brafin wrote:Enig i at det er dumt å love, da dette skaper forventninger selvfølgelig, men når også uforutsette hendelser inntreffer så må det også medregnes som en forsinkelsesårsak.
Når du nevner pris på 1000,- kr så tror jeg med sikkerhet at så dyr vil den langt fra bli, og jeg tror ikke forfatterne/utgiverne skal behøve å engste seg for at dette ender som et tapsprosjekt. Skal jeg selv tippe så kan jeg ikke skjønne at det skal være vansklig å omsette langt flere enn eksempelvis 1000 stk.
Garantert vil jeg si godt over 1000 stk. 1000,- lapp var kun et eksempel, mener ikke at jeg vil at den skal koste det...
Uforutsett kan være så... Men tror ikke det er noen unnskyldning i den store sammenhengen her... Det var ikke engang enighet om hvilket format denne skulle trykkes i ved forrige auksjon i mai...
Det Norge trenger er skikkelige referanseverk, både når det gjelder mynter, sedler, medaljer og andre numismatica. Jeg tror ikke det vil være vanskelig å få finansiert et prosjekt som for eksempel en katalog over all norsk utmyntning. En rekke utgivelser innen norsk numismatikk har vært finansiert tidligere: Rønning 1967, Rønning 1971, Rønning 1972, Rønning 1986, Skaare 1995, Gullbekk 1998, Skaare 2007 og helt sikker en rekke andre som jeg ikke kommer på i farten. Jeg tror heller det er viljen som mangler for at Norge endelig skal la Schive få hvile i fred, eller at Schou skal få sin velfortjente pensjonisttilværelse, for ikke snakke om Galster, Hede og Rønning for den saks skyld.
Gullbekk og Thesens katalog vil ikke bidra særlig mye i så henseende. Den vil fylle noen hull, men neppe føre til at de ovennevnte forfatterne får sin velfortjente hvil. Dessuten må vi stadig ty til NM 1976 når vi vil orientere oss blant middelaldermyntene.
Skaare hadde muligheten i 1995. Vi fikk riktignok en interessant fremstilling av Norges mynthistorie, men bind 2 ble en tam samling av illustrasjoner som skulle ledsage hovedteksten. At kataloger og monografier ikke premieres akademisk bekymrer meg ikke. Et skikkelig referanseverk vil nå langt lengre enn de mest interessante publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. Ikke bare blant forskningskolleger, men også andre som trenger fakta om norske mynter, det være seg samlere, auksjonshus, forsikringsselskap, jurister, journalister, reklamefolk osv. Katalogen vil også finne veien til mange biblioteker, både i inn- og utland. Jeg tror neppe en forsker har bedre mulighet til å nå ut blant publikum på andre måter!
At børs og katedral har forent kreftene er interessant og vil sikkert resultere i en katalog som vil finne veien blant mange av landets myntinteresserte. Men egentlig ville jeg hatt den delt i to. Referanseverk og prisliste der sistnevnte har referanse til hovedkatalogen som igjen har katalogkonkordans til tidligere verk. Det passer ikke med sjeldenhetsanalyser og provenienser i et referanseverk, det finner sin naturlige plass i prislista. Jeg tror begge katalogene ville solgt i bøtter og spann. At det er mangel på numismatisk litteratur fikk jeg et eksempel på igår da jeg skulle kjøpe Sieg. Jeg fikk det siste eksemplaret enda bøkene kom inn dagen i forveien!
Problemet er å se forskjell på ønsketenkning og den virkelige verden. Alle de eksemplene Valkendorf nevner på finansierte verk, er bøker som ble skrevet av folk som hadde stillinger som gjorde det mulig å skrive bøkene. Både Rønning og Skaare satt på Myntkabinnettet og skrev, og Rønning hadde vel i tillegg finansiering fra Den Kongelige Mynt. Mye har forandret seg siden 1971, og fra 1995 i så måte.
I dag har ikke numismatikere ansatt på universitetene like stor frihet til å skrive kataloger. Det er faktisk et poeng at en katalog ikke teller akademisk. Selv om ikke det bekymrer Valkendorf, så skal jeg garantere at det bekymrer museumsledelsen. Det har ingenting med hvor mange samlere som vil ha nytte av den, men det har med hvordan fordelingen av midler blir gjort på universitetene. Det handler om publisering av forskning i tidsskrifter som gir poeng, og jo flere poeng, jo mer penger. Kataloger teller ikke, og monografier teller mindre enn hva man skulle tro. Det er en fordelingsnøkkel som er som skapt for realfagene, og ikke et humaniorafag som numismatikk. At Valkendorf går så lett forbi dette betyr ikke at det er uvesentlig. Det er et kjernepunkt fordi det handler hva profesjonelle numismatikere skal gjøre i arbeidstida, og det er nok noe de ikke styrer selv.
Ikke har vi noen fond vi kan søke om penger fra heller, og så vidt jeg vet er det ingen privatpersoner som spytter inn kapital (det kan kjapt komme opp i en 700 000 kroner i året for lønn, overhead osv). Da er vi tilbake til at folk bruker fritida, og den er knapp for de fleste og det fører til at det tar lang tid før ting kommer ut.
Så igjen, Valkendorf: Hvordan ville du finansiere utarbeidelsen og trykkingen av et numismatisk verk i Norge idag?
Meget informativt Kjetil, og det er vel nettopp noe av dette som er noe av problematikken idag, at det finnes svært begrensede midler å hente for de som " brenner" for å gi ut noe innenfor områder som sikkert utenforstående kanskje ville beskrive som " snevre ".
Det som også er synd er at så fort priser blir satt på objekter i slike kataloger så bortfaller mulighetene for off.støtte. ( ref. Gullbekk hvis jeg forsto ham rett )
Kommentarer etterpå gikk også på om ikke utgivelsen kunne være uten priser, nettopp pga.dette, og at alternativt eget prishefte kunne vedlegges/oppgraderes senere eksempelvis år for år. Korriger meg hvis feil, men jeg oppfattet det slik at det var ønskelig fra utgivernes side at de ønsket at prisene skulle stå i boken. (noe jeg selv foretrekker ).
Dette med priser og ikke priser handlet vel mer om at det med priser i boka ville bli definert som et kommersielt produkt og at støtte fra stiftelser og legater da falt bort. Det offentlige støtter ikke slike utgivelser uansett.
Men det er jo et forhold forfatterne må ha vurdert. Jeg er jammen ikke sikker på at de har valgt rett. Priser i bøker har en tendens til å bli raskt utdaterte, men det motsatte kan også være tilfellet.
Et par eksempler: Da jeg laget Katalog over 17. mai-medaljer så inkluderte jeg priser i katalogen. Disse prisene holder stikk selv 9 år senere. Da jeg sammen med Martin laget Medaljekatalogen, så la vi med et ark med priser. Det er jeg glad for siden prisene ble utdatert en uke etter utgivelsen. I begge tilfeller brukte jeg kjente omsetningsresultater for å bestemme prisnivå.
Nå tror jeg samlere forventer priser i en myntkatalog.
Det er hyggelig at prisene dine holder stikk Kjetil, men vi snakker vel kanskje om fenomenet selvoppfyllende profeti? Katalogpriser har en sterk påvirkning på markedsprisene, selv om de ofte er satt på grunnlag av fri fantasi.
Når det gjelder boken Norsk mynt i dansketiden, så har jeg ikke de helt store forventningene til den, selv om jeg har forhåndsbestilt den over to år tilbake i tid. Jeg har mitt eget "referanseverk", som er et sammenkok av Schou og Rønning, ispedd teoriene til Aagaard og Sømod. Det fungerer greit for meg, men vil være uholdbart for en uerfaren samler, og det er vel nettopp de uerfarne samlerne denne boken er skrevet for.
Problemet med så og si samtlige referanseverk som er utgitt hittil, er at de er farget av forfatternes egne standhaftige teorier, eller disses frykt for å tråkke kolleger med andre synspunkter på tærne. Jeg tror ikke vi kan forvente noen bedring her, desverre. En myntsamler fortjener et NØYTRALT referanseverk, som presenterer alle de ulike teoriene om myntenes historikk. Hvorfor utgi et påkostet verk over norsk mynt i 2009, uten for eksemplel 3-kronen 1699 eller å ha utskilt og identifisert Kongsbergvariantene av skilling 1771?? Beklager, men for meg gir det ingen mening overhodet...
Skal vi få til noe ordentlig, så må vi samlerne ta saken i egne hender. Det har kanskje blitt nevnt tidligere, men hva med et mynt-wikipedia over eldre norsk mynt, hvor vi samlerne selv kan redigere inn resultater fra nyere forskning, auksjonsresultater, betraktninger omkring kvalitet osv.? Det kan hende det er urealistisk, men jeg synes tanken fortjener å bli tenkt.
Pontus wrote:Skal vi få til noe ordentlig, så må vi samlerne ta saken i egne hender. Det har kanskje blitt nevnt tidligere, men hva med et mynt-wikipedia over eldre norsk mynt, hvor vi samlerne selv kan redigere inn resultater fra nyere forskning, auksjonsresultater, betraktninger omkring kvalitet osv.? Det kan hende det er urealistisk, men jeg synes tanken fortjener å bli tenkt.
Det synes jeg faktisk er en glimrende idé. Her kan kanskje forum-eierne jobbe fram en teknisk løsning.
Takk, men nå skal ikke jeg ha æren for denne ideen, da jeg mener å ha sett den beskrevet av andre her på forumet.
Men det er hyggelig å få positiv respons fra deg. Utfordringen blir av teknisk art, samt å bli enig om hvordan myntene skal systematiseres. Jeg tror det kan være best å presentere dem etter konge og valør, men noen vil kanskje mene at det er best å systematisere etter årstall?
Men det ligger nok store muligheter her, hvis vi bare kan få dette på føttene!
Det finnes ulike numiswiki-løsninger på andre forum, og såvidt jeg kan se fungerer det utmerket. Det vil nok bli en utfordring rent redaksjonsmessig, men det skal være mulig å få til en måte å redigere dette på så det blir sånn nogenlunde holdbart og etterettelig. Jeg tror det vil bli konstruktivt, og vil helt sikkert føre til flere publikasjoner på lang sikt.
En samlet database over alle auksjonsomsetninger av norske mynter hadde muligens vært den beste "prislisten" man kan oppdrive. Jeg samler mest antikke mynter og har hatt svært mye glede av www.wildwinds.com, www.sixbid.com og ikke minst www.coinarchives.com. Dessverre er sistnevnte blitt en betaltjeneste hvis man ønsker priser fra auksjoner eldre enn 6 måneder. Men det viser også at det kan være mulig å få noe betalt for bestrebelsene på å holde en slik oversikt oppdatert. Mulig at mange mynthandlere kunne tenke seg å være sponsor for noe slikt. Internett er mest egnete kanal for å holde seg oppdatert på prisnivå.
Per Olav E
Hovedsamleområde: Romerske mynter
Medlem i Norsk Numismatisk Forening
PS: Mine mynter oppbevares i bankboks.
Mynthandlerene kan gjerne få lov til å sponse noe slikt, men da under klar forutsetning av at de ikke skal prøve å legge noen form for føringer på selve innholdet. Hvis dette skal bli 100% bra, så må det være GRATIS og basert på frivillig innsats.
Pontus wrote:Mynthandlerene kan gjerne få lov til å sponse noe slikt, men da under klar forutsetning av at de ikke skal prøve å legge noen form for føringer på selve innholdet. Hvis dette skal bli 100% bra, så må det være GRATIS og basert på frivillig innsats.
Det jeg mente er en oversikt over omsetningene (hvor, når og pris). Tror ikke noen av sponsorene på coinarchives har noe de skulle ha sagt. Det er jo rene faktaopplysninger.
Per Olav E
Hovedsamleområde: Romerske mynter
Medlem i Norsk Numismatisk Forening
PS: Mine mynter oppbevares i bankboks.
Jo, men et slikt verk vil jo også inneholde mye som ikke er fakta, som teorier om hvor myntene er fremstil osv. Her vil jeg ikke ha noen innblanding fra mynthandlere med økonomisk agenda. Dette skal være for samlere, av samlere!
