Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

[OleKr]

Siden sist har jeg funnet litt mer stoff om den tidlige fasen i digitaliseringsrbeidet, publisert i NNUM 1994 nummer 5. Dette er lagt inn i teksten over.

Den neste fasen i den numismatiske delen av museenes digitaliseringsarbeid kom i gang da MUSIT-prosjektet skulle introdusere ny IT-arkitektur i 2015. Arbeidet med migrering av numismatiske data til den nye databasen dukker opp i handlingsplanen til prosjektet i 2015 (https://wiki.uio.no/usit/musit/images/1 ... n_2015.pdf). Et arbeidsdokument fra 2015 inneholdt følgende «felter» som skulle fylles ut for de numismatiske objektene:

Digitalisering-1.png (41.62 KiB) Viewed 1175 times

Denne delen av prosjektet ble imidlertid satt «på vent», noe som fremdeles var tilfellet i handlingsplanen som gjaldt til utgangen av 2020 (https://wiki.uio.no/usit/musit/images/2 ... n_2020.pdf). Det hadde med andre ord skjedd svært lite med digitaliseringen av Myntkabinettets samling på de 25 årene som har gått siden 1994. Hvis vi skal trekke lærdom av den første fasen av digitaliseringshistorikken, må det kanskje være at det ikke alltid lønner seg å være for tidlig ute!

For tiden er digitaliserings- og tilgjengeliggjøringsarbeidet organisert under en avtale, UniMus:Kultur (UMK), som er et nasjonalt samarbeid mellom fem universiteter (Bergen, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim). Avtalen gjelder til utgangen av 2023 (men forutsettes videreført), og omfatter videreutvikling og drift av en felles IT-basert samlingsforvaltningsløsning for de kulturhistoriske objektsamlingene. Dette er det vi som allmennhet kan utforske i UNIMUS-databasen. Avtalen skal blant annet legge til rette for at «universitetsmuseene samlet og hver for seg enkelt kan tilgjengeliggjøre sine samlinger ved å gjøre tilgjengelig oppdatert API og datadump fra basene.» Oslo-museet og IT-miljøet ved UiO har ledende roller i samarbeidet. Budsjettrammen for prosjektet er 12 millioner fordelt over tre år. I dette prosjektet er det etablert en egen brukergruppe for numismatikk som har en egen web-side der det blant annet er lagt ut noen interessante dokumenter som viser hvordan man har tenkt når man har utarbeidet web-løsningene (https://www.khm.uio.no/forskning/prosje ... us-kultur/). Blant interessante opplysninger er at man har lagt opp til å bruke følgende 15 kategorier ved registreringen av numismatiske objekter i databasen: 1 Mynt, 2 Seddel, 3 Medalje, 4 Orden, 5 Sjetong, 6 Blankett, 7 Usikker, 8 Merke, 9 Plakett, 10 Polett, 11 Akkordmerke, 12 Medaljong, 13 Modell, 14 Vekt, 15 Rasjoneringskort. Dette kan være nyttige søkeord når man skal finne noen av de sjeldnere kategoriene, men man skal være oppmerksom på at tekstsøk kun virker i fulltekst, og at et søk på «medalje» gjerne kan innebære at man også får med en god del mynter, og vice versa. Det er verdt å merke seg at det verken finnes litteratur, kataloger, prislister eller tilsvarende materiale i databasen. Det må man lete etter i bibliotekbaser.

Her er en oversikt over tilgjengelige numismatiske objekter i UNIMUS-databasen per 18. juni 2023:

Digitalisering-2.png (19.58 KiB) Viewed 1175 times

To ting vi bør merke oss her er at ikke alle de 130 000 objektene som ble digitalisert ved Myntkabinettet ved Universitetet i Oslo på første halvdel av 1990-tallet har kommet med i databasen, og at en svært lav andel av Myntkabinettets objekter er bildedokumenterte.

Når vi slår opp på de enkelte objektene får vi fram følgende felt som skal vise tilgjengelig informasjon:

Gjenstandsopplysninger
1. Objektnummer
2. Produksjon: Land/område, Datering, Verksted/Officin, Myntmester, Produksjonsmetode, Stempelnr, Signatur, Merknad
3. Aktører: Utgiver, Produsent, Myntmester
4. Klassifikasjon: Valør, Form, Kategori, Tema, Betegnelse, Gjenstandsbeskrivelse
5. Materiale og mål: Materiale, Diameter (mm), Vekt (g), Bredde (mm), Høyde(mm)
6. Innskrift og motiv: Motiv advers, Motiv revers, Innskrift advers, Innskrift revers, Kommentar, Litteratur, Engelske søkeord
7. Mottak og funninformasjon: Proveniens
8. Lenker

Etter å ha sett på noen objekter, oppdager man raskt at få av disse feltene inneholder relevant informasjon, og at det er ganske stor variasjon mellom objektene. Dette er særlig et problem for det store flertallet av objekter som ikke er bildedokumenterte. Eksempelvis mangler ofte grunnleggende informasjon som produksjonsår og/eller valør for slike objekter.

Det finnes en nedlastingsfunksjon på databasen som eksporterer søkeresultater til excel-ark (oppe til høyre, trykk på pil ned). I disse arkene får man dessverre ikke den informasjonen som er nevnt over. I arkene er det kun informasjon om følgende (med mine kommentarer i klammeparentes):
1. Museum,
2. MuseumNo [dette er et hovednummer som museet har benyttet, jeg har fått opplyst at det ikke korresponderer med proveniens],
3. Uno [dette er antagelig et undernummer under hovednummeret],
4. UNo2 [antagelig tilsvarende under Uno, ikke benyttet],
5. Gjenstand [her benyttes i praksis 11 av de 15 hovedkategoriene nevnt over, jeg har observert feilkategoriesering],
6. Gjenstandsdel [ikke benyttet],
7. Materiale,
8. Form,
9. Variant [ikke benyttet],
10. Fylke [ikke benyttet],
11. Kommune [ikke benyttet],
12. GårdsNo [ikke benyttet],
13. Gård [ikke benyttet],
14. Unimusportalen [her ligger web-lenke til genstanden].

Som vi ser er de aller fleste av disse opplysningene av liten interesse for samlere, og informasjon som kunne ha vært av stor interesse (som valør og produksjonsår) finnes ikke. Det kan bare lastes ned 10 000 objekter, noe som gjør at det er vanskelig å få noe fullstendig bilde av hvilke registreringer som finnes for Myntkabinettet og Vitenskapsmuseet. Når man arbeider med excel-arkene må man være oppmerksom på at det legges inn en tom rad for hvert 1000 objekt. Disse tomme radene må fjernes dersom man skal få "filtrering"-funksjonen til å virke.

Nedenfor har jeg laget en oversikt over hva jeg har funnet for museene, delt inn i objekter som ikke er bildedokumenterte og deretter de som er bildedokumenterte for alle museene utenom Stavanger. Tallene er litt usikre ettersom de er basert på beregninger for noen kategorier som ikke lar seg identifisere ved bruk av tekstsøk. Disse er markert med *.

Digitalisering-3.png (40.84 KiB) Viewed 1175 times

Av opplysninger som er verdt å merke seg her, er at Myntkabinettet i hovedsak bare har lagt ut bildedokumentasjon av mynter, og at det er svært begrenset registrering av alt annet enn mynter, medaljer og sjetonger. Det er overraskende få sedler som er registrert.

Fortsettelse følger!

[OleKr]

Jeg har selvsagt vært nysgjerrig på hvor langt man har kommet i å tilgjengeliggjøre mynter fra unionstiden med Sverige i UNIMUS. Dette har vist seg å være vanskelig å finne ut, og fremdeles sliter jeg med å finne søk som gir gode treff. Dersom jeg søker på «speciedaler» får jeg bare 682 treff i hele numismatikkbasen. Dersom søket snevres inn til «speciedaler&norge» skrumper trefflisten inn til bare 454 gjenstander hvorav 261 er bildedokumentert. Blant disse kan det raskt konstateres at det kun er ett eksemplar fra unionstiden, 1spd 1846 som innehas av Norges arktiske universitetsmuseum.

Jeg har ikke oppdaget noen enkel teknikk for å undersøke obekter som ikke er bildedokumenterte. Enten må man klikke på hvert eksemplar for å undersøke årstallet og eventuelt andre opplyseninger. Man får ikke lov til å venstreklikke for å åpne obektet i et eget vindu, så man må gå fram og tilbake for hvert objekt. Når man trykker på tilbakeknappen, kommer man tilbake til toppen av søkelisten, og må prøve å finne tilbake til det objektet man søkte fra. Stort mer tungvint kan det ikke gjøres!

Litt lettere blir det tilsynelatende hvis man laster ned søkeresultatet i et excelark. Da er det lett å holde oversikt over hvilke eksemplarer man har søkt på. Ulempen er imidlertid at det ikke ser ut til å være noen teknikk for å sortere ut de bildedokumenterte eksemplarene, og dermed blir dette omtrent like tungvint.

Jeg har gjort mange forsøk på ulike søkeord og kombinasjoner, og forsøkt å kombinere søk med nedlasting og etterfølgende filtrering, stort sett med nedslående resultater. I ny og ne har jeg slumpet borti et interessant objekt. Den beste strategien så langt har vært å scrolle gjennom bildedokumenterte eksemplarer. Det er 26755 av disse, og dersom man velger å vise 1000 av gangen går det ganske raskt. Men bildene er ofte for små eller for dårlig kvalitet til å se om det er et interessant eksemplar. I tillegg finnes det ikke informasjon om årstall i trefflisten. For å sjekke om det er et relevant eksemplar må man dermed slå opp hver gang man har en mistanke om at det kan være et interessant objekt. Da dukker problemet med at man ikke automatisk kommer tilbake dit man var opp på nytt.

Det var ved gjennomgangen av bildedokumenterte objekter at jeg kom over eksemplarer som er av interesse. NTNU vitenskapsmuseet har bildedokumentert to tredeler av eksemplarene de har digitalisert, og blant dem finnes det en gruppe unionsmynter som har fått relativt nærliggende nummer og dermed er ganske lette å kartlegge når man først har funnet ett av dem. Ved henvendelse til museet fikk jeg ganske raskt svar som tilsa at jeg ikke kunne regne med at disse obektene kommer fra samme samling selv om de har samme hovednummer og dermed var gruppert sammen i søket. Til tross for dette svaret, har jeg likevel en sterk mistanke om at de kommer fra samme samling.

Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes særlig mange flere bildedokumenterte eksemplarer av de myntene jeg kartlegger. Det eneste forbeholdet er at det kanskje finnes noen få kobberskillinger fra Carl Johan. Av en eller annen grunn (kanskje fordi de er funnet i kirker?) er det forbausende mange av disse som er bildedokumentert

Her er en liste over de funnene jeg har gjort så langt i UNIMUS-basen:

NTNU Vitenskapsmuseet har 32 ulike eksemplarer av myntene jeg registrerer (denne samlingen tilsvarer dermed samlingen til O.B. Carlsen). Jeg har lagt eksemplarene inn med lenker i sjeldenhetsoversiktene, slik at det er lett å ta en titt på dem. Ut fra bildene å dømme er det ikke noen kvalitetsmessige toppobjekter i denne delen av NTNU-samlingen, men noen av eksemplarene er svært sjeldne (særlig 24sk 1831 og ½spd 1861) og derfor også interessante. Registreringene av disse objektene er så mangelfull at de ikke dukker opp når man søker på valør (som i speciedaler-søket mitt disutert over) eller årstall. Men konge, diameter og vekt har kommet med i registreringene!

1spd 1819, 1823, 1826, 1831, 1846, 1864, 1867 og 1869
½spd 1819, 1823, 1829, 1831, 1832, 1833, 1834, 1835, 1836 (2 eks. hvorav ett er falskt), 1848, 1855, 1861 og 1873
24sk 1824, 1825, 1830, 1831, 1833, 1834, 1835, 1836 og 1862
12sk 1861
2sk 1834 (3 eks)

Norges arktiske universitetsmuseum, 2 ulike eksemplarer: 1spd 1846 og 2sk 1834

Så langt har jeg ikke funnet noen relevante eksemplarer i Myntkabinettets samling. Den delen av samlingen som er bildedokumentert er dominert av mynter fra før uionstiden. Jeg har så langt ikke foretatt noen systematisk leting i det store antallet objekter som ikke er bildedokumentert (den nyeste speciedaleren jeg har registrert så langt er fra 1781).

Når man leter i samlingene kommer man rett som det er over feilregistreringer, slik som dette eksemplaret av 1sk 1827 som er registrert som 1sk 1825 (https://www.unimus.no/portal/#/photos/9 ... 6e059a8287). Dessverre finnes det ikke noen åpenbar eller lettvint ordning for å melde tilbake om slike feil.

Konklusjonen min er at det fremdeles, nesten en «generasjon» etter at Myntkabinettet avholdt symposiet om digitalisering av samlingene, er langt fram til at vi får en database som kan sies å være brukervennlig for myntsamlere. Drømmen hadde vært en dynamisk database, der samlere inviteres til å korrigere eller presisere informasjonen om eksemplarene i de offentlige samlingene, og til å bruke databasen til å bygge opp kunnskap i fellesskap med fagmiljøet ved museene. Det burde ikke være umulig å få dét til.

[vemod]

For en jobb du nedlegger i dette, OleKr. Spennende lesning; nesten litt lei meg for at jeg ikke samler unionstida Norge/Sverige lenger. Det er kanskje lov å håpe på at du forsker litt på dansketida også, når du engang i framtida sikkert får massevis av fritid?

[AMO Berg]

når du engang i framtida sikkert får massevis av fritid?

Jeg har fått massevis av fritid de siste årene - og se hvor konstruktivt jeg bruker den!

[OleKr]

Tusen takk for tilbakemeldingen, Vemod! Jeg har nok ikke planer om å gå i gang med dansketiden, men kanskje det blir anledning til å grave seg litt lenger tilbake i tid etterhvert ...

Ettersom jeg ikke har hatt tilgang på nevneverdig nytt katalogmateriale denne våren, utover registrering av nye omsetninger, og jeg gjorde en grundig sjeldenhetsanalyse basert på det materialet jeg har hatt tilgjengelig, har jeg besluttet å vente med en oppdatering av sjeldenhetsanalysene mine til desember.

En oversikt over unionstidens betalingsmidler fram til 1874 blir ikke fullstendig før vi har tatt med sedlene. Jeg har de siste månedene begynt å registrere disse basert på kataloger og annet materiale som jeg har tilgjengelig. Det er velkjent at slike sedler er sjeldne, og at de som finnes stort sett er av dårlig kvalitet. De viktigste grunnene til sjeldenheten ser ut til å være sedlenes egenskap av å være ansett som mer midlertidige og mindreverdige uttrykk for økonomisk verdi enn mynter, og deres sårbarhet ved ytre påvirkning. For det norske samlermiljøet ser det generelt ut til at samling av norske sedler først begynte for alvor utover på 1980-tallet. Jeg har funnet veldig få oppføringer av sedler i de numismatiske foreningenes auksjonslister i NNUM (NNF, DNF og Skånes numismatiske förening). Ordinære pengesedler er mye sjeldnere notert i listene enn medaljer, og de ser til og med ut til å ha vært av mindre interesse enn sjetonger, poletter og nødsedler. Det er også interessant å merke seg at enkelte frimerkehandlere relativt tidlig kom på banen med sedler, og at de i større grad enn for mynter har beholdt sedler som en del av sortementet. Seddelsamling ser ut til å ha hatt en spesielt sterk tradisjon i Sverige, tidlig omtalt som «seddelmynt» i auksjonskataloger. Sverige har jo også verdens eldste sentralbank, Riksens Ständers Bank etablert i 1668. Det ser ut til at danske samlere, med noen unntak, har vært mindre opptatte av seddelsamling. Peder Madsen og Kjell William Riibe har vært de mest sentrale seddelsamlerne i norsk sammenheng.

I de kommende ukene skal jeg publisere noen foreløpige funn fra de dataene jeg har samlet så langt. I motsetning til myntene fra perioden, har jeg ikke foretatt noen avgrensninger av hvilke årganger jeg registrerer. Jeg har imidlertid lagt opp til en relativt snever avgrensning i den forstand at jeg bare har med sedler som er utstedt av den norske banken. Det betyr at jeg registrerer sedler utstedt av Norges midlertidige rigsbank og Norges bank.

Totalt har jeg så langt 830 registreringer som fordeler seg på 88 årganger når jeg begrenser utvalget til sedler med valører til og med 5spd. I tillegg har jeg noen få registreringer av 10, 50 og 100spd. Til sammenligning har jeg for tiden 4154 registreringer av de 49 sjeldneste myntene preget i samme tidsperiode. Jeg har gjort mitt beste for å gjøre materialet for registrering av sedler sammenlignbart med myntmaterialet, men faktum er fremdeles at jeg har hatt tilgang til en god del mer materiale for registreringer av myntene. Dette vil forhåpentligvis jevne seg ut over tid.

I første omgang skal jeg gi en oversikt over relativ sjeldenhet innen og mellom de ulike seddelgruppene. Etter hvert skal jeg følge opp med å publisere proveniensanalyser. Det siste blir lettere for sedler enn for myntene, ettersom man lenge har vært ganske flinke til å notere sedlenes nummer i kataloger, prislister og enkeltsalg. Dermed blir manglende bilder et mindre problem. Et problem med nummerne er imidlertid at de ikke alltid er til å stole på, særlig der nummerne er notert for hånd.

Et forbehold med disse oversiktene er at jeg ikke har gått gjennom boken om Riibes samling. Sedlene som er omtalt der kommer i tillegg til de jeg tar med i disse innledende oversiktene.

Den første gruppen av sedler vi skal se nærmere på er de som ble utstedt av Norges midlertidige rigsbank i 1815. Likevel er de datert 1814. Dette dreide seg om fem valører, alle i rigsbankskilling: 3rbsk, 6rbsk, 8rbsk, 16rbsk og 48rbsk. Sistnevnte blir i seddelens tekst omtalt som een halv rigsbankdaler. Disse sedlene har, hver for seg, klart flest registreringer av alle sedlene i perioden. I oversiktene tar jeg med informasjon om tidligste registrering, beste registrerte kvalitet og hvilke seddelnummer som er lavest og høyest blant de jeg har registrert. Til sammen har jeg 357 registreringer av dem, som fordeler seg som følger:

3rbsk 1814: 64, første registrering 1899, kvalitet 0/01, nummer fra 40 994 til 971 942
6rbsk 1814: 82, første registrering 1884, beste kvalitet 01, nummer fra 3 139 til 839 550
8rbsk 1814: 59, første registrering 1884, beste kvalitet 01, nummer fra 4 388 til 720 594
16rbsk 1814: 95, første registrering 1884, beste kvalitet 0, nummer fra 36 810 til 805 898
48rbsk 1814: 57, første registrering 1884, beste kvalitet 0 prakt, nummer fra 92 154 til 580 872

Oversikten indikerer at 48rbsk er marginalt sjeldnere enn 8rbsk, og 3rbsk følger hakk i hæl. Den vanligste ser ut til å være 16rbsk. Det ser ut til å være tilgang på toppkvaliteter av de fleste av disse sedlene.

[OleKr]

Da har turen kommet til skillingene og speciedalerne som ble trykket av Norges bank i Trondheim. Jeg begynner med en oversikt over 24sk-sedlene. En del av disse sedlene er så sjeldne at det gjøres egne oppføringer av falske sedler i Sæthres katalog. Det ser ut til å ha vært vanligere med forfalskning av sedler enn mynter. Jeg tar ikke med falske sedler i oversiktene mine.

Norges bank produserte 24sk-sedler fra 1822 til 1842, en mye kortere periode enn det ble preget 24sk-mynter (1819 til 1865, fordelt over 23 årganger). Det finnes to typer av 24sk-sedlene:

Type I: Katalogen til Sæthre nevner 4 årganger: 1822, 1823, 1824 og 1826. Totalt har jeg 55 registreringer av disse årgangene, inklusive 4 registreringer kun funnet i Riibes samlingsoversikt 2 kun i Madsens samlingsoversikt, 12 kun i Rønnings arkiv og 3 i museumsamlinger. Dette gir i snitt nesten 14 registreringer per årgang. Nedenfor har jeg for hver årgang tilføyd antallet forskjellige serienummer som er registrert for årgangen i parentes:

24sk 1822: 8, første registrering 1978, beste kvalitet 1-, nummer fra 37 207 til 484 707 (6)
24sk 1823: 3, første registrering 2018 (Riibes SO), beste kvalitet 1-/2, nummer fra 695 696 til 827583 (3)
24sk 1824: 15, første registrering 1933, beste kvalitet 1+, nummer fra 924 150 til 1 313 823 (11)
24sk 1826: 27, første registrering 1899, beste kvalitet 0/01, nummer fra 1 439 765 til 1 978 944 (17)

I tillegg er det 2 sedler der årstallet ikke er identifisert.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1842.

Type II: Denne finnes det flere av i antall årganger og eksemplarer. Katalogen til Sæthre oppfører 7 årganger: 1834, 1835, 1836, 1839, 1840, 1841 og 1842. Av disse årgangene har jeg 90 registreringer, hvorav 3 kun er funnet i Riibes SO, 2 kun i Madsens SO, 23 kun i Rønnings arkiv og 4 i museumsamlinger, noe som i likhet med type I gir et gjennomsnitt på nesten 13 per årgang. Registreringene fordeler seg som følger:

24sk 1834: 16, første registrering 1979, beste kvalitet 1/1+, nummer fra 17 797 til 416 773 (10)
24sk 1835: 14, første registrering 1957, beste kvalitet 1/1-, nummer fra 434 858 til 980 481 (10)
24sk 1836: 5, første registrering 1981, beste kvalitet 1+, nummer fra 1 095 860 til 1 217 766 (3)
24sk 1839: 6, første registrering 1989, beste kvalitet 1, nummer fra 39 186a til 152 041a (5)
24sk 1840: 36, første registrering 1908, beste kvalitet 01, nummer fra 187 247a til 646 831a (29)
24sk 1841: 8, første registrering 1955, beste kvalitet 01, nummer fra 701 462a til 806 1??a (4)
24sk 1842: 3, første registrering Rønnings arkiv, nummer fra 22 796b (usikker tolkning) til 39 483b (2)

I tillegg er det 2 sedler der årstallet ikke er identifisert.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1847.

For serienumrene er det verdt å merke seg at man ser ut til å ha nullstilt serienumrene fra 24sk 1839, og samtidig påført en «a» bak serienummeret. Dette skjer relativt raskt etter at man har passert serienummer 1 000 000, og kan være begrunnet med at man etter hvert fikk problemer med plass til nummeret, og/eller at man ville forenkle skrivingen av numrene. Tilsvarende ser det ut til å ha skjedd en nullstilling fra 24sk 1842, denne gangen med å tilføye en «b» og kanskje før man nådde serienummer 1 000 000.

Som en kuriositet kan vi observere at det i 5 år kun ble produsert 24sk-sedler (1822, 1826, 1839, 1840 og 1842), og at det i perioden var veldig mange flere 24sk-sedler i sirkulasjon enn det var 24sk-mynter. Sæthre opplyser at antall utgitte 24sk-sedler var hele 1 991 992, og at de ble inndradd innen utgangen av 1846 (etter alt å dømme i kraft av bankens fullmakt til «peremtorisk Indkaldelse» av visse sedler, vedtatt av Stortinget i 1842). I lys av opplysningene fra Jensen gjengitt over, kan det se ut til at type I sedlene ble innkalt allerede i 1842. Fra 1847 ble man med andre ord henvist til å klare seg med de nye 24sk-myntene som ble produsert fra 1845.

[OleKr]

I følge Sæthre utstedte Norges Bank ½spd-sedler fra 1822 til 1840. Sæthre oppfører imidlertid også en seddel i Riibes samling som er datert 1848, som jeg skal diskutere i mer detalj nedenfor. Hvis vi holder denne utenfor, kan vi observere at utstedelsen av ½spd-sedler var kortere enn av 24sk-sedler. Imidlertid ser det ut til å ha vært en jevnere produksjon av ½spd-sedler gjennom perioden, Sæthre oppfører hele 16 årganger (mot 11 årganger for 24sk-sedlene). ½spd-sedlene ble produsert over en mye kortere periode enn det ble preget ½spd mynter (1819 til 1873, fordelt over 24 årganger). Det finnes to typer ½spd-sedler:

Type I: Katalogen til Sæthre nevner 10 årganger: 1822, 1823, 1824, 1825, 1826, 1827, 1828, 1829, 1830 og 1831. Av disse er det en årgang jeg ikke har registreringer av: 1825. Totalt har jeg 81 registreringer av de resterende 9 årgangene, hvorav 4 kun i Riibes samlingsoversikt, 7 kun i Madsens SO, 24 kun i Rønnings arkiv og 1 i museumsamling, noe som gir et gjennomsnittsantall som er lavere enn 24sk-sedlene (9 mot 13-14 per årgang). På hver årgang har jeg tilføyd antallet forskjellige serienummer som er registrert for årgangen i parentes:

½spd 1822: 8, første registrering 1983, beste kvalitet 1/1-, nummer fra 846 til 418 648 (7)
½spd 1823: 3, første registrering 1974, kvalitet 1/1+, nummer fra 446 545 til 537 742 (2)
½spd 1824: 12, første registrering 1973, beste kvalitet 1+/01, nummer fra 561 383 til 644 294 (8)
½spd 1826: 20, første registrering 1941, beste kvaliteter 1, nummer fra 697 589 til 789 931 (15)
½spd 1827: 5, første registrering 1987 (Madsens SO), kvalitet G eller 01 hullmakulert, nummer fra 819 457 til 833 964 (5)
½spd 1828: 9, første registrering 1983, beste kvalitet F+, nummer fra 862 901 til 1 004 829 (9)
½spd 1829: 10, første registrering 1899, beste kvalitet 0/01, nummer fra 1 010 422 til 1 318 256 (6)
½spd 1830: 7, første registrering 1983, beste kvalitet EF, nummer fra 1 450 214 til 1 536 675 (5)
½spd 1831: 3, første registrering 2006, beste kvalitet 1-/2, nummer fra 1 633 754 til 1 649 54? (3)

I tillegg er det 4 sedler der årstallet ikke er identifisert.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1842.

På bakgrunn av en forventning om påfølgende serienummer i lys av nummereringen av 24sk-sedlene, er det behov for diskusjon av serienumre til 2 av 1824-sedlene. Disse har oppgitte serienummer som er sterkt avvikende: OMH 21: er oppgitt som «60314», og OMH 42 som «8794?». Jeg har ikke tilgang til bilder av disse. Begge har svak kvalitet, henholdsvis «1-2 Brettrifter, falmet og skitten» og «2 Rifter og skitten». Etter mitt skjønn er det ikke usannsynlig at disse serienumrene kan være feiltolket, og jeg har derfor ikke tatt disse med i oversikten over.

Seddelen som ble solgt på Ahlström 5 som en 1824-seddel ble i Madsens samlingsoversikt listet som en 1823-seddel, og er ført som det i oversikten.

Type II: I motsetning til 24sk-sedlene, finnes det færre av type II enn av type I av ½spd-sedlene. Dette gjelder for både årganger og eksemplarer. Katalogen til Sæthre oppfører 8 årganger: 1834, 1835, 1836, 1837, 1838, 1839, 1840 og 1848. Jeg har foreløpig ingen registreringer av 1840 og skal diskutere 1848-registreringen nedenfor. For de resterende 6 årgangene har jeg 56 registreringer, hvorav 5 kun i Riibes samlingsoversikt, 4 kun i Madsens SO, 13 kun i Rønnings arkiv og 1 i museumssamling, noe som gir et gjennomsnitt på i overkant av 9 per årgang, omtrent på nivå med type I sedlene, og noe som forsterker inntrykket av at ½spd-sedlene er sjeldnere enn 24-skillingsedlene per registrerte årgang. Registreringene fordeler seg som følger:

½spd 1834: 6, første registrering 1983, beste kvalitet 1, nummer fra 8 365 til 281 949 (6)
½spd 1835: 15, første registrering 1899, beste kvalitet 1, nummer fra 323 397 til 633 045 (9)
½spd 1836: 7, første registrering 1945, beste kvalitet 1+ eller 0/01 hullmakulert, nummer fra 889 191 til «1 217 766» (4)
½spd 1837: 4, første registrering 1984, beste kvalitet 1-, nummer fra 1 187 484 til 1 277 668 (2)
½spd 1838: 14, første registrering 1908, beste kvalitet 1-, nummer fra 1 591 720 (usikker tolkning) til 1 942 089 (13)
½spd 1839: 4, første registrering 1987 (Madsens SO), kvalitet 1-/2, nummer fra 1 975 561 til 1 982 412 (2)

I tillegg er det 5 sedler der årstallet ikke er identifisert.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1847.

Det er verdt å merke seg at det i motsetning til type II av 24-skillingsedlene ikke ser ut til å ha funnet sted noe nullstilling av serienumrene for disse sedlene, til tross for at de kom opp i nesten 2 000 000. Det kan indikere at 24-skillingsedlene ble «nullstilt» på grunn av mangel på plass til serienumrene.

Innledningsvis skal jeg diskutere 1848-seddelen. Spørsmålet er om klassifiseringen er basert på en sikker lesing av årstallet på seddelen. For meg kan det ut fra bildet i Riibes samlingsoversikt muligens se ut som seddelen er fra 1838, med et litt svakt utformet 3-tall. Jeg vil derfor antyde at det kan være grunn til å diskutere om årstallet faktisk er 1848, eller om det kanskje er mer sannsynlig at det er 1838. Etter mitt skjønn er det to argumenter som støtter opp om at det er en seddel fra 1838. For det første er det ikke særlig sannsynlig at man skulle gjenoppstarte utstedelse av denne typen sedler så seint som i 1848, etter at man hadde fått i gang produksjonen av ½spd-mynter (se nedenfor). For det andre plasserer sedlens serienummeret (1 810 717) den inn blant 1838-sedlene. Hvis det likevel skulle være korrekt lesing av årstallet som 1848, oppstår spørsmålet om det kan være feilskrift i serienummeret. Min oppfatning er at denne sedlen må anses som en 1838-seddel.

På bakgrunn av en forventning om påfølgende serienummer, er det behov for diskusjon av serienummeret til én av disse sedlene, 1836-sedlen i OMH 7 som er angitt til å være «1 217 766». Dersom serienumrene for 1837-sedlene stemmer, skulle denne vært blant dem. 1837-sedlen med lavest serienummer er godt dokumentert med bilde og tre uavhengige angivelser av serienummeret (Riibe, Madsen og OMH). Konklusjonen må enten være at serienummeret eller årstallet for 1836-sedlen er galt angitt. Dette sannsynliggjøres av at den svake kvaliteten: «svak 2 Mange brett- og kantrifter, skitten». Jeg har derfor valgt å sette dette serienummeret i anførselstegn for å markere usikkerheten.

Seddelårgangene for 24sk og ½spd har vært gjenstand for hyppig bruk av de tradisjonelle sjeldenhetsangivelsene (R, RR og RRR) i auksjonskatalogene. Til tross for dette har Sæthre valgt å lage en egen sjeldenhetsangivelse for sedlene fram til 1877. Denne er inndelt i unik, meget sjelden – MS, sjelden – S og uvanlig – U). Han har ikke gitt noen definisjon av hva som skal legges i disse kategoriene, bortsett fra å påpeke at en seddel som finnes i 3 eller 4 eksemplarer er meget sjelden. I omsetningene av alle de årgangene jeg har gått gjennom så langt (både 24sk- og ½spd-sedler) har den tradisjonelle sjeldenhetsangivelsen vært benyttet. Så langt ser det ut til kun å være 3 årganger av 24sk-sedlene som ligger i nærheten av å falle utenfor denne typen sjeldenhetsangivelse (1826, 1834 og 1840). Sæthre har angitt Unik eller MS for alle disse årgangene, med unntak av 24sk 1835 og 1840 som er gradert til S. Sæthre benytter for øvrig også S-graderingen for alle sedlene fra Norges midlertidige rigsbank. Jeg skal komme nærmere tilbake til dette temaet når jeg lager sjeldenhetsoversikter.

Utstedelsesperioden for 24sk- og ½spd-sedler er stort sett sammenfallende og Sæthre har oppgitt antall utstedte sedler. Det er derfor interessant å foreta en sammenligning av deres respektive sjeldenhet. I følge Sæthre ble det utstedt færre ½spd-sedler (1 600 000) enn 24sk-sedler (1 991 992). Hvis vi legger til grunn at det kun ble utstedt sedler i de årgangene Sæthre nevner, er ½spd-sedlene fordelt på 16 årganger, noe som gir i gjennomsnitt 100 000 sedler per årgang. Tilsvarende tall for 24sk-sedlene er 11 årganger og et gjennomsnittsantall sedler per årgang på 181 091. Jeg er usikker på om Sæthres registreringer av årstall baserer seg på årstall han har observert eller opplysninger om utstedelse av sedler fra Norges bank eller Finansdepartementet. Hvis han har basert seg på førstnevnte, kan det godt være at utstedelsen av sedler i realiteten har fordelt over flere år og at gjennomsnittstallene er lavere. I følge Sæthre ble ½spd-sedlene inndratt nesten 4 år senere enn 24sk-sedlene, henholdsvis 1. september 1850 og utgangen av 1846. Sæthres opplysninger avviker fra J. L. Jensens opplysninger om når sedlene ble «innkalt». Sistnevnte opplyser, som angitt i analysene, at dette skjedde samtidig for 24sk- og ½spd-sedlene, men forskjellig basert på type, henholdsvis i 1842 for type I sedlene og i 1847 for type II sedlene. Hvis vi forutsetter at det kan ha vært en økende interesse for å ta vare på sedler, kan dette ha bidratt til at flere ½spd- enn 24sk-sedler har overlevd. En tendens til preferanse for høyere valører kan ha bidratt i samme retning, men dette bidraget motvirkes av ulikheten i kostnad ved å unnlate å veksle inn sedlene.

En foreløpig konklusjon basert på registreringene mine er at ½spd-sedlene er sjeldnere enn 24sk-sedlene per registrerte årgang, noe som stemmer godt med Sæthres opplysninger om utstedelse. Det finnes tilsynelatende også litt flere registreringer av 24sk- enn ½spd-sedlene, 66 mot 63. Dette støtter også opp om Sæthres opplysninger. Betydningen av mulige preferanser for ½spd-sedler ser muligens ut til å kunne ha hatt betydning for hvilke sedler som har overlevd.

Hvis vi sammenholder utstedelsen av sedler med produksjonen av ½spd-mynter, finner vi at det i 6 år kun ble utstedt ½spd-sedler (1822, 1825, 1826, 1828, 1837, 1838 og 1839). Motsvarende var det 4 år da det kun ble produsert tilsvarende mynter hvis vi legger til grunn Sæthres opplysninger (1819, 1821, 1832 og 1833).

Produksjon av sedler vs. mynter i perioden basert på opplysninger fra Sæthre og J.K. Larsen:

24sk-1_2spd-sedler1.png (8.77 KiB) Viewed 902 times

For myntene var det svært varierende produksjon gjennom perioden. 24sk er dominert av 1819 (143 695) og 1827 (26 600), hvilket innebærer at hoveddelen av utmyntningen fant sted tidlig i perioden. Som kontrast domineres utmyntningen av ½spd 1844 (231 177) og 1827 (70 250), hvilket innebærer at godt over halvparten av utmyntningen fant sted veldig seint i perioden. Fram til 1844 var det følgelig ganske stor parallelitet i utmyntningen av 24sk og ½spd. Hvis vi holder utenfor 1844-produksjonen av ½spd, finner vi at også for myntene er antall per årgang markant lavere for ½spd enn for 24sk.

Produksjon av sedler vs. mynter i perioden basert på opplysninger fra Sæthre og J.K. Larsen, uten ½spd 1844:

24sk-1_2spd-sedler2.png (8.92 KiB) Viewed 902 times

Dessverre har ikke Sæthre funnet opplysninger om utstedelse av 1spd-sedler for samme tidsperiode, og dermed er det (foreløpig?) ikke mulig å foreta noen tilsvarende sammenligning av utmynting og seddelutstedelse for 1spd.

Basert på informasjonen om serienumre for sedlene kan det imidlertid stilles spørsmål ved om Sæthres opplysninger om seddelutstedelse er korrekte. Hvis vi legger til grunn at det med relativt begrensede unntak ble utstedt sedler for alle seddelnumrene, får vi antydningsvis følgende tall:

24sk type I: 2 millioner
24sk type II: 2,3 millioner
½spd type 1: 1,6 millioner
½spd type II: 2 millioner

Det er mulig Sæthres opplysninger kan presiseres til å gjelde type I av 24sk- og ½spd-sedlene. Uansett hvordan dette ligger an, så vil en antagelse om antall sedler basert på serienumrene forsterke konklusjonen om at sedler var den klart dominerende betalingsformen i perioden.

[OleKr]

Så har turen kommet til 1spd-sedlene. Det ble utstedt slike sedler helt fram til 1876, men foreløpig skal oversikten begrenses til sedlene under Karl Johan. I følge Sæthre begynte Norges bank å utstede 1spd-sedler tidligere enn andre speciesedler (24sk, ½spd, 5spd, 10spd, 50spd og 100spd), fra 1817, to år før den første 1spd-mynten kom i 1819. Dette står i kontrast til de øvrige speciesedlene (24sk og ½spd), som kom i gang etter myntproduksjonen.

Også 1spd-sedlene kom ut i to typer i denne perioden. I følge Sæthres oversikt har disse sedlene en lengre utstedelsesperiode enn de øvrige speciesedlene – fra 1817 til 1843 – og det finnes flest årganger av dem, hele 17 i følge Sæthre, men jeg har funnet dokumentasjon på to årganger som ikke er nevnt av Sæthre, hvilket innebærer at det er minst 19 årganger.

Type I: Katalogen til Sæthre nevner kun 3 årganger: 1817, 1819 og 1822, noe som er markert lavere enn 24sk- og ½spd-sedlene. I tillegg til disse årgangene har jeg én registrering av 1821, som jeg skal diskutere separat nedenfor. Totalt har jeg 42 registreringer av de 3 registrerte årgangene, hvorav 1 kun i Riibes samlingsoversikt, 3 kun i Madsens SO og 14 kun i Rønnings arkiv. Dette gir i gjennomsnitt på linje med 24sk-sedlene, 14 registreringer per årgang. På hver årgang har jeg tilføyd antallet forskjellige serienummer som er registrert for årgangen i parentes:

1spd 1817: 21, første registrering 1983, beste kvalitet 1+, nummer fra 4 575 til 321 742 (17)
1spd 1818: 10, første registrering 1985, beste kvalitet 1-, nummer fra 389 759 til 854 975 (usikker tolkning) (8)
1spd 1822: 11, første registrering 1983, beste kvalitet 1+, nummer fra 913 894 til «1 125 387 / 3 120 190» (9)

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1842.

I likhet med tolkningen av serienumre for 24sk- og ½spd-sedlene, er det også grunn til å stille spørsmålstegn ved ett av serienumrene her: En 1822 seddel (OMH 65) har oppgitt serienummer «3 120 190». Dette er svært mye høyere enn nest høyeste serienummer (1 125 387, Riibe 1). Ved å studere bildet av sedlen ser det ut til at deler av nummeret mellom det som er oppgitt som 3- og 1-tall er skjult i en brett. Jeg kan forstå en mulig tolkning av et 3-tall. Imidlertid kan det nok også argumenteres for at det kan være to påfølgende 1-tall, særlig i lys av utformingen av 1-tallet som er helt. Jeg har registrert 8 sedler med serienummer mellom 913 894 og 1 125 387. Dersom det var utstedt 2 millioner sedler etter dette serienummeret, er det veldig rart at det ikke skulle finnes noen sedler med serienumre blant disse. Min oppfatning er derfor at det er minst like sannsynlig at serienummeret er 1 120 190, og setter derfor de to alternative høyste serienumrene i anførselstegn.

Sedlen fra 1821 fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Den ble solgt på Auktionshaus Gärtners 53. auksjon i mai 2022 som lot nr. 14229 og følgende omtale: «Norges Bank 1 Speciedaler 1821, P.A30, great original shape with embossing seals, tiny tear at center and lightly toned paper, Condition: VF. Highly Rare!» (se https://www.sixbid.com/en/auktionshaus- ... peciedaler). Her er et nærbilde av årstallet på seddelen:

1spd-sedler1.png (22.3 KiB) Viewed 802 times

Jeg har sammenlignet årstallet med seddelbilder av 1817 og 1822. Den mest åpenbare konklusjonen er at det er så stor likhet mellom Gärtner-seddelen og en seddel som ble solgt som en 1817-seddel på Germeten 87/2015, at det etter mitt skjønn må være snakk om samme årgang. Her er bilde av sistnevnte:

1spd-sedler2.png (12.67 KiB) Viewed 802 times

På den ene side har de andre 1817-sedlene jeg har funnet bilder av (4), ganske avvikende utforming av årstallet:

OMG 18/2019:

1spd-sedler3.png (98.06 KiB) Viewed 802 times

Skanfil 202/2018:

1spd-sedler4.png (173 KiB) Viewed 802 times

OMH 57/2006:

1spd-sedler5.png (128.31 KiB) Viewed 802 times

OMH 11/1983:

1spd-sedler6.png (239.29 KiB) Viewed 802 times

På den annen side avviker utformingen av 2-tallene på de 2 bildene jeg har av 1822-sedlene fra Gärtner- og Germeten-sedlene:

OMH 65/2010:

1spd-sedler7.png (217.39 KiB) Viewed 802 times

Riibe 1/1984:

1spd-sedler8.png (123.8 KiB) Viewed 802 times

Min foreløpige oppfatning er at Gärtner- og Germeten-sedlene mest sannsynlig er eksempler på avvikende utforming av 1817-årstallet snarere enn sedler fra 1821. Utformingen av årstallet på 1817-sedlen fra OMH 11/1983 (som er tilsvarende utformingen på sedlen fra Riibes samling som er avbildet i Sæthre) kan antyde en variant av årstallet i samme retning. I tillegg kommer at utformingen av 2-tallene på 1822-sedlene er sterkt avvikende. Jeg har også fått opplyst at en tilsvarende seddel, med de samme fire siste sifrene i serienummeret, ble frembudt for salg på Facebook en måned etter Gärtner-auksjonen som en 1817-seddel.

Endelig passer serienummeret, 029460, inn blant 1817-sedlene. Noe som gjør tolkningen av serienummeret særlig interessant er at dersom min tolkning er korrekt, taler det for at sedlen er en tidlig nummerert 1817-seddel. Et forbehold som bør tas er at det finnes to avbildede sedler med tilsvarende lave nummer (5 siffre, OMG 18, 42 054, og Riibe SO, 86 302), og ingen av disse starter med noe 0-tall. På den annen side har Gärtner-sedlen et vesentlig lavere nummer enn disse, og det kan være at man startet med å notere 0-tall først, men etter hvert sluttet å gjøre dette. I oversikten har jeg derfor latt denne sedlen inngå blant 1817-sedlene. Her kommer et bilde av serienummeret på Gärtner-sedlen om noen skulle ha en oppfatning om min tolkning av dette:

1spd-sedler9.png (28.98 KiB) Viewed 802 times

Type II: I motsetning til 24sk- og ½spd-sedlene, finnes det i følge Sæthre langt flere årganger av denne typen 1spd-sedler, hele 14: 1825, 1826, 1827, 1830, 1831, 1832, 1833, 1835, 1836, 1837, 1840, 1841, 1842 og 1843. Sæthre nevner at en del av disse sedlene kun er kjent i offentlig samling (1826, 1832 og 1840) eller i Riibes samling (1833, 1835, 1836, 1842 og 1843). Av disse mangler jeg registreringer av 1826. Imidlertid har jeg registreringer av 2 årstall som ikke er nevnt av Sæthre: 1838 og 1839. Sedlene fra 1838 finnes avbildet i arkivet til Rønning, og en av dem er avbildet nedenfor. 1839-sedlen er omtalt men ikke avbildet i Holmberg 52/1916, og det er ikke angitt serienummer. Jeg tar med denne i oversikten nedenfor, men markert med anførselstegn. Til sammen har jeg 59 registreringer av disse 16 årgangene, inkludert 4 som kun er funnet i Riibes samlingsoversikt, 3 kun i Madsens SO, 18 kun i Rønnings arkiv og 3 i museumssamlinger. Dette innebærer at jeg bare har i underkant av 4 registreringer per årgang, og at disse sedlene er klart sjeldnest per årgang av de jeg har undersøkt så langt. To av sedlene i museumssamlingene har svært uklare årstall. De er antatt av museene å være fra 1840 og 1842, og er oppført der.

1spd 1825: 4, første registrering i Rønnings arkiv, beste kvalitet VF choice, nummer fra 98 359 til 287 050 (3)
1spd 1827: 7, første registrering 1983, beste kvalitet 0/01, nummer fra 602 807 til 957 786 (5)
1spd 1830: 3, første registrering 1957, beste kvalitet VG-, nummer fra 18 309a til 59 690a (2)
1spd 1831: 7, første registrering 1899, beste kvalitet 1, nummer fra 164 732a til 236 780a (6)
1spd 1832: 2, registrert Rønning arkiv, ugradert, nummer 448439a til 536 337a (2)
1spd 1833: 2, registrert 2017, kvalitet 2, nummer fra 536336a til 718 851a (2)
1spd 1835: 1, registrert 2022, kvalitet 1-, nummer 837 692a (1)
1spd 1836: 6, første registrering Madsens SO 1987, beste kvalitet VF+, nummer fra 929 436a til 994 817a (usikker tolkning) (4)
1spd 1837: 1, registrert 2014, kvalitet 2, nummer 1 033 444a (1)
1spd 1838: 3, registrert Rønnings arkiv, ugradert, nummer fra 1 114 998a til 1 164 768a (usikker tolkning) (3)
«1spd 1839: 1, registrert 1916, ugradert, ukjent nummer»
1spd 1840: 4, Rønning arkiv, ugradert, nummer fra 12 355b til 22 469b (egen tolkning) (3)
1spd 1841: 6, første registrering 1957, beste kvalitet 1, nummer fra 122 970b til 380 469b (4)
1spd 1842: 2, første registrering 2018 (Riibes SO), kvalitet 1-, nummer 462 794b til 653 402b, (2)
1spd 1843: 6, første registrering 1899, beste kvalitet 1-, nummer 747 814b til 788 043b (3)

I tillegg er det 3 sedler der årstallet ikke er identifisert.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1850.

Dette er 1838-seddelen med klarest angitt årstall:

1spd1838.jpg (694.88 KiB) Viewed 143 times

I likhet med 24sk-sedlene har man for 1spd type II brukt et system for nullstilling av serienumrene ved kombinert med tilføyelse av bokstavene «a» og «b». For disse sedlene ser nullstillingene ut til å ha skjedd i 1830 og 1840. Katalogene og Riibes samlingsoversikt ikke ser ut til å ha vært konsistent i registreringen av bokstavene, se for eksempel 1836- og 1842-sedlene som etter bildene ser ut til å ha henholdsvis en «a» og «b» etter serienumrene, og OMH 7 som nok må ha hatt en «b». Grunner til at man ikke har tatt med disse bokstavene kan være plasseringen (i noen tilfeller er bokstavene et stykke fra serienummeret, eksempelvis 1836-sedlen, eller de kan være blandet sammen med en signatur, eksempelvis 1842-sedlen.

Generelt ser 1spd-sedlene ut til å være de sjeldneste av de jeg har laget oversikter over så langt, særlig type II. Dette støtter opp om hypotesen om at kostnaden ved å unnlate å løse inn sedler har betydd mye for hvor mange sedler som har blitt bevart. Det kan se ut som denne faktoren har hatt større betydning enn samleres interesse i å ta vare på spesielt verdifulle sedler. Denne hypotesen kan gi grunnlag for en avledet hypotese om at en stor andel av sedlene som er bevart har befunnet seg i utlandet på tidspunktet for innløsning. Gitt at disse sedlene jevnt over også har svak kvalitet, er det ganske sannsynlig at det fremdeles kan dukke opp sjeldenheter i utlandet.

Sæthre har ingen opplysninger om antall utstedte sedler. Det er litt pussig at det skal finnes slike tall for 24sk- og ½spd-, men ikke for 1spd-sedler. Sannsynligvis kan man finne opplysninger i arkivmateriale om utstedelsestall for flere seddeltyper enn de Sæthre har funnet. Basert på serienumrene er det nærliggende å anta at det ble utstedt omtrent 1,2 millioner av type I og omtrent 3 millioner av type II.

Sæthre har ingen opplysninger om antall utstedte sedler. Det er litt pussig at det skal finnes slike tall for 24sk- og ½spd-, men ikke for 1spd-sedler. Sannsynligvis kan man finne opplysninger i arkivmateriale om utstedelsestall for flere seddeltyper enn de Sæthre har funnet.

Usikkerheten omkring utstedelsen av 1spd-sedler i denne tidsperioden gjør at det foreløpig er vanskelig å foreta noen analyse av forholdet mellom seddelutstedelse og myntpregning i perioden. Jeg har derfor valgt å avvente å lage noen slik analyse til jeg har tatt med en oversikt over sedlene i Riibes samling.

Som en liten kuriositet kan nevnes at Universitetsmuseet i Bergen har en 1spd 1817, serienummer 91971 som broderi av menneskehår (se https://digitaltmuseum.no/0210112453842 ... urhistorie), og som ikke er blant de sedlene jeg har registrert!

[OleKr]

Siden sist har jeg fått anledning til å oppdatere oversiktene over med sedlene fra Riibes samlingsoversikt, publisert i 2018, samt sedler som er lagt ut digitalt av museer. Riibes samlingsoversikt er velkjent. Den inneholder en god del sedler som ikke er registrert i auksjonskatalogene og prislistene jeg har hatt tilgang til. Hvor mange dette dreier seg om markeres i oversiktene over de respektive seddeltypene. For noen av årgangene finnes det eneste eller alle kjente privateide eksemplarer i Riibes samling. Dette markeres også i oversiktene.

Da jeg begynte å se nærmere på sedler som er lagt ut på digitaltmusem.no, ble jeg overrasket over hvor mange sjeldenheter som dukket opp. Universitetssamlingene har lagt ut veldig få sedler i sine systemer. Jeg har bare funnet fire som er relevante for de oversiktene jeg lager her, 2 fra Kulturhistorisk museum, og 2 fra Norges arktiske universitetsmusem. Ingen av disse er bildedokumentert (se diskusjonen over om digitaliseringen av universitetsmuseenes samlinger). Det er særlig tre museer som har lagt ut interessante sedler: Nordlandsmuseet har 14 sedler av interesse, Norsk folkemuseum har 5 og Gamle Bergen museum har 4, alle bildedokumentert. Sedlene som finnes i Nordlandsmuseet og Gamle Bergen museum ser ut til å ha tilhørt samlinger, men det mangler opplysninger om opprinnelse i databasen.

Etter hvert som jeg har jobbet med materialet har det blitt klarere for meg at det hefter ganske stor usikkerhet ved grunnleggende opplysninger om pengesedler fra første del av denne perioden. Denne usikkerheten kommer dels av at vesentlig informasjon om årstall og serienummer er påført for hånd av ulike personer, og dels av at mange av sedlene har svært dårlig kvalitet. Basert på det nye materialet har jeg nå fått et bedre grunnlag for å vurdere serienumrene og årstallene som er benyttet for 24sk-, ½spd- og 1spd-sedlene, og jeg har funnet to interessante mønstre som det ser ut til at mange ikke har vært oppmerksomme på.

For det første ser det ut til at sedlene er nummerert fortløpende innenfor hver type og på tvers av årganger. Det betyr at det er en sterk forventning om at sedler innen en årgang har relativt sammenfallende serienumre. Dette danner et grunnlag for å stille spørsmålstegn ved angivelsen av en del serienumre, noe jeg har gjort ved oppdateringen av oversiktene over for blant annet tre ½spd-sedler av type I. Det kan også danne grunnlag for å stille spørsmålstegn ved angivelse av årstall for sedler, noe jeg har gjort for ½spd-sedlen som er oppgitt å være fra 1848.

For det andre ser det ut til at man for type II sedlene har innført en praksis med å nullstille nummereringen for neste årgang når man ved utstedelsen av foregående årgang har kommet over serienummer 1 000 000. Dette har man markert ved å tilføye en «a» ved førstegangs nullstilling, og en «b» ved annengangs nullstilling. Dette ser ut til å ha skjedd for både 24sk- og 1spd-sedlene, men av ukjent årsak ikke for ½spd-sedlene. Dessverre ser det ikke ut til at man ikke har vært så bevisst på dette fenomenet ved gjengivelsen av serienumrene, så i noen tilfelle er disse bokstavene ikke tatt med i auskjonskatalogene eller Riibes samlingsoversikt. Til tross for dette og at sedlene eller bildematerialet ikke alltid er slik at jeg kan få sjekket om dette er en konsistent praksis, er jeg likevel ganske trygg på denne konklusjonen.

Foreløpig har jeg nøyet meg med å oppdatere oversiktene over med disse opplysningene og justert analysene. Senere skal jeg diskutere om det kan være noe grunnlag i dette materialet for å si noe om antall utstedte sedler for type I og II sedlene utover de opplysningene som finnes i Sæthres katalog.

[Trond i California]

Her er en ny speciedaler 1835 med stjerne du kan legge til oversikten din. Den er kjøpt i USA juli 2023. Jeg har inntil videre satt kvalitet 0/01 på den

[OleKr]

Tusen takk igjen, Trond, litt av en jobb du gjør for å finne nye skatter!! Så vidt jeg kan se er dette et eksemplar som ikke har vært bildedokumentert.

Av de resterende type I og II sedlene utstedt før 1845, har jeg bare funnet registreringer av 5spd- og 10spd-sedler. Sæthre nevner også 50 og 100spd-sedler, men slike finnes så vidt vites bare i offentlige samlinger. Jeg har registrert i alt 9 kjente årganger av disse sedlene, inklusive 50spd 1843 som ikke er registrert i Sæthre, fordelt som følger:

5-100spd-sedler.png (10.96 KiB) Viewed 142 times

Jeg har ikke klart å finne ut hvorfor man valgte å holde fast ved type I sedler for 10, 50 og 100spd etter at man hadde gått over til en ny type for 24sk, ½spd, 1spd og 5spd. For 10spd kan det gi mening som en videreføring av sedler utstedt før type II sedlene ble utformet. Men for 50 og 100spd reiser det spørsmål om det også for disse ble utstedt type I sedler før type II sedlene ble utformet.

Så langt har det vært sammenfall mellom de årstall Jensen har oppgitt for produksjon av sedlene og det som er registrert hos Sæthre og i oversiktene over:
24sk type I: 1822-1826, type II 1834-42
½spd type I: 1822-31, type II 1834-39
1spd type I: 1817-22, type II 1825-43
I følge Jensen er de årstallen han hangir «laveste og høieste årstall» for typene.

For de seddeltypene som er omtalt her, har imidlertid Jensen i mange tilfeller avvikende høysete og laveste årstall:
5spd type I: 1817-18, type II 1826-28
10spd type I: 1818—26 og 33-34
50spd type I: 1818-47
100spd type I: 1818-46
For 5spd finnes det mange registreringer, og vi kan si noe om hvor sannsynlig det er at det skal ha blitt utstedt sedler i 1817 og 1826.

Ingen av disse seddelkategoriene overlappet med mynt-produksjon. For 5spd gjaldt dette fram til 1874 og produksjonen av gullmynter. Norge var seint ute med slik myntproduksjon, i motsetning til Danmark og Sverige. Forut for dette var det i unionstiden bare medaljer som ble produsert med gull på Kongsberg.

Det finnes to typer av 5spd-sedlene i perioden fram til 1845. Sæthre har bare registrert 3 årganger relativt tidlig i perioden med utstedelse av av type I og II sedlene: 1818, 1827 og 1828. Første registrering av 5spd type III kom først i 1841. Dette antyder at disse sedlene i liten grad ble brukt i vanlig sirkulasjon, ettersom de må hatt lang levetid. Sæthre har ikke opplysninger om antall 5spd-sedler som ble utstedt.

Type I: Sæthre nevner kun 1 årgang: 1818. Jeg har 12 registreringer av denne, hvorav hele 10 har ulike registreringsnumre:

5spd 1818: 12, første registrering 1983, beste kvalitet F, nummer fra 60 423 til «292 977 / 913 129» (10)

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1842.

I likhet med 1spd 1822 ser det også her ut til å kunne være et feiltolket serienummer. For denne har jeg registrert 9 sedler med serienummer mellom 60 423 og 292 977, fulgt av 913 129 som det 10. serienummeret. Hvis vi sammenligner med serienumrene for 1spd produsert i 1817 (4 575 til 321 742) og 1818 (389 759 til 854 975) virker det usannsynlig at det ble utstedt så mange som over 900 000 5 spd sedler i 1818. Det at det i 1827-28 tilsynelatende ble utstedt i overkant av 300 000 5spd-sedler støtter denne antagelsen. Etter min vurdering er det derfor stor sannsynlighet for at 9-tallet her er forvekslet med et 2-tall. Dette lar seg ikke fastslå på grunnlag av bildet i Riibes samlingsoversikt, og må eventuelt sjekkes ved nærstudie av selve seddelen.

Det laveste seddelnummeret som er registrert av denne typen er 60 423, og dermed kan det godt tenkes at det har vært utstedt 5spd sedler i 1817, i tråd med opplysningene i Jensens publikasjon.

Type II: Sæthre har registrert 2 årganger, 1827 og 1828. Til sammen har jeg 56 registreringer av disse. Dette er dermed, litt overraskende, den seddelkategorien som har høyest antall registreringer per årgang blant alle speciesedlene av type I og II. Antallet forskjellige serienummer som er registrert for årgangen finnes i parentes:

5spd 1827: 33, første registrering 1981, beste kvalitet 1+, nummer fra 2 731 til 130 469 (22)
5spd 1828: 23, første registrering 1981, beste kvalitet 1, nummer fra 144 918 til 313 666 (15)

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1842.

For disse årgangene er det sannsynlig at det ble utstedt rundt 320 000 sedler. Ettersom det laveste serienummeret er 2 317, ble det neppe utstedt slike sedler i 1826, som opplyst av Jensen.

10spd-sedlene er av Sæthre registrert med tre årganger: 1826, 1833 og 1834. Jeg har registreringer av alle disse, til sammen 12 registreringer (antall ulike serienummer i parentes):

10spd 1826: 1, registrert 2018 (Riibes SO), kvalitet 1, nummer 111 254 (1)
10spd 1833: 7, første registrering 1983, beste kvalitet F+, nummer fra 184 374 til 264 000 (5)
10spd 1834: 4, første registrering i Rønnings arkiv, beste kvalitet 2, nummer fra 379 574 til 463 846 (4)

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1847.

Også for disse sedlene ser det ut til å ha vært fortløpende nummerering på tvers av årgangene, sannsynligvis også mellom sedlen som fra 1826 og de som kom i 1833. Seddelnumrene bekrefter opplysningen til Jensen om at det ikke ble utstedt slike sedler mellom mellom 1826 og 1833. Det relativt høye serienummeret fra 1826 indikerer at det godt kan være 10spd-sedler i perioden fra 1818 til 1825.

50spd-sedlene er av Sæthre registrert med kun 1 årgang: 1839. Mine registreringer fordeler seg på to årganger, og inkluderer 1843:

50spd 1839: 1 registrert Skaare bind 2 1995, ugradert, nummer 28 967
50spd 1843: 1 registrert Rønnings arkiv, ugradert, nummer 15 937

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1850.

Jensen oppgir laveste og høyeste årstall for 50spd type I å være 1818-47. I lys av serienumrene jeg har registrert er det nesten sikkert at det ble utstedt flere årganger av denne seddeltypen.

For disse to sedlene har 1839-sedlen et lavere serienummer enn 1843-sedlen. Det kan følgelig se ut til at det har skjedd en «nullstilling» av nummereringen mellom 1839 og 1843. Det er imidlertid ikke spor etter tillegg av noen bokstav på bildet av 1843-sedlen. Serienumrene er relativt klare på begge sedlene, så det er ikke særlig usikkerhet om dem.

Bilde av 50spd 1843

50spd1843.jpg (475.7 KiB) Viewed 139 times

100spd-sedlene er av Sæthre registrert med kun 1 årgang: 1840, og denne sammenfaller med min registrering:

100spd 1840: 1 registrert Skaare bind 2 1995, ugradert, nummer 20 765

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1847.

Jensen oppgir laveste og høyeste årstall for 100spd type I å være 1818-46. I lys av serienummeret på denne er det nesten sikkert at det ble utstedt flere årganger av denne seddeltypen.

[OleKr]

Så har turen kommet til type III sedlene. Oversiktene har så langt bygget på Sæthres systematisering. Imidlertid skal vi se at denne systematiseringen skaper noen problemer når vi kommer til denne seddeltypen.

I motsetning til mynter, var ikke seddelutgivelsene nært knyttet til kongesuksesjoner i den forstand at det ikke var forventning om nye seddelutgaver med ny konge. Dette kan eksemplifiseres ved at type III sedlene ble gradvis faset inn uavhengig av tronskiftet fra Karl Jonan til Oscar I, og de omfattet i følge Sæthres oversikt ikke 100-, 50- eller 10spd. Inntil Oscar II valgte å ha sitt portrett på sedlene etter valutareformen i 1874, var det ikke noen tegn på sedlene som markerte tilknytning til kongene, og Oscar er også den eneste kongen som har hatt sitt portrett på norske sedler.

Når vi skal systematisere seddelutgivelsene, er det derfor nærliggende å bruke andre karakteristika enn Kongene som grunnlag for kategorisering. Sæthre ser ut til å basere seg på sedlenes utseende. Dette er imidlertid vanskelig fordi sedlenes utseende i denne perioden varierer mye på tvers av valørene. Dermed blir det vanskelig å finne ut av hvilken type en 10spd-seddel hører til dersom den skal sammenlignes med en 1spd- eller 5spd-seddel fra tilsvarende tidsperiode. Dette problemet forsterkes av at man har hatt dårlig oversikt over tidsperiodene for utstedelse av høyverdisedlene.

I følge Sæthre var hovedgrunnen til at man gikk over til en ny seddeltype et alvorlig tilfelle av seddelforfalskning i 1839. I følge Reidar Sveen (Bank-, penge- og finansvesen, del 1 om bl.a. pengefalsk, s. 31, https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_d ... 4103007570) ble det beslaglagt falske 5spd-sedler i Kristiania mot slutten av 1830-årene. Disse var «fabrikkmessig tilvirket», og saken forble uoppklart til tross for utlovet belønning på 1 000 spd. Saken utløste spørsmål om å inndra samtlige sedler i omløp og erstatte dem med nye. Videre dukket det opp falske 1spd-sedler som var produsert på samme måte i USA og satt i omløp i 1845. I denne saken ble de skyldige pågrepet. Disse to sakene kan, sammen med den lange tiden som var gått siden forrige utstedelse av 5spd-sedler, forklare hvorfor den nye typen 5spd-sedlene ble utstedt tidligere enn 1spd-sedlene.

Type III sedlene dekker en periode da det ble preget mange mynter. I denne perioden var det også blitt slutt på utstedelsen av skillemyntsedler – tilsynelatende var vurderingen at det var nok småmynt i sirkulasjon da 24sk- og ½spd-sedlene ble inndratt i henholdsvis 1846 og 1850 i følge Sæthre, eller begge i 1847 i følge Jensen. Fra 1840-tallet kan det se ut til at 5spd fikk økende betydning som betalingsmiddel. Det var gått lang tid siden det ble utstedt type II av 5spd, hele 13 år, og det var derfor uansett naturlig at man startet opp med å utstede denne typen sedler. Det finnes like mange årganger av 1- og 5spd sedlene, men bare to overlappende årganger. Utstedelsen av nye 1spd-sedler overlapper med den første pregingen av mynter under Oscar I. 5spd-sedlene ble utstedt over en lengre periode.

Sæthres overgang til type III sedler tilsvarer Jensens overgang til den 2. hovedtypen sedler. I følge Rønnings forslag til systematikk tilsvarer dette 2. «serie» av sedlene. Denne typen/serien markeres ved overgang til tofargede sedler. Imidlertid skjer det ganske raskt en utskiftning av 1 og 5spd-sedlene. Disse får ny utforming i 1849 (1spd) og i 1853 (5spd). Hva som begrunner denne endringen er uklart. Det kan imidlertid observeres at den nye utformingen er mer i tråd med utformingen på 10, 50 og 100spd-sedlene. I følge Jensen starter utstedelsesperioden for disse sedlene som følger: 1spd 1845, 5spd 1841, 10spd 1847, 50spd 1850 og 100spd 1847, og utseendemessig ser man ut til å ha foretrukket den opprinnelige utformingen av 5spd-sedlen fra 1841 framfor 1spd-sedlen fra 1845. Kanskje den beste måten å betrakte denne perioden på er å anse 1 og 5spd-sedlene som overgangsformer fram mot en felles utforming av seddelvalørene fra man begynte å utstede 10 og 100spd-sedler i 1847. For de andre valørene kom det nye designet sannsynligvis på plass som følger: 1spd i 1849, 50spd 1850 og 5spd i 1853.

En hypotese for hvorfor det ble en så rotete overgang til en ny hovedtype av sedler kan være at overgangen ble fremskyndet på grunn av problemene med forfalskning. Når man først hadde etablert produksjon av sedler kan ulike kostnader (inklusive privates tillit til sedlene) ved overgang til ny produksjon ha vært såpass stor at man ikke ønsket å gå over til den nye hovedtypen for alle valører samtidig. Det finnes i Rønnings arkiv et bilde av et eksemplar av 5spd-sedler med det opprinelige designet fra 1841 som er datert 1865 og med maskinelt påført nummer. Inntil videre er min oppfatning at dette må anses som en kuriositet og ikke som en egen seddelutgivelse.

5spd1865.jpg (1.01 MiB) Viewed 30 times

I tabellen nedenfor har jeg lagt inn alle registrerte årganger av type III-sedlene (de jeg har registrert og de som er registrert i Sæthre). Tabellen er avgrenset til de to valørene som utgjør «overgangssedlene», 1 og 5spd.

type III.png (4.58 KiB) Viewed 359 times

For 5spd har Jensen avvikende årstall: 1841-54 og 56. Det innebærer i tilfelle at utstedelsen av disse sedlene overlappet med utstedelsen av sedler med nytt utseende, som startet i 1854. Men kanskje det kan tenkes at 56 er en feilskrift for 65, jfr. «kuriositeten» avbildet over?

Jeg har til sammen 34 registreringer av alle 5 årgangene av 1spd-sedlene, noe som gir i snitt over nesten 7 per årgang. Hele 4 av registreringene har jeg kun fra Riibes samlingsoversikt, 1 kun fra Madsens samlingsoversikt, 5 kun fra Rønnings arkiv og 1 fra museumssamling. Registreringene fordeler seg som følger (antallet forskjellige serienummer som er registrert for årgangen i parentes):

1spd 1845: 3, første registrering 2004, beste kvalitet 1-, nummer fra 13826 til 51 593 (3)
1spd 1846: 8, første registrering 1983, beste kvalitet 01, nummer fra «23 508/312 324» til 498 883 (6)
1spd 1847: 10, første registrering 1899, beste kvalitet 01 hullmakulert, nummer fra 566 666 til 1 024 579 (5 eller 6)
1spd 1848: 5, første registrering 1957, beste kvalitet 1+/01 hullmakulert, nummer fra 1 128 023 til 1 228 994 (3)
1spd 1849: 7, første registrering 1945, beste kvalitet 1+, nummer fra 1 459 598 til «1 626 934/4 502 348» (4 eller 5)

For en seddel har jeg ikke klart å identifisere årstall.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt allerede i 1850, samme år som den 1spd-sedlene av type II.

Type III har, i likhet med type I og II, håndskrevne årstall og serienummer. Også her er dette en feilkilde. For 1847-sedlene kan det kan se ut til at to registreringer er av samme seddel. De registrerte numrene er oppgitt å være identiske, men slutter på 5 og 6. Jeg har ikke tilgang til bildedokumentasjon for å sjekke dette.

Også for denne seddelkategorien ser det ut til å være gjennomgående nummerering på tvers av årgangene. Imidlertid er det registrert et veldig lavt serienummer for 1846-årgangen i Riibes samlingsoversikt, og bildet av denne ser ut til å bekrefte det lave nummeret. Ut fra bildet kan det imidlertid se ut til at årgangen er feiltolket som 46 i stedet for 45. Alternativt kan det mangle et siffer i serienummeret, men dette er ikke særlig sannsynlig. Hvis denne sedlen kan klassifiseres som 1845, blir laveste registrerte serienummer for denne årgangen 312 324. Disse serienumrene er satt i anførselstegn.

Det kan også stilles et stort spørsmålstegn ved serienummeret på godt over 4 millioner for 1849-årgangen. De tre andre serienumrene er mellom 1,45 og 1,63 millioner. Det er ikke usannsynlig at 4-tallet er en feiltolkning av et 1-tall. I tilfelle er denne sedlen, omsatt på OMH 27, den samme som sedlen som siden ble omsatt på OMH 63 og befinner seg i Riibes samling. Et problem med dette er at sedlen på OMH 27 ble omsatt som «hullmakulert», noe bildene av sedlen indikerer at den ikke er. Imidlertid er det mulig å feiltolke det sentralt plasserte og tilnærmet runde hullet i sedlen som en hullmakulering. Alt tatt i betraktning mener jeg dette er det mest sannsynlige. De to serienumrene er derfor satt i anførselstegn.

En av sedlene i Riibes samlingsoversikt er klassifisert som 1847, men skal ut fra bilde og nummer være 1848 (serienummer 1 128 023), og er ført som dette i oversikten.

Jeg har registreringer av alle de fem årgangene av 5spd-sedlene, men til sammen bare 14 registreringer, hvorav to er fra Riibes samlingsoversikt og 1 fra museumssamling.

5spd 1841: 3, første registrering Rønnings arkiv, kvalitet 1- (hullmakulert), nummer fra 14829 til 39 423 (2)
5spd 1843: 3, første registrering 1983, kvalitet 1- (hullmakulert), nummer 251 088 (1)
5spd 1846: 4, første registrering 1899, kvalitet 1-/2 (hullmakulert), nummer fra «34 729» til 421 315 (2)
5spd 1847: 2, første registrering Rønnings arkiv, kvalitet 01 (hullmakulert), nummer 426 376 (1)
5spd 1852: 1, registrert 1906, ikke kvalitetsangivelse, nummer ukjent

For en seddel har jeg ikke klart å identifisere årstall.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen først innkalt i 1870, samme år som den etterfølgende typen av 5spd-sedler.

Det er veldig uklare bilder av noen av disse sedlene, og derfor vanskelig å tolke serienumrene. Dermed er det veldig få registreringer av serienumre for disse sedlene, bare til sammen 6, og det er også usikkert om det er utstedt sedler i de mellomliggende årene.

Ett av serienumrene er imidlertid veldig klart: det er ikke tvil om at den ene 1846-sedlen har serienummer 34 729:

5spd1846.jpg (945.4 KiB) Viewed 30 times

Dette indikerer at det ikke er gjennomgående nummerering av disse sedlene. Men kanskje kan det være en falsk seddel? Dette serienummeret er foreløpig satt i anførselstegn.

[OleKr]

Siden siste innlegg har jeg fåt tilgang til mye nytt materiale om sedler. Det startet med at jeg kom i kontakt med Bjørn Rønning på medlemsmøtet i NNF før sommeren. Vi snakket litt om bøkene han har produsert om norske sedler og at han ikke hadde fått ferdigstilt boken om perioden 1814-1877i. Det hele endte med at han nylig lot meg overta materiale han har samlet i forbindelse med arbeid med boken. Dette materialet inneholder blant annet en betydelig samling kopier av sedler, inklusive et stort antall kopier av Madsens samling samt en samlingsoversikt som Madsen førte i pennen sommeren 1987. I tillegg har en medsamler delt sine registreringer av sedler, slik at jeg har fått en bedre oversikt over nyere omsetninger. Jeg har også oppdatert basert på bilder av relevante sedler i Skaare, Norges mynthistorie, bind 2 (katalog- og registerbind) s. 105-112, og. På basis av dette har jeg foreløpig gått systematisk gjennom registreringene av 24sk- og ½spd-sedlene, og oppdatert og korrigert opplysningene. Antall registreringer av de fire seddeltypene er mer enn fordoblet, fra 134 til 282

Etter hvert som jeg har jobbet meg gjennom materialet, har jeg i økende grad blitt forvirret av Sæthres klassifisering av sedlene fra perioden, særlig gjelder dette sedlene med pålydende 5, 10, 50 og 100spd. Spørsmålene jeg har stilt er hvordan tilhørigheten til de ulike typene har blitt bestemt for disse sedlene, samt hvor ofte disse sedlene har blitt utstedt. En interessant publikasjon jeg kom over i materialet fra Rønning er J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1816, datert Kristiania 27. august 1914. Publikasjonen ble utarbeidet i forbindelse med bankens deltagelse ved en spesialutstilling i Leipzig med prøver av norske sedler gjennom tidene. Til utstillingen laget trykkerisjef Jensen «en kort fremstilling av vor seddelfabrikations historie.» Dette skriftet reflekterer en systematisering av sedlene med utgangspunkt i trykktekniske forhold. Nedenfor er tabellen som er trykt til slutt i skriftet. Tabellen inneholder også interessante opplysninger om når de respektive seddelutgivelsene ble innkalt, hvor sedlene ble trykket og papirets opprinnelse.

Jensen-speciesedler-1914.jpg (506.35 KiB) Viewed 168 times

Rønnings klassifisering av disse sedlene følger omtrent samme klassifikasjonssystem. Imidlertid har Rønning kombinert trykktekniske klassifisering med juridiske rammer for seddelutgivelsene. Jeg skal komme tilbake til Rønnings klassifisering av sedlene etter hvert.

[OleKr]

Siden sist har jeg oppdatert 1spd type I og II, 5spd type I og II, samt 10, 50 og 100spd type I. For alle disse innebærer det nye materialet en voldsom økning av antallet registreringer, samt informasjonen om noen av de jeg hadde registrert.

1spd type I antall registreringer økt fra 18 til 42 og type II fra 25 til 59
5spd type I økt fra 3 til 12 og type II fra 27 til 56
10spd type I økt fra 3 til 12
50spd økt fra 1 til 2 og inkluderer nye opplysninger om begge
100spd inkluderer nye opplysninger

Det nye materialet inneholder dokumentasjon av årganger som ikke er nevnt i Sæthre: Nye sedler av 1spd 1838 og en ny 50spd 1843. Jeg har lagt inn avbildninger av begge, basert på materiale fra Rønnings arkiv.

[OleKr]

Etter å ha jobbet videre med sedlene som Sæthre har klassifisert som «type III sedler», 1spd 1845-49 og 5spd 1841-52, har jeg kommet til en slags konklusjon om at disse sedlene best kan sees på som en type «overgangssedler», før man fikk på plass den nye hovedtypen tofargedt sedler gradvis fra 1847. Jeg har diskutert dette nærmere i den oppdaterte teksten over. Også for disse sedlene har jeg fått en del nye registreringer, men det er fremdeles så få eksemplarer av disse at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om nummerering og antall. Også her har det dukket opp et par uklarheter som jeg ikke har noen gode forklaringer på, det to 5spd-sedler som finnes i Rønnings arkiv, en fra 1846 med lavt serienummer og en fra 1865 som jeg foreløpig anser som en kuriositet! Begge er avbildet.