Her er to andre nye gamle mynter. Begge er kjærkomne tilskudd til samlingen. Den første er fra samme auksjon som Agrippa mynten, og er fra regjeringstiden til Macrinus, en av de litt mer vanskelige keiserene å sette inn i samlingen. Den er min første (og antakeligvis siste) Macrinus-mynt.
Fra wikipedia:
Marcus Opellius Macrinus (ca. 165-8. juni 218) var romersk keiser fra 217 til sin død. Han var ikke medlem av det Severanske dynasti, men både forgjengeren og etterfølgeren tilhørte dynastiet.
Hans bakgrunn er bare delvis kjent. Han var fra Afrika og utdannet sakfører, men var aldri senator. Han tjente som en prefekt med status som pretor. Han stod etter alt å dømme bak mordet på forgjengeren. Han ble den første til å bli keiser uten senatets støtte. Etter å ha kommet til makten opprettet han sitt senter i Syria, mens han overlot til folk i Roma å følge hans forordninger eller ikke. Imidlertid fikk han raskt de fleste imot seg og ble beseiret i et slag ved Antiokia og henrettet.
Den neste mynten er en oppgradering av en keiser jeg hadde fra før av, Marcus Aurelius. Denne ble kjøpt fra Numisma/auction, og har proveniens "Kvist", om jeg ikke tar feil.
Fra Wikipedia:
Marcus Aurelius (Imperator Caesar Marcus Aurelius Antoninus Augustus, født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180. Fram til 169 regjerte Marcus Aurelius sammen med sin adoptivbror Lucius Verus. Etter Verus' død var Aurelius enehersker over Romerriket.
Aurelius er kjent for å ha vært opptatt av filosofi. Han ser også ut til å ha vært meget religiøs. Allerede som åtteåring hadde han en tittel som en slags prest, og han interesserte seg for de såkalte eleusinske mysterier. Ofte avbildes han foran et alter. Han var også en dyktig kriger.
Hans regjeringstid var preget av mange problemer. Riket var hjemsøkt av oversvømmelser, jordskjelv, branner, insektplager og pest. Dessuten brøt det ut opprør og uro.
I hans første år som keiser brøt det ut krig mot Parthia. Krigsårsaken var at Vologaeses IV av Parthia hadde fått sin kandidat utropt til konge av Armenia. Armenia hadde lenge vært et stridsspørsmål mellom Romerriket og Parthia. Lucius Verus tok kommandoen over felttoget mens Marcus Aurelius ble igjen i vest. I 166 måtte Parthia kapitulere etter at hovedstaden Ctesiphon og flere andre byer hadde blitt brent. Verus vendte seirende tilbake til Roma.
To år senere brøt det ut krig på nytt da markomannere krysset Donau. Krigføring mot markomannerne eller andre germanske stammer fortsatte resten av Marcus Aurelius' levetid. Etter et år i felten skulle de to keiserne reise tilbake til Roma. Underveis ble Verus plutselig syk og døde ved Altinum. Som enekeiser fortsatte Aurelius krigen mot markomannerne, quadere og iazygene og klarte gradvis å presse dem tilbake.
Marcus Aurelius brøt med tradisjonen å adoptere lovende menn som arvinger. I stedet utpekte han sin egen sønn Commodus til sin etterfølger. Han skrev et verk, Tanker om seg selv, (utgitt på norsk under tittelen Til meg selv), som trolig var ment som en veiledning for sønnen. Marcus Aurelius døde 17. mars 180 ved Vindobona.