er ikke oppgjør til finner/grunneier - men hvor mange som fant veien til museene ( og derfor hvor mange som senere er i sirkulasjon eller borte). Hun sier lite om Dæli (1840) og Gresli (1878) fordi disse funn inneholder få engelske mynter og ingen av disse kom på vidvanke. Ved større funn av engelske mynter synes kjøp av deler av funnet å være hovedregelen.
Det er intet bevis, men en sterk indikasjon på at funn mellom 1814 og 1905 ble betraktet som finnerens/grunneierens eiendom og ikke statens.

[ZZzzz]

Jeg takker for den tillit til min kompetanse, som du Olav K åpenbart fremsetter her

Men før jeg skulle si noe, så ønsker jeg en tilbakemelding / dokumentasjon fra Riksantikvaren på hva hans standpunkt er i saken for denne mynten. Dokumentasjonen kan fremlegges her på Samlerforum, slik at vi her inne vil få en forståelse av hvilken forvaltningspraksis Riksantikvaren legger seg på.

[Olav K]

Det Madsemann og jeg, og sikkert også trådstarter - er interessert i - er om du kan si noe om hvilken konge mynten skriver seg fra, om den skulle være norsk. Din kompetanse på middelaldermynt er helt sikkert betydelig større enn riksantikvar, fhv. politimann Jørn Holmes, selvom han antakelig kan mer enn sin forgjenger Sissel Rønbeck. Han har den forvaltningsmessige kompetanse til å avgøre om staten skal reise ekspropriasjonssak etter kulturminneloven, men for at han eventuelt skal gjøre det er han avhengig av at noen forteller ham hva slags mynt det er.

[ZZzzz]

Jeg vil først ha en bekreftelse fra trådstarter, romfohj, om at han vil ta med seg mynten til Riksantikvaren og deretter fremlegge Riksantikvarens tilbakemelding her på forumet (kopi av skriftlig dokumentasjon fra Riksantikvaren). Da vil jeg fremlegge min vurdering av mynten, en vurdering han da kan presentere ovenfor myndigheten.

Trådstarter romfohj har et økonomisk perspektiv ved å få denne mynten indentifisert. Jeg vil derfor ha en gjenytelse for min tid, ikke økonomisk, men kunnskap vedrørende Riksantikvarens forvaltningspraksis. Kunnskap som vil være til nytte for alle, som på egen fritid vederlagsfritt bedriver numismatisk veiledning.

[Olav K]

Det enkleste for herr romfohj er nok da å ta mynten til Myntkabinettet, som er det eneste fagorgan riksantikvaren vil støtte seg til. Er de interessert i mynten, vil de gi ham et tilbud som han kan avslå - i hvilket fall de må innstille på ekspropriasjon til riksantikvaren. I en eventuell slik diskusjon vil det også være greit for romfohj å ha en mynthandlervurdering i bakhånd.
Med mindre du mener du er mer kompentent enn Mynkabinettet - og - at riksantikvaren vil vektlegge din vurdering høyere enn kabinettets?

[ZZzzz]

Det enkleste for herr romfohj er nok da å ta mynten til Myntkabinettet, som er det eneste fagorgan riksantikvaren vil støtte seg til.

God ide. Så slipper jeg å uttale meg og få flere tilsvarende sleipe retoriske spørsmål slengt etter meg:

Med mindre du mener du er mer kompentent enn Mynkabinettet - og - at riksantikvaren vil vektlegge din vurdering høyere enn kabinettets?

[Kjetil Kvist]

Olavs gjennomgang av praksis på 1800-tallet stemmer med mine egne funn i arkivene. UMK kjøpte - til full verdi - mynter som ble funnet. Riktignok ikke til full samlerverdi, om noe sånt fantes i midten av 1800-tallet, men jeg vet i alle fall om én engelsk nobel som ble kjøpt for tilsvarende 20 kroner.

[jornkris]

Man ser hele tiden folk med inlevingspliktige mynter som de har fått av bestefar som han igjen fikk av sin oldefar samtidig som de kjører rundt med metalldetektor i bagasjerommet. Lettlurte Olav kan kanskje lures med en slik historie men ikke norske myndigheter, de vet utmerket godt at det var ingen metalldetektorer i 1850 og 50.000 i dag samtidig som man aldri finner enkeltmynter uten detektor.

[romfohj]

RIksantikvaren er nok det enkleste ja ser det ut til. Får heller komme tilbake med svar her, når jeg har forhørt meg der. Når det gjelder ditt svar jornkris, så lurer jeg på
hvordan du vil forklare alle funn som er levert inn før metalldetektorens tid? Det er bare å gå inn i et eller annet arkiv og se, så finner du fort ut at veldig mange funn er fra tiden før det fantes metalldetektorer. Mye er funnet i dyrket mark og i forbindelse med feks jordbruk. Dette er selvfølgelig mere uvanlig idag, da de fleste ikke ligger på alle fire og graver i jorda med bare hender, men bruker svære landbruksmaskiner som ikke ser foskjell på jord, stein og gamle gjenstander. Hvordan mine forfedre fikk tak i denne mynten kan jeg desverre ikke gi noe svar på. Derfor er vel riksantikvaren den beste veien å gå for å skaffe mere informasjon om den.

[jornkris]

Eldre funn er alltid skattefunn, dvs 100, 200 eller 2.000 mynter funnet sammen i en gammel krukke eller lignende.

[mynt01]

Jeg har en 1771 skilling som naboen fant i blomsterbedet sitt på begynnelsen av 1970 tallet. Jeg kan garantere han ikke hadde detektor.

[Olav K]

Eldre funn er alltid skattefunn, dvs 100, 200 eller 2.000 mynter funnet sammen i en gammel krukke eller lignende.

I Elina Screens bok, referert ovenfor - hvor hun pretenderer å gjennomgå alle funn som er kjent av Myntkabinettet, er det listet mange småfunn på en, to, tre eller fem mynter - ikke alt er "skattefunn"/"hoards" - tvertimot, i antall funn dominerer småfunn, selvom "skattefunnene" dominerer når antall mynter telles.
Romfohj: Jeg ville gått til Myntkabinettet. Riksantikvaren har ingen ansatte med kunnskap om mynter, og vil uansett sende den til MK, men først etter interne stridigheter om mynten hører hjemme hos arkeologene eller kunsthistorikerne.