Quiz-tråden for Numismatikk

[mynt01]

Norges Mynter 2003

[Myntsamleren]

...at det er produsert 3 eksemplarer av hver av skillingsmyntene fra 1872.

Artikkelen i Norges Mynter 2003 sier klart at det ble produsert 1 eksemplar av hver.
Hvilket opplagstall er riktig ?

[mynt01]

Det står i en bok av Rønning, at Disse ble preget for å nedlegges under minnesmerket for Harald Hårfagre.
Det står ikke antall preget.

Det går an å søke på Haraldstøtten på forumet også.

[Alex R]

Hvor mange forskjellige typer norske gullmynter(inklusive minnemynter, samt mynter preget i norge som har vært i bruk i danmark, og omvendt) finnes det?

[jornkris]

12

[Alex R]

Det syns jeg hørtes svært få ut du. Jeg snakker altså forskjellige typemynter.

[PCL]

Jøss, det var det et fryktelig omfattende spørsmål da.

Jeg teller raskt opp at det er 17 typer etter 1874 (4 Oscar II, 2 Haakon VII og 11 minnemynter av typen OL, Sykkel-VM osv).
Så er det vel 8 gullmynter (dukater osv) under Fredrik III og 28 stykk under Christian V.
Totalt utgjør dette 53.

Men da jeg kom til gullmynter som er laget i Danmark, og som har vært i bruk i Norge, så måtte jeg melde pass. De fleste danske mynter på 16-1800 tallet kunne vel brukes i Norge, så det må vel være flere hundre. Orket ikke begynne å telle.

[Alex R]

Hehe,

Tok vel kanskje væl mye i der ja, med spørsmålet altså.


Jeg tror uansett ikke svaret er så halvgalt.
Tar man med gullavslag så blir vel antallet betydelig større, men det kan vel diskuteres hvorvidt gullavslag/(2-5-10) dukatmynter preget med sølvmyntstempler teller.
f.eks 4 marker preget i gull tilsvarte(om min hukommelse er rett) 10 dukater.

Tror vi sender pinnen videre til deg, PCL.
Mulig du kan komme med et litt mindre innfløkt spørsmål?

[PCL]

Christian IV's speciedalere er jo populære mynter på alle auksjoner.
Vi er vant til at denne rekken består av Type 1 1628-29, Type 2 1629-43 og Type 2A 1643-47 og Type 4 fra 1648 (ja også det primitive preget i type 5 i 1632 og type 3 i 1638 som kun finnes offentlig).

Så har vi i de siste par årene lært å kjenne en ny type 1628, som har en villere løvemanke. Den blir sikkert skilt ut som en egen type etter hvert.

Men jeg mener det finnes et tilfelle til som kanskje burde vært vurdert skilt ut som egen type, og som går over flere år. Er det noen som vet hva jeg sikter til, hvilke trekk som særpreger denne forskjellen fra den øvrige rekken, og hvilke årstall det dreier seg om?

[kråketoppen]

Går over flere år? Hva med kun 1648?

[PCL]

Vel, når du sier det, så har du jo egentlig rett. F.eks. i den "lille grønne", og hos Hede, så er ikke 1648 skilt ut som egen type, selv om den er større og tyngre og med annerledes portrett.
Men i Sieg er den skilt ut som egen type i en årrekke, og slik er det praktisert og kommunisert i tiår på de offentlige auksjoner. Så de fleste anerkjenner nok 1648 som en egen type i dag.

Så du har altså rett, 1648 kan tas ut av rekken av type II i NM og Hede.

Men.... jeg tenkte på et ennå litt vagere avvik enn 1648, innenfor årene 1629-43. Argumentet mitt er at siden 1628 med mer "vill" løvemanke er i ferd med å bli anerkjent som en egen type, så er det et annet avvik som jeg anser som minst like betydningsfullt, og like gjerne kan få en egen typebetegnelse. Jeg skal illustrere med et par bilder, sammen med "svaret" mitt, hvis ingen kommer meg i forkjøpet i løpet av de første par dagene.

[PCL]

smalt.png (246.43 KiB) Viewed 1295 times

The attachment bredt.png is no longer available

Kråketoppen har altså avgitt et korrekt svar.

Men det jeg egentlig var ute etter å få frem litt diskusjon rundt, er den vesentlige forskjellen på portrettene vi ser her. Det øverste portrettet er mye smalere og høyere enn det nederste, som er bredere og mer sammentrykt i kroppen. Se f.eks. hvor nærme spissen på skjegget er S'en på det brede portrettet, mens avstanden er stor på det smale portrettet.

Det brede portrettet ble vel trykket i 1631-34 eller noe sånt, uten at jeg har gått inn og sjekket dette nøye.

Er dette avviket av såpass betydning at vi burde ha en egen type på det brede portrettet? Vi har vel erfaring fra andre konger at endrede portretter gir nye typer, og når vi ser hvordan den "ville løven" i 1628 er i ferd med å etablere en ny type, undrer jeg over hva som skal til?

Eller blir dette avvik som bare er av interesse for variant-samlere og Schou-nerder?

PS! Jeg sender uansett stafett-pinnen videre til Kråketoppen, som faktisk hadde rett svar. Og så avventer jeg om noen har noe å si om dette med bredt/smalt portrett.

[jenskr]

Dette stiller et viktig spørsmå ad forskjellen på en variant og type. Hvor langt skal man egentlig trekke typebetegnelsen? Eller er det varianter vi snakker om. Det samme gjelder 1628 specien. Er det nok å kalle denne en ny type eller er det en variant. Nå er jo det spesielle med den "ville" løven at den er preget på forsommeren i 1628 - altså fra den aller første utmyntningen.

Kun et innspill - gjør quiz.

[Olav K]

Jeg har feilpostet spørsmål i tråden "Tidlig skandinavisk mynt" - det var ment for denne tråden.

[hertervig]

Vi får puste litt støv av denne tråden også, tror jeg. Litt av problemet med slike tråder er at vanskelighetsgraden skrues litt opp for hvert spørsmål for å overgå foregående spørsmålsstiller. Så da prøver jeg å nullstille litt for å få med de medlemmene som kanskje ikke har detaljkunnskap om alle de finurlige numismatiske irrganger hobbyen vår er så fylt med.

Så litt enkelt, men det er morsommere å prøve å klare svaret uten å slå det opp i katalogen; Etter at vi gikk over til krone- og øremynt i 1874 så er det kun ett år som det ikke er produsert mynt i Norge. Hvilket år?