Nedenfor kommer mine siste oversikter over speciesedlene!
I noen av de siste innleggene har jeg tatt med referanser til Norges Banks seddelsamling basert på en samlingsoversikt laget i 1993. Jeg har funnet litt mer informasjon om denne som innebærer at det kan stilles spørsmål ved mine tidligere tolkninger av samlingsoversikten. I praksis betyr dette at det er større usikkerhet om antallet ulike årganger i bankens samling enn det jeg har lagt til grunn. Jeg har revidert tekstene over i lys av dette (10spd 1826-1834, 1spd 1849-1853, 5spd 1866-1876 og 10spd 1866-1876).
50spd 1866-1876
Sæthre: Flerfargede seddeltypen, type VI (1866-1870), nr. A121.
Rønning: Serie III, 3. utgave, nr. S97 (1866-1877).
Lov om Pengevæsenet 17. april 1875, § 18: «Norges Banks paa Speciesmynt lydende Sedler skulle snarest muligt ombyttes med Sedler lydende paa 1000, 500, 100, 50, 10 og 5 Kroner. De paa Speciesmynt lydende Sedler skulle, selv om de ikke før af Banken blive indkaldte til Indløsning, dog ved Udgangen af Aaret 1978 ophøre at være tvungent Betalingsmiddel overfor Andre end Banken selv, og maa de ikke mere udgives af denne.» Ifølge rønning ble 50spd-sedlene ved kunngjøring av 30. november 1880 Innkalt til 31. desember 1883.
Kommentarer: Merk at Rønning har fortløpende nummerering av utgavene, og derfor bruker 3. utgave for denne. Sæthre har derimot brukt samme typebetegnelse på denne som for 1spd, og dermed blir den type VI i hans katalogisering. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det ble utstedt sedler i 1877. Imidlertid opplyser Rønnings notater basert på Norges Banks seddelconto at det ble satt i sirkulasjon 2 420 50spd-sedler dette året. Dette kan ha vært sedler som ikke var datert i 1877. Hvorvidt det ble utstedt sedler i 1876 er usikkert, men ettersom det ble det satt i sirkulasjon til sammen 4 420 sedler i 1876 og 1877, er det sannsynlig at det ble utstedt sedler i 1876. Et spesielt fenomen som fortjener nærmere undersøkelse er at det opplyses at sedler av type VI / 3. utgave først ble satt i sirkulasjon i 1868. Fram til og med 1868 ble det satt i sirkulasjon hele 12 000 sedler av type V / 2. utgave, og først i 1868 kom 1 000 sedler av den nye typen / utgaven i sirkulasjon. Dette er en litt ekstrem versjon av overlapp mellom tidligere og ny utgave av sedlene, og kan sannsynligvis henge sammen med at dette var en valør som var lite utsatt for slitasje og var mindre utsatt for forfalskning. Det er likevel dokumentert at det ble utstedt i 1866. Dermed er min foreløpige konklusjon at perioden for utstedelse er 1866-1876.
Det ser ut til at Norges Banks lager av sedler først for alvor kom i bruk i 1870 da hele 10 500 sedler ble satt i sirkulasjon (basert på Rønnings notater er dette det høyeste antall 50spd-sedler satt i sirkulasjon i noe år gjennom hele perioden fra 1818 til 1877). Seddelen som er dokumentert fra 1870 har s.nr. 29 463, og på det tidspunktet var det satt i sirkulasjon til sammen 14 500 sedler. Det betyr at Norges Bank på dette tidspunktet hadde et stort lager. I årene som fulgte kom antallet sedler som ble satt i sirkulasjon opp i 35 420. Det betyr at det ble utstedt få nye sedler i perioden etter 1870.
50spd 1866: Jeg har 3 registreringer av s.nr. 2 838.
Offentlig samling:
1. OMH 11/1983 s.nr. 002838 (1 hullmakulert) → Madsens samlingsoversikt 1987 (F Hullmakulert) → Myntkabinettet (Skaare, Norges mynthistorie bind II)
50spd 1870: Jeg har 2 registreringer som spenner fra s.nr. 22500 til 29 462.
Offentlige samlinger:
1. NTNU Vitenskapsmuseet s.nr. 022500 (hullmakulert)
2. Samling ikke opplyst s.nr. 029462 (hullmakulert) Stavanger og Rogaland myntklubb, innføringskurs i seddelsamling 2016 (også avbildet i Sæthre)
I tillegg har jeg kopi av en seddel fra Myntkabinettet med s.nr. 032095 som er hullmakulert slik at årstallet er fjernet.
100spd 1865-1876
Sæthre: Flerfargede seddeltypen, type VIa (1866) nr. A122 og VIb (1868-1869) nr. A123a (gullig papir) og A123b (rødlig papir).
Rønning: Serie III, 3. utgave, nr. S95 (1866-1868) og 4. utgave, nr. S96 (1868-1877).
Lov om Pengevæsenet 17. april 1875, § 18: «Norges Banks paa Speciesmynt lydende Sedler skulle snarest muligt ombyttes med Sedler lydende paa 1000, 500, 100, 50, 10 og 5 Kroner. De paa Speciesmynt lydende Sedler skulle, selv om de ikke før af Banken blive indkaldte til Indløsning, dog ved Udgangen af Aaret 1978 ophøre at være tvungent Betalingsmiddel overfor Andre end Banken selv, og maa de ikke mere udgives af denne.» Ifølge rønning ble 100spd-sedlene ved kunngjøring av 30. november 1880 Innkalt til 31. desember 1883.
Kommentarer: Merk at Rønning har fortløpende nummerering av utgavene, og derfor bruker 3. og 4. utgave for denne. Sæthre har derimot brukt samme typebetegnelse på denne som for 1spd, og dermed blir den type VIa og VIb i hans katalogisering. Siden det er betydelige forskjeller på de to typene / utgavene både mht design og farger, mener jeg de bør omtales som ulike typer / utgaver, som antydet av Rønning, og ikke som undertyper som antydet av Sæthre. I tillegg kommer at oversikten nedenfor viser at serienumrene ble nullstilt ved overgangen mellom de to typene / utgavene. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det skal ha vært brukt ulike papirtyper for type VIb / 4. utgave.
Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det ble utstedt sedler i 1877. Rønnings notater basert på Norges Banks seddelconto opplyser at det ble satt i sirkulasjon 428 sedler dette året. Basert på det lave antallet sedler satt i sirkulasjon, samt dokumentasjonen av en seddel fra 1876 med s.nr. 69 205 og at det totalt ble satt i sirkulasjon 69 928 sedler, er det ganske sikkert at det ikke ble utstedt sedler datert i 1877. Det er dokumentert en seddel utstedt i 1865. Dermed er min foreløpige konklusjon at perioden for utstedelse er 1865-1876.
Sæthre og Rønning har ulike oppfatninger om utstedelsesperiodene for de to typene / utgavene. I perioden fra 1866 til 1868 ble det satt i omløp til sammen 19 391 sedler av type VIa / 3. utgave. Gitt at det høyeste s.nr. registrert i 1866 er 9 623, er det sannsynlig at det ble utstedt slike sedler også i 1867, og mulig at det også ble utstedt sedler i 1868. Min foreløpige konklusjon er følgelig at tidsrommet for utstedelse av type VIa / 3. utgave er 1865-1867, men med et forbehold om at det kan ha blitt utstedt slike sedler også i 1868. Det er dokumentert en seddel av type VIb / 4. utgave fra 1868. Dette er året da det ble satt i sirkulasjon flest 100spd sedler: 10 828 av type VIa / 3. utgave og 9000 av type VIb / 4. utgave. Dermed er tidsrommet for utstedelse av type VIb / 4. utgave 1868-1876.
Det kan også være av interesse at det ser ut til å ha vært overlapp mellom type V / 2. utgave og type VIa / 3. utgave. I 1866 og 1867 ble det satt i sirkulasjon henholdsvis 2 190 og 794 sedler av type V / 2. utgave.
100spd 1865: Jeg har 1 registrering av s.nr. 12.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 000012 (hullmakulert) https://www.unimus.no/portal/#/things/d ... 1e2a8eff58
100spd 1866: Jeg har 2 registreringer som spenner fra s.nr. 7 621 til 9 623.
Privat eie:
1. NTNU Vitenskapsmuseet s.nr. 009623 (hullmakulert) → Riibes samlingsoversikt 2018 ex kjøpt fra bank (1+ hullmakulert, avrevet i hjørner, lim)
-------------
Offentlig samling:
2. Myntkabinettet s.nr. 007621 (hullmakulert) https://digitaltmuseum.no/0210211898743/seddel
100spd 1868 (type VIb / 4. utgave): Jeg har 1 registrering av s.nr. 5 923.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 005923 (Skaare, Norges mynthistorie bind II)
Kommentar: Skaare opplyser feilaktig at seddelen er type VIa / 3. utgave.
100spd 1869: Jeg har 4 registreringer som spenner fra s.nr. 15 975 til 65 176.
Privat eie:
1. OMH 11/1983 s.nr. 015975 (nesten 1 hullmakulert) → Madsens samlingsoversikt 1987 (F- Hullmakulert)
-------------
Offentlige samlinger:
2. Myntkabinettet s.nr. 065176 (hullmakulert)
3. Samling ikke opplyst s.nr. 024151 (hullmakulert) Stavanger og Rogaland myntklubb, innføringskurs i seddelsamling 2016
4. Samling ikke opplyst s.nr. 046067 (hullmakulert) avbildet i Sæthres katalog
100spd 1876: Jeg har 1 registrering av s.nr. 69 205.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 069205 (hullmakulert)
Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Gjennomgangen av speciesedlene i tråden over har medført et behov for å prøve å ta opp til diskusjon hvordan man best kan systematisere disse sedlene. Sæthres systematisering har vært utgangspuktet for hvordan jeg har tilnærmet meg dette i oversiktene. Etter hvert har jeg kommet til at denne systematiseringen lider av en del svakheter.
Den første er at den er litt uklar. Sæthre kombinerer det vi kan kalle en «3-type» og en «6-type» tilnærming. 3-type tilnærmingen er på hovedtype-nivå, og skiller som antydet mellom de tre typene enfarget, tofarget og flerfarget, mens 6-type tilnærmingen er på undertypenivå, og plasserer type 1 og 2 som enfarget, 3, 4 og 5 som tofarget, og 6 som flerfarget. Denne bruken av type-begrepet blir ganske forvirrende, og det blir fort uklart hvilken av typene det refereres til. Det er heller ikke så lett å skjønne hvorfor Sæthre har valgt å bruke begrepene «serie» for sedlene fra dansketiden, «type» for sedlene fra specietiden, og «utgave» for krone-sedlene.
Den andre svakheten er at undertypetilnærmingen, som er basert på seks ulike typer av 1-spd sedler, blir dominerende i Sæthres systematisering. En illustrasjon av Sæthres systematisering kan være denne:
Denne systematiseringen reiser tre problemstillinger. For det første er det uklart hvorfor 5, 10, 50 og 100spd type V ikke klassifiseres som type IV. Skillet mellom 1spd type IV og type V er ifølge beskrivelsen i Sæthre kun at bunntrykket i type IV er sort, mens bunntrykket i type V er blått (dersom dette medfører riktighet, blir det litt misvisende å klassifisere type IV under hovedtypen tofargede sedler). I praksis har det vist seg ganske vanskelig å skille mellom sedler med sort og blått bunntrykk. Ut fra Rønnings notater kan det til og med se ut til at man hadde litt ulik praksis i trykkingen av disse sedlene, og at det kan ha vært litt tilfeldig om trykkfargen var mørk blå eller sort for type IV og V. Uansett er det vanskelig for meg å anse trykkfargen på bakgrunnen av 1spd-sedlene som avgjørende for hvilken typenummerering 5, 10, 50 og 100spd sedlene skal få.
For det andre gir det ikke god mening å klassifisere de to typene 100spd sedler, som både har ulik utforming og ulike farger, som typer VIa og VIb. Dersom den usikre variasjonen i fargenyanse mellom 1spd type IV og V kan rettferdiggjøre et skille mellom typer på romertallsnivå, bør i alle fall forskjellene mellom 100spd sedlene gjøre det samme.
For det tredje oppstår det en pedagogisk utfordring ved at det kun er 1spd-sedlene som har alle typene. Det virker litt pussig å ha store hull mellom typene, særlig når undertypebetegnelsen blir stående så sentralt at man stort sett lar være å ta med hovedtypebetegnelsen. Eksempelvis vil nok mange undre seg over hvorfor det ikke finnes 5spd type IV og hvorfor de andre høyvalørene bare har type 1, 5 og 6.
En tredje potensiell svakhet med Sæthres systematikk er at den starter med minste valør og avslutter med høyeste valør. Personlig har jeg sansen for denne tilnærmingen, men jeg registrerer at den bryter med den tilnærmingen Rønning har hatt og med det klassifiseringssystemet man har brukt for mynter. Den bryter også med rekkefølgen man tradisjonelt har brukt i auksjonskataloger. Internasjonalt har det imidlertid vært en slik «nedenfra-tilnærming» i priskataloger, og dette er kanskje en viktig grunn til at en slik systematikk er valgt. Dersom vi ser på en tabellarisk oversikt over Rønnings systematisering av speciesedlene, får vi imidlertid innsikt i hvorfor denne nedenfra-tilnærmingen kan være et problem.
Rønning hadde to måter å systematisere speciesedlene på. Den første har jeg funnet i et udatert manuskript fra 1970-tallet der han opererer med gjennomgående nummerering av utgaver (det er denne jeg har referert til i seddeloversiktene over). Denne tilnærmingen har han etter alt å dømme gått bort fra. I Løkke-Sørensens oversikt i NNF-Nytt nr. 1/1983 skriver «I påvente av at førstekonservator Bjørn R. Rønning skal publisere utførligere arbeid om dette emne, har jeg i mellomtiden satt opp en liste over utkomne sedler etter hans mønster.» Dette er også systematikken Norges Bank bruker i sin samlingsoversikt fra 1993, basert på samarbeid med Rønning. Her er en illustrasjon av denne tilnærmingen, med opplysninger om utstedelsesperiode hentet fra Rønnings manuskript.
Her får vi et klarere bilde av overgangen fra én serie til neste serie gjennom den sentrale plasseringen av høyvalørene.
En annen fordel med denne systematikken er at den lager en naturlig overgang mellom bruken av «serie»-begrepet for dansketiden og «utgave»-begrepet for kronesedlene. Man kunne selvsagt også brukt «type» i stedet for «utgave» for underkategoriene for speciesedlene. Imidlertid er det såpass store skiller mellom utgavene at paralellen til bruken av «utgave»-begrepet er nært nok til at det ikke blir forvirrende. For mynter blir «type»-begrepet gjerne brukt som en betegnelse på underkategorierer under en årgang.
Et argument mot å bruke «serie» og «utgave» for speciesedlene kan være behovet for å skille klart mellom de tre hovedperiodene. Ved å bruke ulike begreper for systematikken får man et klarere skille mellom de tre periodene. Det er imidlertid også sterke sammenhenger mellom periodene. De bygger på hverandre, og kan vanskelig sees helt helt adskilt. Derfor er min holdning ganske klart i retning av å følge Rønnings og Løkke-Sørensens systematikk og begrepsbruk snarere enn den systematikken og begrepsbruken Sæthre har benyttet.
Et særspørsmål av interesse er om sedlene som Sæthre omtaler som 1spd og 5spd type III skal plasseres under den tofargede typen / serie II som både Sæthre, Rønning og Løkke-Sørensen gjør, eller om de snarere hører til den enfargede typen /serie I. Det som knytter dem til den enfargede typen / serie I er at de bruker samme formulartekst. Det som knytter dem til den tofargede typen / serie II er (selvsagt) bruken av farge i trykket. Slik sett er det gode argumenter i begge retninger. To tilleggsargumenter for å knytte dem til den enfargede typen / serie I er at de skiller seg markert fra utformingen av 10, 50 og 100spd sedlene i den tofargede typen /serie II, og at de ble utstedt før noen av de sistnevnte sedlene ble utstedt. Samlet tenker jeg at når tekst, design og utstedelsesperiode trekker i retning av å plassere dem sammen med den ensfargede typen / serie I, og det bare er fargetrykket som trekker i retning av den tofargede typen / serie II, så burde valget falle på den førstnevnte. Jeg har litt vondt for å forstå hvorfor særlig Sæthre, men også stor grad Rønning, legger stor vekt på fargebruken (Rønning skriver om serie I: «ensidige med sort trykk på farget papir» og om serie II: «endisig med tofarget trykk på farget papir»).
Jeg vil veldig gjerne høre hva andre tenker om disse temaene!
I ukene som kommer skal jeg foreta en selvstendig og oppdatert publisering av seddeloversiktene jeg har publisert i tidligere i tråden. Jeg kommer til å publisere i samme rekkefølge som Rønning har valgt, dvs. høyverdiene først, og alle valører og utgaver / typer hver for seg. Jeg har allerede en del materiale som skal innarbeides i oversiktene før de publiseres. Jeg kommer ikke til å fortsette å oppdatere de oversiktene som er publisert i denne tråden.
Den første er at den er litt uklar. Sæthre kombinerer det vi kan kalle en «3-type» og en «6-type» tilnærming. 3-type tilnærmingen er på hovedtype-nivå, og skiller som antydet mellom de tre typene enfarget, tofarget og flerfarget, mens 6-type tilnærmingen er på undertypenivå, og plasserer type 1 og 2 som enfarget, 3, 4 og 5 som tofarget, og 6 som flerfarget. Denne bruken av type-begrepet blir ganske forvirrende, og det blir fort uklart hvilken av typene det refereres til. Det er heller ikke så lett å skjønne hvorfor Sæthre har valgt å bruke begrepene «serie» for sedlene fra dansketiden, «type» for sedlene fra specietiden, og «utgave» for krone-sedlene.
Den andre svakheten er at undertypetilnærmingen, som er basert på seks ulike typer av 1-spd sedler, blir dominerende i Sæthres systematisering. En illustrasjon av Sæthres systematisering kan være denne:
- Sæthre-systematisering.png (22.83 KiB) Viewed 2045 times
For det andre gir det ikke god mening å klassifisere de to typene 100spd sedler, som både har ulik utforming og ulike farger, som typer VIa og VIb. Dersom den usikre variasjonen i fargenyanse mellom 1spd type IV og V kan rettferdiggjøre et skille mellom typer på romertallsnivå, bør i alle fall forskjellene mellom 100spd sedlene gjøre det samme.
For det tredje oppstår det en pedagogisk utfordring ved at det kun er 1spd-sedlene som har alle typene. Det virker litt pussig å ha store hull mellom typene, særlig når undertypebetegnelsen blir stående så sentralt at man stort sett lar være å ta med hovedtypebetegnelsen. Eksempelvis vil nok mange undre seg over hvorfor det ikke finnes 5spd type IV og hvorfor de andre høyvalørene bare har type 1, 5 og 6.
En tredje potensiell svakhet med Sæthres systematikk er at den starter med minste valør og avslutter med høyeste valør. Personlig har jeg sansen for denne tilnærmingen, men jeg registrerer at den bryter med den tilnærmingen Rønning har hatt og med det klassifiseringssystemet man har brukt for mynter. Den bryter også med rekkefølgen man tradisjonelt har brukt i auksjonskataloger. Internasjonalt har det imidlertid vært en slik «nedenfra-tilnærming» i priskataloger, og dette er kanskje en viktig grunn til at en slik systematikk er valgt. Dersom vi ser på en tabellarisk oversikt over Rønnings systematisering av speciesedlene, får vi imidlertid innsikt i hvorfor denne nedenfra-tilnærmingen kan være et problem.
Rønning hadde to måter å systematisere speciesedlene på. Den første har jeg funnet i et udatert manuskript fra 1970-tallet der han opererer med gjennomgående nummerering av utgaver (det er denne jeg har referert til i seddeloversiktene over). Denne tilnærmingen har han etter alt å dømme gått bort fra. I Løkke-Sørensens oversikt i NNF-Nytt nr. 1/1983 skriver «I påvente av at førstekonservator Bjørn R. Rønning skal publisere utførligere arbeid om dette emne, har jeg i mellomtiden satt opp en liste over utkomne sedler etter hans mønster.» Dette er også systematikken Norges Bank bruker i sin samlingsoversikt fra 1993, basert på samarbeid med Rønning. Her er en illustrasjon av denne tilnærmingen, med opplysninger om utstedelsesperiode hentet fra Rønnings manuskript.
- Rønning-systematisering.png (26.45 KiB) Viewed 2045 times
En annen fordel med denne systematikken er at den lager en naturlig overgang mellom bruken av «serie»-begrepet for dansketiden og «utgave»-begrepet for kronesedlene. Man kunne selvsagt også brukt «type» i stedet for «utgave» for underkategoriene for speciesedlene. Imidlertid er det såpass store skiller mellom utgavene at paralellen til bruken av «utgave»-begrepet er nært nok til at det ikke blir forvirrende. For mynter blir «type»-begrepet gjerne brukt som en betegnelse på underkategorierer under en årgang.
Et argument mot å bruke «serie» og «utgave» for speciesedlene kan være behovet for å skille klart mellom de tre hovedperiodene. Ved å bruke ulike begreper for systematikken får man et klarere skille mellom de tre periodene. Det er imidlertid også sterke sammenhenger mellom periodene. De bygger på hverandre, og kan vanskelig sees helt helt adskilt. Derfor er min holdning ganske klart i retning av å følge Rønnings og Løkke-Sørensens systematikk og begrepsbruk snarere enn den systematikken og begrepsbruken Sæthre har benyttet.
Et særspørsmål av interesse er om sedlene som Sæthre omtaler som 1spd og 5spd type III skal plasseres under den tofargede typen / serie II som både Sæthre, Rønning og Løkke-Sørensen gjør, eller om de snarere hører til den enfargede typen /serie I. Det som knytter dem til den enfargede typen / serie I er at de bruker samme formulartekst. Det som knytter dem til den tofargede typen / serie II er (selvsagt) bruken av farge i trykket. Slik sett er det gode argumenter i begge retninger. To tilleggsargumenter for å knytte dem til den enfargede typen / serie I er at de skiller seg markert fra utformingen av 10, 50 og 100spd sedlene i den tofargede typen /serie II, og at de ble utstedt før noen av de sistnevnte sedlene ble utstedt. Samlet tenker jeg at når tekst, design og utstedelsesperiode trekker i retning av å plassere dem sammen med den ensfargede typen / serie I, og det bare er fargetrykket som trekker i retning av den tofargede typen / serie II, så burde valget falle på den førstnevnte. Jeg har litt vondt for å forstå hvorfor særlig Sæthre, men også stor grad Rønning, legger stor vekt på fargebruken (Rønning skriver om serie I: «ensidige med sort trykk på farget papir» og om serie II: «endisig med tofarget trykk på farget papir»).
Jeg vil veldig gjerne høre hva andre tenker om disse temaene!
I ukene som kommer skal jeg foreta en selvstendig og oppdatert publisering av seddeloversiktene jeg har publisert i tidligere i tråden. Jeg kommer til å publisere i samme rekkefølge som Rønning har valgt, dvs. høyverdiene først, og alle valører og utgaver / typer hver for seg. Jeg har allerede en del materiale som skal innarbeides i oversiktene før de publiseres. Jeg kommer ikke til å fortsette å oppdatere de oversiktene som er publisert i denne tråden.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Jeg har foretatt en omfattende oppdatering av sjeldenhetsoversiktene for mynter. Bakgrunnen for oppdateringen er at jeg har gått gjennom et av de største numismatiske bibliotekene i Norge der jeg særlig fant en god del eldre referanser i dansk auksjonsmateriale, samt noe bildemateriale og referanser i norske prislister. Jeg fikk også gått gjennom materiale fra auksjonene til Norsk numismatisk forening, og regner med at jeg har dekket de aller fleste auksjonene utenom noen av auksjonene de siste ti årene. Jeg har også fått kjøpt inn et større parti av NNF-nytt, og funnet litt interessant materiale der. Til sammen har jeg 74 nye registreringer og nytt bildemateriale for 18 tidligere registreringer. Jeg har også korrigert enkelte oversikter etter å ha gjort nye vurderinger. Endringene som er gjort er nevnt i kommentarene nederst i de relevante innleggene.
De største manglene i materialet jeg har hatt tilgang til så langt er eldre svenske auksjonskataloger og prislister (fram til ca. 1950), samt tyske og nederlandske auksjonskataloger. Dersom noen skulle ha slikt materiale tilgjengelig som de kunne tenke seg å dele med meg, vil jeg være veldig takknemlig for det!
Blant de mest interessante nye opplysningene er at jeg har funnet nye tidligste dokumentasjon av følgende mynter: 1sk 1824 ompreg og 1825, 12sk 1861, og ½spd 1848 og 1855.
Følgende oversikter er oppdatert:
1sk 1824 ompreg, 1825 og 1828
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1833, 1834, 1835, 1836, og 1862
½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1835, 1836, 1848, 1855 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1832, 1833, 1835*, 1867 og 1868
De største manglene i materialet jeg har hatt tilgang til så langt er eldre svenske auksjonskataloger og prislister (fram til ca. 1950), samt tyske og nederlandske auksjonskataloger. Dersom noen skulle ha slikt materiale tilgjengelig som de kunne tenke seg å dele med meg, vil jeg være veldig takknemlig for det!
Blant de mest interessante nye opplysningene er at jeg har funnet nye tidligste dokumentasjon av følgende mynter: 1sk 1824 ompreg og 1825, 12sk 1861, og ½spd 1848 og 1855.
Følgende oversikter er oppdatert:
1sk 1824 ompreg, 1825 og 1828
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1833, 1834, 1835, 1836, og 1862
½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1835, 1836, 1848, 1855 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1832, 1833, 1835*, 1867 og 1868
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da er oversikter over de tre første seddelutgavene publisert. I tillegg til informasjon om registrerte sedler, inneholder oversiktene informasjon om utstedelsesperiode, hvilke årganger som trolig eksisterer utover de som er dokumentert, hvor mange sedler som sannsynligvis er utstedt, og når sedlene ble inndratt.
Seddelutgavene som er publisert er 100spd 1819-1847, 50spd 1818-1847 og 10spd 1819-1834. Dette er de seddelutgavene det finnes minst informasjon om og dokumentasjon av.
Det vil være stor vekt på registreringer fra offentlige samlinger i disse oversiktene. Dette kommer hovedsakelig av at jeg har hatt tilgang til mye informasjon om sedler i slike samlinger takket være tilgang til arkivmateriale fra Bjørn R. Rønning. Fra Rønning har jeg også fått tilgang til mye arkivmateriale fra Norges Bank, som jeg har brukt til å beregne opplysningene om utstedelse og inndragning av sedlene.
Jeg følger systematiseringen av sedlene som angitt av Rønnings arkivmateriale og justert i lys av Knut Løkke-Sørensens oversikt (som er basert på Rønnings systematisering) i NNF-nytt nr. 1/1983. Du kan lese nærmere om dette og se en illustrasjon av systematikken i innlegget over.
Seddelutgavene som er publisert er 100spd 1819-1847, 50spd 1818-1847 og 10spd 1819-1834. Dette er de seddelutgavene det finnes minst informasjon om og dokumentasjon av.
Det vil være stor vekt på registreringer fra offentlige samlinger i disse oversiktene. Dette kommer hovedsakelig av at jeg har hatt tilgang til mye informasjon om sedler i slike samlinger takket være tilgang til arkivmateriale fra Bjørn R. Rønning. Fra Rønning har jeg også fått tilgang til mye arkivmateriale fra Norges Bank, som jeg har brukt til å beregne opplysningene om utstedelse og inndragning av sedlene.
Jeg følger systematiseringen av sedlene som angitt av Rønnings arkivmateriale og justert i lys av Knut Løkke-Sørensens oversikt (som er basert på Rønnings systematisering) i NNF-nytt nr. 1/1983. Du kan lese nærmere om dette og se en illustrasjon av systematikken i innlegget over.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da er den endelig publisert, MeyerEeks spesialauksjon nr. 2, som var lovet å inneholde en stor samling unionsmynt. Dette er en begivenhet jeg selvsagt må kommentere her – det er sjelden vi får egne auksjoner med hovedvekt på unionsmynt!
Jeg har oppdatert oversiktene over mynter med de som nå kommer til salgs. Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse underveis i arbeidet – en mynt jeg var overbevist om at lå godt forvart i DnBs samling viser seg å komme for salg på denne auksjonen (du kan finne ut hvilken mynt dette dreier seg om ved å ta en titt på listene nedenfor og sjekke oversiktene). Hvilken mynt som befinner seg i DnBs samling blir nå et nytt mysterium som må undersøkes! Jeg håper de vil være villige til å la meg få et bilde av mynten, men DnBs manglende vilje til å la meg få tilgang til bilde av 24sk 1831 i forbindelse med Roschberg-auksjonen i våres gjør meg ikke særlig optimistisk… Det er stor kontrast mellom hvordan DnB og DnC behandler myntsamlere, som illustrert ved den første av mange annonser i NNF-nytt (mars 1981, nr. 1) etter at DnC anskaffet Brekkes samling på begynnelsen av 1980-tallet.
Resultatet av oppdateringen av oversiktene innebærer at jeg har fått interessante opplysninger som kan bidra til sjeldenhetsanalysene. Til sammen inneholder denne samlingen 25 av de 42 myntene jeg lager bildebaserte oversikter over. Dersom vi sorterer disse myntene i de det kan bestemmes proveniens for og de som jeg har fått ny bildedokumentasjon av, får vi følgende lister:
Mynter med proveniens (de 4 myntene som har proveniens angitt i katalogen er merket med *):
1sk 1824 ompreg
24sk 1824, 1825, 1830, 1834, 1835, 1862
½spd 1823, 1832, 1833*, 1855
1spd 1819, 1823*, 1826M*, 1826, 1831*, 1832, 1833, 1867, 1868
Mynter med ny bildedokumentasjon:
½spd 1819, 1835, 1836, 1848
1spd 1829
Dette innebærer at 80 % av de sjeldneste myntene i denne samlingen forelå det bildedokumentasjon av forut for auksjonen. Dette gjør at vi kan oppstille en hypotese om at når det i dag kommer for salg sjeldne unionsmynter vil omtrent 1 av 5 være «nye» eksemplarer i den forstand at det ikke foreligger bildedokumentasjon av dem i det materialet jeg har hatt tilgang til. Når jeg skal gjennomføre nye sjeldenhetsanalyser senere i høst, skal jeg bruke et bredere datagrunnlag for å teste denne hypotesen.
I tillegg til de bildebaserte oversiktene som er publisert her, samler jeg opplysninger om ytterligere 5 mynter: 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1869. Registreringene av disse er basert på det samme materialet som jeg har benyttet til å lage oversiktene (men jeg har ikke systematisk lagret bilder av disse myntene). I tillegg komer de to Berslien-myntene (½spd 1861 B og 1spd 1861 B). Til sammen gir dette 49 mynter, og denne listen har jeg tidligere brukt denne til å rangere samlinger etter hvor stor andel av disse myntene de har inneholdt. Den samlingen som kommer for salg nå inneholder 30 av de 49 «sjeldneste» unionsmyntene (se rangeringen her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136615#p136615). Det holder akkurat til at samlingen kommer inn på delt 6. plass sammen med storsamlerne Røsholm, Ertzeid, Ringøy og en samling som var til salgs i dansk numismatisk forening i 1940 (trolig Bjørnstad) på listen over samlinger som inneholder flest av disse sjeldne myntene.
En interessant tematikk som denne samlingen bidrar til å belyse, er utviklingstrender i gradering av mynter. Jeg har tidligere benyttet bildematerialet til å diskutere dette. Med denne auksjonen får vi en god del mer informasjon som kan brukes til å finjustere slike analyser. Blant annet bekrefter denne auksjonen en hypotese om at auksjonsfirmaer i liten grad baserer seg på egne analyser av proveniens når de selger mynter ved auksjon. Firmaene forholder seg til proveniensopplysninger gitt av selger, og sannsynligvis sjekker de graderingen mynten har hatt ved tidligere omsetning (i den grad de har lett tilgang til slike opplysninger) når de foretar egen gradering. Der det oppgis proveniens ved auksjonen, er det en nærliggende hypotese at tidligere gradering følges. Der hvor proveniens ikke er oppgitt, får vi en mer «uavhengig» test på utvikling i gradering. Generelt har jeg så langt funnet en relativt klar trend i retning av at mynter oppnår en bedre gradering over tid. Denne auksjonen støtter opp om denne konklusjonen, men ikke helt entydig.
Jeg håper vi får vite litt mer om den som har gjort en så imponerende innsats for å bygge opp en flott samling! Jeg håper også at resultatet av samlerens samarbeid med MeyerEek blir en inspirasjon for andre!
Jeg har oppdatert oversiktene over mynter med de som nå kommer til salgs. Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse underveis i arbeidet – en mynt jeg var overbevist om at lå godt forvart i DnBs samling viser seg å komme for salg på denne auksjonen (du kan finne ut hvilken mynt dette dreier seg om ved å ta en titt på listene nedenfor og sjekke oversiktene). Hvilken mynt som befinner seg i DnBs samling blir nå et nytt mysterium som må undersøkes! Jeg håper de vil være villige til å la meg få et bilde av mynten, men DnBs manglende vilje til å la meg få tilgang til bilde av 24sk 1831 i forbindelse med Roschberg-auksjonen i våres gjør meg ikke særlig optimistisk… Det er stor kontrast mellom hvordan DnB og DnC behandler myntsamlere, som illustrert ved den første av mange annonser i NNF-nytt (mars 1981, nr. 1) etter at DnC anskaffet Brekkes samling på begynnelsen av 1980-tallet.
- DnC-annonse-NNF-nytt.png (181.62 KiB) Viewed 1135 times
Mynter med proveniens (de 4 myntene som har proveniens angitt i katalogen er merket med *):
1sk 1824 ompreg
24sk 1824, 1825, 1830, 1834, 1835, 1862
½spd 1823, 1832, 1833*, 1855
1spd 1819, 1823*, 1826M*, 1826, 1831*, 1832, 1833, 1867, 1868
Mynter med ny bildedokumentasjon:
½spd 1819, 1835, 1836, 1848
1spd 1829
Dette innebærer at 80 % av de sjeldneste myntene i denne samlingen forelå det bildedokumentasjon av forut for auksjonen. Dette gjør at vi kan oppstille en hypotese om at når det i dag kommer for salg sjeldne unionsmynter vil omtrent 1 av 5 være «nye» eksemplarer i den forstand at det ikke foreligger bildedokumentasjon av dem i det materialet jeg har hatt tilgang til. Når jeg skal gjennomføre nye sjeldenhetsanalyser senere i høst, skal jeg bruke et bredere datagrunnlag for å teste denne hypotesen.
I tillegg til de bildebaserte oversiktene som er publisert her, samler jeg opplysninger om ytterligere 5 mynter: 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1869. Registreringene av disse er basert på det samme materialet som jeg har benyttet til å lage oversiktene (men jeg har ikke systematisk lagret bilder av disse myntene). I tillegg komer de to Berslien-myntene (½spd 1861 B og 1spd 1861 B). Til sammen gir dette 49 mynter, og denne listen har jeg tidligere brukt denne til å rangere samlinger etter hvor stor andel av disse myntene de har inneholdt. Den samlingen som kommer for salg nå inneholder 30 av de 49 «sjeldneste» unionsmyntene (se rangeringen her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136615#p136615). Det holder akkurat til at samlingen kommer inn på delt 6. plass sammen med storsamlerne Røsholm, Ertzeid, Ringøy og en samling som var til salgs i dansk numismatisk forening i 1940 (trolig Bjørnstad) på listen over samlinger som inneholder flest av disse sjeldne myntene.
En interessant tematikk som denne samlingen bidrar til å belyse, er utviklingstrender i gradering av mynter. Jeg har tidligere benyttet bildematerialet til å diskutere dette. Med denne auksjonen får vi en god del mer informasjon som kan brukes til å finjustere slike analyser. Blant annet bekrefter denne auksjonen en hypotese om at auksjonsfirmaer i liten grad baserer seg på egne analyser av proveniens når de selger mynter ved auksjon. Firmaene forholder seg til proveniensopplysninger gitt av selger, og sannsynligvis sjekker de graderingen mynten har hatt ved tidligere omsetning (i den grad de har lett tilgang til slike opplysninger) når de foretar egen gradering. Der det oppgis proveniens ved auksjonen, er det en nærliggende hypotese at tidligere gradering følges. Der hvor proveniens ikke er oppgitt, får vi en mer «uavhengig» test på utvikling i gradering. Generelt har jeg så langt funnet en relativt klar trend i retning av at mynter oppnår en bedre gradering over tid. Denne auksjonen støtter opp om denne konklusjonen, men ikke helt entydig.
Jeg håper vi får vite litt mer om den som har gjort en så imponerende innsats for å bygge opp en flott samling! Jeg håper også at resultatet av samlerens samarbeid med MeyerEek blir en inspirasjon for andre!
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Jeg har nå lagt ut begge utgavene av 5spd sedlene som med sikkerhet tilhører serie I / den énsfargede typen. Hvorvidt den neste utgaven tilhører serie I eller II skal jeg diskutere grundig når jeg publiserer den. Som for 10, 50 og 100spd har jeg laget analyser av utstedelsesperiode og antall utstedte sedler. Med et lite forbehold bekreftes det som har vært antatt, at disse sedlene ble utstedt i 1818, 1827 og 1828.
Denne og kommende publiseringer er basert på litt nytt materiale. Det viktigste for 5spd sedlene har vært at jeg har sett nærmere på en samlingsoversikt fra Madsen som er datert 2006 og funnet i arkivmaterialet til Bjørn R. Rønning. Tidligere har jeg kun basert meg på samlingsoversikten som er datert 1987, og regnet med at oversikten fra 2006 kun markerte hva som var igjen i samlingen etter at deler av den ble solgt til Norges Bank. Det viser seg imidlertid at det hadde kommet til en del nytt materiale i samlingen i den mellomliggende perioden. Dessuten er det klart markert i 2006-oversikten at det som gjensto i samlingen på det tidspunktet finnes i Norges Banks samling. Dermed har jeg kunnet legge inn mer informasjon om hvilke sedler som finnes i Norges Banks samling.
Denne og kommende publiseringer er basert på litt nytt materiale. Det viktigste for 5spd sedlene har vært at jeg har sett nærmere på en samlingsoversikt fra Madsen som er datert 2006 og funnet i arkivmaterialet til Bjørn R. Rønning. Tidligere har jeg kun basert meg på samlingsoversikten som er datert 1987, og regnet med at oversikten fra 2006 kun markerte hva som var igjen i samlingen etter at deler av den ble solgt til Norges Bank. Det viser seg imidlertid at det hadde kommet til en del nytt materiale i samlingen i den mellomliggende perioden. Dessuten er det klart markert i 2006-oversikten at det som gjensto i samlingen på det tidspunktet finnes i Norges Banks samling. Dermed har jeg kunnet legge inn mer informasjon om hvilke sedler som finnes i Norges Banks samling.