Jeg vil benytte anledningen til, så godt jeg kan, å beskrive hvor jeg står i saken, når det gjelder MEM kontra forbrukerne av hans bøker.
MEM har en årerekke reist rundt og nedtegnet oppnådde auksjonspriser på Norske, Svenske, Danske, Finske og Romerske mynter. (Har jeg glemt noen?).
Det dreier seg om tusenvis av salg hvert år siden begynnelsen av 90-tallet.
Det dreier seg så vidt jeg kan se her om de mest betydningsfulle salgene, i.e. de myntene, som etter å ha blitt gjennongått av eksperter har vist seg å ligge i det øverste prisleie og være av de mest sjeldne.
Har har da på eget initiativ gitt ut bøker, som i egenskap av å være i bokform gir en god oversikt over prisleie de siste 30 år.
Som betaling for denne jobben har han etter hva jeg forstår, tatt en pris i forhold til antall trykte bøker og hvor mye arbeid det har vært å innhente informasjonen.
Så god og nøye jobb har han gjort, at det i en del tilfeller faktisk bare er i hans bok du finner den riktige salgsprisen fra en auksjon. Dette fordi auksjonshuset har skrevet feil i sin katalog, noe han så vidt jeg vet ikke har gjort noen gang. Jeg tror at dette er en av de (såkalte fellene), som er tilstede og som kan felle en piratkopierer. I dette tilfellet er det altså ikke MEM som selv har laget en felle, men det faktum at han er den eneste som har nedtegnet riktig salgspris. Hvorvidt det skulle foreligge andre (såkalte feller) vet jeg ingenting om.
Mange vil kanskje si at jeg ikke kan uttale meg om MEM, da jeg ikke har kjent ham lenge nok. Til det vil jeg si at jeg har vært hos ham to ganger og snakket med ham (lært av ham) der og på telefon i en titalls timer. Mye av kunnskapen som nå gjør det mulig for meg å gjennomføre dette prosjektet har jeg fordi han tok seg tid til å hjelpe meg å forstå hva jeg begav meg inn i og hva jeg trengte å vite. Samt at han også hadde den literaturen jeg trengte og mer til.
Jeg kunne godt ha fortsatt med å dømme den måten MEM har uttalt seg i det siste, men før jeg skal uttale meg om hva han gjør, vil jeg prøve å forstå hva jeg egentlig uttaler meg om. D.v.s. at jeg vil prøve å sette meg selv i hans situasjon og se hva jeg ville gjort annerledes, om noe.
Han sitter på en database, som er unik over solgte mynt siste 30 år.
Dette er den viktigste og mest krevende databasen å opprette.
De fleste andre oversiktene er for det meste i databaseform allerede.
Han merker seg at en del folk kopierer og/eller bruker hans bøker og offentliggjør dette uten hans tillatelse. Slik har det vært i mange år.
Han prøver desperat å forhindre at dette skjer ved å saksøke de han kan finne, som ikke respekterer hans eiendomrett.
I og med at bøkene har vært i salg i over 30 år er det vanskelig å ha en fullstendig oversikt over hvem som gjør hva til enhver tid og dette er også meget tidskrevende, i.e. (Tid er Penger).
Så kommer en ny tidsalder, hvor mye av den informasjonen som før bare fantes i bokform med letthet kan kopieres og spres til enhver person med en datamaskin via nett, e-post, nyhetsservere og annet.
Han tenker; Gjør jeg ikke noe med dette nå, er kampen snart tapt.
Et sted inni her møter jeg MEM og forteller ham om mitt prosjekt og sier at jeg ønsker å få muligheten til å implementere hans livsværk i mitt datasystem. Jeg forteller ham (muligens med for få eller for mange ord) at jeg tror hans database vil være sikrere i et system som mitt, enn den er i sin nuværende form. Jeg har selv jobbet mye med slik sikkerhet og vet hvordan det kan gjøres best mulig (kryptering o.s.v.). Jeg sier samtidig at innen data er det omtrent som med en dør på ditt hus; Du kan alldri gjøre noe 100% sikkert, men du kan gjøre det så sikkert at det vil koste for mye tid og arbeid og bryte seg inn, i forhold til hva man får ut av det. Kan også nevne at jeg allrede på dette tidspunktet forklarte MEM at jeg selvfølgelig aldri vil være interessert i å kopiere noe av hans arbeid uten lov, ei heller la andre som har gjort det, være bidragsytere til den databasen jeg er i ferd med å opprette.
Har jeg forståelse for MEMs problem rundt dette? SVAR = ABSOLUTT.
Hadde jeg gjort dette annerledes? SVAR = JA, men jeg er ikke MEM, og jeg har ikke den kunnskapen som skal til for å være ham.
Jeg syns at vi heller skal tenke godt over den situasjonen MEM er i før vi dømmer ham nedenom og hjem.
Heller invitere til dialog og se om vi sammen kan finne en løsning, som kan komme alle tilgode.
Til sist vil jeg si at det værste utfallet jeg kunne tenke meg er hvis det skulle vise seg at MEM ikke lenger ønsker å oppdatere sin oversikt. Da taper alle.
Det er en god idé å lage en ny database. Hvem som lager denne, er egentlig ikke vesentlig. Det som er vesentlig er at tilgjengeliggjøringen holder seg innenfor hva som er rimelighetens grenser, både når det gjelder den eller de som lager basen og de som skal bruke den. Samtidig er det greit at databasen er såpass komplett at den gir et realistisk inntrykk av det markedet den mener å være en database for. Den må være nyttig.
I mange år har MEM laget helt kurante bøker med oversikter. At han ikke har klart å få til en økonomi i dette, at det lønner seg, skyldes neppe at det er mange som kopierer fra bøkene hans. De fleste myntsamlere foretrekker boka framfor en lefse med kopier. Jeg har hatt "dialog" med MEM siden 1990-tallet og kan uttale meg. Jeg har også stilt ressurser til rådighet for MEM. Jeg har skrevet artikler for ham. Jeg har gitt ham materiale. Likevel; han har en egen evne til å utnytte folk - som meg - uten å gi noe tilbake. Tvert i mot synes det som det er umulig for ham å behandle selv allierte med respekt. MEM har systematisk ødelagt det markedet han kunne erobret med en framferd som ikke skaper venner eller allierte. Dette kombinert med et smalt marked - for å si det forsiktig - tilsier at dette ikke er et prosjekt som er egnet til å være levebrød for ham. Det er selvsagt synd, men sånn er nå engang det samfunnet vi lever i.
Jeg kjenner ellers mange som gjerne ville leve av kunsten sin, som heller må finne fantasifulle måter å bruke NAV på eller jobbe på 7-eleven. Det er kjedelig for dem også.
Det finnes helt sikkert mange der ute som kunne tenke seg å utgi både en og to bøker og kataloger, men som hverken har penger eller distribusjon for å få det til. En av de viktigste norske bøkene innenfor numismatikk kom i fjor, Norske dekorasjoner av Hallberg, og den ble forsøkt sabotert. Såvidt jeg vet gikk det rundt, boka er en suksess, men forfatteren kan neppe leve av inntektene i årene framover. Og det er neppe marked for en bok til om samme tema i løpet av de neste 10 årene, med mindre den støttes av en større kulturinstitusjon.
Du er stor gutt nå, og kan poste dine egne innlegg. Å få andre til å levere beskjeder/lapper ol hører vel streng tatt barneskolen til.
Jeg postet det av egen fri vilje.
Jeg registrerer synspunktene på MEM. For min egen del hadde jeg god hjelp av MEM i mine første samlerår. Jeg bombaderte mynthandlere og numismatikere med mail nærmest daglig med alle mulige slags spørsmål, men MEM var en av svært få som alltid tok seg tid til å svare meg, uansett hvor dumme spørsmålene måtte være. Og takk for det!
Jeg har også videreformidlet MEMs synspunkter av fri vilje. Men nå har jeg sagt stopp, fordi jeg tror hans synspunkter er kommet frem. Jeg har en viss sympati for dem - jeg har selv forfattet faglitteratur og det har ikke bidratt til hevning av levestandarden for å si det mildt. Men jeg er realist, markedet for sære juridiske utgreiinger innenfor områder i kronisk endring, har en begrenset lesekrets. Du får hakk i skjeftet, godt nok. Bidragsytere til littære tidskrifter, vitenskapelige tidskrifter vet at det ikke gir uttelling i mammon, men i beste fall akademiske "credits".
Skal du tjene penger på din viden, må du forstå ditt marked.
Du må også kunne din jus.
Kopi av offentlig tilgjengelige kilder kan aldri bli et et beskyttet åndsverk.
Systematisering kan bli det forutsatt en beskyttelsesverdig originalitet. Jeg har ingen mening om MEMs databaser møter et slikt kriterium, men jeg tviler.
Hans bøker har likevel spart mange for et stykke arbeid. Noen, også jeg, har vært villig til å betale for det. Jeg fordi det har vært en referanse som jeg gjerne vil bruke i min rolle som aldeles ubetalt redaktør for NNT, her vil jeg bruke sitatretten. På samme måte som jeg omtaler mynter jeg har kjøpt omtaler jeg - og bruker - bøker jeg har kjøpt.
Men jeg vil ikke betale mer for det. Jeg ha kjøpt informasjon, den vil jeg bruke som jeg vil. Kataloger kommer med jevne mellomrom, "Norges Mynter" - "Handlerkatalogen". Når det kommer en ny utgave selger jeg gjerne den gamle på klubbauksjon, for en ny samler holder det fint - han får en ide om de relative verdiforskjellene. Skulle han så, etter å ha betalt meg, si kr. 25 - betale kr.100 til Samlerhuset og OMG?
MEMs årbok er interesant for en meget begrenset gruppe samlere - de som er ut etter toppobjektene mellom 1500 og 1875. Hvor mange er de? 10, 25, 50? Jeg vet ikke, men det er et begrenset antall - og de kan leve vel med en dugnad hvor én passer OMG, én passer auction.no, og en passer... det som ellers er interessant. De kan gjøre det eksklusisvt, bidragsytere fri adgang, andre -PayPal for én times adgang. De vil ikke bli rike av det, men kanskje få en timelønn som sigøynere vil synes er greitt.
Poenget er at det er et begrenset antall der er interessert i avanserte håndbøker - det være seg på nett eller i trykk, og det bgrenser inntekspotensialet. Heri ligger også MEMs misforståelse av virkeligheten.
Jeg har tro på dette prosjektet, og hvis jeg på noen måte kan bistå, så vil jeg gjerne det. Har begrensede datakunnskaper, men er på tross av langt fremskreden senilitet (snart 60) villig til å prøve å lære nye ting.
Det er en ting jeg lurer svært på, og det er muligheten for å få bilder av de enkelte auksjonsobjektene. Jeg ser jo det når jeg skal by på auksjoner at det er bildene som bestemmer hvorvidt jeg byr eller ikke. En mynt kan ha 1+ grad, som i og for seg tilfredsstiller mine krav for denne mynttypen, men det er ikke sikkert jeg liker den allikevel.
Det samme gjelder for avsluttede auksjoner, to mynter kan ha samme kvalitetsgrad på to forskjellige annonser, den ene går for 800,- og den andre for 1200,-. Ingen spesielle anmerkninger på noen av dem. Uten bilder virker det som den ene mynten er et bedre kjøp enn den andre, mens bildene mye sannsynlig vil vise årsaken til prisdifferansen.
På klassisk mynt vil bildene bli mer uvurderlige, da preget i større grad enn slitasjen vil bestemme i hvilken grad en mynt er attraktiv.
Når det gjelder hvorvidt MEMs bøker er omfattet av Åndsværksloven mener jeg at de er det. Grunnen er denne;
Informasjonen er offentlig tilgjengelig, han har vært tilstede og laget sin egen fremstilling av informasjonen. (Om man har sett i hans bøker ser man fort at det ikke er en oppramsing av lot 1, lot 2 o.s.v.)
Fordi det er hans egen fremstilling av denne informasjon er denne fremstilling omfattet av Åndsværksloven, som en ny fremstilling.
Man har derfor ikke lov til å kopiere og utgi noe fra hans bøker, ei heller å skrive av fra hans bøker.
Om dette er noe han eller en rett kan bevise, får man eventuelt finne ut av i en rettssak.
Selv ønsker jeg ikke å bestride hans rett til hans eget åndsværk, hverken ved å kopiere fra det selv, eller la andre gjøre det for meg.
I mitt program har jeg allerede for over et år siden lagt opp et system som vil gjøre det mulig for meg å unngå dette. Jeg informerte også MEM om dette for lang tid siden.
Jeg syns det er viktig at man forstår og respekterer andres eiendom, selvom det innebærer at man må bruke mange timer på å lage det selv.
