Quiz-tråden for Numismatikk

[Arve]

Hukommelsessvekkelse er et godt norsk ord. Men uten litteraturen min, bortsett fra en gammel Gigante, er det ikke så lett å finne på noe nytt. Vi prøver allikevel.
Hvor mange romerske republikker har gitt ut mynter?

[vn2hare]

Denne må jeg ta på gjetting/hukommelse, da jeg sitter på jobb uten tilgang til mine kataloger/oppslagsverk. Google kan sikkert hjelpe, men har ikke tid til å sjekke det.

Jeg tror det er tre:
1. Den "gode gamle" før år 30 BC
2. Det var vel en kortvarig republikk i Roma under den franske revolusjonstiden rett før år 1800?
3. En kort periode etter 1848-revolusjonene i Europa.

[Olav K]

Det ligger vel en snag i "romersk". Hadde det stått "italiensk", måtte vi ha tillagt en haug med autonome bystater, som Venezia, Firenze, Genua m.fl., og selfølgelig republikken av 1948 som forsatt eksisterer under navnet Italia.
Jeg kjenner vel bare én romersk republikk, som begynte med mynt i 3 årh- før Kr. Riktignok ble republikkstyret avbrutt av valgte eller selvutnevnte diktatorer, men de så seg vel som Republikkens forsvarere. Under borgerkrigen 90-88 f.Kr., hadde man to sett styrere som begge mente å representere den sanne republikk, begge utstede mynt - så det kan bringe tallet opp i to. Imperatorene som sloss om makten før Oktavian ble Augustus, hadde vel heller ikke hver sin republikk, så jeg har problem med å se at de øker antallet. Etter 476 kalte goterne seg konger av Roma, lombarderne gjorde vel det samme, og med Karl den store får vi Patrinomium Petri, kirkestaten - som riktignok ikke er kongedømme, men teokrati er vel en mer korrekt betegnelse enn republikk? Napoleons italienske republikk omfattet ikke pavestaten, den ble først innlemmet i hans italienske kongedømme i 1812. Etter 1815 er jeg usikker, men jeg har ingen forestilling om en myntutstedende republikk i Roma, som igjen lå sentralt i patrimonium Petri fra 1815, omgitt av hetrugdømmet Toscana i nord og kongeriket de to Sicilier i sør. Jeg er noe usikker på Romas status etter foreningen i 1870, men da blir Italia nok en gang kongerike. Mussolini hadde vel formelt Victor Emanuell som konge, før vi får republikken av 1948, som vi med litt godvilje kan kalle romersk. Det gir tallet to.

[Arve]

vn2hare har rett svar. Hvis vi regner med den antikke romerske republikken så blir antallet tre.
Etter antikken eksisterte "Prima Repubblica Romana" fra 15. februar 1798 til 19. september 1799. Folket tok makten og paven rømte til Frankrike. Så hadde vi "Seconda Repubblica Romana" fra 9. februar 1849 til 3. juli 1849. Paven ble kastet ut og måtte dra til Gaeta. Begge disse republikkene utga egne mynter, ganske mange under den 1. rep. og et dusin forskjellige under den 2.

Kildene finner dere bl.a. her:

http://numismatica-italiana.lamoneta.it/cat/W-RM1
http://numismatica-italiana.lamoneta.it/cat/W-RR48

vn2hare fortsetter.

[Olav K]

Da lærte jeg noe nytt. Takk!

[vn2hare]

Da lærte jeg noe nytt. Takk!

På vegne av Arve og meg får jeg si vær så god.

Etter litt googling ser jeg at det også kan være en fjerde kandidat: Commune of Rome 1144-1193 https://en.wikipedia.org/wiki/Commune_of_Rome, men jeg er ikke sikker på om det ble preget mynter under denne.

Ellers, her kommer et nytt spørsmål:

Ort har vært benyttet som en (uformell?) myntbenevnelse i Norge/Norden, men også i et annet europeisk land. Hvilket land var dette, og hva tilsvarte denne myntbenevnelsen i andre valører?

[Olav K]

Sigismund III av Polen ( med Vasa til slektsnavn) lot slå ort i Polen. Det var en kvart daler, men også 18 groszny, hvilket vel skulle tilsvare 72 zloty som vel er beslektet med skilling. Begrepet ort hadde han vel lært hjemme i Sverige, det skal bety 1/4.

[Arve]

.......
Etter litt googling ser jeg at det også kan være en fjerde kandidat: Commune of Rome 1144-1193 https://en.wikipedia.org/wiki/Commune_of_Rome, men jeg er ikke sikker på om det ble preget mynter under denne.
...........

Det var et slags senat som utstedte mynter i perioden fra 1184, men noen republikk kan vi ikke snakke om.
Du finner mer her - http://numismatica-italiana.lamoneta.it/cat/W-SENRM2

[Olav K]

men noen republikk kan vi ikke snakke om.

Hvorfor ikke? På dette tidspunkt etablerer italienske bystater seg, og riktignok sender man vennlige hilsener til keiseren i Tyskland, men han er formann i i en forening av selvstendige stater/byer/landskap med varierende styreformer. Venezia var en republikk, med et råd (senat) og en rådsformann ( doge, jfr. il duce). Her har vi et råd med en formann, som regjerer en by (med omegn) som åpenbart har ambisjoner om å bli en bystat som Genoa, Firenze, Milano, Venezia med mange flere. De fleste riktignok styrt av adelsfamiler, gjerne med tittelen hertug (doge). Men denne romerske bystat er åpenbart ikke styrt av en adelsfamilie, et monarki er de ikke - er ikke da republikk greitt nok?

[vn2hare]

Sigismund III av Polen ( med Vasa til slektsnavn) lot slå ort i Polen. Det var en kvart daler, men også 18 groszny, hvilket vel skulle tilsvare 72 zloty som vel er beslektet med skilling. Begrepet ort hadde han vel lært hjemme i Sverige, det skal bety 1/4.

Jeg godkjenner svaret, selv om det er litt unøyaktig. Det stemmer at en polsk ort var like 18 groszy, men i løpet av 1600-tallet svekket grosz seg ganske mye slik at foholdet mot taler endret seg. 18-groszy (ort) fortsatte imidlertid å bli preget med lavere sølvverdi.

Ellers var zloty opprinnelig en gullmynt (senere sølv) verdt 30 groszy og benevnelsen ble fortsatt å benyttes om en mynt av denne valør selv om også denne sank i verdi mot taler. Det er vel heller "solidus" du tenker på som beslektet med skilling (samme ord), men det gikk vel tre av denne på en grosz.

Olav K fortsetter.

[Olav K]

Spørsmål til vn2hare: Var det andre enn Sigismund som slo ort i Polen? Jeg spør av nyskjerrighet, fordi de eneste orter jeg fant var Sigismunds og de var angitt med verdi 1/4 daler/18 grozny.

[vn2hare]

Spørsmål til vn2hare: Var det andre enn Sigismund som slo ort i Polen? Jeg spør av nyskjerrighet, fordi de eneste orter jeg fant var Sigismunds og de var angitt med verdi 1/4 daler/18 grozny.

Nå har jeg ikke boken foran meg, men min kilde er Marian Gumowskis "Handbuch der Polnischen Numismatik" og der listes det "ort"/18 groszy i allefall gjennom hele 1600-tallet. Jeg husker ikke om "ort" også er benyttet etter 1700. Som jeg skrev så sank verdien av grosz, slik at på slutten av 1600-tallet så var en ort = 1/6 thaler (om ikke ennå mindre).

Jeg tror faktisk at boken også benytter "ort" om 18 groszy-mynter også mens dette var mer enn 1/4 thaler, men må eventuelt sjekke dette.

[Olav K]

Nytt spørsmål:
Når vi ser bort fra naziperioden har lovlige norske mynter blitt slått eller preget i navnet til konger eller biskoper. Men unntak finnes, det er unntaket (eller unntakene) jeg er ute etter: navn og ca. tid.

[karstkri]

Interregnum er tidsrommet fra en herskers død eller avgang til den nye herskeren har tatt over. I perioden 14 april 1523 til
5 august 1524 var det ingen konge som regjerte, men det ble utgitt mynt for Riksrådet av Slottsherren på
Akershus, Hans Mule.

[Olav K]

Det er korrekt, men har vi hatt andre myntherrer som ikke har vært konger eller biskoper (opprørere teller ikke)?