Her kommer «ekskurs» nr. 2 om hvorfor vi har en variant med myntmestermerket «M» for 1826spd (se «sjeldenhetsoversikten»).
I Langbergs avhandling (lenke til denne finnes tidligere i tråden) kan vi lese følgende om pregningen av mynter for 1826 på s. 21:
«Hvad Udmyntningerne angaar, da blev Grovcouranten, som ovenmeldt, fra Aaret 1826 præget i Ring, dog med glat Rand, Skillemynten derimod uforandret som forhen. …
Under 9de April bestemtes endvidere, at Myntmesterens Navnebogstaver for Fremtiden skulde udelades paa Mynterne. Vel er det saa, at da man nu kun havde eet Myntværksted i Landet, kunde denne Betegningsmaade nu synes unødvendig, især da man kun har een Myntmester og kjender nøie hver Enkelts Functionstid; men da dog det Tilfælde oftere vil indtræffe, især ved Afgang, at to Myntmestere kunne fungere i samme Aar, viser Bestemmelsen i alle Fald – hvorlidet man end er tilbøielig til at mistro den tiltrædende Embedsmand – en ringe Omhu for den Aftrædendes borgerlige Ære, og hvorlidet man kjender Myntsagen overhovedet, thi man opgiver en Control, der idetmindste kunde tænkes fornøden. Erfaringen har ogsaa viist, at flere Tilfælde, uden at egentlig Embedsforandring har fundet Sted, ere indtrufne, og man har da maattet tage sin Tilflugt, som Hjælpemidler for Tilfældet, til hemmelige Tegn, hvorpaa senere vil findes Exempler. Enhver Myntkjender veed og indseer det Skadelige ved saadanne Tegn, og hvor let de kunne misbruges, saa at deres ældre, altforkjendte Benyttelse svækker den Mynts Credit, hvorpaa de findes. Heldigviis er Tilfældet hidtildags kun indtruffet med vor ringeste Skillemynt. Til Ære for Kruse være det anført, at han i sin Tid hargjort opmærksom paa disse Mangler.»
Kort oppsummert besluttet man altså å fjerne myntmestermerket på fremtidige 1 og ½spd. Dette var åpenbart en beslutning som møtte motstand hos daværende myntmester Kruse og som også etterfølgeren Langberg anså som svært uheldig.
Det viste seg å bli store problemer med å lage nye stempler for 1 og ½spd for 1826. Direksjonen ved Mynten bestilte allerede den 5. november 1825 prøver av de nye myntene:
«Til Myntmester Kruse. – For at Directionen kan overbeviise sig om hvorvidt Penge som udmyntes af det ved Hr Myntmesteren i Hytten Reengjorte Sølv, faaer det tilbørlige Udseende, er det nødvendigt førend nogen Prægning i det store foretages, og førend flere Smeltninger gjøres, at deraf udpræges og hertil indsendes nogle Exemplarer af heele og halve Species. – Hvilket Hr Myntmesteren behagelig ville foranstalte snarest mueligt. – Skulde et nyt Exemplar af heele og halve Species haves af de forhen udmyntede, da ønskes samme medsendt til Sammenligning; ligemeget om de ere vragede».
Gravør Middelthun prioriterte imidlertid ved årsskiftet 1825-26 å få ferdig stemplene til «Præmiemedailler for Cadet=Corpset», og deretter hadde han store problemer med å få ferdig stemplene til 1 og ½ spd. Den 14. juli 1826 registreres følgende innkomne sak:
«Middelthun Graveur, angiver Aarsagerne hvorfor Stemplerne til Species og halve Species endnu ikke ere færdige uagtet det første Par ere paabegyndte for 8 Maaneder siden. – Disse ere Fornemmelig: at af det første Par Matrecer, sprang Reversen i Hærdningen, at der nu intet Staal var til at forfærdige nye Stempler af førend Staalet ankom fra England i denne Sommer, da strax nye Matrecer bleve forfærdigede men som ved Prøven befandtes at være forsmaae. Han har nu et 3die Par i Arbeide, saa han tør love at, ifald ingen videre Forandring med Stemplerne skulle ansees fornødne, et tilstrækkeligt Antal skal være færdige i det seeneste 14 Dage fra Dato».
Dermed hadde man dårlig tid på å få ferdig pregningen av mynter for 1826, og den planlagte ½spd ble det som kjent ikke noe av.
Jeg antar på bakgrunn av dette at så snart det ble oppdaget at de nye spd hadde gravør-signatur, beordret Kruse denne fjernet. Vi kan kanskje tenke oss tre litt ulike grunner til at vi finner enkelte eksemplarer av denne varianten i dag: 1) Fordi man ikke ønsket å ta seg bryet med å endre mynter som allerede var preget, 2) Fordi en del mynter allerede var satt i sirkulasjon, og/eller 3) Fordi utmyntningen allerede var svært forsinket og man ikke hadde tid eller ressurser til å rette opp feilen.
Det er artig å merke seg at Kruses etterfølger, Langberg, erfarte en veldig parallell problemstilling 35 år senere, som notert over.
Pregning av sk og speciedalere 1814-73
Re: Pregning av sk og speciedalere 1814-73
Når man ser på opplagstallene til myntene og vurderer sjeldenheten ut fra det, eller ser på sjeldenheten for å finne riktig opplagstall gjør man en forutsetning. Det er at myntene ble satt i sirkulasjon og indratt på samme måte. For de norske myntene i perioden 1814-73 er det en ting som gjør at myntene ikke nødvendigvis er satt sirkulasjon på samme måte. Det er Norges Banks sølvfond. Sølvfondet ble opprettet samtidig som Norges Bank ved den harde sølvskatten og vekslet til gull ved overgangen til gullmyntfot (da ble det til gullfondet eller gullreservene). Fondet fungerte som en garanti for sedlene dermed indirekte for valutaen. Ved opprettelsen var målet å ha et fond på 2 millioner speciedaler, det klarte de ikke da, men fondet vokste i mesteparten av perioden og var på 4,5 millioner speciedaler ved utgangen av perioden. Det var sannsynligvis en blanding av barrer og mynter.
Mange sølvmynter har bare gått rett inn fondet og aldri havnet i sirkulasjon. Jeg har egentlig tenkt at det bare gjalt specier og halvspecier, men det slo meg når jeg leste innlegget om endringen av lødighet, det kan også ha vært sølvmynter med lavere valører. Det var jo sedler med disse lavere valørene.
Mange sølvmynter har bare gått rett inn fondet og aldri havnet i sirkulasjon. Jeg har egentlig tenkt at det bare gjalt specier og halvspecier, men det slo meg når jeg leste innlegget om endringen av lødighet, det kan også ha vært sølvmynter med lavere valører. Det var jo sedler med disse lavere valørene.
Re: Pregning av sk og speciedalere 1814-73
Veldig interessante observasjoner, jornkris!
Jeg har vært litt opptatt av spørsmålet om inndragning og sirkulering av mynter. For meg ser det ut til at det ble bestilt mynter etter behov, og at det var stor etterspørsel etter mynter i den første tiden etter unionsdannelsen. Hvor lenge dette varte, vet jeg ikke. Men jeg synes nok det er lite rasjoneltat man skulle bestille utmyntninger, med de ekstra kostnadene det ville innebære, framfor å deponere sølvbarrer direkte fra sølvproduksjonen på Kongsberg. Jeg har også sett tegn i arkivmaterialet på at det var god tilgang på sølv til myntproduksjon på Kongsberg på midten av 1820-tallet, og det skulle tyde på at det på det tidspunktet i hovedsak var et prioriteringsspørsmål om man skulle prioritere produksjon av mynter eller deponering i sølvfondet.
Gitt den primitive produksjonsteknologien på Kongsberg i denne perioden, er det også lite trolig at man ville prioritere en så høy produksjon at man hadde betydelige mengder overskuddsmynt. Det var også en del bekymring over at mynter ble "eksportert" til andre land, men dette har jeg først og fremst kommet over mht. bronsemynt (det var en hovedbegrunnelse for at skillemynten ble redusert i vekt fra 1820).
Beslutningen om gradvis innføring av sølvstandard og historikken fram mot gjennomføringen i 1842 indikerer etter mitt skjønn at det var mange andre forhold enn beholdningen i Sølvfondet som spilte viktige roller i politikkutviklingen. En veldig interessant publikasjon om dette er "Kampen om speciedaleren", Norges Banks skriftserie nr. 50, se https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyhe ... iedaleren/. Her er en illustrasjon derfra om forholdet mellom seddelkursen og sølvverdien i perioden:
Jeg har vært litt opptatt av spørsmålet om inndragning og sirkulering av mynter. For meg ser det ut til at det ble bestilt mynter etter behov, og at det var stor etterspørsel etter mynter i den første tiden etter unionsdannelsen. Hvor lenge dette varte, vet jeg ikke. Men jeg synes nok det er lite rasjoneltat man skulle bestille utmyntninger, med de ekstra kostnadene det ville innebære, framfor å deponere sølvbarrer direkte fra sølvproduksjonen på Kongsberg. Jeg har også sett tegn i arkivmaterialet på at det var god tilgang på sølv til myntproduksjon på Kongsberg på midten av 1820-tallet, og det skulle tyde på at det på det tidspunktet i hovedsak var et prioriteringsspørsmål om man skulle prioritere produksjon av mynter eller deponering i sølvfondet.
Gitt den primitive produksjonsteknologien på Kongsberg i denne perioden, er det også lite trolig at man ville prioritere en så høy produksjon at man hadde betydelige mengder overskuddsmynt. Det var også en del bekymring over at mynter ble "eksportert" til andre land, men dette har jeg først og fremst kommet over mht. bronsemynt (det var en hovedbegrunnelse for at skillemynten ble redusert i vekt fra 1820).
Beslutningen om gradvis innføring av sølvstandard og historikken fram mot gjennomføringen i 1842 indikerer etter mitt skjønn at det var mange andre forhold enn beholdningen i Sølvfondet som spilte viktige roller i politikkutviklingen. En veldig interessant publikasjon om dette er "Kampen om speciedaleren", Norges Banks skriftserie nr. 50, se https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyhe ... iedaleren/. Her er en illustrasjon derfra om forholdet mellom seddelkursen og sølvverdien i perioden:
- Speciedaler-solvparitet.png (55.47 KiB) Viewed 411 times