Askeladd wrote: ↑26 Oct 2020 14:25
Mye interessant du refererer til her AMO Berg. Fortsett gjerne
Takk, Askeladd.
Jeg vet at du mener det godt, men du gir også elefanten peanøtter.
Har noen av dere andre rike, hvite menn her på forumet opplevd søvnløshet? Trolig de fleste av dere. Vår skjebne er at vi i all vår rikdom og medgang stadig opplever angst for å gå og legge oss, eller sengeskrekk som noen kaller det.
Min historie, kjære brødre, er at i begynnelsen av mai 2007 var jeg søvnløs i åtte døgn. Jeg har en sykdom som heter Crohns (som gir betennelse i tarmene), og da var jeg så dårlig at jeg ble innlagt på medisinsk avdeling på sykehuset i Levanger.
Der ble jeg satt på intravenøs kortison (prednisolon) på en dose av 120 milligram i døgnet. Dette for å prøve å unngå at jeg måtte operere vekk 1/3 av tykktarmen (som skulle vise seg å være mislykket).
En av bivirkningene ved inntak av høydose kortison er at hjernen går på høygir. Nå er det uansett vanskelig å sove på et sykehus, men selv om legene ga meg Stilnoct helt til smertegrensen, så klarte jeg ikke å falle i søvn.
Eneste trøst er at etter tre dager med søvnløshet, så føles det ikke noe verre. Vel, jeg ble utskrevet etter syv dager og så frem til å sove i min egen seng. Da var jeg så overtrøtt at jeg fremdeles ikke klarte å sove.
Jeg fryktet at min hjerne hadde tatt skade av søvnløsheten - men da oppdaget jeg den den fantastiske kombinasjonen av sovetabletter og alkohol!
Siden har jeg sovet godt de fleste netter. Det hører med til historien at jeg måtte ha en høyresidig hemikolektomi en måned senere, men jeg unngikk utlagt tarm - til legenes store overraskelse, og siden har jeg drukket alkohol hver kveld.
PS: Angående søvnløshet. I krigssituasjoner er det ikke uvanlig at folk er søvnløse i lang tid. I min hjembygd hadde vi ved utbruddet av andre verdenskrig noen tapre sjeler som gjorde motstand på Hegra festning (som ble bygget for å forsvare oss mot svenskene før 1905).
Jeg har lest at de fleste av av de 284 soldatene som holdt stand mot tyskerne i april/mai 1945 ikke sov en eneste time de 25 dagene de var på festningen. Flere av dem ble visstnok avhengige av medisiner resten av livet.
Budskapet er: Er du redd for å ikke få sove, bare si til deg selv at det spiller ingen rolle. Legg deg i sengen bare for å kose deg, ikke tenk på noen ting og slapp av i alle muskler. Da vil du før eller siden falle i søvn.