Nye gamle mynter

[Olav K]

Tilbake fra New York. Morsom opplevelse. Auksjonene ble holdt i et lokale av størrelse med norsk klasserom. Tjoka fullt, men var du tidlig ute fikk du sitteplass med bord. 99% mynthandlere som handlet pva klienter. Mine ønsker var av det mer beskjedne slaget, fikk mye av det jeg ønsket, flere under estimat. Trykket var på dyre mynter (estimat fra $ 20.000 og oppover) og da mest de romerske. Dyreste mynt, en aureus fra Brutus, gikk for $800.000. Men ryktene gikk om at den var falsk, eller i allfall av tvilsom opprinnelse (proveniensen var lang), så det var bare russere som bød på den. Aureus'er gikk fort for $ 30-50.000, ofte dobling av estimat. Unntak: slabbete aureuser nådde aldri estimat, selvom de var gradert MS og 5/5. Interessant at i en forsamling av USA's og Europas ledende mynthandlere ("alle" var der) var det konsensus om at slabbing er en kjøpelyte for antikk mynt.
Ellers Brutus' Eid Mar, VF litt skjevsentrert, upen patina: 120.000 (100'). Overraskelser: Mulig unik Krøsus tung statér, "prøvemynt", estimat 75', gikk for 70', men en pen stater fra første serie gikk for 120.000, estimat 50'. Ingen av dekadrakmene fra Syrakus nådde estimat, mens Kimons tetradrakme med en-face portrett gikk for 225.000 (200'). Mens prisene på den tradisjonelle Triton-auksjonen ofte havnet relativt nær estimat (mange forhåndbud gikk inn) gikk det helt bananas på andre dag hvor "the Adams Collection" med gullmynter skulle hamres. De fleste "moderne". Mange gikk for ti ganger estimat!
Hva fikk jeg? Damer fra Syrakus. Ønskemynten, Galla Placidia (vist i annen tråd). To senromerske solidi, med litt uvanlig reversdesign. En meget sjelden tetradrakme fra Kappadokia:

GR KappadokiaAriarathesV TD RR.jpg (94.42 KiB) Viewed 1407 times

Jeg hadde ikke sett den ut på forhånd. Impulskjøp til under estimat. Stor mynt 34 mm.
En annen raritet, Perikles (ikke den kjente taler i Aten) "dynast"(les høvding) i Lykia i Lilleasia fra 380-360 f.Kr.. Lykia var "gresk", men under persisk overherredømme inntil Alexander gjorde Lilleasia "gresk". Mynten er spesiell, portrettvinkelen er åpenbart inspirert av Kimons tetradrakme fra Sicilia, laget vel 20 år før (se ovenfor). Dernest realistisk portrett, ingen idealisert ung mann dette, og flagrende hår var en hån mot perserne som krevet hodeplagg på andre enn guder - og dette er et portrett, selv om leksika kan si at den første portrettmynten ble laget av Ptolemeus i Egypt i 305 f.Kr. Den første portrettmynten var det nok Perikles forgjenger Mithrapapa som laget.

GR Lycia Perikles TD 380.jpg (513.97 KiB) Viewed 1407 times

Statér (2 drakmer) ca. 380. Perikles og dynastdømmet i Lykia ble forøvrig avsluttet i 360 da Maussollos av Karia (en annen gresk enklave under persisk herredømme) erobret Lykia. Samme Maussollos lot seg forøvrig bygge et så heftig gravmæle at det har gitt oss ordet Maussoleum.
For meg betyr dette at jeg har byttet ca 200 romerske mynter med vel 10 greske/senromerske, men jeg angrer ikke.
Turen var en julepresang fra meg selv til meg selv, og jeg angrer ikke på det heller.

[Arve]

Praktfullt Perikles-portrett. Det kunne ligne litt på meg i yngre dager uten briller.

[grenl.har]

Har en liten samling Byzantiske mynter. Denne samlingen ble utvidet igår (skanfil) med sølvmynt fra tiden da Byzanterne var kanskje på sitt mektigste, før de fikk "hjelp" fra korsfarerne og før Ottomanske riket truet dem. John I Tzimiskes var hersker der fra 969 til 976.
https://en.wikipedia.org/wiki/John_I_Tzimiskes
Ikke helt likt, men...
https://www.vcoins.com/en/stores/ancien ... fault.aspx

Miliaresiom, John I Tzimisces.jpg (95.58 KiB) Viewed 1345 times

[Olav K]

Millaresion. Sear 1792. John Tzi laget bare én millaresion-type, men det er mange stempelvarianter. Han, som keisere før og etter ham, laget langt flere nomisma/gull-varianter. Jeg skal ikke påstå at sølvmynten er sjelden, men tror jeg har dekning for å si at det er lettere å få tak i en gullmynt fra John Tzi enn sølvmynten.
Mynttypen ser ut til å oppstå på 700-tallet, men etter Johns arvtager Basil II (død 1025) synes mynttypen å ha gått ut av bruk.
Under John begynte man forøvrig med "anonyme" follis, kobbermynter som ikke hadde referanse til noen keiser som myntherre.

[Olav K]

Nok en mynt fra Triton, Mithradates VI, tetradrakme, slått i Pergamon. Ingen uvanlig mynt, som type - men på mange av dem har M. et måpete uttrykk, som passer dårlig til mannen. Her er uttrykket mer bestemt, vi aner at mannen er barsk. forbildet er klart Alexander den store, men her er hverken løveskalp eller Amonhorn, bare et flagrende hår på en fremadstormende kriger.

GR Mitradates VI Perg BC TD Triton.jpg (106.32 KiB) Viewed 1291 times

Mithradates ble som meget ung i 123 f.Kr. konge i Pontos, et hellenistik kongerike i Lilleasia, på nordkysten mot Svartehavet. Det var de facto et romersk lydrike, men det ville M. gjøre noe med. Han startet et heftig opprør, erobret det meste av det vestlige Lilleasia, herunder Bithynia (området rett øst for Bosporos (Konstantinopel) og Pergamon. Denne mynten er slått i Pergamon, så det må ha vært etter erobringen at denne mynten er slått. Mynten er såkalt "cistofor" med krans rundt reversmotivet.
De hellenistiske smårikene i Lilleasia, var "invadert" av romerske kjøpmenn, "diplomater" og andre med særoppgaver. Mithradates utførte "etnisk rensning" faktisk uvanlig i antikken; krigsfanger ble gjort til slaver, mens sivilister fikk være i fred. M. lot dem drepe - fanger og sivile. Det var mer enn romerne kunne tåle, men det tok dem tre kriger å få has på ham. Først under Pompeius, i år 63 f.Kr, var det slutt, men M. unngikk vanæren med å bli vist frem i triumftog i Roma. Han unnslapp, men begikk offentlig selvmord for å markere at det nå var slutt for Alexanders hellenistiske riker. Det var det jo ikke helt, den siste ptolemeer, Kleopatra VII av Egypt ga seg ikke før i år 31 f.Kr., og i Kappadokia satt kong Arkelaos Philopatria til år 17 e.Kr.
Arkelaos var sønn av Markus Antonius elskerinne i Kappadokia, innsatt som konge av Markus. Da Octavian (Augustus) avsluttet Markus i slaget ved Actium, erklærte Arkelaos seg som tilhenger av Octivian og fikk lov til å bli sittende som konge. Men man må vel kunne gi Mithradates tittelen "den siste hellener som sto opp mot Roma". (Kleopatra var jo alliert med romeren Markus Antonius som sikkert med glede hadde sett seg selv som Romas første keiser.)
For ordens skyld - dette er ingen billig mynt. Den koster omtrent det samme som en pen parykkdaler fra Christian IV til Christian V. Mitt betalingsmiddel var ca. 10 romerske denarer.

[Ask]

En strålende mynt, Olav, dette er kunst på allerhøyeste nivå.
Min nyervervelse er en sestertius av Severus Alexander. Vekt 23, 1 g, diameter 30 mm. En tung, tykk mynt, tar jeg den i hånden kjenner jeg riktiggående hva ordet " penger " betyr. Jeg har lest et sted at det kostet en quadrans å besøke termene ,i såfall kan denne mynten ha stått for 16 besøk i datidens badeland.
Mynten har bevart mye av detaljene og ansiktet til den unge Severus kommer fint fram. Det som tiltaltemeg spesielt var den harmoniske plassutnyttelsen med et stort portrett og relativ små frie flater.

Severus Alexander. 222-235 AD. AE Sestertius (23.11 gm, 30mm). Rome mint, 5th officina. 15th emission, 232 AD. Obv.: IMP ALEXANDER PIVS AVG, laureate bust right, with drapery on far shoulder and wearing slight beard. Rev.: PROVIDENTIA AVG, Providentia standing facing, head left, holding grain ears and cornucopia; modius filled with grain ears at feet to left; S-C across field. RIC IV 642; Banti 147. Nice VF.

RIC 579 Av.JPG (251.36 KiB) Viewed 1266 times

RIC 579 Re.JPG (315.53 KiB) Viewed 1266 times

RIC579 Rand 2.JPG (108.39 KiB) Viewed 1266 times

[Olav K]

Flott mynt! Det er meg litt uforståelig at de store kobbermyntene ikke er utsatt for samme etterspørselsøkning som denarene. Nettopp de store blankettene gir jo plass til kunstneriske utfoldelse på en helt annen måte enn på de små denarene.

[Olav K]

Ennå noen kronasjer igjen hos CNG. Bl.a. benyttet til å fylle et hull i den seleukidiske kongerekken. Antiokos X, som jeg ikke kan se har satt store spor i verdenshistorien. 8 år i regjering, fra 94 til 88 f.Kr. Det store seleukidiske rike som engang omfattet "hele" midtøsten, dagens Iran.Irak, Syria,Jordan, LIlleasia og Israel/Palestina - er når bare Syria og Palestina. Bare noen tiår senere, skal romerne avslutte det seleukidiske riket. Men mynten er fin, litt porøs, men skarp i preget. Tetradrakme,

GRSeleukAntiokus X EusebPhilo94-88BC.jpg (196.92 KiB) Viewed 1185 times

[Olav K]

En annen mynt fra en annen tid, men likevel ikke helt uten slektskap. Ser vi på Alexander den stores rike som begynnelsen på det europeisk/asiatiske rike fortsatte det jo med seleukidene, som mistet meget i øst - men fortsatt hadde kontroll på Syria når romerne overtok, og det bysantiske rike var fortsatt et europeisk/asiatisk rike. Men i 1203 ble den bysantiske keiser avsatt av venetianerne med det 4. korstog i ryggen. Det som ble igjen av Øst-romerriket, enten som latinsk keiserdømme (1204-1261) eller igjen bysantisk fra 1261 til fallet i 1453 - var et puslete rike. Det meste av Lilleasia, og hele Midt-Østen, var tapt. Nå hadde det skrumpet meget før Alexius III ble fjernet, men han var likevel den siste "ordentlige" bysantiske keiser. Men med bedrøvelig mynt, ikke mer gull, men "billon" en mynt med beskjedent sølvinnhold. Bysants var ikke lenger en stormakt, dets valuta ikke lenger universelt gangbar i verden. Denne mynten demonstrerer det.

BysAlexIIIAngeusComn1195-1203.jpg (160.12 KiB) Viewed 1133 times

Alexius III var av den erværdige adelsfamilie Komnemnos, forfaderen Alexios I tok i mot Sigurd Jorsalfare ( og andre lurvete korsfarere, ukjent med bruk av gaffel til mat, og aversjon mot kroppsvask) og laget mynt som var gangbar rundt middelhavet.

alexius1comnenus1081-1118.jpg (198.66 KiB) Viewed 1133 times

Sic transit gloria mundi

[Ask]

Mens elefanten til Caeser koster stål er denne her langt rimeligere ( og mye sjeldnere ): RIC 82, denar preget i Roma under Septimus Severus. 3,3 g
Avers : Septimus til høyre - L S(EPT) SEV PERT AVG IMP VIII
revers : Elefant med dekke til høyre - MVNIFICENTIA AVG
Vanligvis er pregekvaliteten til myntene preget under severerne nokså høy, men denne utgaven er unntaket fra regelen. Dårlig arbeidede blanketter, slurvete preg. Mitt eksemplar er faktisk i det øvre sjiktet for hva man kan finne av " septimofanter ".

Septimus RIC 82 Re.JPG (153.72 KiB) Viewed 1077 times

Septimus RIC 82 Rand.JPG (70.91 KiB) Viewed 1077 times

Septimus RIC 82 Av.JPG (120.19 KiB) Viewed 1077 times

[Arve]

Gratulerer med artig mynt Ask. Den er av typen som kan få meg også interessert i keisertidsmynter. Jeg heller også til å unngå mynter fra personer alle har hørt om med dertil oppblåst pris. Det er vel så interessant å samle mer marginal mynt.

[Ask]

Takk skal du ha. Da jeg så elefanten visste jeg at jeg måtte kjøpe denne. Jeg har i mellomtiden også fått vite at mynten kan ses i sammenheng med en serie sirusleker som Septimus avholdt i 197 før krigen mot parterne. Dette forklarer muligens hvorfor elefanten virker nokså naturtro framstillt. Stempelskjæreren har antagelig sett dyret selv og ikke bare en tegning.

Mvh. Ask

[Arve]

Elefanten var nok ikke noe sjeldent syn i Roma. Allerede Hannibal var en snartur innom byen med sine elefanter under den 2. puniske krigen omtrent år 200 BC, altså 400 år før denne mynten ble slått. Og det er vel sannsynlig at elefanten var et vanlig sirkusdyr i Roma fra Hannibals tid og opp til i dag hvor flere sirkus ligger i vinteropplag like sør for byen, på de pontinske sletter. Uansett var det en god stempelskjærer som kunne lage en så naturtro avbildning.

[grenl.har]

[quote="grenl.har"]Har en liten samling Byzantiske mynter. Denne samlingen ble utvidet igår (skanfil) med sølvmynt fra tiden da Byzanterne var kanskje på sitt mektigste, før de fikk "hjelp" fra korsfarerne og før Ottomanske riket truet dem. John I Tzimiskes var hersker der fra 969 til 976.
https://en.wikipedia.org/wiki/John_I_Tzimiskes
Ikke helt likt, men...
https://www.vcoins.com/en/stores/ancien ... fault.aspx



Vant en bok "Tusindtallets Danske Mønter" fra Den kongelige Mønt-og Medaillesamling. Flotte bilder med tekst og historie rundt aktuelle mynter. Skandinaviske mynter på den tiden var oftest innspirert fra England, spesiellt fra 990 til 1050 men det fantes unntak. Svein Estridsen (konge i Danmark fra 1047-76) mange av hans mynter hadde tydlige spor fra det "Byzantiske".

I den omtalte boka dro jeg kjennsel på mynten jeg vant for en måned siden; John I Tzimiskes sølv Milaresion. Denne mynt har vært ifølge forfatter forbilde til hvertfall en av Magnus den Gode Penning preget i Hedeby (i dag rett ved byen Slesvig nord tyskland )
Men også penning preget av Hardeknut har hatt akkurat denne mynt som forbilde.
Klesdrakten som blir brukt såkalt loros https://en.wikipedia.org/wiki/loros

Artig å få forskjellige samlinger knyttet sammen. Har kun en mynt fra Magnus den Gode, en såkalt triquetra type fra Roskilde.

Boken kan absolutt anbefales. Flere knytninger mot Norge, bl.a. en mynt preget av Magnus den Gode med sin far Hellig Olav på adversen.
Man mener dette er "minnemynt" fra slaget der Magnus d.G. hindrer en stor innvasjon fra sør av slaviske stammer Lyrskog hede nær Slesvig.

Bildet under er "stjålet" fra boka; "Tusindtallets Danske Mønter" fra Den kongelige Mønt-og Medaillesamling.

[Ask]

Der gikk mitt ønske om å eie en aureus i oppfyllelse. En uhyre spennende mynt . Barna som rekker opp hendene til Traian utfolder en dynamikk som straks trekker blikket mot seg.Av Traians hånd mottar barna en pengegave, i sin venstre hånd holder keiseren en skriftrull, som lar seg tolke som liste over de mottagelsesberettigede for støtten som her deles ut. ALIM(ENTA) ITAL(IAE) forteller oss hva Traians politikk siktet til. Italias barn ( etter all sannsynlighet bokstavelig ment ) skulle alimenteres for å styrke landet som hadde lidd hard medfart.Samtidig ønsket Traian å vise seg som forbilde, og det er kjent at mange fulgte keiserens eksempel og bidro lokalt i sine byer. En av dem er den yngre Plinius som delte ut gaver, penger og arrangerte offentlige bespisninger og underholdning i de to byene som soknet til ham.
Selvfølgelig skal vi ikke tenke sosialstat a la Bismarck eller a la Nordisk modell her. En understøttelse av en ren sosial rettferdighetstenkning var fremmed for romerne. Når Traian oppmuntrer til engagement for befolkningskretser i Italia ( dvs utenfor Roma ) forteller dette også noe om hvordan han som princeps ønsker å fremstille seg. Ved å priviligere grupper utvalgte i hele Italia signaliserer Traian at hans blikk er rettet utover selve Roma, uten at jeg har forstått alt enda som henger sammen med de diverse aspektene ved herskapsutøvelsen.
Som sagt, en uhyre spennende mynt og en fascinerende inngangsport til en hersker som sikkert kommer til å spille en viss rolle i min ( ennå ) ikke så veldig store Roma- samling. Det finnes også asses, sesterser , en denar og en aureus til som visualiserer Traians " Cura Italiae " ( Omsorgspolitikk for Italia ), da vet jeg hva jeg kan være på utkikk etter.
Her noen tall:
Traian, Aureus
7,26 g
RIC 93
Woytek 345f
Woytek har gitt ut en 2.binds-katalog om Traians riksmynter ( Moneta Imperii Romani , bind 14, Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften ) , han fører opp 58 kjente eksemplarer for denne typen/ stempelvarianten ( ? ), tror jeg må skaffe med Woytek.

P1090100.JPG (298.9 KiB) Viewed 916 times

P1090101.JPG (307.53 KiB) Viewed 916 times

P1090102.JPG (75.87 KiB) Viewed 916 times