Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Moderatorer: AMO Berg, OleKr

Brukeravatar
Trond i California
Innlegg: 760
Registrert: 19 mai 2009 05:17
Sted: San Francisco, California

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av Trond i California »

En liten tilleggs proviens på 7. OMG 17/2019 (1+, XF45).
Denne ble opprinnelig kjøpt i Minneapolis i 2018. Daværende eier (selger) hadde som lokal mynthandler kjøpt den for sølv smelteverdi ca 10 år tidligere. En av hans ansatte fant etterhvert ut at den hadde verdi lang utover sølvinnholdet og solgte den så til meg….
OleKr
Innlegg: 120
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Det var litt av en utrolig historie, Trond! Fantastisk at det fremdeles kan dukke opp slike mynter, og godt at de blir tatt vare på. Jeg holder på å gå gjennom kataloger fra USA på Newman Numismatic Portal for tiden, og finner en god del spennende materiale der. Blant annet noen omsetninger som jeg kommer tilbake til nedenfor. Jeg har lagt inn informasjonen din på ½spd 1865!

Så til ½spd 1861: Denne skal det ifølge Norges mynter finnes 5 eksemplarer av. En oversikt med en provenienser for 4 eksemplarer finnes i OMH 59/2007. Der omtales mynten som RR. I spalten om pregetall har jeg gjort rede for opplysninger om mynten i Statsarkivet i Kongsberg. Av korrespondansen fremgår det at det ble bestilt og mest sannsynlig preget 555 eksemplarer av denne. Grunnen til at det sannsynligvis også ble preget et såpass stort antall eksemplarer er at det, i motsetning til 12sk og 24sk, ikke ble meldt om problemer med stemplene for denne mynten.

Totalt har jeg 15 registreringer, hvorav jeg mangler opplysninger om 1 omsetning (mynt nr. 6, opplysningen om denne er hentet fra Norges mynter). Blant de bildedokumenterte myntene er det 1 som har 3 omsetninger og 1 som har 2 omsetninger. I henhold til min dokumentasjon er det minst 6 eksemplarer av denne dersom vi regner nr. 4, 5 og 6 som separate eksemplarer basert på kvalitetsbeskrivelsene, og maksimalt 12 eksemplarer dersom alle øvrige registrerte omsetninger er av forskjellige mynter. I tillegg finnes mynten i kvalitet 0 i Bruun-samlingen. Dermed er det minst 7 og maksimalt 13 eksemplarer av denne. Den bør dermed ikke lenger anses som en RR-mynt, men det er fremdeles en god mulighet for at den kan ha status som R-mynt. Omsetningsfrekvensen på de 3 bildedokumenterte myntene er 2. Her er kvalitetene for omsetningene/registreringene:

0: 4
0/01: 1
01: 3 (samme eks.)
1+/01: 1
1+: 1
1/1-: 1
Mont: 2 (samme eks.)
Ikke gradert: 2

Som nevnt ble denne omtalt som RR-mynt så sent som i 2007. Etter min vurdering er dette den av «fotnotemyntene» i Norges mynter som det er høyest sannsynlighet for at det finnes flere eksemplarer av enn det som er angitt. For denne er det veldig lav grad av bildedokumentasjon, bare 25 %. Dette kommer ganske åpenbart av at det er mange omsetninger fra før bildedokumentasjon ble vanlig på 1960-70-tallet.

1. Ahlström 21/1980 (0/01)
2. OMH 32/1993 (1/1+ mont) → OMH 53/2004 (1/1+ mont)
3. OMH 42/1998 (01) ex. Kirkevoll → Gull & sølv 2001 (01) → OMH 59/2007 (01)
-----------
Sannsynlig separate eksemplarer basert på kvalitetsbeskrivelse (mangler bilder):
4. Bruun dublett 1925 (0)
5. Oslo mynthandel butikk 1991 (1/1-)
6. Ukjent omsetning 2009 (1+/01)
---------------
Mangler bilder:
7. A.W. Stiernstedt 1881 (?)
8. Auksjon Grimsgaard 1889 (?)
9. E. Frossard 150/1897 (Fine, 1+) ex. J.F. Bateman
10. Dansk numismatisk forening 1937 (M, 0) ex. O.B. Carlsen
11. Dansk numismatisk forening 1940 (M, 0)
12. Dansk numismatisk forening 1958 (0 (M))

Mynt nr. 9 har så vidt jeg vet ikke vært omtalt i relevant litteratur, og er derfor av spesiell interesse. Dette er en mynt som fant veien til John F. Bateman sin samling av moderne mynter fra hele verden. Samlingen ble solgt på en auksjon i 1897. Katalogforfatter var Edouard Frossard, en sentral numismatiker og katalogforfatter som var aktivt involvert i salg av mynter fra 1877 til 1901. Han står loggført med 175 auksjonskataloger, hadde ansvar for Coin Collector’s Journal før han startet salgsvirksomheten, og etablerte en egen publikasjon/salgsliste med navnet Numisma(!) som ble publisert fra 1877-91. Frossard og auksjonene hans er såpass kjent at det i ettertid er laget særtrykk av både auksjonskatalogene og Numisma. I en omtale av sistnevnte heter det: “Frossard opened his own business in 1877 and initiated his own periodical, Numisma. This latter, undoubtedly the most lively publication of its kind, provides us with an intimate glimpse into the hobby as it and its personalities then existed.” Nedenfor har jeg lagt inn bilder av den opprinnelige katalogen over Bateman-samlingen (denne og andre auksjoner samt Numisma ligger fritt tilgjengelig på https://nnp.wustl.edu/). Jeg har tatt med omslaget, omtalen av samlingen, og et utsnitt av de to sidene som omhandler de norske myntene. Som fremgår var perioden før 1814 svakt representert, men det var god dekning (men langt fra fullstendig) av mynttypene fra 1814:

1spd: 1819; 1829; 1844; 1855 og 1861
½spd 1835, 1844; 1850 og 1861
24sk 1847
12sk 1856
4sk 1825 og 1842
3sk 1868
2sk 1842, 1870 og 1871
1-2spd1861-frossard-front.png
1-2spd1861-frossard-front.png (425.39 kiB) Vist 56 ganger
1-2spd1861-frossard-notes.png
1-2spd1861-frossard-notes.png (443.26 kiB) Vist 56 ganger
1-2spd1861-frossard-49.png
1-2spd1861-frossard-49.png (75.62 kiB) Vist 56 ganger
1-2spd1861-frossard-s49.png
1-2spd1861-frossard-s49.png (352.45 kiB) Vist 56 ganger
To mynter som sannsynligvis er svenske har sneket seg inn blant de norske: 2sk 1860 og 1/16sp 1815. Dette illustrerer det relativt mangelfulle kunnskapsnivået blant amerikanske katalogforfattere om skillet mellom norske og svenske mynter i perioden 1814 til 1905 (Frossard er ganske bra på dette, men langt fra feilfri). I materialet jeg har undersøkt så langt har jeg kommet over utallige eksempler på at svenske mynter har blitt feilklassifisert som norske (jeg har ikke sjekket om det er gjort feil i motsatt retning). For moro skyld har jeg nedenfor tatt med to bilder fra oppføringer i to auksjonskataloger fra T.L. Elder for henholdsvis oktober 1914 og desember 1916. Tilsynelatende skal det dreie seg om to forskjellige norske spd fra 1833. Her må vel konklusjonen være klar: førstnevnte er norsk, mens sistnevnte er svensk! Grunnen er at sistnevnte er beskrevet som "Rd. Sp." Det er også artig å merke seg at 4 riksdaler riksmynt fra 1869 ble katalogisert som norsk!
T_L_Elder-1914-10-1spd1833-norsk.png
T_L_Elder-1914-10-1spd1833-norsk.png (379.54 kiB) Vist 56 ganger
T_L_Elder-1916-12-1spd1833-svensk.png
T_L_Elder-1916-12-1spd1833-svensk.png (149.3 kiB) Vist 56 ganger
Et eksempel som jeg gjerne vil ha synspunkter på er nedenstående oppføring fra New York Coin & Stamp Co. auksjon 5. mai 1893, lot nr. 247. Slik jeg leser den omfattes følgende eksemplarer: 1spd 1819, ½spd 1832 og 1/8spd 1834. Problemet er at det finnes ikke noen norsk 1/8spd, men en 24sk (som utgjør 1/5spd). Dermed konkluderer jeg at sistnevnte oppføring må være feil, det må dreie seg om en svensk mynt. Men gjelder denne feilen bare 1/8spd, eller gjelder den også for de to foregående myntene? Det som taler for er de betydelige forskjellene på portrett og våpenskjold mellom den svenske og de to potensielt norske myntene. Det som taler mot er at dersom de er svenske er det lite i teksten på myntene norske («SVERIGES NORR.G. OCH V. KONUNG») som kunne lede til at disse ble klassifisert som norske i første omgang. Jeg heller vel i regning av å konkludere med at de to første er norske og sistnevnte en feilklassifisering. Hva mener dere?
Svensk-eller-norsk-New York Coin_Stamp Co-1893.png
Svensk-eller-norsk-New York Coin_Stamp Co-1893.png (207.65 kiB) Vist 56 ganger
OleKr
Innlegg: 120
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

For 24sk 1861 opplyser Norges mynter 4 eksemplarer i privat eie. Tradisjonelt har det vært antatt at det bare ble preget 13 eksemplarer av denne med formål om å bli brukt ved grunnstenseremonien for Stortinget (se omtalen i OMG 20/2020 s. 44 som viser videre til OMH 12/1984 s. 32-33). Dette har støtte i korrespondanse mellom Finansdepartementet og Mynten på Kongsberg i slutten av mai 1861. Imidlertid viser senere korrespondanse at både Mynten og departementet var misfornøyd med de eksemplarene som ble oversendt; ikke bare fordi gravøren, Bergslien, hadde plassert sin forbokstav under kongens portrett, men også fordi portrettet var blitt for høyt og derfor uegnet for mynter. I departementets ord: «Derhos gjøres opmærksom paa, at de senest prægede Mynter med de nye Stempler havde et mindre heldigt Ydre og tildeels Feil, som courserende Mynt ikke bør have». At denne bemerkningen ble tatt alvorlig bekreftes av Sølvverksdirectionens skriv til Langberg: «Forsaavidt den af Deptet om de sidst prægede Mynter tilføiede Bemærkning angaar, antager Directionen, at man bør oplyse Deptet om Aarsagerne til de stedfundne Mangler, hvorom Myntmesterens nærmere Forklaring udbedes – » (korrespondanse i slutten av juni). Arkivmaterialet i Kongsberg viser også at det kun ble levert 11 mynter av hver sort: Brev datert 25/6 fra Finansdepartementet lyder som følger: «Finantsdepartementet har modtaget de under 30te f. M indsendte 44 Stykker 1/1, 1/2, 1/5 og 1/10 Species 11 af hver Sort.» Det er ikke noe i arkivmaterialet som skulle tilsi at det ble sendt inn eksemplarer utover dette.

Det er klart at det var ambisjoner om å prege en full myntrekke av de valører som hadde kongeportrett i 1861, at disse ble bestilt av Finansdepartementet, og at det var slike mynter som skulle legges ned med grunnstenen. I myntkretser har det befestet seg en oppfatning om at det ble lagt ned fire slike mynter fra den opprinnelige bestillingen. Det er usikkert om dette er korrekt. Som jeg har gjort rede for i spalten om pregetall (inklusive sitater fra korrespondansen) bestilte Finansdepartementet 555 eksemplarer av hver av myntene i slutten av juni, og denne ordren var ferdig utført for 1spd og ½spd i begynnelsen av september. Langberg hadde imidlertid fremdeles store problemer med produksjonen og lot sin frustrasjon komme til uttrykk som følger overfor Sølvverksdirectionen den 2. september:

«Foruden muligens Misforstaaelse af D. K. N. R. Finantsdepartements Udmyntningsordre hvoraf jeg, som den ærede Direction selv vil kunne erfare af min Reqvisition paa Sølvet fra Smeltehytten, ikke kunne antage at det hastede med Udmyntningen, der skulde udmyntes med uøvede Arbeidere, og uanseet de Vanskeligheder, jeg allerede i min Skrivelse af 3die Juli d. A. har anført, maa jeg nu desværre anføre, at samtlige senest modtagne Stempler, saa lidet passer til vore herværende Myntmaskiner, at jeg aldeles ikke med samme kan udpræge aldeles feilfrie Mynter, eller seer mig istand til at udføre den forønskede Udmyntning.
Hvad 1/1 og 1/2 Spd. angaaer troer jeg dog at de erholdte Mynter trods deres Mangler maa kunne ansees for god gangbar Mynt, og er saaledes denne Deel af Udmyntningen fremmet, og Pengene staar til Afhentning naar behages; derimod er Udmyntningen af 1/5 og 1/10 Spd. saa mislig og usikker samt forbunden med saa stor Risico for Maskinerne, at jeg aldeles ikke vover paa at fortsætte med samme, eller nogenlunde svare for Productet. Da jeg imidlertid ikke kan bedømme i hvad Hensigt Departementet har beordret denne ringe Udmyntning, har jeg ladet Fuldmægtigen udsøge de bedste af den liden Deel Mynter, vi forsøgsviis have erholdt, hvoraf dog rimeligviis nogle kunne benyttes.»

Det er interessant å merke seg Langbergs manglende kunnskap om hvorfor departementet ønsket utmyntningen, samt hastverket med å få den gjennomført. Det er også interessant at mens denne utmyntningen ble bestilt av departementet, ble utmyntningen for 1862 bestilt av Norges Bank. Mye tyder på at det var viktig for departementet å få utmyntningen på plass, og at dette hadde en forbindelse til Stortings-seremonien. Teksten over viser at det forut for grunnstenseremonien ble preget noen få eksemplarer av 24sk og 12sk. Arkivmaterialet gir ikke klart svar på hva som siden skjedde med myntene som var gjort klare for avhenting, men det er overveiende sannsynlig at de ble sendt til departementet. Den 25/9 ga departementet samtykke til at den resterende utmyntningen kunne utsettes til problemene ble løst.

Deretter finnes det korrespondanse mellom Langberg og direksjonen som viser at utmyntningen av 1spd videreføres, mens 24sk og 12sk må avvente. Det sies ikke mer om utmyntning av ½spd, og denne ble etter alt å dømme avsluttet. I siste del av oktober reiste Langberg til departementet for å vise fram mynter og stempler og forklare vanskelighetene med 24sk og 12sk. Denne reisen fant imidlertid sted etter grunnstenseremonien for Stortinget (10. oktober 1861).

I lys av disse hendelsene er det interessant at det ser ut til å være uenighet mellom Stortinget og numismatikere om hvilke mynter som faktisk ble lagt ned sammen med grunnstenen. Mens Stortinget ser ut til å støtte seg på i Haffners omfattende omtale av seremonien (Vilhelm Haffner, Stortingets hus, Oslo 1953, s. 74-85) der det heter at det ble lagt ned 1 og ½ speciedaler og 12 skilling fra 1861 samt kroningsmedaljen i sølv fra 1860, har det numismatiske miljøet samlet seg om Rønnings versjon av hendelsene i OMH 12/1984. Det er mye som tyder på at Rønning ikke var orientert om Haffners og Stortingets versjon da han forfattet innlegget sitt. Hvis han var det, kunne vi nok forventet at han ville nevnt det og forklart hvorfor han mente at Haffner og Stortinget tok feil. Det er også mye som tyder på at Rønning baserer sin fremstilling på Finansdepartementets bestilling av mynter og ikke var oppmerksom på de problemene som fant sted i ettertid.

I lys av korrespondansen mellom departementet og Mynten i 1861 og det vi vet om forekomsten av de respektive myntene i dag, er det etter min oppfatning mye som taler for at Haffners og Stortingets versjon kan være korrekt. Selv om utelatelsen av 24sk kan være en uteglemmelse, er det også mye som taler for at utelatelsen er bevisst. Hendelsesforløpet i 1861 reiser også tvil om den «vedtatte sannhet» om at 1spd og ½spd med «B» ble lagt ned sammen med grunnstenen. Alt tatt i betraktning vil nok jeg falle ned på konklusjonen om at det var mynter fra den etterfølgende produksjonen som ble lagt ned med grunnstenen, og at departementet sannsynligvis enten ikke fant noen verdig 24sk blant de innsendte myntene og/eller var i så stor tvil om at det ville bli produsert stort nok antall til at 24sk kunne forventes å bli en del av den offisielle utmyntningen.

Ut fra forekomsten av denne myntserien i dag, vet vi at det må ha blitt preget en stor mengde 1spd. Vi vet også at det kan ha blitt preget ganske mange ½spd, og hvis vi sammenligner med forekomsten ½spd 1865 som skal ha vært preget i 791 eksemplarer, kan det passe bra at det ble preget 555 av ½spd 1861. Forekomsten av 12sk 1861 tilsier at det ble preget en god del flere av denne, høyst sannsynlig flere enn de bestilte 555 eksemplarene. Kanskje ble stemplene såpass gode at man brukte de for 1862-utmyntningen bestilt av Norges Bank. Det lave antallet 24sk indikerer kanskje at man ikke fikk løst problemene med stemplene og dermed heller ikke oppnådde det bestilte antallet. I dag er det imidlertid ikke så stor forskjell på forekomsten av ½spd og 24sk, og dermed er det kanskje like sannsynlig at bestillingen ble oppfylt. Departementets bekreftelse på en forsendelse av mynter i juli 1862(!) indikerer at oppfyllelsen av bestillingen inkluderte både 24sk og 12sk: «Samme erkjender Modtagelsen af de under 5 d. M. indsendte Exemplarer af Mynter paa 1/5 og 1/10 Species» (datert 22/7).

Totalt har jeg 13 registreringer av 24sk 1861, hvorav jeg mangler opplysninger om 1 omsetning (eksemplar nr. 8, opplysningen om denne er hentet fra Norges mynter). Ett eksemplar har hatt hele 5 omsetninger, først Ahlström 1972 og sist OMG 20. Et annet eksemplar har 2 omsetninger (OMH 12 og 51). Basert på de bildedokumenterte myntene finnes det minst 4 eksemplarer av denne, og dersom de øvrige registreringene er separate eksemplarer er det maksimalt 8. Det finnes ikke noe eksemplar av denne i Bruun-samlingen. Omsetningsfrekvensen for de 4 bildedokumenterte myntene er 2,25. Her er kvalitetene for omsetningene jeg har registrert:
0: 10
01: 2
Ikke gradert: 1

1. Ahlström 2/1972 ex. Reuterskiöld og Algård → (0) Heritage 1988 (P-L BU, 0) → OMH27/1991 (0) → OMH 62/2009 (0) ex. P.C. Lindstad → OMG 20/2020 (0)
2. Ahlström 5/1974 (0 speilglans) ex. B.F. Brekke (til DnBs samling)
3. OMH 12/1984 (01) → OMH 51/2003 (01)
4. OMH 55/2005 (0) ex. J. Wellum
--------------
Mangler bilder:
5. Auksjon Grimsgaard (?)
6. Dansk numismatisk forening 1937 (M, 0) ex. O.B. Carlsen
7. Dansk numismatisk forening 1958 (0, M)
8. Ukjent omsetning 1980 (0)
Svar

Gå tilbake til «Proveniens og Sjeldenhet»