Den andre måten å måle sjeldenhet på er å prøve å finne ut omtrent hvor mange eksemplarer av hver mynt som er bevart. Dette er åpenbart en umulig oppgave dersom man søker et endelig svar, så det beste man oppnå er å få et relativt presist anslag kombinert med en begrunnet antagelse om usikkerhetsmarginer. Min idé har vært å ta utgangspunkt i det antall mynter som antas å finnes av de 8 sjeldneste myntene ifølge Norges mynter kombinert med hva vi vet om antall omsetninger av disse myntene. Basert på en antagelse om at mynter fra perioden vil ha en tendens til å bli omsatt omtrent like ofte, kan denne kunnskapen brukes som et utgangspunkt for å si noe om sjeldenheten til de resterende myntene fra samme periode.
De 8 myntene, 1sk 1834, 24sk 1831, 24sk 1861, ½spd 1835*, ½spd 1861, ½spd 1861B, ½spd 1865 og 1spd 1861B, har en spredning over tidsperioden. En svakhet er imidlertid at de har et tyngdepunkt mot slutten av perioden og at utvalget ikke inneholder mynter midt i perioden. Videre kan det argumenteres for at utvalget har et tyngdepunkt på ½spd og er mangelfullt på andre valører. På den annen side reflekterer utvalget både de tidsperiodene og de valørene som har de sjeldneste myntene, og burde derfor være relativt godt egnet til å dekke de myntene som er identifisert som de sjeldneste her. Utvalget er dermed etter mitt skjønn ganske representativt hvis vi legger til grunn dette perspektivet, men med et forbehold om underrepresentasjon av speciedalere.
Et annet argument som kan anføres er at utvalget inkluderer mynter som ikke har vært i sirkulasjon og som det er preget svært få eksemplarer av. Dette gjelder 24sk 1861, ½spd 1861B og 1spd 1861B. Den generelle antagelsen er at det ble preget 13, inklusive tre leveringspliktige eksemplarer av disse. Dette er neppe korrekt mht. 24-skillingen, som det sannsynligvis ble preget flere av for sirkulasjon (se
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=135273#p135273). Det at det ble preget et begrenset antall av myntene er neppe i seg selv et relevant argument mot å benytte dem som referansemynter. Men den status disse myntene hadde som potensielle samleobjekter fra de ble laget – påtenkt lagt ned sammen med grunnsteinen til Stortinget – tilsier at de har hatt en helt spesiell samlerinteresse i ettertiden, og at de ikke har blitt tatt vare på og omsatt på samme måte som andre mynter. Dette er en innvending som det etter min oppfatning bør tas hensyn til i analysen.
På denne bakgrunnen har jeg valgt å utarbeide fire separate grunnlag for å beregne sjeldenheten. De to første er de samme som er benyttet i 4. analyse (se tabellen nedenfor, kolonne 2 og 3). Det første grunnlaget består i å dele totalt antall kjente registreringer (91) av de 8 myntene på totalt antall kjente eksemplarer av disse (37). Dette gir en «registreringsfrekvens» på 2,459. Det andre grunnlaget består i å dele de registreringer jeg har funnet i mine undersøkelser (79) på samme antall mynter, som gir en registreringsfrekvens på 2,135. I lys av argumentene over har jeg supplert disse grunnlagene ved å ta ut de tre 1861-myntene av beregningsgrunnlaget. Det tredje grunnlaget blir dermed beregnet basert på det antall registreringer jeg har funnet i mine undersøkelser (50) av 5 mynter (1sk 1834, 24sk 1831, ½spd 1835*, ½spd 1861 og ½spd 1865), delt på antatt antall eksemplarer av disse myntene (26), som gir en registreringsfrekvens på 1,923.
Det er to selvsagte svakheter med disse beregningene. Den ene er at det sannsynligvis finnes flere eksemplarer av de aktuelle myntene, og den andre er at antallet registreringer med nødvendighet er ufullstendig. Disse to svakhetene vil imidlertid ha en tendens til å utligne hverandre. I tillegg kan det argumenteres med at tilsvarende svakheter gjelder for de myntene som skal undersøkes. Min oppfatning er at den største utfordringen her ligger i at antallet kjente mynter er for konservativt angitt i Norges mynter. Det er med andre ord en treghet i anerkjennelsen av nye sikre eksemplarer. Dette indikerer etter mitt syn at alle de tre tilnærmingene kan tendere til å gi for høye registreringsfrekvenser.
Den fjerde tilnærmingen er helt forskjellig fra de foregående, og baserer seg på de 39 sjeldenhetsoversiktene jeg har publisert det siste året. I disse oversiktene har jeg benyttet bilder og andre opplysninger til å beregne registreringsfrekvensen på de bildedokumenterte eksemplarene. Gjennomsnittet av alle disse registreringsfrekvensene er 1,607. Dette er i utgangspunktet en (for) lav registreringsfrekvens ettersom den i praksis er avgrenset til perioden fra ca. 1970. I tillegg kommer at det er stor ulikhet i graden av bildedokumentasjon av myntene i perioden etter 1970. Dette vil innebære at mynter med lav bildedokumentasjon også vil få lav registreringsfrekvens. På den annen side kan det hevdes at antallet registreringer er ufullstendig, noe som trolig er særlig tilfelle for mynter som har lav bildedokumentasjon, og at den lave registreringfrekvensen kan kompensere for at sannsynligheten er høy for at det finnes eksemplarer som ikke er registrert.
Med utgangspunkt i disse tallene har jeg så beregnet hvor mange registreringer som kan forventes av øvrige mynter for å falle inn under fire mye brukte sjeldenhetskategorier: R: 7-10 eksemplarer, SSS: 11-15 eks., SS: 16-25 eks. og S: 26-40 eks., noe som gir følgende maksantall registreringer for å falle inn under de respektive kategoriene:
- Kvantitativ-analyse-2022-3.png (21.76 KiB) Viewed 2261 times
Med utgangspunkt i disse fire beregningene får vi følgende beregninger av sjeldenhet:
- Kvantitativ-analyse-2022-4.png (91.35 KiB) Viewed 2261 times
Siden den siste registreringsfrekvensen (kolonne 5) ikke er basert på registreringen av de 8 første myntene har jeg benyttet den til å indikere sjeldenheten til 24sk 1861, ½spd 1861 og ½spd 1865.
Mitt kjennskap til materialet som ligger til grunn for registreringene og den utviklingen jeg har sett i registreringene over tid, leder meg til å konkludere med at kolonne 5 gir det mest presise sjeldenhetsanslaget på basis av foreliggende materiale. Etter hvert som jeg får tilgang til mer materiale, vil kolonne 5 tendere til å gi et for lavt estimat.