Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Moderators: AMO Berg, OleKr

OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Så har turen kommet til sedlene som Sæthre klassifiserer som type IV og V.

I Jensens typologi (se bilde av denne over) tilhører disse sedlene hovedtype II og klassifiseres videre som:
1spd: Utgave 4 og 5 (også utgave 3 tilhører denne hovedtypen, se over)
5spd: Utgave 4 (også utgave 3 tilhører denne hovedtypen, se over)
10, 50 og 100spd: Utgave 2

Det største avviket mellom Sæthres og Jensens typologi oppstår dermed for de høyere valørene, som i Jensens typologi blir type 2 ettersom det ikke finnes noen andre typer av disse sedlene. I Sæthres systematikk kan det lett blir litt forvirring fordi det ikke finnes type IV for 5spd eller typene II, III eller IV for 10, 50 og 100spd. Det er også uklart hvorfor Sæthre har valgt å klassifisere disse sedlene som type V og ikke type IV, noe som kanskje ville gitt bedre mening i lys av utstedelsesperioden for sedlene (se tabellen nedenfor der de respektive typer og årstall er illustrert med VI og V).

Utgivelsesperiodene for disse seddeltypene er i følge Jensen:
1spd utg. 4: 1849-53; utg. 5: 1854-66
5spd utg. 4: 1854-66
10spd utg. 2: 1847-64
50spd utg. 2: 1850-66
100spd utg. 2: 1847-65

Nedenfor følger en tabell over registrerte årganger som inkluderer årgangene nevnt i Sæthre og de årgangene jeg har registrert.
TypeIV_V.jpg
TypeIV_V.jpg (43.32 KiB) Viewed 1225 times
Tabellen indikerer at Jensens opplysning om laveste årstall for 2. utgave av 100spd (1847) ikke stemmer, ettersom det finnes en seddel i den Den kgl. Mønt- og Medaillesamling som uomtvistelig er datert 1846 (bilde fra Rønnings arkiv):
100spd1846.jpg
100spd1846.jpg (697.47 KiB) Viewed 1225 times
Det er enkelte årganger som er registrert i Sæthre, som jeg ikke har funnet registreringer av i det materialet jeg har undersøkt: 5spd 1864: 10spd 1849 og 1858. Motsatt har jeg funnet en del årganger som ikke er registrert i Sæthre: 5spd 1858 og 1859; 10spd 1851 og 1864; 50spd 1849 og 1866; 100spd 1846, 1853 og 1865. Bilder av sistnevnte følger i senere innlegg. Dette innlegget avgrenses til en oversikt over 1spd-sedlene.

1spd type IV: Jeg har til sammen 36 registreringer av de 5 årgangene, noe som i snitt gir litt over 7 per årgang. Blant registreringene har jeg 1 kun fra Riibes samlingsoversikt, 3 kun fra Madsens samlingsoversikt, 5 kun fra Rønnings arkiv og 2 fra digitaliserte museumssamlinger. Registreringene fordeler seg som følger (antall forskjellige serienummer som er registrert for årgangen i parentes):

1spd 1849: 1, fra Rønnings arkiv, nummer 138 433 (1)
1spd 1850: 13, første registrering 1908, beste kvalitet 1+/01 hullmakulert, nummer fra «36 240/324 478» til 749 640 (7 eller 8)
1spd 1851: 3, første registrering 1983, beste kvalitet 1, nummer fra 995 838 til 1 242 694 (3)
1spd 1852: 9, første registrering 1987, beste kvalitet 1+, nummer fra 1 745 933 til 2 296 455 (7)
1spd 1853: 10, første registrering 1899, beste kvalitet nesten 1+, nummer fra 2 273 370 til 2 933 814 (3)

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1870.

Type IV har, i likhet med type I, II og III, håndskrevne årstall og serienummer. Også her er dette en feilkilde. I dette materialet ser deg også ut til at sedlene er nummerert gjennomgående på tvers av årgangene. Det eneste avviket er sedlen med serienummer 36 240. For denne sedlen kan det ikke være tvil om årgang eller serienummer (bilde fra Rønnings arkiv):
1spd1850.jpg
1spd1850.jpg (758.86 KiB) Viewed 1225 times
Noe som gjør denne sedlen spesiell er at den også bærer fire signaturer, mens det generelt er antatt at disse sedlene bare skal ha tre signaturer. I tillegg er det notert «falsk?» på kopien. Under type III sedlene er det en 5spd-seddel som jeg også fant grunn til å stille spørsmål ved ektheten av: 5spd 1846 som hadde det avvikende serienummeret 34 729 (se bilde i tråden over). Når vi ser nærmere på denne og sammenligner med 1spd-sedlen, så finner vi identiske signaturer til tross for at også 5spd-sedlene kun skulle signeres av tre personer. Dette styrker antagelsen om at begge sedlene kan være en type «forfalskninger». Begge disse sedlene finnes (i likhet med 100spd fra 1846) i Den kgl. Mønt- og Medaillesamling. Det er tilsynelatende også slik at signaturene på 1 og 5spd-sedlene er påfallende like 100spd-sedlen som avbildet over. En nærliggende hypotese er at det kan ha blitt «utstedt» en serie sedler for innlemmelse i Den kgl. Mønt- og Medaillesamling, uten at man la så stor vekt på at sedlene skulle være «ekte» i den forstand at de måtte ha korrekte serienumre eller (til og med!) årstall. Kanskje var det en anledning etter 1850 der det var ønskelig å bidra med eksempler på norske sedler, for eksempel til en utstilling? Hypotesen kan stemme med bildene, som antyder at sedlene ikke bærer preg av bruk.

Min foreløpige konklusjon er at det er gjennomgående nummerering på tvers av årgangene også for denne seddeltypen. Videre anser jeg det som uklart om det er 100spd-sedlen eller Jensen som har rett angivelse av når man begynte å utstede tofargede 100spd-sedler – 1846 eller 1847.

1spd type V håndskrevet serienummer: Jeg har til sammen 54 registreringer av de 5 årgangene, noe som i snitt gir i underkant av 11 per årgang. Blant registreringene har jeg 1 kun fra Riibes samlingsoversikt, 2 kun fra Madsens samlingsoversikt, 5 kun fra Rønnings arkiv og 2 fra digitaliserte museumssamlinger. Registreringene fordeler seg som følger (antall forskjellige serienummer som er registrert for årgangen i parentes):

1spd 1854: 14, første registrering 1940, beste kvalitet 1, nummer fra 4 651 til 400 601 (6)
1spd 1855: 14, første registrering 1938, beste kvalitet 01, nummer fra 543 156 til 712 005 (7)
1spd 1856: 4, første registrering Rønnings arkiv, beste kvalitet 1-, nummer fra 779 639 til 1 567 824 (4)
1spd 1857: 13, første registrering 1987, beste kvalitet 01, nummer fra 1 873 476 til 2 418 845 (8)
1spd 1858: 9, første registrering 1973, beste kvalitet 1+, nummer fra 2 518 704 til 2 937 710 (5)

For 2 sedler har det ikke vært mulig å identifisere årstall. Ettersom det relativt åpenbart er gjennomgående nummerering for denne seddeltypen, kan det antas at disse to sedlene er fra henholdsvis 1856 (serienummer 790 851, se https://digitaltmuseum.no/021028224397/ ... ddel-norsk) og 1857 (serienummer 2 398 926, se https://digitaltmuseum.no/021028224405/ ... ddel-norsk). De er derfor tatt med i tallene for disse årgangene.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1870.

1spd type V trykket serienummer: Jeg har til sammen 96 registreringer av de 8 årgangene, noe som i snitt gir 12 per årgang. Blant registreringene har jeg 5 kun fra Riibes samlingsoversikt, 10 kun fra Madsens samlingsoversikt, 7 kun fra Rønnings arkiv og 3 fra digitaliserte museumssamlinger. Registreringene fordeler seg som følger (antallet forskjellige serienummer som er registrert for årgangen i parentes):

1spd 1859: 14, første registrering 1927, beste kvalitet 1, nummer fra 25 537 til 850 235 (8)
1spd 1860: 4, første registrering 1978, beste kvalitet 1, nummer fra 120 593 til 1 122 911 (4)
1spd 1861: 13, første registrering 1899, beste kvalitet 1/1+, nummer fra 289 464 til 890 822 (8)
1spd 1862: 12, første registrering 1987, beste kvalitet 1+, nummer fra 23 318 til 544 927 (10)
1spd 1863: 20, første registrering 1899, beste kvalitet 01, nummer fra 83 723 til 843 993 (13)
1spd 1864: 18, første registrering 1979, beste kvalitet 1 eller 1+/01 hullmakulert, nummer fra 80 785 til 942 872 (10)
1spd 1865: 13, første registrering 1985, beste kvalitet 1/1-, nummer fra 291 046 til 984 286 (8)
1spd 1866: 2, første registrering 1987, beste kvalitet F, nummer fra 117 377 til 359 065 (2)

For 2 sedler har det ikke vært mulig å identifisere årstall.

Dette er etter alt å dømme den første seddeltypen av 1spd der nummereringen er nullstilt for hver årgang. Ettersom årgangene fremdeles ble påført for hånd, medfører dette den litt uheldige situasjon at det ikke er mulig å fastslå sedlenes årgang dersom årstallet er for utydelig eller blitt fjernet, for eksempel i forbindelse med hullmakulering.

Det ser ut til å ha vært en viss forskjell mellom antallet sedler utstedt for de aktuelle årene (1862 og 1866 ser ut til å kunne ha hatt særlig lave antall), men også at hovedtendensen har vært å utstede rundt 1 million sedler. Dette bidrar til å bekrefte en hypotese om at noen av de avvikende høye serienumrene som det har vært stilt spørsmålstegn ved i oversiktene over (se 1spd 1822 og 1849, og 5spd 1818) er feiltolket, eller eventuelt «korrigert/forfalsket».
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Oversikt over Sæthres type V av 5, 10, 50 og 100spd: Den alternative klassifiseringen av disse sedlene som følger av Jensens oversikt er henholdsvis 5 spd type II, utgave 4, og 10, 50 og 100spd type II utgave 2. For alle typene skilles det mellom håndskrevne og trykte serienummer. Alle disse sedlene er svært sjeldne. Det er derfor begrenset hvor sikre vi kan være på utstedelsen av disse sedlene basert på det materialet jeg har tilgang til. Det må derfor tas forbehold om at noen av konklusjonene jeg trekker kan vise seg å være gale. Det er også, som jeg har vært inne på i et tidligere innlegg, usikkerhet om sentrale sedler som innehas av Den Kongelige mønt- og medaillesamling (KMM) i København ble utstedt for sirkulasjon, eller om de snarere er sedler som ble laget for museet, og derfor ikke har gyldige årstall og/eller serienummer. Jeg tar opp dette underveis nedenfor.

5spd type V håndskrevet serienummer: Disse er ekstremt sjeldne. Jeg har bare funnet 4 registreringer, og alle er forskjellige eksemplarer. En finnes i Riibes samlingsoversikt, og en finnes på Telemark museum. De fire sedlene fordeler seg som følger på tre årganger:

5spd 1854: 1, OMH 57/2006, kvalitet 1/1+, nummer 167 002
5spd 1857: 2, Skanfil 199/2017 og Riibe SO, begge kvalitet 1, nummer 297 271 og 383 832
5spd 1858: 1, Telemark museum, hullmakulert, nummer 429 606 (usikker tolkning)

Den sistnevnte sedlen er ikke registrert før. Her er bilde fra Rønnings arkiv, registrert på Brekke (nå Telemark) museum:
5spd1858.jpg
5spd1858.jpg (152.15 KiB) Viewed 1182 times
5spd1858-2.jpg
5spd1858-2.jpg (12.45 KiB) Viewed 1182 times
Selv om det kun er fire registreringer, ser de ut til å følge samme mønster som 1spd-sedlene: Løpende nummerering på tvers av årgangene. I følge Jensen er laveste årstall 1854. Det er godt mulig at det har vært utstedt sedler også i 1855 og 1856, men så langt har jeg ikke funnet spor av slike.

I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble denne seddeltypen innkalt i 1870. Det samme gjelder også for alle de øvrige sedlene i oversiktene nedenfor.

5spd type V trykket serienummer: Disse sedlene er ikke fullt så sjeldne. Jeg har til sammen 18 registreringer fordelt på 6 årganger (antall ulike serienummer i parentes):

5spd 1859: 1, Nordlandsmuseet, nummer 29432, se https://digitaltmuseum.no/021028224403/ ... ddel-norsk
5spd 1860: 5, første registrering 1899, beste kvalitet 1/1+, nummer fra 158 123 til 183 907 (3)
5spd 1861: 3, første registrering 1987, beste kvalitet F- hullmakulert, nummer fra 272 987 til 333 253 (3)
5spd 1862: 1, registrert i Riibe samlingsoversikt, beste kvalitet 1 hullmakulert, nummer 403 233
5spd 1863: 3 registreringer av samme seddel, som trolig befinner seg i Myntkabinettet, nummer 596 330
5spd 1865: 4 registreringer av samme seddel, Riibes SO, kvalitet 1 hullmakulert, nummer 780 426

For 2 sedler har det ikke vært mulig å identifisere årstall.

Det er litt usikkerhet forbundet med 1859-sedlen. Dette årstallet har ikke vært registrert før. Nordlandsmuseet har forsøksvis datert den til 1854. Dette kan åpenbart ikke være korrekt ettersom sedler med trykte nummer ikke kom før i 1859. Ettersom det man begynte med trykte nummer for 1spd-sedler i 1859 er det sannsynlig at 9-tallet ble forvekslet med et 4-tall. Forskjellen på serienummeret på denne seddelen og de tre sedlene fra 1860 trekker i samme retning.

I motsetning til 1spd type V trykket serienummer (se over) ser det her ut til at det er løpende nummerering på tvers av årgangene. Dette bekreftes også av funnene for 10spd-sedlene. Grunnen til at man valgte årlig nullstilling var trolig det store antallet 1spd-sedler som ble utstedt.

I tillegg kommer to sedler der jeg ikke har kunnet fastslå årstallet. De har serienummer 390 959 (1861 eller 62) og 780 115 (trolig 1865). Begge er i museumssamlinger, henholdsvis Telemark museum og Myntkabinettet. Sæthre har også registrert en seddel i en offentlig samling fra 1864 som jeg foreløpig ikke har funnet. I følge Jensen er høyeste årstall for disse sedlene 1866. Det er foreløpig ikke registrert noen seddel fra dette året.

10spd type V håndskrevet serienummer: Denne typen går, som illustrert i tidligere innlegg og som er fastslått av Jensen, helt tilbake til 1847. I likhet med tilsvarende 5spd-sedler, er også disse er ekstremt sjeldne. Jeg har bare funnet 8 registreringer med 4 forskjellige årganger:

10spd 1847: 1 registrert i KMM, nummer 23 594. Det er mye som tyder på at denne seddelen ikke er autentisk. Den har 4 signaturer i motsetning til 3 som anføres av Sæthre og korresponderer med andre sedler i perioden. De 4 signaturene er også identiske med signaturene på andre sedler hos KMM fra perioden, inklusive andre sedler som normalt kun skal ha 3 signaturer. Etter min oppfatning er autentisiteten til denne sedlen for usikker til å anse den som tilstrekkelig dokumentert.
10spd 1851: 1 registrert på Nordlandsmuseet, nummer 223 653, se https://digitaltmuseum.no/021028224402/ ... ddel-norsk. Denne årgangen er ikke registrert i Sæthre.
10spd 1853: 1, Riibes SO, kvalitet 1, serienummer 318 973
10spd 1857: 2 registreringer av samme seddel (OMH 11 og Madsens SO), serienummer 141 416a. Det er sannsynlig at denne sedlen er registrert med en «a» fordi man til sammen har utstedt mer enn 1 million sedler i perioden 1847-56.
10spd 1858?: En seddel fra Madsens SO har serienummer 245 906a. Årstallet er delvis fjernet av hullmakulering, men restene av tallet og serienummeret trekker klart i retning av at sedlen er fra 1858:
10spd1858.jpg
10spd1858.jpg (204.79 KiB) Viewed 1182 times
10spd1858-2.jpg
10spd1858-2.jpg (5.13 KiB) Viewed 1182 times
I tillegg har jeg registrert en relevant seddel i Telemark museum der årstallet er fullstendig fjernet av hullmakuleringen, men som har serienummer 136 157a (litt utydelig), og dermed sannsynligvis er fra 1857. Lynges samling som ble solgt i 1899 inneholdt også trolig en seddel av denne typen, men her er verken årstall eller serienummer anført (se nedenfor). Dette er sannsynligvis den siste seddeltypen der man benyttet bokstaver til å nullstille nummereringen av sedlene før man gikk over til kronesedler. I tillegg til de årstallen jeg har nevnt, har Sæthre registrert en 10spd-seddel fra 1849 i offentlig samling.

10spd type V trykket serienummer: Disse sedlene er tilsvarende sjeldne. I følge Jensen er høyeste årstall for denne typen 1864, noe som stemmer godt med registreringene. Jeg har til sammen kun 10 registreringer fordelt på 4 årganger (antall ulike serienummer i parentes):

10spd 1860: 2, begge fra Rønnings arkiv og hullmakulerte, men med tydelige årstall, nummer 15 563 og 25 203
10spd 1861: 4, første registrering 1989, beste kvalitet 1+/01, nummer fra 34 429 til 87 588 (3)
10spd 1862: 2, første registrering i Madsens SO, beste kvalitet 01 hullmakulert, nummer 149 108 og 168 878
10spd 1864: 1 registrering i Rønnings arkiv, nummer 320 991. Sæthre har ikke registrert dette årstallet, og jeg inkluderer derfor et bilde fra Rønnings arkiv:
10spd1864.jpg
10spd1864.jpg (177.32 KiB) Viewed 1182 times
Også her ser det ut til å være løpende nummerering på tvers av årganger.

I tillegg var det etter alt å dømme en relevant seddel i Lynges samling. Totalt var det tre 10spd-sedler i samlingen, men ingen av dem hadde årstall. Gitt plasseringen av de tre sedlene i auksjonslisten, antar jeg at det dreide seg om de to versjonene av 10spd type V og ett eksemplar av type VI. Jeg legger inn et bilde av Lynges samling av speciesedler, den eldste dokumenterte samlingen av noen størrelse som jeg har kommet over så langt:
Lynge-specieseddelsamling-1899.jpg
Lynge-specieseddelsamling-1899.jpg (187.35 KiB) Viewed 1182 times
50spd type V håndskrevet serienummer: Det laveste årstallet av denne typen er i følge Jensen 1850. Det finnes som ventet veldig få dokumenterte eksemplarer av denne, jeg har kun 3 registreringer:

50spd 1849: Dette er nok et eksemplar fra KMM med serienummer 13 472. Denne er problematisk fordi den både har et årstall som i følge Jensen ikke skal eksistere, og et serienummer som her høyere enn sedlen fra 1850. I likhet med 10spd 1847 er autentisiteten til denne sedlen for usikker til å anse den som tilstrekkelig dokumentert.
50spd 1850: 1 registrert i Riibes SO, kvalitet 1-/2 hullmakulert, nummer 12 464.

I tillegg til disse finnes det i alle fall ett eksemplar i Myntkabinettet som har inntakt årstall og serienummer. Disse er ikke tydbare på kopien i Rønnings arkiv.

50spd type V trykket serienummer: Det høyeste årstallet av denne typen er i følge Jensen 1866. Det finnes tilsvarende få dokumenterte eksemplarer av denne, jeg har kun 4 registreringer, alle av forskjellige sedler, men kun med ett dokumentert årstall:

50spd 1861: 2, dokumentert med bilde i Sæthre fra en ikke identifisert offentlig samling, nummer 03 494. Det skal også finnes en seddel i Norges arktiske universitetsmuseum, se https://www.unimus.no/portal/#/things/7 ... f7592ce618.

I tillegg til disse har jeg 2 dokumenterte eksemplarer fra Bergen historiske museum, uklart årstall (muligens 1855), nummer 22 171, og Vitenskapsmuseet i Trondheim, årstall fjernet av hullmakulering, nummer 23 642.

100spd type V håndskrevet serienummer: Det laveste årstallet av denne typen er i følge Jensen 1847. Det finnes som ventet veldig få dokumenterte eksemplarer av også av denne, jeg har kun 4 registreringer:

100spd 1846: Dette er nok et eksemplar fra KMM med serienummer 13 479 (nesten identisk til 50spd 1849). Denne er tilsvarende problematisk fordi den har både et årstall som i følge Jensen ikke skal eksistere, og et serienummer som er høyere enn sedlen fra 1847. I likhet med 10spd 1847 og 50spd 1849 er autentisiteten til denne sedlen for usikker til å anse den som tilstrekkelig dokumentert.
100spd 1847: 1, Riibe SO, kvalitet 1 hullmakulert, nummer 2384
100spd 1853: 1, Bergen historiske museum, hullmakulert, nummer 36 275. Denne er ikke registrert i Sæthre, og derfor inkluderes et bilde fra Rønnings arkiv:
100spd1853.jpg
100spd1853.jpg (122 KiB) Viewed 1182 times
I tillegg har jeg dokumentasjon av en seddel fra Vitenskapsmuseet i Trondheim der årstallet er fjernet med hullmakulering, med nummer 4062, sannsynligvis fra 1847.

100spd type V trykket serienummer: Det høyeste årstallet av denne typen er i følge Jensen 1865. Det finnes tilsvarende få dokumenterte eksemplarer av denne, jeg har kun registrert 3 ulike eksemplarer:

100spd 1859: 1, Myntkabinettet, hullmakulert, nummer 435
100spd 1861: 3 registreringer av samme seddel, første i 1983, den er sannsynligvis overført fra Madsens samling til Myntkabinettet, nummer 24 397
100spd 1865: Skal i følge registrering finnes på Myntkabinettet, nummer er ikke opplyst, se https://www.unimus.no/portal/#/things/d ... 1e2a8eff58. Denne er ikke registrert i Sæthre.
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

1spd type VI: I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) skal laveste og høyeste årstall være henholdsvis 1866 og 1877. Dette stemmer neppe, ettersom det beviselig ble utstedt slike sedler i 1865, og det ikke er registrert sedler utstedt i 1877. I følge Jensen ble denne seddeltypen innkalt allerede i 1877, og det er derfor ikke så rart at det ikke ble utstedt sedler dette året.

Jensens manglende etterrettelighet her kan indikere at hans angivelse av laveste og høyeste årstall ikke nødvendigvis er siste ord i spørsmålet om hvilke år seddeltypene ble utstedt. I innleggene over har jeg benyttet hans informasjon som argument angående autentisiteten til noen av de norske sedlene i Den kgl mønt- og medaillesamling. Til tross for dette er min oppfatning fremdeles at Jensens tidsangivelser er relevant og kan brukes som et utgangspunkt, men kanskje ikke fullt så tungtveiende som antydet. Foreløpig har jeg ikke funnet det nødvendig å endre argumentasjonen eller konklusjonene.

Jeg har til sammen 365 registreringer av 1spd type VI, fordelt på alle 12 årgangene fra 1865 til 1876. Dette gir et gjennomsnitt på i overkant av 30 registreringer per årgang, varierende fra 9 for 1870 og 1873 til 55 for 1876. Blant registreringene har jeg 14 kun fra Riibes samlingsoversikt, 24 kun fra Madsens samlingsoversikt, 13 kun fra Rønnings arkiv og 1 fra en digitalisert museumssamling. I parentesene har jeg oppført hvor mange av sedlene med kjent serienummer (det siste og høyeste nummeret) som er forskjellige. Eksempelvis indikerer tallene «7 av 10» for 1spd 1865 at det er tre eksemplarer som er registrert to ganger. Det høyeste tallet kan også sammenholdes med antallet registreringer, og det kan generelt observeres at det er svært få av disse registreringene som mangler serienummer, til sammen bare 19.

1spd 1865: 10, første registrering 1986, beste kvalitet 1-, nummer fra 187 098 til 551 511 (7 av 10)
1spd 1866: 49, første registrering 1905, beste kvalitet 1+/01, nummer fra 53 184 til 1 360 508 (32 av 48)
1spd 1867: 45, første registrering 1937, beste kvalitet 01, nummer fra 11 156 til 2 087 987 (30 av 42)
1spd 1868: 42, første registrering 1972, beste kvalitet 1+, nummer fra 2 135 204 til 2 659 789 (22 av 40)
1spd 1869: 41, første registrering 1939, beste kvalitet 1+/01, nummer fra 2 835 252 til 3 534 927 (23 av 39)
1spd 1870: 19, første registrering 1925, beste kvalitet VF (1/1+), nummer fra 3 578 090 til 4 695 849 (13 av 17)
1spd 1871: 9, første registrering 1985, beste kvalitet 1, nummer fra 5 184 774 til 5 221 043 (4 av 9)
1spd 1872: 12, første registrering 1927, beste kvalitet 1, nummer fra 5 263 232 til 5 731 867 (6 av 11)
1spd 1873: 9, første registrering 1979, beste kvalitet 1, nummer fra 5 746 005 til 6 248 356 (7 av 9)
1spd 1874: 35, første registrering 1983, beste kvalitet 1, nummer fra 6 288 186 til 7 253 555 (22 av 30)
1spd 1875: 32, første registrering 1973, beste kvalitet 1+, nummer fra 7 394 807 til 8 362 211 (21 av 31)
1spd 1876: 55, første registrering 1899, beste kvalitet 0/01, nummer fra 8 386 118 til 9 920 068 (30 av 53)

Sedlen med det siste serienummeret, 9 920 068, fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Denne finnes i Riibes samlingsoversikt, der han skriver følgende: «Nummeret trykt på seddelen 2 ganger. Ekstremt sjelden». Dette er åpenbart ikke et tilfelle av uheldig dobbelttrykk, for eksempel fordi første trykk ble for svakt eller fordi det var feil ved trykketeknikken. Det er åpenbart et eksempel på tilsiktet dobbelttrykk, der det ene er på ordinært sted (ikke helt nøyaktig, men likevel innenfor) og det andre er slått separat på skrått i området for signaturene. Sedlen kan studeres her: https://skanfil.no/auksjon/numismatikk/ ... nalehull-i. Der kan man også observere at signaturene ser litt spesielle ut, inklusive at de er skrevet med forskjellig blekk, en tilsynelatende med brunt blekk. Min hypotese er at dette var den siste seddelen som ble utstedt, og at man markerte dette med å dobbeltslå nummeret. Det er åpenbart en seddel som i ettertid er tatt godt vare på og som sannsynligvis ikke ble utstedt for sirkulasjon – det er det høyest graderte eksemplaret av 1spd-sedler type VI jeg har registrert så langt. Kan det ha vært en tradisjon med å avslutte utstedelsen av seddelserier på denne måten?

For 7 av registreringene har jeg ikke vært i stand til å fastslå årstall. På bakgrunn av serienumrene kan vi fastslå at man først startet løpende nummerering på tvers av årstall i 1867 til 1868. Kanskje var det da man fikk utstyr som gjorde det mulig å fortsette nummereringen over 1 million? Det var neppe en følge av ny generell politikk om løpende nummerering på tvers av årstall, ettersom man allerede hadde praktisert dette jevnlig fra bankens første år. Dette gjør det vanskelig å skille mellom sedler fra 1865, 1866 og 1867 dersom årstallene mangler eller er utydelige. For det materialet jeg har tilgang til gjelder dette for 2 sedler med nummer 312 275 og 1 011 082. Førstnevnte kan være fra alle tre årene, mens sistnevnte mest sannsynlig er fra 1866 eller 67 på grunn av at nummeret ligger for høyt i forhold til det som til nå er registrert for 1865 (551 511). I tillegg kommer 2 registreringer der sedlene kan være fra to årganger. En av disse har serienummer som med nummer 4 769 003 plasserer den mellom 1870 og 1871 (sedlen var etter alt å dømme feilklassifisert ved salg som 1874, jeg har ikke bilde av denne). Hvis 1871 er korrekt, er den en sjeldenhet! En seddel i Myntkabinettet har uklart første nummer (2 eller 3 millioner), noe som plasserer den enten som en seddel fra 1868 eller 69. Endelig er det to sedler som ikke lar seg klassifisere på årstall som følge av uklart eller manglende oppgitt serienummer.

Ut fra serienumrene kan vi lage et overslag over antallet utstedte sedler for hver årgang, og sammenligne dette med sedlenes forekomst i dag. Dermed kan vi få et inntrykk av i hvilken grad antall utstedte sedler korresponderer med sjeldenhet. For 1865 og 1866 er antallet avrundet til nærmeste 100 000 over høyeste serienummer. Der det er løpende nummerering på tvers av år, er skillet basert på gjennomsnitt av siste nummer i laveste år og første nummer i høyeste år, avrundet til nærmeste 1000. For 1876 har jeg brukt siste registrerte seddelnummer basert på hypotesen over, og avrundet til nærmeste 1000.
Fordeling-1spd_VI.jpg
Fordeling-1spd_VI.jpg (31.9 KiB) Viewed 1121 times
Basert på dette kan vi lage følgende illustrasjon av sammenhengen mellom utstedte sedler og registreringene over av forekomst av sedlene i dag. Merk at antallet utstedte sedler er markert til venstre (blå graf) og antall kjente eksemplarer i dag er markert til høyre (rød graf).
Utstedte-vs-sjeldenhet.jpg
Utstedte-vs-sjeldenhet.jpg (29.38 KiB) Viewed 1121 times
Disse grafene indikerer relativt stort sammenfall mellom seddelutstedelse og sjeldenhet i dag. Dette er et viktig funn, ettersom vi her har en relativt sikker angivelse av antall utstedte sedler og god kunnskap om fordelingen av et ganske stort antall sedler. De største avvikene finner vi i form av høyere antall kjente eksemplarer enn forventet for tre årganger: 1866, 68 og 69. Det kan være mange grunner til disse avvikene, eksempelvis en tendens til å ta vare på sedler fra tidlig i perioden. Det er også verdt å merke seg at bare 16 av registreringene er av makulerte sedler. Dette er påfallende lavt, og kan reflektere en økt interesse i å samle på sedler, og et ønske om å ta vare på sedlene uten makulering til tross for kostnadene ved dette.
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Dette er den siste oversikten over speciesedlene. Disse sedlene dekker et drøyt tiår, og overlapper til dels med innføringen av desimalvalutaen basert på kroner og ører. Mens de siste speciemyntene ble preget i 1873, fortsatte utstedelsen av speciesedler helt til og med 1876. I følge J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) ble disse sedlene innkalt allerede i 1877.

Sæthre klassifiserer disse sedlene som type VI. For 100spd-sedlene, skiller han mellom to underkategorier, type VIa og VIb. I følge Jensens kategorisering, kan alle disse sedlene plasseres i hovedtype IIIa, med unntak av de siste 100spd-sedlene utstedt fra 1868 som han plasserer i hovedtype IIIb. Hovedtype III karakteriseres ved å være flerfarget og tosidig trykket på farget papir. Forskjellen på a- og b-sedlene er både endret utforming og fargetrykk. På utgave-nivå klassifiserer Jensen de respektive sedlene som følger:

1spd 1866-77: utgave 6
5spd 1866-77: utgave 5
10spd 1866-77: utgave 3
50spd 1866-77: utgave 3
100spd 1866-68: utgave 3
100spd 1868-77: utgave 4

I oversikten over 1spd-sedler kommenterte jeg på Jensens årstallsangivelser for utstedelsen av 1spd-sedler, som ikke korresponderer med det som er registrert av forekomst av sedler i dag. Det er uomtvistelig at 1spd-sedler ble utstedt allerede i 1865. Hvorvidt slike sedler også ble utstedt i 1877 kan vi ikke med sikkerhet avvise. Det kan være utstedt et lite antall sedler dette året, uten at de har overlevd som samlerobjekter eller i museumssamlinger. Det er også interessant at man valgte å endre 100spd sedlene allerede i 1868. Det er ikke usannsynlig at dette kan ha skjedd som følge av mistanke om at det hadde forekommet eller var gjort forsøk på forfalskning.

Nedenfor følger en oversikt over registrerte årstall av disse sedlene basert på Sæthres typologi og registreringer, samt de årstallen som jeg har registrert.
Oversikt-typeVI.jpg
Oversikt-typeVI.jpg (29.76 KiB) Viewed 1074 times
Sæthre har registrert to årganger som jeg ikke har funnet dokumentasjon av så langt: 10spd 1875 og 50spd 1870. Den siste av disse er avbildet i Sæthre, og derfor også tatt med i oversikten nedenfor. Jeg har funnet dokumentasjon av følgende tre årganger som ikke er nevnt i Sæthre: 5spd 1876, 10spd 1866 og 100spd 1876.

Som nevnt over, er påfallende få av 1spd-sedlene fra perioden hullmakulerte. For 5, 10, 50 og 100spd-sedlene er utgangspunktet motsatt. Så å si alle disse er hullmakulerte, med unntak av to 10spd-sedler (i Riibes samlingsoversikt og i Myntkabinettet) og fire 5spd-sedler (alle trolig i private samlinger, hvorav to i Riibes SO). En del hullmakuleringer har fjernet hele eller deler av årstallene. Derfor er en del sedler vanskelig å årstallsfeste med sikkerhet. Dette gjelder blant annet 100spd-sedlen i Riibes SO der kun den nederste delen av årstallet er synlig, og sedlen kan være fra 1866 eller 1868. Riibe har datert den til 1866.

5spd type VI: I følge Jensen skal laveste og høyeste årstall være henholdsvis 1866 og 1877. I tabellen over ser vi at det er kjente sedler fra 5 eller 6 av disse årgangene. Til sammen har jeg 19 registreringer av slike sedler. De fordeler seg som følger:

5spd 1868: 6, første registrering 1983, beste kvalitet VF+ hullmakulert, nummer fra 499 468 til 848 068 (4 av 6)
5spd 1869: 3, første registrering 1992, beste kvalitet 1-, nummer fra 865 756 til 1 040 133 (2 av 3)
5spd «1870»: 1, registrert i Riibes SO, kvalitet 1+ hullmakulert, nummer 1 346 640 (1 av 1)
5spd 1874: 2, første registrering 1996, beste kvalitet 1/1+, nummer 1 159 979 (1 av 2)
5spd 1875: 3, første registrering 2002, beste kvalitet 1, nummer fra «299 234» til 1 175 746 (2 av 3)
5spd 1876: 1, Rønnings arkiv, ikke gradert, nummer 1 392 948 (1 av 1)

1spd-sedlene ble utstedt for først gang i 1865. Det er ikke noe som tyder på at dette har skjedd også for 5spd-sedlene. Basert på serienumrene er det svært sannsynlig at de første 5spd-sedlene ble utstedt i 1866 eller 1867. Det er, ut fra det laveste serienumret for 1868: 499 468, åpent om det fant sted en nullstilling av serienumrene mellom 1866 og 1867. Det er ikke utenkelig at det skjedde en slik nullstilling, for eksempel at det ble utstedt et høyt antall slike sedler i 1866 og deretter rundt 400 000 sedler i 1867, men men det er ikke så veldig sannsynlig etter min oppfatning.

I tillegg til disse har jeg 3 registreringer av 3 ulike sedler som ikke lar seg årstallfeste. Alle disse finnes i Rønnings arkiv. For 2 av sedlene har hullmakuleringen fjernet årstallet. For den tredje sedlen lar ikke åstallet seg fastslå på grunnlag av bildet.

Gitt en forutsetning om løpende serienummer på tvers av årstall, er det ikke usannsynlig at sedlen som er datert 1870 og som har serienummer 1 346 640 er feildatert. Etter serienummeret skulle denne være fra 1876. Hvorvidt årstallet er 1870 eller 1876 bør nok avgjøres på grunnlag av en nærmere granskning av selve seddelen, og jeg har derfor latt årstallet bli stående i anførselstegn i oversikten over. Serienumrene til 2 av sedlene uten årstall: 1 342 530 og 1 381 166, plasserer også disse mest sannsynlig i 1876. Den ene av sedlene som er datert 1875 har altfor lavt serienummer dersom vi legger til grunn løpende serinummer. Denne seddelen finnes i Riibes samlingsoversikt, der det fremgår av bildet at årstallet (delvis?) er fjernet ved hullmakulering. Det er riktignok skrevet «1875» på denne seddelen, kanskje i forbindelse med at den ble hullmakulert, men (minst) like sannsynlig på et senere tidspunkt. Ut fra serienummeret (299 234) skulle seddelen være fra enten 1866 eller 1867. Det mest sannsynlige er 1867 etter min oppfatning, men dette bør nok avgjøres på grunnlag av en nærmere undersøkelse av selve seddelen. Til tross for at 1875 kan være påskrevet seddelen i forbindelse med makuleringen, er det etter mitt skjønn lite sannsynlig at 1875 er korrekt årstall for denne seddelen. Derfor er serienummeret notert med anførselstegn i oversikten.

En seddel har et lavt serienummer (100 311) kombinert med uklart årstall. Jeg har kun en veldig mørk kopi av denne fra Rønnings arkiv. Det ville vært veldig interessant å vite hvilket årstall denne seddelen har (1865, 66 eller 67). Den skal etter Rønnings notater finnes i Myntkabinettet.

Her er bilde av 5spd seddelen fra 1876, fra Rønnings arkiv, som ikke er omtalt hos Sæthre. Jeg har ikke funnet opplysninger om hvor denne befinner seg.
5spd1876.jpg
5spd1876.jpg (229.88 KiB) Viewed 1074 times
10spd type VI: I følge Jensen skal laveste og høyeste årstall for også denne være henholdsvis 1866 og 1877. Jeg har 16 registreringer av denne fordelt over fire årstall fra 1866 til 1869. I tillegg har Sæthre registrert en seddel fra 1875 som skal ligge i en offentlig samling. Sedlene jeg har registrert fordeler seg som følger:

10spd 1866: 1, registrert i Rønnings arkiv, ikke gradert, nummer 60 968 (1 av 1)
10spd 1867: 2, registrert i Rønnings arkiv, ikke gradert, nummer fra 256 894 til 260 912 (2 av 2)
10spd 1868: 7, første registrering 1983, beste kvalitet 01 hullmakulert, nummer fra 371 151 til 659 994 (4 av 7)
10spd 1869: 1, registrert i Riibes SO, kvalitet 1+ hullmakulert, nummer 834 480 (1 av 1)

De to sedlene som jeg har tolket til å ha årstallet 1867 har begge uklare årstall på de bildene jeg har tilgang til. Det er derfor en viss fare for at jeg har feiltolket disse.

I tillegg til disse har jeg 5 registreringer av ulike sedler, hvorav 4 fra Rønnings arkiv der årstallene er fjernet med hullmakulering. Disse har serienummer mellom 761 132 og 795 374, og er sannsynligvis fra enten 1868 eller 1869. Den siste registreringen er en udatert seddel fra Lynges samling solgt i 1899 (se bilde fra katalogen i tråden over). Den manglende årstallsangivelsen i katalogen kan tyde på at årstallet er fjernet av hullmakuleringen.

Det ville vært interessant å få nærmere informasjon om seddelen fra 1875 som er nevnt i Sæthres katalog.

Her er bilde av 10spd 1866 fra Rønnings arkiv, som ikke er omtalt hos Sæthre. Denne skal befinne seg i Myntkabinettet.
10spd1866.jpg
10spd1866.jpg (269.03 KiB) Viewed 1074 times
50spd type VI: I følge Jensen skal laveste og høyeste årstall også for denne være henholdsvis 1866 og 1877. Jeg har 6 registreringer, inklusive sedlen avbildet i Sæthre, og kun to dokumenterte årstall, 1866 og 1870. Sedlen fra 1866 har jeg tre registreringer av, og den finner seg etter alt å dømme i Myntkabinettet, dit den kom fra OMH 11 via Madsen. Den har serienummer 2 838.

Seddelen som er avbildet i Sæthre ser ut til å være 1870-seddelen som er registrert fra en offentlig samling. Den har serienummer 29 462.

I tillegg til disse inneholder Rønnings arkiv to sedler der årstallet er fjernet av hullmakuleringen. Disse har serienumrene 22 500 (i Vitenskapsmuseet, Trondheim) og 32 095 (i Myntkabinettet). Det er dermed mulig at disse kan være fra henholdsvis 1869 og 1871, eller begge kan være fra 1870.

100spd type VIa: Sæthre oppfører årstallene for utstedelse av denne som 1866-1869. I følge Jensen skal laveste og høyeste årstall for denne være henholdsvis 1866 og 1868. Jeg har bare 4 registreringer av, og kun ett dokumentert årstall, 1866. Registreringene fordeler seg på 3 sedler som har serienummer fra 12 til 9 623. Imidlertid er årstallsangivelsen for sedlen med serienummer 9 623 delvis fjernet av hullmakulering. Ut fra bilder av denne sedlen, som finnes i Riibes SO, er det en mulighet for at denne sedlen er fra 1868.

100spd type VIb: Sæthre anfører at årstallene for utstedelse av denne typen er de samme som for type VIa: 1866-1869. Jensen, derimot, hevder at laveste og høyeste årstall for denne er 1868 og 1877. Jeg har 6 registreringer fordelt over 3 årstall: 1868, 1869 og 1876. Dette inkluderer en seddel avbildet i Sæthre som skal finnes i en offentlig samling:

100spd 1868: 1, Rønnings arkiv, ikke gradert, nummer 5 923 (1 av 1)
100spd 1869: 4, første registrering 1983, kvalitet 1 hullmakulert, nummer fra 15 975 til 65 176 (3 av 4)
100spd 1876: 1, Rønnings arkiv, ikke gradert, nummer 69 205 (1 av 1)

Her er bilde av 100spd seddelen fra 1876, fra Rønnings arkiv, som ikke er omtalt hos Sæthre. Denne skal befinne seg i Myntkabinettet.
100spd1876.jpg
100spd1876.jpg (218.94 KiB) Viewed 1074 times
Etter min oppfatning er Jensens angivelse av laveste og høyeste årstall for type VIa og VIb mest sannsynlig korrekt. Det er ikke lett å forstå hvorfor man skulle ha parallell utstedelse av to så forskjellige seddeltyper, som antydet av Sæthre.

Det ser også ut til at nummereringen av sedlene ble nullstilt ved overgangen fra type VIa til type VIb.
karebjarne
Posts: 177
Joined: 18 Apr 2010 19:34

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by karebjarne »

Hei!

Takk for grundig arbeid.

Det hadde vore fint om du og Karl Sætre samarbeida om ein revisjon av denne delen av "Norske pengesedler". Slik at denne var oppdatert.
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, karebjarne! Jeg har presentert en del funn som jeg håper Sæthre vil være interessert i å vurdere å ta med i en ny utgave av boka. Jeg bidrar gjerne med mer detaljer, dersom han skulle være interessert. Jeg har takket ja til å presentere litt fra det jeg har skrevet om sedler her på NNF-møtet i november, så kanskje vi sees der.

Siden sist har jeg oppdatert sjeldenhetsoversiktene over mynter med relevante objekter fra høstens auksjoner. I tillegg har jeg lagt inn litt mer informasjon om mynter som jeg har funnet bildedokumentasjon av i prislister fra Riibe, Numisma og Oslo mynthandel. Jeg fant også informasjon om hvilke relevante mynter fra Devegges samling som ble kjøpt av Det kgl. Mynt- og Medaille-Cabinet i København, og har oppdatert med dette. Her er en liste over hvilke oversikter som er oppdatert:

1sk 1824 ompreg og 1825
24sk 1824, 1825, 1830 og 1836
½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1848, 1855 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826M, 1826, 1829, 1832, 1835*, 1867 og 1868

Nederst på hver side er en liten kommentar som viser hvilke oppdateringer som er foretatt.
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

I det følgende skal jeg foreta analyser av myntproduksjon og seddelutstedelse gjennom 60-årsperioden fra 1817 til 1877. Denne perioden dekker (gjen)innføringen og oppbyggingen av en egen norsk valuta.

Basert på Langbergs avhandling om norsk utmyntning fra 1867 (se https://www.jus.uio.no/ior/personer/vit ... d-1814.pdf) har vi relativt god oversikt over norsk myntproduksjon i perioden. Gjennomgangen jeg har foretatt av auksjoner, prislister, Riibes samlingsoversikt og Rønnings arkiv (som inneholder offentlige samlinger, samt noen private samlinger, bl.a. Madsens samlingsoversikt per 1987, og enkelte sedler fra Gullik Kirkevold og Th. Frogn) har gitt et såpass stort antall registreringer av speciesedler (1174) at det også er mulig å trekke noen ganske sikre konklusjoner om seddelutstedelsen i perioden. Foreløpig har jeg ikke kommet over informasjon om seddelutstedelse i denne perioden fra andre kilder, utover det som er oppgitt i Sæthres seddelkatalog (samlet antall 24sk-sedler 1 991 992 og ½spd-sedler 1 600 000). Det kan være at det finnes materiale fra Norges Bank og Finansdepartementet som kan gi mer presis angivelse av seddelutstedelse i perioden, men foreløpig har jeg ikke hatt tilgang til dette.

I det følgende skal jeg presentere oversikter som både sammenligner seddelutstedelse med tilsvarende myntproduksjon, og viser hvilken tilgang folk flest i Norge hadde til norske betalingsmidler gjennom perioden.

Innledningsvis er det være nyttig å fastlegge noen særegenheter ved mynter og sedler, som gjør at de på noen punkter bør behandles litt forskjellig i analysene. Så langt har jeg identifisert følgende hovedforskjeller mellom mynter og sedler (jeg tar gjerne imot innspill!):
mynter_vs_sedler.jpg
mynter_vs_sedler.jpg (79.69 KiB) Viewed 981 times
I det følgende skal jeg illustrere forekomsten av mynter produsert mellom 1819 og 1875 som i dagens pengeverdi og basert på Norges banks priskalkulator tilsvarer mellom 45 (i 1819) og 85 (i 1844) og gjennomsnittlig 66 kroner i 2022-kroner. Jeg har foretatt en litt mer detaljert undersøkelse av pengeverdien gjennom perioden i analysen av ½spd nedenfor.

For myntene har jeg benyttet pregningsårene som er oppgitt i regnskapene fra Mynten på Kongsberg, ifølge Langbergs avhandling nevnt over. Dette innebærer at en del produksjon faller senere i tid enn det som følger av pregingstallene for de enkelte årgangene slik disse er oppgitt i myntkatalogene. Eksempelvis indikerer Langbergs opplysninger at 24sk 1819 ble produsert i årene fra 1819 til 22, med hoveddelen av myntene produsert i 1822. Langbergs oversikt er med noen unntak sannsynligvis den mest presise angivelsen av når utmyntningen foregikk i praksis, og dermed når myntene tidligst kan ha kommet i sirkulasjon. Et unntak som er relevant her er at utmyntningen av 24sk 1855 ser ut til å være regnskapsført i 1854. Dette kan indikere at Langberg fulgte en litt annen regnskapspraksis enn sine forgjengere.

Fra og med 1845 har jeg tatt med preging av både 12sk og 24sk. Grunnen til dette er at 12sk på denne tiden hadde sammenlignbar funksjon som betalingsmiddel som 24sk, og at en analyse av sistnevnte vil være ufullstendig dersom det ikke også blir tatt høyde for produksjonen av 12sk som startet opp i denne perioden. Jeg har benyttet antall 12sk delt på 2 for å operere med samme verdi som 24sk. For å markere at jeg ikke bare har med 24sk, har jeg benyttet terminologien «24sk-enheter» i det følgende. For å vise hvilken forskjell dette utgjør, har jeg i figuren nedenfor laget separate grafer, der den nederste kun viser 24sk mynter, og den øverste, som starter i 1845, viser 24sk mynter + 12sk mynter/2. Som vist har dette særlig stor betydning mot slutten av perioden, der 12sk 1873 gir et betydelig bidrag. I tillegg har jeg tatt med utmyntningen av 50øre/15sk i 1874 og 75 (til sammen 800 000/2, regnet tilsvarende 12sk), samt 1kr/30sk i 1875 (600 000, regnet tilsvarende 24sk) i figuren nedenfor.

Jeg har ikke trukket fra mynter som av ulike årsaker har gått ut av sirkulasjon. Dette betyr at anslagene over tilgjengelige mynter jevnt over er for høyt, og at avviket mellom produsert og faktisk sirkulerende mynt forsterkes gjennom perioden. Hvor stort frafall av mynter man bør regne med gjennom perioden er et vanskelig spørsmål som krever grundigere studier enn de jeg har hatt anledning til å gjennomføre så langt.

Hvor mange sedler som er utstedt per år er beregnet på følgende måte: Der det er løpende nummerering på tvers av år, hvilket er en hovedregel som kun unntaksvis er fraveket, er skillet mellom årstallene basert på gjennomsnitt av siste nummer i laveste år og første nummer i høyeste år, avrundet til nærmeste 1000. For siste år i en serie har jeg avrundet opp til nærmeste 100 000. Det er tre år for avslutning av utstedelse av 24sk-sedlene: 1826 (type I), 1836 (type II, uten bokstav) og 1841 (type II med «a»). I tillegg kommer at man i 1842 igjen nullstilte nummereringen av sedlene (type II med «b»). For 1842 har jeg, ut fra nummereringen av sedlene som er bevart, anslått at det mest sannsynlig ble utstedt rundt 100 000 sedler. For grunnlagsmaterialet om seddelutstedelsen, se https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137183#p137183.

I figuren nedenfor benyttes årene for innkalling av sedler som oppgitt av J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914), nemlig 1842 for årgangene fra 1822 til 26 og 1847 for årgangene fra 1834 til 42. Det er forutsatt at alle sedlene forsvant fra sirkulasjon på disse tidspunktene, men i praksis kan det ha vært en viss forsinkelse.

Også for sedler er anslagene for høye gjennom perioden, ettersom sedlene, særlig type I, gradvis forsvant fra sirkulasjon på grunn av slitasje etc., og fordi man kanskje ikke utstedte sedler for alle serienumrene som var tilgjengelig. Også her må det grundigere studier til for å gjøre velbegrunnede anslag over faktisk tilgjengelige sedler.

Jeg har benyttet befolkningsstatistikk fra SSB som grunnlag for å beregne antall 24sk-enheter per person gjennom perioden. I perioden (1819 til 1876) ble befolkningen nesten fordoblet fra 951 387 til 1 818 853. I figuren nedenfor er antall 24sk-enheter per person angitt på høyre akse, og den røde grafen viser et toppunkt på 3,59 enheter per person i 1842.
24sk-forekomst.jpg
24sk-forekomst.jpg (52.56 KiB) Viewed 981 times
Figuren viser hvor sterkt dominerende 24sk-sedlene må ha vært som betalingsmiddel sammenlignet med det ubetydelige antall mynter som ble produsert i perioden fram til 1845. Den viser også hvordan man tidlig på 1850-tallet hadde etablert en stabil mengde 24sk-enheter, som, på grunn av økende befolkning, gradvis fikk redusert tilgjengelighet til 1873.

Hvis vi ser på gjennomsnittlig tilgjengelighet av 24sk som betalingsmiddel fra man hadde etablert en betydelig mengde enheter i 1824 til 1873, finner vi at det for 24sk-enheter var omtrent 2,4 tilgjengelig per person i Norge. Dersom vi trekker fra bortfallet av slike betalingsmidler gjennom perioden, var gjennomsnittlig tilgjengelige betalingsmidler av denne typen trolig under 2 per person. I store trekk var tilgjengeligheten sterkt stigende gjennom første del av perioden til rundt 1842, deretter brått synkende før den igjen steg tilbake til omtrent samme nivå tidlig på 1850-tallet, og deretter hadde en synkende trend til 1873.

Mine registreringer over indikerer at det totale antall 24sk-sedler som Sæthres nevner (1 991 992) må være for lavt. Ifølge mine beregninger skulle det være utstedt omtrent 4,2 millioner sedler. Kanskje Sæthres tall kan spesifiseres til å gjelde 24sk-sedler type I, som ifølge mine anslag skulle forekomme i omtrent 2 millioner eksemplarer. Alternativt kan antallet muligens korrespondere med antallet type II sedler. Uansett kan det med stor grad av sikkerhet fastslås at i underkant av 2 millioner ikke være korrekt antall for begge seddeltypene.
Last edited by OleKr on 11 Nov 2023 13:21, edited 1 time in total.
Reason: Oppdatert med mer presis informasjon om pengeverdi.
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Halvspecien er den neste valøren som skal anyalyseres. Denne tilsvarer i verdi 60sk, eller 2,5 ganger 24sk. Ved overgangen til kroner og øre i 1874 ble 10 kroner verdsatt til 2,5spd, noe som innebar at ½spd tilsvarte 2kr. Nedenfor har jeg laget en graf som viser hva 2kr var verdt gjennom perioden perioden fra 1817 til 1877 basert på Norges banks priskalkulator.
2022-verdi-1-2-spd.jpg
2022-verdi-1-2-spd.jpg (26.81 KiB) Viewed 807 times
Som vist er dette er mynter som i den perioden de ble produsert (1820 til 1873) tilsvarte mellom 120 (i 1822) og 213 (i 1844) og et gjennomsnitt på 167 kroner i 2022-kroner. I tillegg kommer fattigdomsnivået som gjorde at folks tilgang til penger var mye lavere enn i dagens samfunn, og at pengeverdien derfor nok hadde en god del høyere verdi for den enkelte. Et eksempel fra 1875: «for en fanejunker, som var høyeste underoffisersgrad den gang, ble ved den fortsatt i hovedsak gjeldende lønnsreguleringen fra 1875 fastsatt til kr 1586,50 i året for infanteritjeneste. En stabsfanejunker, som var det høyeste en fanejunker kunne komme, fikk kr 1646,50 i året; en sersjant kr 1148,50; en kommandersersjant, som var høyeste sersjantgrad, kr 1367,50; en furer, som var graden mellom sersjant og kommandersersjant, kr 1221,50» (https://www.nof.no/arkiv/Lonn-og-leveka ... gang-og-na). Disse tallene kan man gange med 141 (verdien i 1875) for å finne ut hvilken lønn det tilsvarer i dag. I dag finnes det neppe noen som ville påtatt seg slikt arbeid for årslønner mellom kr 162 000 og 232 000. For tjenestefolk var situasjonen mye verre. I 1875 lå årslønnen for en tjenestepike på 80 kroner (eller 20spd), noe som etter omregning tilsvarer 11 280 i 2022-kroner (Erik Oluf Melvold, Oslo-patriot, temahefte 37, Tjenestepike).

Denne analysen bygger på de samme elementene som redegjort for i innlegget over. Som over må analysen leses med det forbehold at jeg ikke har trukket fra mynter og sedler som av ulike årsaker har gått ut av sirkulasjon. For sistnevnte har jeg opplysninger om at de ble innkalt i henholdsvis 1842 (type I) og 1847 (type II), og dette er antatt å være siste bruksår for dem. Likevel må det nok antas at frafallet av sedler gjennom perioden de var i bruk har vært betydelig, mye på grunn av dårlig papirkvalitet. Dette betyr at anslagene over tilgjengelige mynter og sedler jevnt over er for høyt, og at avviket øker gjennom perioden de var i bruk. Hvor stort frafall man bør regne med er et vanskelig spørsmål som krever grundigere studier enn de jeg har hatt anledning til å gjennomføre så langt.

Sæthres seddelkatalog opplyser at samlet antall ½spd-sedler (type I og II) er 1,6 millioner. Min beregning av antall sedler bygger på observerte serienummer og årganger, og jeg kommer til et mye høyere antall, til sammen omtrent 3,7 millioner. Det er mulig at Sæthres opplysninger kun gjelder type I, som etter mine beregninger er omtrent 1,7 millioner. I tilfelle antyder Sæthres opplysninger at antallet utstedte sedler ikke samsvarer med serienummer, og følgelig at en del serienummer aldri ble benyttet på sedlene som ble satt i sirkulasjon.

Tilsvarende 24sk-sedlene, har ½spd-sedlene gjennomgående nummerering for type I (fra 1 til 1 700 000). I motsetning til type II av 24sk-sedlene, som foretok to «nullstillinger ved å legge til «a» og «b», har imidlertid type II av ½spd-sedlene gjennomgående nummerering. Dette betyr at det bare er foretatt én avrunding oppover til nærmeste 100 000 også for type II-sedlene. For grunnlagsmaterialet om seddelutstedelsen, se https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137192#p137192.

For mynter starter registreringene først i 1820, det første året Langbergs oversikt basert på regnskapene fra Mynten på Kongsberg har registrert produksjon av ½spd. Seddelutstedelsen starter i 1822.

Jeg har benyttet befolkningsstatistikk fra SSB som grunnlag for å beregne antall ½spd per person gjennom perioden. I perioden som er aktuell her (1820 til 1877) steg befolkningen jevnt fra 963 065 til 1 838 858. I figuren nedenfor er antall ½spd per person angitt på høyre akse, og den røde grafen viser et toppunkt på 3,16 enheter per person i 1839.
1-2spd_1820-1877.jpg
1-2spd_1820-1877.jpg (42.09 KiB) Viewed 807 times
Figuren viser hvor sterkt dominerende ½spd-sedlene må ha vært som betalingsmiddel sammenlignet med det ubetydelige antall mynter produsert i perioden fram til 1844. Den viser også hvordan man i 1850 hadde etablert en stabil mengde ½spd mynter, som, på grunn av økende befolkning, gradvis fikk redusert tilgjengelighet til 1877.

Den gjennomsnittlige tilgjengeligheten av ½spd som betalingsmiddel steg sterkt fram til 1840, og ble brått redusert over en 5-års periode fra 1842-47 på grunn av innkalling av sedlene. I motsetning til 24sk-enhetene kom det ikke noen vesentlig økt av produksjon av ½spd-mynter etter at man innkalte sedlene, og tilgangen til ½spd som betalingsmiddel var i snitt mindre enn 0,5 per person i de påfølgende 30 årene.

Figuren nedenfor illustrerer tilgangen på 24sk-enheter og ½spd gjennom perioden 1819 til 1876, og tar også med en graf som viser hvor mange 24sk-enheter og ½spd som samlet kan ha vært tilgjengelig per person.
24sk_1-2spd_1819-1877.jpg
24sk_1-2spd_1819-1877.jpg (41.83 KiB) Viewed 807 times
Hvis vi avgrenser perioden til de årene fra første år det ble utstedt sedler (1822), var det gjennomsnittlige antallet 24sk-enheter ½spd tilgjengelig per person gjennom perioden 3,5. Som grafene over viser, varierte tilgjengeligheten svært mye, fra 1,2 i 1822 til 6,67 i 1841-42. Hver ½spd tilsvarer 2,5 x verdien av hver 24sk-enhet. Omregnet til 24sk-enheter ville følgelig det samlede antallet 24sk-enheter vært en god del høyere, særlig i perioden 1827 til 1847.
User avatar
jornkris
Posts: 1962
Joined: 14 Aug 2008 19:54

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by jornkris »

Mellom 1816 og 1842 ble sedlene satt i sirkulasjon og innløst til underkurs, justert for det blir vel kurven flatere.

Det var en klar lovmessig begrensning på hvor mange sedler som kunne utstedes i forhold til hva man hadde dekning for i sølvfondet. Lurer på om det var 3 X i mesteparten av perioden. Hadde vært interessant å se på samlet pålydende på de utstedte sedlene mot denne grensen. Om samlet pålydende er langt over vil det være bevis på at sedlene raskt ble utslitt og måtte erstattes.

Pengeomløpet var veldig seddelbasert, det var det også før 1816 og etter 1874 (gullmyntene var knapt i sirkulasjon)
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Tusen takk for innspill, jornkris! Jeg har lest en del i Lie, Kobberød, Thomassen og Rongved, Norges Bank 1816 – 2016 for å få få klarhet i de temaene du nevner. Der opplyses det på side 62 at 1816-loven fastsatte mengden sedler i sirkulasjon til maksimalt det doble av sølvbeholdningen i sølvfondet. Hvorvidt dette ble overholdt gjennom hele perioden er jeg foreløpig usikker på.

Det som jeg har funnet mer informasjon om er kursen på speciedaler mot sølv gjennom perioden. Utgangspunktet var at 1spd skulle tilsvare 25,28 gram sølv. Dette sto ikke i loven, men fulgte av et eget konsesjonsdokument, fundasjonen, som satte rammene for etableringen av Norges Bank og ble vedtatt av Stortinget i 1816. Forutsetningen var at de som eide speciesedler per 1. januar 1819 skulle kunne bytte dem mot 25,28 gram sølv i Norges Bank dersom de ønsket det (se s. 38-39 og 45).

Det er en interessant graf i boken som viser kursen gjennom perioden fram til 1842 (s. 74). Den viser at prisen for 25,28 gram sølv i spd gjorde et stort hopp i en 2-årsperiode fra 1/1-1821 til 31/12-1822, og var på det meste oppe i 2,2 spd. Ellers i perioden var prisen perioden fra 1819 til 1834 i snitt rundt 1,4, og deretter jevnt synkende ned mot 1 i 1842. I utgangspunktet innebærer dette en slags underkurs, i alle fall i forhold til sølvverdien av myntene. Hvorvidt denne underkursen var reflektert ved bruken av sedlene i form av høyere priser når man betalte med sedler enn med mynter i dagliglivet er jeg imidlertid ikke helt sikker på.

I de første årene ble spd-sedlene brukt til å innfri riksbankdalersedler. I denne perioden varierte kursen på rikdbankdalere mot speciedalere fra en startkurs på 30:1 den 1. januar 1817, og sterkt synkende til 17:1 den 1. januar 1818. Kursen stabiliserte seg rundt 12:1 fra 1. april 1818 (se s. 56, basert kurser notert i København). Sommeren 1818 ble det reist spørsmål om det var tilrådelig å «låne ut» flere spd enn de 2,3 millionene som var satt i sirkulasjon gjennom omvekslingen mot riksbankens sedler (s. 62). Hvis vi holder dette tallet opp mot det jeg har skrevet over om utstedelse av 1spd og 5spd i 1817 og 1818, ligger mine beregninger på at det ble utstedt 1spd-sedler for ca. 882 000 spd og omtrent 300 000 5spd-sedler til en verdi av ca 1,5 millioner spd, med andre ord sedler for nesten 2,4 millioner spd. Utsagnet i boken støtter opp om de analysene jeg har foretatt over om serienummer og antallet utstedte sedler. Det er også interessant å merke seg at det ikke ser ut til å bli utstedt speciesedler igjen før i 1822, altså etter at sølvverdien av speciedalerne hadde kommet ned igjen til et hva som i situasjonen må ha fortonet seg som et forsvarlig nivå (rundt 1,4 spd for 25,28 gram sølv). I perioden fra 1819 til 1822 ser følgelig myntproduksjonen ut til å ha vært den eneste nye tilgangen til betalingsmidler. Kanskje ble en god del riksbankdalersedler vekslet om i disse myntene.

Den kombinerte virkningen for pengesirkulasjonen av at banken på den ene side hadde en forpliktelse til å ha en så stor sølvbeholdning som mulig for å kunne utstede sedler og på den andre siden måtte innfri sedler mot sølv(mynter), kunne gi ulike resultater. Den kunne medføre at sølvfondet ble tømt like raskt som sedlene ble utstedt og at så godt som alle myntene som ble preget og som kom i omløp var innvekslet mot sedler. Dette skjedde neppe. Jeg har foreløpig ikke kommet over opplysninger som tyder på at sølvmyntene som ble utmyntet ble satt i sirkulasjon gjennom sølvfondet. Sannsynligvis bestod sølvfondet i den tidlige fasen av en kombinasjon av sølvgjenstander, sølvbarrer og sølvmynter, og banken hadde nok en viss rolle i å etablere en reserve av sølvmynter. Hvor omfattende denne delen av sølvfondet var gjenstår å undersøke. For å illustrere potensialet som lå i sølvmynter i perioden fram til 1842 i relasjon til sølvfondet kan vi ta utgangspunkt i produksjonen av slike som dokumentert i Langbergs oversikt over regnskapene fra Mynten på Kongsberg:
Myntutstedelse-sølv-1817-42.jpg
Myntutstedelse-sølv-1817-42.jpg (87.56 KiB) Viewed 719 times
'
Sølvutmyntning-spd.jpg
Sølvutmyntning-spd.jpg (32.4 KiB) Viewed 719 times
Dersom vi ser på situasjonen i 1818, da den første utstedelsen av sedler hadde nådd ca. 2,4 millioner spd, ser vi at sølvmynter ikke kan ha spilt noen rolle som del av sølvfondet. Selv i 1822, da man gjenopptok utstedelsen av sedler, var den potensielle rollen til sølvmynter i fondet mindre enn 18 % (gitt at sølvfondet utgjorde 50 % av utstedte sedler på 2,4 millioner). I 1842 var verdien av de utstedte sedlene som jeg har analysert så langt 6,89 millioner. I tillegg kommer 5spd-sedler som ganske sikkert kan anslås til en verdi av 3,1 millioner. Hvilke summer det var utstedt 10, 50 og 100spd for er høyst usikkert basert på mine analyser. Det kan se ut til at det var utstedt 10spd-sedler for opp mot 5 millioner, 50spd for 1,5 millioner og 100spd for 3 millioner. Men disse tallene er høyst usikre fordi det finnes så få bevarte sedler. Et samlet (høyst usikkert) anslag blir følgelig at man hadde utstedt sedler for 16,39 millioner i 1842. Hvis dette er noenlunde korrekt, utgjorde verdien av utmyntede sølvmynter på dette tidspunktet bare i underkant av 12 % av den pålagte beholdningen i sølvfondet.

Nedenfor følger en graf som viser utviklingen i utstedelse av 1spd-sedler fra 1817 til 1877, og sammenligner utstedelsen av slike sedler med utmytningen av 1spd. Analysen bygger på de samme elementene som redegjort for i innleggene over. Som over må analysen leses med forbehold om at jeg ikke har trukket fra mynter og sedler som av ulike årsaker har gått ut av sirkulasjon. For sedler har jeg opplysninger fra J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) om at 1spd-sedler ble innkalt i henholdsvis 1842 (type I), 1850 (type II og III), 1870 (type IV og V) og 1877 (type VI), og dette er antatt å være siste bruksår for dem. Likevel må det nok antas at frafallet av sedler gjennom perioden de var i bruk har vært betydelig, mye på grunn av dårlig papirkvalitet. Dette betyr at anslagene over tilgjengelige mynter og sedler jevnt over er for høyt, og at avviket øker gjennom perioden de var i bruk. Hvor stort frafall man bør regne med er et vanskelig spørsmål som krever grundigere studier enn de jeg har hatt anledning til å gjennomføre så langt. Det kan også være at sedlene var i bruk også etter at de ble innkalt, og at nedgangen i antallet sedler var mindre dramatisk.

Tilsvarende 24sk- og ½spd-sedlene, har 1spd-sedlene stort sett gjennomgående nummerering, men med en del unntak. Her er en oversikt over nummereringen for de ulike typene som viser i hvilke år jeg har foretatt en avrunding opp til nærmeste 100 000:
Type I: Gjennomgående nummerering, avrunding i 1822
Type II: Gjennomgående nummerering, uten bokstav, avrunding 1827; med «a», avrunding i 1838; med «b», avrunding i 1843
Type III: Gjennomgående nummerering, avrunding i 1849
Type IV: Gjennomgående nummerering, avrunding i 1853
Type V: Gjennomgående nummerering, avrunding i 1858
Type VI: Ikke gjennomgående nummerering for 1865 og 1866, begge avrundet, gjennomgående nummerering fra 1867, siste år 1876 ble ikke avrundet pga spesielt siste seddelnummer

For grunnlagsmaterialet om seddelutstedelsen, se:
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137196#p137196 (type I og II)
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137204#p137204 (type III)
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137235#p137235 (type IV og V)
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137251#p137251 (type VI)

For mynter starter registreringene i 1819, det første året Langbergs oversikt basert på regnskapene fra Mynten på Kongsberg har registrert produksjon av 1spd. Seddelutstedelsen starter i 1817.

Jeg har benyttet befolkningsstatistikk fra SSB som grunnlag for å beregne antall 1spd per person gjennom perioden. I perioden som er aktuell her (1817 til 1877) steg befolkningen jevnt fra 926 488 til 1 838 858. I figuren nedenfor er antall 1spd per person angitt på høyre akse, og den røde grafen viser et toppunkt på 12,9 enheter per person i 1870.
1spd-pr-person.jpg
1spd-pr-person.jpg (48.28 KiB) Viewed 719 times
Grafen preges av den enorme økningen i antall 1spd-sedler fra 1851 til 1870. Det er også verdt å merke seg at på ett tidspunkt var det færre 1spd-sedler enn 1spd-mynter: I 1851 var det samlet utmyntet 1 550 226 1spd, mens det kun var utstedt 1 494 000 sedler. I perioden fra 1820 til 1857 ser 1spd-mynter ut til å ha vært en relativt stor andel av 1spd i sirkulasjon. Imidlertid holdt antallet 1spd-mynter per person seg under 1 fram til 1849, og nådde aldri så høyt som 1,5.

Etter at antallet 1spd per person passerte 2 i 1827 holdt antallet spd per person seg relativt stabilt på gjennomsnittlig i underkant av 3,5 fram til 1860. Fra 1860 varierte antallet per person betydelig, og holdt seg i gjennomsnitt på rundt 8,5. Den store reduksjonen i tilgang på 24sk-enheter og den begrensede tilgangen til ½spd i denne perioden ble følgelig kompensert av stor tilgang på 1spd, som vist i grafen nedenfor.
Betalingsmidler-per-person.jpg
Betalingsmidler-per-person.jpg (46.05 KiB) Viewed 719 times
Denne grafen viser, kanskje litt overraskende, at det skjedde en betydelig reduksjon i tilgangen på betalingsmidler i perioden fra 1842 til 1851, og at man ikke kom tilbake til noe tilsvarende nivå som i toppåret 1842 før i 1862, med andre ord en periode med lav tilgang til betalingsmidler på omtrent 20 år rundt midten av 1800-tallet. Det er også interessant å merke seg at en betydelig reduksjon fant sted i 1870, men fra et langt høyere nivå. I lys av sedlenes levetid må det imidlertid tas høyde for at toppene i 1842 og 1870 i realiteten har vært en god del lavere, og følgelig at reduksjonen i tilgang til betalingsmidler etter disse toppene har vært mindre dramatiske enn antydet i grafene over. I tillegg kommer at sølvfondet etter hvert må antas å ha bestått av en god del sølvmynter. Eksempelvis innførte man i 1842 en rett til å veksle om sølvmynter i speciesedler til kurs 1:1, og etablerte en del av sølvfondet som ble kalt «ekstrafondet». Ved utgangen av 1856 skal dette fondet ha bestått av 485 000 spd (Lie, Kobberød, Thomassen og Rongved, Norges Bank 1816 – 2016 s. 93 og 489), sannsynligvis bestående hovedsakelig av mynter preget før 1836. I realiteten utgjorde dette trolig den viktigste inndragningen av gamle mynter i den perioden jeg undersøker her.
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Her skal jeg først kommentere en diskusjon vi hadde på siste møte i Norsk numismatisk forening basert på innholdet i de siste innleggene i denne tråden, og deretter presentere data om produksjonen av 5spd-sedler.

På medlemsmøtet i Norsk numismatisk forening ga jeg en oversikt over innleggene over om 24sk, ½spd og 1spd. Der fikk jeg en god del interessante synspunkter på hva som kan leses ut av grafene jeg har presentert så langt. Kommentarene går på at spørsmålet om eller i hvilken grad man har lidd under manglende tilgang på betalingsmidler i det norske samfunnet i perioden fra 1814 til 1877 er avhengig av en god del andre faktorer enn produksjonen og tilgjengeliggjøringen av norske mynter og sedler. Dette er det generell enighet om, men det er nok en del uenighet om hva som er virkningen av slike faktorer.

To faktorer som ble fremhevet på medlemsmøtet var tilgjengeligheten av ikke-norske betalingsmidler og fremveksten av alternativer til penger slik som banker og veksler. Angående bruken av andre lands betalingsmidler, heter det i loven om pengevesenet av 11. juni 1816 § 2 at «grovcouranten» som fremdeles skulle kunne benyttes som betalingsmiddel omfattet «al dansk-norsk Courant- og Species-Sølvmynt paa Otteskillinger og derover», med unntak av «saakaldte Uhlfeltske Penge» (se kommentaren fra Kvist nedenfor) og 8sk fra etter 1807. Disse myntene ser ut til å ha vært lovlig betalingsmiddel helt til den nye loven om pengevesenet av 17. april 1875 trådte i kraft og vi etter hvert fikk utfasing av spd og sk. Videre bestemmer § 3 at «skillemynt» som kunne benyttes omfattet «al Dansk-Norsk Sølvmynt under Otteskillinger; samt de efter Aaret 1807 myntede Otteskillinger, og kobbermynten af 1771; dog med den Forandring, at de efter udgangen af Aaret 1807 udmyntede Sølvfireskillinger og Otteskillinger nedsættes, de første til Treskillinger og de sidste til Sexskillinger.» Enkelte av disse myntene opphørte å være lovlig betalingsmiddel på 1870-tallet (de dansk-norske 4 og 8sk fra 1872, og 1sk 1771 samt dansk-norske 2 og 4sk sølv etter 1766 fra 1877, ifølge Kongelige kunngjørelser fra henholdsvis 8/5-1869 og 24/19-1874). De øvrige utenlandske betalingsmidlene opphørte tilsynelatende å være lovlig betalingsmiddel samtidig med annen speciemynt fra juli 1879 (Kongelig kunngjørelse 15/12-1877). I denne loven fantes ikke bestemmelser om adgange til å benytte svenske betalingsmidler.

Gitt de ulemper som må ha vært en konsekvens av en blanding av offisielle norske og utenlandske betalingsmidler og målet om å etablere en selvstendig norsk valuta, skulle man tro at de utenlandske betalingsmidlene ganske raskt forsvant ut av bruk. En bok av Thomas Johannessen Heftye, som blant mye annet drev bankvirksomhet, er av interesse (Om Norges Myntcirculation 1873). I innledningen skriver han følgende:
Heftye-innledning.png
Heftye-innledning.png (934.19 KiB) Viewed 607 times
Boken inneholder blant annet en undersøkelse som Heftye gjorde tidlig på 1870-tallet, trolig i 1871-2, (s. 12-16). På basis av informasjon fra et stort utvalg virksomheter om hvilke mynter som kom inn i deres kasser på en oppgitt dag, laget han følgende oversikt:
Heftye-kassabeholdning.png
Heftye-kassabeholdning.png (609.18 KiB) Viewed 607 times
Hans konklusjoner er også av interesse:
Heftye-konklusjoner.png
Heftye-konklusjoner.png (252.31 KiB) Viewed 607 times
Det mest relevante her er hans observasjon at i overkant av 1/5 av «samlede Circulation» var svenske eller danske mynter (dette gjelder i verdi, i antall utgjorde disse myntene i underkant av 6 %). Hvis dette var representativt for myntsirkulasjonen på begynnelsen av 1870-tallet, mer enn 50 år etter innføringen av norsk betalingsmiddel og i en situasjon der det var komplisert å bruke så mange forskjellige mynter, må det kunne stilles et stort spørsmålstegn ved om norske myndigheter hadde lykkes i å produsere nok betalingsmidler for allmenheten gjennom det norske pengevesenets første periode. En annen relevant observasjon er det lave antallet norske 1spd-mynter (6) sammenlignet med tilsvarende svenske og danske mynter av tilsvarende verdi: Svenske 4 riksdalere (7) og danske 2 riksdalere (29). Forholdet var litt bedre for ½spd-mynter, her var danske 1 riksdalere klart ut på topp (478), med norske ½spd på andre (172), og svenske 2 riksdalere på klar siste plass (21). Det er interessant å observere at 24sk fra 1819-36 fremdeles sirkulerte i ganske stort antall og at det fremdeles fantes en del norske skillingmynter som var vedtatt innløst.

Min observasjon basert på dette er at den fortsatte sirkulasjonen av utenlandske mynt i Norge på begynnelsen av 1970-tallet, inklusive «moderne» svenske og danske mynter, snarere er et tegn på at man hadde mislykkes i å produsere nok betalingsmidler av relevans for allmennheten i Norge, enn et tegn på at man ikke hadde behov for å produsere slike betalingsmidler.

For bankene har jeg funnet interessant informasjon om fremveksten av disse i Eitrheim, Klovland og Qvigstad (red.) Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003, s. 395-6, som viser framveksten av slike banker i Norge fra 1822. Nedenfor har jeg laget en figur basert på deres tall, der jeg også har lagt inn deres data om samlede utlån som fra 1840 inneholder data fra hvert femte år og fra 1869 inneholder data for alle år. Tallene langs y-aksen angir antall banker og millioner kroner i utlån (sistnevnte omregnet fra spd, trolig etter innvekslingsforholdet ved innføringen av kroner og øre, 4:1).
EitrheimEtAl-2004.png
EitrheimEtAl-2004.png (26.72 KiB) Viewed 607 times
Grafen viser at i 1840 var det 25 banker som til sammen hadde utlån på omtrent 1,4 millioner spd. På dette tidspunktet var det utstedt 1spd-mynter og -sedler for 4,2 millioner, ½spd for 1,9 millioner spd, og 24sk for 0,8 millioner spd, til sammen for 6,9 millioner spd. I tillegg kommer 5sp-sedler for omtrent 3,1 millioner spd (se nedenfor). Bankenes utlån lå følgelig på rundt 14 % av den teoretisk tilgjengelige pengemengden basert på disse betalingsmidlene. Den reelt tilgjengelige pengemengden var trolig en god del mindre. Uansett er det nærliggende å anta at bankenes rolle var relativt beskjeden de første 20 årene, men at de deretter raskt fikk økende betydning, særlig for større transaksjoner. Mot slutten av perioden hadde bankene utlån i størrelsesorden 50 millioner spd, noe som utgjorde i underkant av det dobbelte av den teoretisk tilgjengelige pengemengden kun basert på 24sk-enheter, ½spd, 1spd og 5spd (27,9 millioner spd).

Min generelle observasjon på dette punktet er at bankene hadde veldig begrenset betydning for dagliglivets bruk av betalingsmidler, særlig i de første 20 år, men også senere i perioden. For de som er interesserte i mer data om den økonomiske utviklingen i perioden, har Eitrheim, Klovland og Qvigstad tre svært interessante publikasjoner som blant annet inneholder data for unionsperioden, se: https://www.norges-bank.no/en/news-even ... wstype=101 samt en imponerende bok publisert av Cambridge University Press i 2016: A Monetary History of Norway, 1816-2016.

Forekomst av 5spd-sedler: Blant de gjenstående pengesedlene har jeg best data om utstedelsen av 5spd. Nedenfor følger en graf som viser utviklingen i utstedelse fra 1818 til 1877. Analysen bygger på de samme elementene som redegjort for i innleggene over. Som over må analysen leses med forbehold om at jeg ikke har trukket fra sedler som av ulike årsaker har gått ut av sirkulasjon. Grafen baseres på opplysninger i J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) om at 5spd-sedler ble innkalt i henholdsvis 1842 (type I og II), 1870 (type III og V) og 1877 (type VI), antatt å være siste bruksår. Likevel må det nok antas at frafallet av sedler gjennom perioden de var i bruk har vært betydelig, mye på grunn av dårlig papirkvalitet. Dette betyr at anslagene over tilgjengelige sedler jevnt over er for høyt, og at avviket øker gjennom perioden de var i bruk. Hvor stort frafall man bør regne med er et vanskelig spørsmål som krever grundigere studier enn de jeg har hatt anledning til å gjennomføre så langt. Det kan være at sedlene var i bruk også etter at de ble innkalt, og at nedgangen i antallet sedler var mindre dramatisk.

Stort sett hadde 5spd-sedlene gjennomgående nummerering, men med ett unntak. Her er en oversikt over nummereringen som viser i hvilke år jeg har foretatt en avrunding opp til nærmeste 100 000:
Type I: Kun 1 årgang (1818), avrundet
Type II: Gjennomgående nummerering over 2 årganger, avrundet 1828
Type III: Gjennomgående nummerering, avrundet 1847, høy usikkerhet fordi basert på 5 sedler fordelt på 4 årganger
Type V: Gjennomgående nummerering, nullstilling ved overgang til trykket serienummer, avrundet 1858 og 1865, høy usikkerhet for håndskrevne serienummer fordi basert på 4 sedler fordelt på 3 årganger
Type VI: Gjennomgående nummerering, avrundet 1876, men høy usikkerhet fordi jeg trolig mangler årgang(er) fra 1865 til 67

For grunnlagsmaterialet om seddelutstedelsen, se:
https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 02#p137202 (type I og II)
https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 04#p137204 (type III)
https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 48#p137248 (type V)
https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 62#p137262 (type VI)

Gullmynter med valør 5spd kom ikke før fra 1874 og var ikke ment for sirkulasjon, og er derfor ikke tatt med nedenfor.

Jeg har benyttet befolkningsstatistikk fra SSB som grunnlag for å beregne antall 5spd per person gjennom perioden. I perioden som er aktuell her (1818 til 1876) steg befolkningen jevnt fra 940 301 til 1 818 853. I figuren nedenfor er antall 5spd per person angitt på høyre akse, og den røde grafen viser et toppunkt på 1,6 enheter per person i 1869.
5spd.png
5spd.png (21.59 KiB) Viewed 607 times
I grafen nedenfor har jeg sammenstilt dataene om forekomst av 1spd og 5spd basert på verdi i millioner spd. Grafene viser at 5spd utgjorde en betydelig andel av betalingsmidlene produsert basert på Norges Banks sølvfond, særlig i den viktige perioden fram til 1840-tallet. En større andel av sølvfondet gikk med til å utstede 5spd-sedler enn til å utstede 1spd-sedler i denne perioden.
5spd1spd.png
5spd1spd.png (29.71 KiB) Viewed 607 times
User avatar
Kjetil Kvist
Veteran
Posts: 5286
Joined: 29 Jul 2008 12:44
Location: Oslo
Contact:

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by Kjetil Kvist »

Bare en kort kommentar siden jeg er altfor opptatt med et par andre artikler til Norsk Numismatisk Tidsskrift:

I §2 i Lov, om Pængevæsenet af 14. juni 1816, så er det ikke "Uhlseltske penge" som omtales, men "Uhlfeltske penge". Det er etter Corfitz Ulfeldt, som var rikshovmester under kong Christian IV. Han var blandet inn i litt forskjellig, blant annet gedigne underslag. Det er det vi kjenner som Hebreere fra Christian IV som ble kalt "Uhlfeltske penge" i loven, vil jeg tro. De var svært underlødige, som med 8-skillingene (og 4-skillingene) fra 1809.
Kjetil Kvist
Hjemmeside Academia-profil | Blogg: Rosabloggen | Sverdsluking Facebookside
Medlem av Norsk Numismatisk Forening | Jobb All Verdens Mynter
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Tusen takk for opplysningene om «Uhlfeltske penge», Kjetil! Det er interessant at man brukte slike begreper i selve loven. Det at man fant det nødvendig å ta med en særbestemmelse om slike mynter i loven er vel en indikasjon på at selv 170 år gamle penger fortsatt var i omløp og ansett som et viktig betalingsmiddel.

Siden sist har jeg foretatt en oppdatering av sjeldenhetsoversiktene. Det viktigste tilskuddet til kildene mine er Hovkamrerare C.G. Hesselblads lagerlister fra 1953 til 1965. Han dekker en periode der jeg har relativt få registreringer av norsk unionsmynt, i overgangen mellom Holmberg og Ahlström/Hirsch. Lagerlistene til Hesselblad kom på løpende bånd, gjerne hver andre måned, til sammen 102 gjennom perioden. Han ser ikke ut til å ha avholdt auksjoner. Det var derfor med store forventninger jeg kastet meg over listene. Resultatet var imidlertid ganske magert. Det mest interessante funnet er omsetningen av en 24sk 1861. Det er ganske stor sannsynlighet for at dette er mynten som havnet i DnBs samling. I tilfelle ble den kjøpt av Ahlström som videresolgte den til Brekke kort tid etter. Mynten er i Hesselblad offertliste 84/1964 gradert som 0 praktexemplar til SEK 440, en gradering som er veldig sjelden i listene. Lagerlisten er datert en måned før Ahlström selger en tilsvarende mynt til Brekke for SEK 560. Mynten ser ut til å ha blitt levert til Hesselblad sammen med en del andre norske unionsmynter i god kvalitet, blant annet en del 20-kroner, en 10-krone, samt 1spd fra 1829 (på 7), 1855 og 1862. Jeg har ikke funnet ut hvilken samling dette eventuelt kan ha kommet fra.

Blant de 42 sjeldneste unionsmyntene fantes det bare en håndfull registreringer i Hesselblads lagerlister. I tillegg til dette materialet har jeg undersøkt litt nytt materiale fra Appelgren og Holmberg og oppdatert med et noen nye omsetninger. Jeg har nye registreringer for følgende mynter (endringene er spesifisert i listene):

1sk 1824 ompreg
24sk 1824, 1825, 1835, 1861
½spd 1819, 1823, 1829, 1835, 1855, 1873
1spd 1819, 1826, 1829, 1831, 1832
20kr 1876, 77, 78x2, 79, 1902 (01 til 0)
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Godt nyttår! Det har vært stille fra meg de siste ukene på grunn av PC-problemer, men nå er jeg tilbake med fornyet energi! Siden sist har jeg har publisert noen få oppdateringer av sjeldenhetsanalysene. Det gjelder følgende mynter: 1sk 1834, 24sk 1862, ½spd 1835 og 1848 og 1spd 1835 m/stjerne.

Det er på tide med en ny oppdatering av de generelle sjeldenhetsanalysene, som omfatter 49 av (omtrent) 143 mynter preget i perioden fra 1814-1873. Som tidligere skal jeg først ta kvantitative og deretter supplere med kvalitative analyser. Analysen dekker de antatt sjeldneste myntene i perioden. Jeg har laget enkeltstående sjeldenhetsoversikter over 42 av de 49 myntene. Grunnene til at jeg ikke har inkludert de resterende 7 er at de 2 «Bergslien-myntene» fra 1861 (½spd og 1spd) er svært godt dokumentert andre steder og at jeg anser disse som prøvemynter, og at de resterende 5 myntene, 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1969, er de jeg har flest registreringer av, og de har derfor ikke vært prioritert mht innsamling av bildemateriale. De kvalitative analysene blir begrenset til de 42 myntene som jeg har laget proveniensanalyser av.

Dette er 7. gang jeg publiserer slike analyser. Tidligere har jeg publisert analysene hvert halvår. Nå tar jeg sikte på å oppdatere dem årlig. Siden sist (desember 2022) har jeg hatt tilgang til lite ny dokumentasjon av omsetninger og samlinger bakover i tid. Derfor er dette første gang med omtrent like mange nye registreringer som registreringer bakover i tid. Som vist i figuren under er det færre registreringer denne gangen enn det har vært ved før, til tross for at det har gått et helt år siden siste analyse.
Kvantitativ-analyse-2024-1.png
Kvantitativ-analyse-2024-1.png (17.75 KiB) Viewed 325 times
Geografisk dekker det materialet som jeg har undersøkt relativt systematisk Norge, Sverige, Danmark, USA, England, Tyskland, Frankrike, Nederland og i noen grad Sveits. Fremdeles er det imidlertid en god del materiale som mangler, i tid særlig fra 1800- og tidlig på 1900-tallet og geografisk særlig fra Øst-Europa. Jeg har valgt å registrere eksemplarer som finnes i offentlige og institusjonelle samlinger. Det er imidlertid betydelige mangler i dette materialet ettersom det i begrenset grad finnes gode offentlig tilgjengelige oversikter over slike samlinger (dette er diskutert i tidligere innlegg).

Nedenfor har jeg laget en illustrasjon av hvordan de 205 nye registreringene påvirker rangeringen av 41 av myntene (de 8 sjeldneste myntene er ikke med).
Kvantitativ-analyse-2024-2.png
Kvantitativ-analyse-2024-2.png (124.76 KiB) Viewed 325 times
Den blå linjen og myntenes rekkefølge viser rangeringen fra desember 2022. Den røde linjen og tallene viser de nye registreringene. Vi ser at nyregistreringene påvirker rangeringen av følgende grupper av mynter: 1) 24sk 1836, ½spd 1829, 1830 og 1831; 2) 24sk 1835 og ½spd 1873; 3) 1spd 1864 og 1869. Det er som forventet at det er mindre endring enn tidligere av rangeringen, ettersom antallet registreringen er lavt. Imidlertid er det påfallende små endringer av rangeringen denne gangen, og endringene er stort sett bare mellom mynter som det fra før av fantes omtrent like mange registreringer av. Dette støtter opp om en antagelse om at den kvantitative analysen gir grunnlag for en rangering av myntenes sjeldenhet med en relativt høy grad av sikkerhet, utenom der antallet registreringer er veldig likt.

Her følger en illustrasjon som viser rangeringen av myntene per januar 2024.
Kvantitativ-analyse-2024-3.png
Kvantitativ-analyse-2024-3.png (101.39 KiB) Viewed 325 times
Denne grafen visualiserer noen markerte "hopp" i antallet registreringer:
1) Fra 1spd 1826M til 1sk 1828 (et hopp på 5 registreringer)
2) Fra 24sk 1833 til ½spd 1833 (et hopp på11 registreringer)
3) Fra 24sk 1825 til 24sk1824 (et hopp på 10 registreringer)
4) Fra ½spd 1819 til 1spd 1846 (et hopp på 22 registreringer)
5) Fra ½spd 1834 til 1spd 1864 (et hopp på 15 registreringer)
Disse hoppene antyder grupperinger av mynter med omtrent samme sjeldenhetsgrad. Det er mer sannsynlig at det kan skje endringer i rangeringene innen gruppene enn mellom gruppene.

Oversikten over antall registreringer nedenfor viser utviklingen i rangeringen av myntene mellom de seks analysene. Først nevnes dagens rangering (utenfor parentes), deretter nevnes rangeringene bakover i tid (i parentes, bakover i tid, den første analysen fra juni 2020 til høyre). Mynten som har beveget seg flest plasser oppover i antatt sjeldenhet er 1sk 1828 som har steget hele 10 plasser siden den første analysen. Denne er fulgt av 1spd 1835 m/stjerne som har steget 7 plasser og 1sk 1825, 24sk 1862 og ½spd 1873 som alle har steget 4 plasser. I motsatt retning har ½spd 1819 falt 10 plasser, etterfulgt av 24sk 1825 som har falt 6 plasser og 24sk 1833, 24sk 1835, ½spd 1848 og ½spd 1855 som alle har falt 5 plasser. Det har med andre ord vært store endringer i rangeringen over tid. De små endringene i denne analysen fra forrige analyse kan være et tegn på at rangeringen er i ferd med å stabiliseres, men er er kanskje først og fremst en konsekvens av det lave antallet registreringer. Fargemarkeringen av 2sk 1834 indikerer at denne ikke var med i de to første analysene og at antallet registreringer derfor er basert på et litt mer begrenset materiale enn de øvrige. (Klikk på tabellen dersom du trenger større visning.)
Kvantitativ-analyse-2024-4.png
Kvantitativ-analyse-2024-4.png (62.74 KiB) Viewed 325 times
Så langt har jeg analysert myntenes rangering etter sjeldenhet.

I det følgende skal jeg analysere hva antall registreringer kan si om den faktiske forekomsten av de ulike myntene. Grunnlaget for dette er kunnskap om hvor mange eksemplarer som finnes av de 8 sjeldneste myntene – de som tradisjonelt har vært omtalt separat mot slutten av Norges Mynter. I tabellen over har jeg lagt inn antall kjente eksemplarer av disse åtte myntene. Det første tallet er antall mynter i privat eie, mens det andre tallet angir samlet antall, inklusive de jeg har funnet dokumentert i offentlige og institusjonelle samlinger. Jeg har brukt antallene som er angitt i Norges Mynter som utgangspunkt, og supplert med de eksemplarene som jeg har registrert. Til sammen gir dette 51 kjente eksemplarer av disse myntene.

Basert på denne kunnskapen har jeg beregnet det jeg har kalt "registreringsfrekvens". Registreringsfrekvensen basert på de 8 første myntene er beregnet på to måter: 1) Antallet registreringer (118) delt på antall kjente eksemplarer (51) gir en registreringsfrekvens på 2,314. Dette er trolig en for høy registreringsfrekvens, gitt at den inkluderer flere registreringer enn datagrunnlaget jeg har gir grunnlag for (i praksis registreringer nevnt i Norges Mynter som jeg ikke har funnet dokumentasjon av). 2) Antallet registreringer jeg har i materialet jeg har undersøkt (107) delt på antall kjente eksemplarer (51) gir en registreringsfrekvens på 2,098. I tillegg til disse registreringsfrekvensene har jeg tatt med den gjennomsnittlige registreringsfrekvensen jeg har funnet fram til basert på bildedokumenterte omsetninger av de 42 myntene jeg har foretatt proveniensanalyser av: 1,687. Denne er ganske sikkert for lav, i og med at den kun dekker de eksemplarene som er bildedokumenterte og kun den tidsperioden det har blitt publisert bilder av myntene, det vil si fra midten av 1970-tallet. Som jeg kommer tilbake til, varierer graden av bildedokumentasjon betydelig mellom myntene – i stor grad relatert til myntenes antatte verdi (eksempelvis er det lav bildedokumentasjon av 1-skillingene).

Her er en tabell som viser hvor grensene for antall registreringer går for fire av de seks sjeldenhetsgradene (RRR, S, SS og SSS), basert på de tre registreringsfrekvensene, utregnet ved å gange registreringsfrekvensene med det høyeste antall eksemplarer for den aktuelle sjeldenhetsgraderingen.
Kvantitativ-analyse-2024-5.png
Kvantitativ-analyse-2024-5.png (42.29 KiB) Viewed 325 times
Basert på dette gir analysene følgende sjeldenhetsgraderinger:
Kvantitativ-analyse-2024-6.png
Kvantitativ-analyse-2024-6.png (105.88 KiB) Viewed 325 times
Det er først og fremst på dette punktet den kvantitative analysen skiller seg fra analysen i desember 2022. Antall mynter som kvalifiserer for sjeldenhetsgraderinger har sunket fra 39 til 29 for den første kolonnen og fra 35 til 25 for den andre kolonnen. Grunnen til denne endringen er at antallet kjente eksemplarer av de 8 sjeldneste myntene har økt fra 37 til 51. Denne økningen kommer i stor grad av at jeg har tatt med eksemplarer i museer og institusjonelle samlinger, samt av at jeg har supplert antall eksemplarer angitt i Norges Mynter med eksemplarer jeg har funnet i proveniensanalysene. Ettersom jeg har med eksemplarer i museer og institusjonelle samlinger for alle mynter skulle denne metoden gi det mest presise resultatet.

Fra et samlerperspektiv er det imidlertid av størst interesse å vite sjeldenhetsgraden av mynter som er tilgjengelige på markedet. I tabellen nedenfor har jeg derfor trukket fra registreringene av de eksemplarene som nå befinner seg i museer og institusjonelle samlinger. Disse justeringene innebærer at sjeldenhetsgraderingene i tabellen ikke tar med eksemplarer som finnes i museer og institusjonelle samlinger. Dette gjelder også sjeldenhetsgraderingene av de 8 sjeldneste myntene.
Kvantitativ-analyse-2024-7.png
Kvantitativ-analyse-2024-7.png (117.13 KiB) Viewed 325 times
OleKr
Posts: 267
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Etter å ha vurdert nytten av å foreta en oppdatert kvalitativ sjeldenhetsanalyse, som annonsert over, har jeg kommet til at en slik analyse nå ikke vil være særlig interessant. Det er to grunner til dette. For det første vil datagrunnlaget for analysen være veldig likt dataene som lå til grunn for de forrige analysene. For det andre har jeg verken fått innspill om eller egne ideer til hvordan analysemetodene kan bli mer presise. Jeg vil derfor komme tilbake med en oppdatert analyse mot slutten av året. De foregående analysene kan finnes fra og med dette innlegget: https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 66#p136666

Her vil jeg ta opp igjen tråden fra desember, og gjøre meg ferdig med analysene om tilgangen på norske mynter og sedler som betalingsmidler mellom 1814 og 1877. I tråden over har foretatt fire analyser av henholdsvis 12sk og 24sk, ½spd, 1spd og 5spd:
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137274#p137274
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137280#p137280
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137290#p137290
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137305#p137305

Jeg skal først gi en oversikt over høyverdisedlene: 10, 50 og 100spd. Som over må analysen leses med forbehold om at jeg ikke har trukket fra sedler som av ulike årsaker har gått ut av sirkulasjon. For innkalling av sedler benytter jeg opplysninger fra J. L. Jensen, Norges Banks pengesedler fra 1814 (1914) om at:
10spd ble innkalt i 1847 (type I), 1870 (type V) og 1877 (type VI)
50spd ble innkalt i 1850 (type I), 1870 (type V) og 1877 (type VI)
100spd ble innkalt i 1847 (type I), 1870 (type V) og 1877 (type VI)

Dette er antatt å være siste bruksår for sedlene. Likevel må det nok antas at frafallet av sedler gjennom bruksperioden har vært ganske stor. Dette betyr at anslagene over tilgjengelige sedler jevnt over er for høyt, og at avviket øker gjennom bruksperioden. Hvor stort frafall man bør regne med er et vanskelig spørsmål som krever grundigere studier enn de jeg har hatt anledning til å gjennomføre så langt. Det kan også være at sedlene var i bruk etter at de ble innkalt. Toppene i tilgangen på sedler var derfor en god del lavere enn det grafene nedenfor gir inntrykk av.

Jeg har få registreringer av 10, 50 og 100spd sedler:
10-100spd-1.png
10-100spd-1.png (12.44 KiB) Viewed 64 times
Kategorien «udokumenterte» består av to kategorier sedler:
1) Sedler der årstall og/eller serienummer ikke er dokumentert. Flesteparten av disse sedlene mangler årstall på grunn av hullmakulering, men er dokumentert som ulike eksemplarer basert på serienumre. De av disse som angir høyere serienumre enn de som har dokumenterte årstall er benyttet i analysene.
2) Sedler som befinner seg i Den Kongelige mønt- og medaillesamling (KMM) i København, der det er sterk mistanke om at de ikke er utstedt for sirkulasjon. Dette gjelder følgende fire sedler: 100spd 1846 s.nr. 13479, 50spd 1843 s.nr. 15937, 50spd 1849 s.nr. 13472 og 10spd 1847 s.nr. 23594. Hovedgrunnen til utelukkelsen av disse sedlene er at årstall og/eller serienummer ikke stemmer, sammenholdt med at de har samme signaturer. Det er ytterligere tre sedler i KMMs samling som har tilsvarende problemstillinger: 5spd 1846 s.nr. 34729, 1spd 1845 s.nr. 16392 og 1spd 1850 s.nr. 36240. Ingen av disse er hullmakulerte, og ser ut til å være i påfallende god kvalitet.

På grunn av svært få tilgjengelige sedler, innebærer min metode for anslag over antall utstedte sedler stor usikkerhet. Det er også stor usikkerhet om hvordan man nummererte disse sedlene – særlig om og eventuelt når man nullstilte nummereringen og om man brukte bokstaver i forbindelse med slik nullstilling. Jeg foretatt en avrunding av antallet sedler basert på den begrensede tilgang på informasjon, som angitt nedenfor. Her er en oversikt over de antagelser jeg har gjort angående nummereringen for de ulike typene og i hvilke år jeg har foretatt en avrundinger:

10spd type I: Gjennomgående nummerering, avrundet opp til nærmeste 10 000 i 1834
10spd type V håndskrevet serienummer: Sannsynlig nullstilling i 1854, ’55 eller ’56, og deretter nummerering med «a», avrundet opp til nærmeste 100 000 i 1853 og i 1858 (antatt siste årstall)
10spd type V trykket serienummer: Gjennomgående nummerering, avrundet opp til nærmeste 100 000 i 1864
10spd type VI: Gjennomgående nummerering, avrundet opp til nærmeste 100 000 i 1869

50spd type I: Kun 1 dokumentert registrering, avrundet opp til nærmeste 20 000 i 1839
50spd type V håndskrevet serienummer: Kun 1 dokumentert registrering, avrundet opp til nærmeste 10 000 i 1850
50spd type V trykket serienummer: Avrundet opp til nærmeste 10 000 i ukjent år etter 1861 (i figuren nedenfor registrert i 1863)
50spd type VI: Avrundet opp til nærmeste 10 000 i ukjent år (i figuren nedenfor registrert i 1871)

100spd type I: Kun 1 registrering, avrundet opp til nærmeste 10 000 i 1840
100spd type V håndskrevet serienummer: Gjennomgående nummerering, avrundet opp til nærmeste 20 000 i 1853
100spd type V trykket serienummer: Gjennomgående nummerering, avrundet opp til nærmeste 20 000 i 1861
100spd type VIa: Gjennomgående nummerering, avrundet opp til nærmeste 10 000 i 1866
100spd type VIb: Gjennomgående nummerering, avrundet opp til nærmeste 10 000 i 1876

For grunnlagsmaterialet om seddelutstedelsen, se:
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137202#p137202 (type I)
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137248#p137248 (type V)
https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137262#p137262 (type VI)

På grunn av få registreringer er det gjort noen grep i figuren nedenfor basert på antagelser om jevn utstedelse av sedler i periodene mellom registreringene. Det er lagt inn jevn utstedelse av 10spd-sedler i årene fra 1848 til 1850 basert på serienummeret for seddelen registrert i 1851. To 50spd-sedler med kjent serienummer uten årstall er tentativt tidfestet til 1863, basert på serienummeret til en seddel fra 1861, og til 1871.

Figuren nedenfor angir verdien på utstedte sedler i millioner spd.
10-100spd-2.png
10-100spd-2.png (34.05 KiB) Viewed 64 times
Jeg har benyttet befolkningsstatistikk fra SSB som grunnlag for å beregne antall spd per person gjennom perioden. I perioden som er aktuell her (1826 til 1876) steg befolkningen jevnt fra 1 053 000 til 1 818 853. I figuren nedenfor er totalverdien av utstedte sedler i millioner spd angitt på venstre akse, og antall spd per person person angitt på høyre akse. Den røde grafen viser et toppunkt på 23,22 speciedaler per person i 1870.
10-100spd-3.png
10-100spd-3.png (39.16 KiB) Viewed 64 times
Dette gir oss den siste brikken i en samlet oversikt over betalingsmidler fra 1817 til 1876, som dekker tilgangen til norske betalingsmidler med en verdi av 12 skilling eller mer.

I tillegg har jeg summert opp pregingen av skillemynt (definert som ½sk til 8sk) og beregnet antall tilgjengelig per person. Det var svært begrenset tilgang på 8sk, og også lite av 4sk gjennom perioden. ½sk ble først tilgjengelig fra 1839, og 3sk fra 1868. Det var jevnt ganske stor tilgang på 1 og 2sk gjennom hele perioden.

Nedenfor har jeg sammenstilt funnene så langt, der grafene representerer:

Skillemynt: ½sk, 1sk, 2sk, 3sk, 4sk og 8sk, antall preget dividert på befolkning
Mynter og tilsvarende sedler: 12sk, 24sk, ½spd og 1spd, verdi i spd dividert på befolkning
5spd sedler: Verdi i spd dividert på befolkning
Høyverdisedler: 10spd, 50spd og 100spd, verdi i spd dividert på befolkning

Krone- og øremynt preget i 1874 til 1877 er ikke tatt med.
10-100spd-4.png
10-100spd-4.png (45.02 KiB) Viewed 64 times
Dette er en teoretisk tilgang på slike betalingmidler, og beregningsmåten er beheftet med en god del usikkerhet, særlig for høyverdisedlene, men også for 5spd-sedlene. Den reelle tilgangen på norske betalingsmidler var nok ganske mye lavere enn det som fremgår av grafene, særlig i tiden fram mot toppene på de respektive grafene. En god del av sølvmyntene ble samlet inn i sølvfondet (i 1856 tilsvarende omtrent ¼ av alle spd preget så langt), som en garanti for utstedelsen av sedler.

To av betalingsmidlene har relativt parallelle utviklingstrender: Mynt og tilsvarende sedler på 1spd og høyverdisedlene. Den første av disse er typisk betalingsmidler som inngikk i lønningene til vanlige folk, mens den siste typisk er betalingsmidler benyttet av investorer og næringsdrivende. Sammenlignet med disse, ser tilgangen på 5spd-sedler ut til å ha vært relativt jevn gjennom hele perioden. Dette var muligens en type sedler som var benyttet av begge brukergruppene. Tilgangen på skillemynt var høy gjennom perioden, med en stabilisering på mellom 10 og 15 enheter per person fra tidlig på 1830-tallet.

Som vist i et innlegg over (https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137305#p137305) fikk man først etablert et sparebankvesen av betydning på begynnelsen av 1840-tallet. I 1840 var samlet utlån fra disse 1,4 millioner spd. På denne tiden var befolkningen i overkant av 1,2 millioner, noe som gir en gjeld på litt over 1spd per person. På samme tidspunkt var tilgangen på betalingsmidler (eksklusive skillemynt) omtrent 20 spd per person. Bankenes bidrag ved tilgang til lån var følgelig beskjeden sammenlignet med de øvrige betalingsmidlene på dette tidspunktet, og var antageligvis enda mindre i perioden fram til 1840. Etter dette steg utlånet relativt jevnt til i overkant av 28 millioner spd i 1870, noe som på dette tidspunktet utgjorde i overkant av 16spd per person. På dette tidspunkt var tilgangen på betalingsmidler rundt 47spd per person. Bankenes utlån var på dette tidspunktet trolig under halvparten av tilgjengelige betalingsmidler.

Det var nok en god del tilgang på utenlandske betalingsmidler gjennom perioden. Jeg vil anta at dette i det alt vesentlige dreide seg om svenske og danske mynter i ulike valører (omtalt i innlegget over). Etter at sedlene fra Danmark – Norge var innkalt, var det lite sannsynlig at utenlandske sedler sirkulerte i særlig grad i Norge.

Planen videre er å finne fram til annet materiale som kan bidra til mer nøyaktig angivelse av mengden norske (og eventuelt utenlandske) betalingsmidler som var i sirkulasjon gjennom perioden. Jeg vil være veldig takknemlig for tips om relevant informasjon og kommentarer til analysene!
Post Reply

Return to “Proveniens og Sjeldenhet”