Nedenfor kommer mine siste oversikter over speciesedlene!
I noen av de siste innleggene har jeg tatt med referanser til Norges Banks seddelsamling basert på en samlingsoversikt laget i 1993. Jeg har funnet litt mer informasjon om denne som innebærer at det kan stilles spørsmål ved mine tidligere tolkninger av samlingsoversikten. I praksis betyr dette at det er større usikkerhet om antallet ulike årganger i bankens samling enn det jeg har lagt til grunn. Jeg har revidert tekstene over i lys av dette (10spd 1826-1834, 1spd 1849-1853, 5spd 1866-1876 og 10spd 1866-1876).
50spd 1866-1876
Sæthre: Flerfargede seddeltypen, type VI (1866-1870), nr. A121.
Rønning: Serie III, 3. utgave, nr. S97 (1866-1877).
Lov om Pengevæsenet 17. april 1875, § 18: «Norges Banks paa Speciesmynt lydende Sedler skulle snarest muligt ombyttes med Sedler lydende paa 1000, 500, 100, 50, 10 og 5 Kroner. De paa Speciesmynt lydende Sedler skulle, selv om de ikke før af Banken blive indkaldte til Indløsning, dog ved Udgangen af Aaret 1978 ophøre at være tvungent Betalingsmiddel overfor Andre end Banken selv, og maa de ikke mere udgives af denne.» Ifølge rønning ble 50spd-sedlene ved kunngjøring av 30. november 1880 Innkalt til 31. desember 1883.
Kommentarer: Merk at Rønning har fortløpende nummerering av utgavene, og derfor bruker 3. utgave for denne. Sæthre har derimot brukt samme typebetegnelse på denne som for 1spd, og dermed blir den type VI i hans katalogisering. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det ble utstedt sedler i 1877. Imidlertid opplyser Rønnings notater basert på Norges Banks seddelconto at det ble satt i sirkulasjon 2 420 50spd-sedler dette året. Dette kan ha vært sedler som ikke var datert i 1877. Hvorvidt det ble utstedt sedler i 1876 er usikkert, men ettersom det ble det satt i sirkulasjon til sammen 4 420 sedler i 1876 og 1877, er det sannsynlig at det ble utstedt sedler i 1876. Et spesielt fenomen som fortjener nærmere undersøkelse er at det opplyses at sedler av type VI / 3. utgave først ble satt i sirkulasjon i 1868. Fram til og med 1868 ble det satt i sirkulasjon hele 12 000 sedler av type V / 2. utgave, og først i 1868 kom 1 000 sedler av den nye typen / utgaven i sirkulasjon. Dette er en litt ekstrem versjon av overlapp mellom tidligere og ny utgave av sedlene, og kan sannsynligvis henge sammen med at dette var en valør som var lite utsatt for slitasje og var mindre utsatt for forfalskning. Det er likevel dokumentert at det ble utstedt i 1866. Dermed er min foreløpige konklusjon at perioden for utstedelse er 1866-1876.
Det ser ut til at Norges Banks lager av sedler først for alvor kom i bruk i 1870 da hele 10 500 sedler ble satt i sirkulasjon (basert på Rønnings notater er dette det høyeste antall 50spd-sedler satt i sirkulasjon i noe år gjennom hele perioden fra 1818 til 1877). Seddelen som er dokumentert fra 1870 har s.nr. 29 463, og på det tidspunktet var det satt i sirkulasjon til sammen 14 500 sedler. Det betyr at Norges Bank på dette tidspunktet hadde et stort lager. I årene som fulgte kom antallet sedler som ble satt i sirkulasjon opp i 35 420. Det betyr at det ble utstedt få nye sedler i perioden etter 1870.
50spd 1866: Jeg har 3 registreringer av s.nr. 2 838.
Offentlig samling:
1. OMH 11/1983 s.nr. 002838 (1 hullmakulert) → Madsens samlingsoversikt 1987 (F Hullmakulert) → Myntkabinettet (Skaare, Norges mynthistorie bind II)
50spd 1870: Jeg har 2 registreringer som spenner fra s.nr. 22500 til 29 462.
Offentlige samlinger:
1. NTNU Vitenskapsmuseet s.nr. 022500 (hullmakulert)
2. Samling ikke opplyst s.nr. 029462 (hullmakulert) Stavanger og Rogaland myntklubb, innføringskurs i seddelsamling 2016 (også avbildet i Sæthre)
I tillegg har jeg kopi av en seddel fra Myntkabinettet med s.nr. 032095 som er hullmakulert slik at årstallet er fjernet.
100spd 1865-1876
Sæthre: Flerfargede seddeltypen, type VIa (1866) nr. A122 og VIb (1868-1869) nr. A123a (gullig papir) og A123b (rødlig papir).
Rønning: Serie III, 3. utgave, nr. S95 (1866-1868) og 4. utgave, nr. S96 (1868-1877).
Lov om Pengevæsenet 17. april 1875, § 18: «Norges Banks paa Speciesmynt lydende Sedler skulle snarest muligt ombyttes med Sedler lydende paa 1000, 500, 100, 50, 10 og 5 Kroner. De paa Speciesmynt lydende Sedler skulle, selv om de ikke før af Banken blive indkaldte til Indløsning, dog ved Udgangen af Aaret 1978 ophøre at være tvungent Betalingsmiddel overfor Andre end Banken selv, og maa de ikke mere udgives af denne.» Ifølge rønning ble 100spd-sedlene ved kunngjøring av 30. november 1880 Innkalt til 31. desember 1883.
Kommentarer: Merk at Rønning har fortløpende nummerering av utgavene, og derfor bruker 3. og 4. utgave for denne. Sæthre har derimot brukt samme typebetegnelse på denne som for 1spd, og dermed blir den type VIa og VIb i hans katalogisering. Siden det er betydelige forskjeller på de to typene / utgavene både mht design og farger, mener jeg de bør omtales som ulike typer / utgaver, som antydet av Rønning, og ikke som undertyper som antydet av Sæthre. I tillegg kommer at oversikten nedenfor viser at serienumrene ble nullstilt ved overgangen mellom de to typene / utgavene. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det skal ha vært brukt ulike papirtyper for type VIb / 4. utgave.
Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det ble utstedt sedler i 1877. Rønnings notater basert på Norges Banks seddelconto opplyser at det ble satt i sirkulasjon 428 sedler dette året. Basert på det lave antallet sedler satt i sirkulasjon, samt dokumentasjonen av en seddel fra 1876 med s.nr. 69 205 og at det totalt ble satt i sirkulasjon 69 928 sedler, er det ganske sikkert at det ikke ble utstedt sedler datert i 1877. Det er dokumentert en seddel utstedt i 1865. Dermed er min foreløpige konklusjon at perioden for utstedelse er 1865-1876.
Sæthre og Rønning har ulike oppfatninger om utstedelsesperiodene for de to typene / utgavene. I perioden fra 1866 til 1868 ble det satt i omløp til sammen 19 391 sedler av type VIa / 3. utgave. Gitt at det høyeste s.nr. registrert i 1866 er 9 623, er det sannsynlig at det ble utstedt slike sedler også i 1867, og mulig at det også ble utstedt sedler i 1868. Min foreløpige konklusjon er følgelig at tidsrommet for utstedelse av type VIa / 3. utgave er 1865-1867, men med et forbehold om at det kan ha blitt utstedt slike sedler også i 1868. Det er dokumentert en seddel av type VIb / 4. utgave fra 1868. Dette er året da det ble satt i sirkulasjon flest 100spd sedler: 10 828 av type VIa / 3. utgave og 9000 av type VIb / 4. utgave. Dermed er tidsrommet for utstedelse av type VIb / 4. utgave 1868-1876.
Det kan også være av interesse at det ser ut til å ha vært overlapp mellom type V / 2. utgave og type VIa / 3. utgave. I 1866 og 1867 ble det satt i sirkulasjon henholdsvis 2 190 og 794 sedler av type V / 2. utgave.
100spd 1865: Jeg har 1 registrering av s.nr. 12.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 000012 (hullmakulert) https://www.unimus.no/portal/#/things/d ... 1e2a8eff58
100spd 1866: Jeg har 2 registreringer som spenner fra s.nr. 7 621 til 9 623.
Privat eie:
1. NTNU Vitenskapsmuseet s.nr. 009623 (hullmakulert) → Riibes samlingsoversikt 2018 ex kjøpt fra bank (1+ hullmakulert, avrevet i hjørner, lim)
-------------
Offentlig samling:
2. Myntkabinettet s.nr. 007621 (hullmakulert) https://digitaltmuseum.no/0210211898743/seddel
100spd 1868 (type VIb / 4. utgave): Jeg har 1 registrering av s.nr. 5 923.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 005923 (Skaare, Norges mynthistorie bind II)
Kommentar: Skaare opplyser feilaktig at seddelen er type VIa / 3. utgave.
100spd 1869: Jeg har 4 registreringer som spenner fra s.nr. 15 975 til 65 176.
Privat eie:
1. OMH 11/1983 s.nr. 015975 (nesten 1 hullmakulert) → Madsens samlingsoversikt 1987 (F- Hullmakulert)
-------------
Offentlige samlinger:
2. Myntkabinettet s.nr. 065176 (hullmakulert)
3. Samling ikke opplyst s.nr. 024151 (hullmakulert) Stavanger og Rogaland myntklubb, innføringskurs i seddelsamling 2016
4. Samling ikke opplyst s.nr. 046067 (hullmakulert) avbildet i Sæthres katalog
100spd 1876: Jeg har 1 registrering av s.nr. 69 205.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 069205 (hullmakulert)
Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Gjennomgangen av speciesedlene i tråden over har medført et behov for å prøve å ta opp til diskusjon hvordan man best kan systematisere disse sedlene. Sæthres systematisering har vært utgangspuktet for hvordan jeg har tilnærmet meg dette i oversiktene. Etter hvert har jeg kommet til at denne systematiseringen lider av en del svakheter.
Den første er at den er litt uklar. Sæthre kombinerer det vi kan kalle en «3-type» og en «6-type» tilnærming. 3-type tilnærmingen er på hovedtype-nivå, og skiller som antydet mellom de tre typene enfarget, tofarget og flerfarget, mens 6-type tilnærmingen er på undertypenivå, og plasserer type 1 og 2 som enfarget, 3, 4 og 5 som tofarget, og 6 som flerfarget. Denne bruken av type-begrepet blir ganske forvirrende, og det blir fort uklart hvilken av typene det refereres til. Det er heller ikke så lett å skjønne hvorfor Sæthre har valgt å bruke begrepene «serie» for sedlene fra dansketiden, «type» for sedlene fra specietiden, og «utgave» for krone-sedlene.
Den andre svakheten er at undertypetilnærmingen, som er basert på seks ulike typer av 1-spd sedler, blir dominerende i Sæthres systematisering. En illustrasjon av Sæthres systematisering kan være denne:
Denne systematiseringen reiser tre problemstillinger. For det første er det uklart hvorfor 5, 10, 50 og 100spd type V ikke klassifiseres som type IV. Skillet mellom 1spd type IV og type V er ifølge beskrivelsen i Sæthre kun at bunntrykket i type IV er sort, mens bunntrykket i type V er blått (dersom dette medfører riktighet, blir det litt misvisende å klassifisere type IV under hovedtypen tofargede sedler). I praksis har det vist seg ganske vanskelig å skille mellom sedler med sort og blått bunntrykk. Ut fra Rønnings notater kan det til og med se ut til at man hadde litt ulik praksis i trykkingen av disse sedlene, og at det kan ha vært litt tilfeldig om trykkfargen var mørk blå eller sort for type IV og V. Uansett er det vanskelig for meg å anse trykkfargen på bakgrunnen av 1spd-sedlene som avgjørende for hvilken typenummerering 5, 10, 50 og 100spd sedlene skal få.
For det andre gir det ikke god mening å klassifisere de to typene 100spd sedler, som både har ulik utforming og ulike farger, som typer VIa og VIb. Dersom den usikre variasjonen i fargenyanse mellom 1spd type IV og V kan rettferdiggjøre et skille mellom typer på romertallsnivå, bør i alle fall forskjellene mellom 100spd sedlene gjøre det samme.
For det tredje oppstår det en pedagogisk utfordring ved at det kun er 1spd-sedlene som har alle typene. Det virker litt pussig å ha store hull mellom typene, særlig når undertypebetegnelsen blir stående så sentralt at man stort sett lar være å ta med hovedtypebetegnelsen. Eksempelvis vil nok mange undre seg over hvorfor det ikke finnes 5spd type IV og hvorfor de andre høyvalørene bare har type 1, 5 og 6.
En tredje potensiell svakhet med Sæthres systematikk er at den starter med minste valør og avslutter med høyeste valør. Personlig har jeg sansen for denne tilnærmingen, men jeg registrerer at den bryter med den tilnærmingen Rønning har hatt og med det klassifiseringssystemet man har brukt for mynter. Den bryter også med rekkefølgen man tradisjonelt har brukt i auksjonskataloger. Internasjonalt har det imidlertid vært en slik «nedenfra-tilnærming» i priskataloger, og dette er kanskje en viktig grunn til at en slik systematikk er valgt. Dersom vi ser på en tabellarisk oversikt over Rønnings systematisering av speciesedlene, får vi imidlertid innsikt i hvorfor denne nedenfra-tilnærmingen kan være et problem.
Rønning hadde to måter å systematisere speciesedlene på. Den første har jeg funnet i et udatert manuskript fra 1970-tallet der han opererer med gjennomgående nummerering av utgaver (det er denne jeg har referert til i seddeloversiktene over). Denne tilnærmingen har han etter alt å dømme gått bort fra. I Løkke-Sørensens oversikt i NNF-Nytt nr. 1/1983 skriver «I påvente av at førstekonservator Bjørn R. Rønning skal publisere utførligere arbeid om dette emne, har jeg i mellomtiden satt opp en liste over utkomne sedler etter hans mønster.» Dette er også systematikken Norges Bank bruker i sin samlingsoversikt fra 1993, basert på samarbeid med Rønning. Her er en illustrasjon av denne tilnærmingen, med opplysninger om utstedelsesperiode hentet fra Rønnings manuskript.
Her får vi et klarere bilde av overgangen fra én serie til neste serie gjennom den sentrale plasseringen av høyvalørene.
En annen fordel med denne systematikken er at den lager en naturlig overgang mellom bruken av «serie»-begrepet for dansketiden og «utgave»-begrepet for kronesedlene. Man kunne selvsagt også brukt «type» i stedet for «utgave» for underkategoriene for speciesedlene. Imidlertid er det såpass store skiller mellom utgavene at paralellen til bruken av «utgave»-begrepet er nært nok til at det ikke blir forvirrende. For mynter blir «type»-begrepet gjerne brukt som en betegnelse på underkategorierer under en årgang.
Et argument mot å bruke «serie» og «utgave» for speciesedlene kan være behovet for å skille klart mellom de tre hovedperiodene. Ved å bruke ulike begreper for systematikken får man et klarere skille mellom de tre periodene. Det er imidlertid også sterke sammenhenger mellom periodene. De bygger på hverandre, og kan vanskelig sees helt helt adskilt. Derfor er min holdning ganske klart i retning av å følge Rønnings og Løkke-Sørensens systematikk og begrepsbruk snarere enn den systematikken og begrepsbruken Sæthre har benyttet.
Et særspørsmål av interesse er om sedlene som Sæthre omtaler som 1spd og 5spd type III skal plasseres under den tofargede typen / serie II som både Sæthre, Rønning og Løkke-Sørensen gjør, eller om de snarere hører til den enfargede typen /serie I. Det som knytter dem til den enfargede typen / serie I er at de bruker samme formulartekst. Det som knytter dem til den tofargede typen / serie II er (selvsagt) bruken av farge i trykket. Slik sett er det gode argumenter i begge retninger. To tilleggsargumenter for å knytte dem til den enfargede typen / serie I er at de skiller seg markert fra utformingen av 10, 50 og 100spd sedlene i den tofargede typen /serie II, og at de ble utstedt før noen av de sistnevnte sedlene ble utstedt. Samlet tenker jeg at når tekst, design og utstedelsesperiode trekker i retning av å plassere dem sammen med den ensfargede typen / serie I, og det bare er fargetrykket som trekker i retning av den tofargede typen / serie II, så burde valget falle på den førstnevnte. Jeg har litt vondt for å forstå hvorfor særlig Sæthre, men også stor grad Rønning, legger stor vekt på fargebruken (Rønning skriver om serie I: «ensidige med sort trykk på farget papir» og om serie II: «endisig med tofarget trykk på farget papir»).
Jeg vil veldig gjerne høre hva andre tenker om disse temaene!
I ukene som kommer skal jeg foreta en selvstendig og oppdatert publisering av seddeloversiktene jeg har publisert i tidligere i tråden. Jeg kommer til å publisere i samme rekkefølge som Rønning har valgt, dvs. høyverdiene først, og alle valører og utgaver / typer hver for seg. Jeg har allerede en del materiale som skal innarbeides i oversiktene før de publiseres. Jeg kommer ikke til å fortsette å oppdatere de oversiktene som er publisert i denne tråden.
Den første er at den er litt uklar. Sæthre kombinerer det vi kan kalle en «3-type» og en «6-type» tilnærming. 3-type tilnærmingen er på hovedtype-nivå, og skiller som antydet mellom de tre typene enfarget, tofarget og flerfarget, mens 6-type tilnærmingen er på undertypenivå, og plasserer type 1 og 2 som enfarget, 3, 4 og 5 som tofarget, og 6 som flerfarget. Denne bruken av type-begrepet blir ganske forvirrende, og det blir fort uklart hvilken av typene det refereres til. Det er heller ikke så lett å skjønne hvorfor Sæthre har valgt å bruke begrepene «serie» for sedlene fra dansketiden, «type» for sedlene fra specietiden, og «utgave» for krone-sedlene.
Den andre svakheten er at undertypetilnærmingen, som er basert på seks ulike typer av 1-spd sedler, blir dominerende i Sæthres systematisering. En illustrasjon av Sæthres systematisering kan være denne:
- Sæthre-systematisering.png (22.83 KiB) Viewed 4483 times
For det andre gir det ikke god mening å klassifisere de to typene 100spd sedler, som både har ulik utforming og ulike farger, som typer VIa og VIb. Dersom den usikre variasjonen i fargenyanse mellom 1spd type IV og V kan rettferdiggjøre et skille mellom typer på romertallsnivå, bør i alle fall forskjellene mellom 100spd sedlene gjøre det samme.
For det tredje oppstår det en pedagogisk utfordring ved at det kun er 1spd-sedlene som har alle typene. Det virker litt pussig å ha store hull mellom typene, særlig når undertypebetegnelsen blir stående så sentralt at man stort sett lar være å ta med hovedtypebetegnelsen. Eksempelvis vil nok mange undre seg over hvorfor det ikke finnes 5spd type IV og hvorfor de andre høyvalørene bare har type 1, 5 og 6.
En tredje potensiell svakhet med Sæthres systematikk er at den starter med minste valør og avslutter med høyeste valør. Personlig har jeg sansen for denne tilnærmingen, men jeg registrerer at den bryter med den tilnærmingen Rønning har hatt og med det klassifiseringssystemet man har brukt for mynter. Den bryter også med rekkefølgen man tradisjonelt har brukt i auksjonskataloger. Internasjonalt har det imidlertid vært en slik «nedenfra-tilnærming» i priskataloger, og dette er kanskje en viktig grunn til at en slik systematikk er valgt. Dersom vi ser på en tabellarisk oversikt over Rønnings systematisering av speciesedlene, får vi imidlertid innsikt i hvorfor denne nedenfra-tilnærmingen kan være et problem.
Rønning hadde to måter å systematisere speciesedlene på. Den første har jeg funnet i et udatert manuskript fra 1970-tallet der han opererer med gjennomgående nummerering av utgaver (det er denne jeg har referert til i seddeloversiktene over). Denne tilnærmingen har han etter alt å dømme gått bort fra. I Løkke-Sørensens oversikt i NNF-Nytt nr. 1/1983 skriver «I påvente av at førstekonservator Bjørn R. Rønning skal publisere utførligere arbeid om dette emne, har jeg i mellomtiden satt opp en liste over utkomne sedler etter hans mønster.» Dette er også systematikken Norges Bank bruker i sin samlingsoversikt fra 1993, basert på samarbeid med Rønning. Her er en illustrasjon av denne tilnærmingen, med opplysninger om utstedelsesperiode hentet fra Rønnings manuskript.
- Rønning-systematisering.png (26.45 KiB) Viewed 4483 times
En annen fordel med denne systematikken er at den lager en naturlig overgang mellom bruken av «serie»-begrepet for dansketiden og «utgave»-begrepet for kronesedlene. Man kunne selvsagt også brukt «type» i stedet for «utgave» for underkategoriene for speciesedlene. Imidlertid er det såpass store skiller mellom utgavene at paralellen til bruken av «utgave»-begrepet er nært nok til at det ikke blir forvirrende. For mynter blir «type»-begrepet gjerne brukt som en betegnelse på underkategorierer under en årgang.
Et argument mot å bruke «serie» og «utgave» for speciesedlene kan være behovet for å skille klart mellom de tre hovedperiodene. Ved å bruke ulike begreper for systematikken får man et klarere skille mellom de tre periodene. Det er imidlertid også sterke sammenhenger mellom periodene. De bygger på hverandre, og kan vanskelig sees helt helt adskilt. Derfor er min holdning ganske klart i retning av å følge Rønnings og Løkke-Sørensens systematikk og begrepsbruk snarere enn den systematikken og begrepsbruken Sæthre har benyttet.
Et særspørsmål av interesse er om sedlene som Sæthre omtaler som 1spd og 5spd type III skal plasseres under den tofargede typen / serie II som både Sæthre, Rønning og Løkke-Sørensen gjør, eller om de snarere hører til den enfargede typen /serie I. Det som knytter dem til den enfargede typen / serie I er at de bruker samme formulartekst. Det som knytter dem til den tofargede typen / serie II er (selvsagt) bruken av farge i trykket. Slik sett er det gode argumenter i begge retninger. To tilleggsargumenter for å knytte dem til den enfargede typen / serie I er at de skiller seg markert fra utformingen av 10, 50 og 100spd sedlene i den tofargede typen /serie II, og at de ble utstedt før noen av de sistnevnte sedlene ble utstedt. Samlet tenker jeg at når tekst, design og utstedelsesperiode trekker i retning av å plassere dem sammen med den ensfargede typen / serie I, og det bare er fargetrykket som trekker i retning av den tofargede typen / serie II, så burde valget falle på den førstnevnte. Jeg har litt vondt for å forstå hvorfor særlig Sæthre, men også stor grad Rønning, legger stor vekt på fargebruken (Rønning skriver om serie I: «ensidige med sort trykk på farget papir» og om serie II: «endisig med tofarget trykk på farget papir»).
Jeg vil veldig gjerne høre hva andre tenker om disse temaene!
I ukene som kommer skal jeg foreta en selvstendig og oppdatert publisering av seddeloversiktene jeg har publisert i tidligere i tråden. Jeg kommer til å publisere i samme rekkefølge som Rønning har valgt, dvs. høyverdiene først, og alle valører og utgaver / typer hver for seg. Jeg har allerede en del materiale som skal innarbeides i oversiktene før de publiseres. Jeg kommer ikke til å fortsette å oppdatere de oversiktene som er publisert i denne tråden.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Jeg har foretatt en omfattende oppdatering av sjeldenhetsoversiktene for mynter. Bakgrunnen for oppdateringen er at jeg har gått gjennom et av de største numismatiske bibliotekene i Norge der jeg særlig fant en god del eldre referanser i dansk auksjonsmateriale, samt noe bildemateriale og referanser i norske prislister. Jeg fikk også gått gjennom materiale fra auksjonene til Norsk numismatisk forening, og regner med at jeg har dekket de aller fleste auksjonene utenom noen av auksjonene de siste ti årene. Jeg har også fått kjøpt inn et større parti av NNF-nytt, og funnet litt interessant materiale der. Til sammen har jeg 74 nye registreringer og nytt bildemateriale for 18 tidligere registreringer. Jeg har også korrigert enkelte oversikter etter å ha gjort nye vurderinger. Endringene som er gjort er nevnt i kommentarene nederst i de relevante innleggene.
De største manglene i materialet jeg har hatt tilgang til så langt er eldre svenske auksjonskataloger og prislister (fram til ca. 1950), samt tyske og nederlandske auksjonskataloger. Dersom noen skulle ha slikt materiale tilgjengelig som de kunne tenke seg å dele med meg, vil jeg være veldig takknemlig for det!
Blant de mest interessante nye opplysningene er at jeg har funnet nye tidligste dokumentasjon av følgende mynter: 1sk 1824 ompreg og 1825, 12sk 1861, og ½spd 1848 og 1855.
Følgende oversikter er oppdatert:
1sk 1824 ompreg, 1825 og 1828
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1833, 1834, 1835, 1836, og 1862
½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1835, 1836, 1848, 1855 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1832, 1833, 1835*, 1867 og 1868
De største manglene i materialet jeg har hatt tilgang til så langt er eldre svenske auksjonskataloger og prislister (fram til ca. 1950), samt tyske og nederlandske auksjonskataloger. Dersom noen skulle ha slikt materiale tilgjengelig som de kunne tenke seg å dele med meg, vil jeg være veldig takknemlig for det!
Blant de mest interessante nye opplysningene er at jeg har funnet nye tidligste dokumentasjon av følgende mynter: 1sk 1824 ompreg og 1825, 12sk 1861, og ½spd 1848 og 1855.
Følgende oversikter er oppdatert:
1sk 1824 ompreg, 1825 og 1828
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1833, 1834, 1835, 1836, og 1862
½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1835, 1836, 1848, 1855 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1832, 1833, 1835*, 1867 og 1868
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da er oversikter over de tre første seddelutgavene publisert. I tillegg til informasjon om registrerte sedler, inneholder oversiktene informasjon om utstedelsesperiode, hvilke årganger som trolig eksisterer utover de som er dokumentert, hvor mange sedler som sannsynligvis er utstedt, og når sedlene ble inndratt.
Seddelutgavene som er publisert er 100spd 1819-1847, 50spd 1818-1847 og 10spd 1819-1834. Dette er de seddelutgavene det finnes minst informasjon om og dokumentasjon av.
Det vil være stor vekt på registreringer fra offentlige samlinger i disse oversiktene. Dette kommer hovedsakelig av at jeg har hatt tilgang til mye informasjon om sedler i slike samlinger takket være tilgang til arkivmateriale fra Bjørn R. Rønning. Fra Rønning har jeg også fått tilgang til mye arkivmateriale fra Norges Bank, som jeg har brukt til å beregne opplysningene om utstedelse og inndragning av sedlene.
Jeg følger systematiseringen av sedlene som angitt av Rønnings arkivmateriale og justert i lys av Knut Løkke-Sørensens oversikt (som er basert på Rønnings systematisering) i NNF-nytt nr. 1/1983. Du kan lese nærmere om dette og se en illustrasjon av systematikken i innlegget over.
Seddelutgavene som er publisert er 100spd 1819-1847, 50spd 1818-1847 og 10spd 1819-1834. Dette er de seddelutgavene det finnes minst informasjon om og dokumentasjon av.
Det vil være stor vekt på registreringer fra offentlige samlinger i disse oversiktene. Dette kommer hovedsakelig av at jeg har hatt tilgang til mye informasjon om sedler i slike samlinger takket være tilgang til arkivmateriale fra Bjørn R. Rønning. Fra Rønning har jeg også fått tilgang til mye arkivmateriale fra Norges Bank, som jeg har brukt til å beregne opplysningene om utstedelse og inndragning av sedlene.
Jeg følger systematiseringen av sedlene som angitt av Rønnings arkivmateriale og justert i lys av Knut Løkke-Sørensens oversikt (som er basert på Rønnings systematisering) i NNF-nytt nr. 1/1983. Du kan lese nærmere om dette og se en illustrasjon av systematikken i innlegget over.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da er den endelig publisert, MeyerEeks spesialauksjon nr. 2, som var lovet å inneholde en stor samling unionsmynt. Dette er en begivenhet jeg selvsagt må kommentere her – det er sjelden vi får egne auksjoner med hovedvekt på unionsmynt!
Jeg har oppdatert oversiktene over mynter med de som nå kommer til salgs. Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse underveis i arbeidet – en mynt jeg var overbevist om at lå godt forvart i DnBs samling viser seg å komme for salg på denne auksjonen (du kan finne ut hvilken mynt dette dreier seg om ved å ta en titt på listene nedenfor og sjekke oversiktene). Hvilken mynt som befinner seg i DnBs samling blir nå et nytt mysterium som må undersøkes! Jeg håper de vil være villige til å la meg få et bilde av mynten, men DnBs manglende vilje til å la meg få tilgang til bilde av 24sk 1831 i forbindelse med Roschberg-auksjonen i våres gjør meg ikke særlig optimistisk… Det er stor kontrast mellom hvordan DnB og DnC behandler myntsamlere, som illustrert ved den første av mange annonser i NNF-nytt (mars 1981, nr. 1) etter at DnC anskaffet Brekkes samling på begynnelsen av 1980-tallet.
Resultatet av oppdateringen av oversiktene innebærer at jeg har fått interessante opplysninger som kan bidra til sjeldenhetsanalysene. Til sammen inneholder denne samlingen 25 av de 42 myntene jeg lager bildebaserte oversikter over. Dersom vi sorterer disse myntene i de det kan bestemmes proveniens for og de som jeg har fått ny bildedokumentasjon av, får vi følgende lister:
Mynter med proveniens (de 4 myntene som har proveniens angitt i katalogen er merket med *):
1sk 1824 ompreg
24sk 1824, 1825, 1830, 1834, 1835, 1862
½spd 1823, 1832, 1833*, 1855
1spd 1819, 1823*, 1826M*, 1826, 1831*, 1832, 1833, 1867, 1868
Mynter med ny bildedokumentasjon:
½spd 1819, 1835, 1836, 1848
1spd 1829
Dette innebærer at 80 % av de sjeldneste myntene i denne samlingen forelå det bildedokumentasjon av forut for auksjonen. Dette gjør at vi kan oppstille en hypotese om at når det i dag kommer for salg sjeldne unionsmynter vil omtrent 1 av 5 være «nye» eksemplarer i den forstand at det ikke foreligger bildedokumentasjon av dem i det materialet jeg har hatt tilgang til. Når jeg skal gjennomføre nye sjeldenhetsanalyser senere i høst, skal jeg bruke et bredere datagrunnlag for å teste denne hypotesen.
I tillegg til de bildebaserte oversiktene som er publisert her, samler jeg opplysninger om ytterligere 5 mynter: 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1869. Registreringene av disse er basert på det samme materialet som jeg har benyttet til å lage oversiktene (men jeg har ikke systematisk lagret bilder av disse myntene). I tillegg komer de to Berslien-myntene (½spd 1861 B og 1spd 1861 B). Til sammen gir dette 49 mynter, og denne listen har jeg tidligere brukt denne til å rangere samlinger etter hvor stor andel av disse myntene de har inneholdt. Den samlingen som kommer for salg nå inneholder 30 av de 49 «sjeldneste» unionsmyntene (se rangeringen her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136615#p136615). Det holder akkurat til at samlingen kommer inn på delt 6. plass sammen med storsamlerne Røsholm, Ertzeid, Ringøy og en samling som var til salgs i dansk numismatisk forening i 1940 (trolig Bjørnstad) på listen over samlinger som inneholder flest av disse sjeldne myntene.
En interessant tematikk som denne samlingen bidrar til å belyse, er utviklingstrender i gradering av mynter. Jeg har tidligere benyttet bildematerialet til å diskutere dette. Med denne auksjonen får vi en god del mer informasjon som kan brukes til å finjustere slike analyser. Blant annet bekrefter denne auksjonen en hypotese om at auksjonsfirmaer i liten grad baserer seg på egne analyser av proveniens når de selger mynter ved auksjon. Firmaene forholder seg til proveniensopplysninger gitt av selger, og sannsynligvis sjekker de graderingen mynten har hatt ved tidligere omsetning (i den grad de har lett tilgang til slike opplysninger) når de foretar egen gradering. Der det oppgis proveniens ved auksjonen, er det en nærliggende hypotese at tidligere gradering følges. Der hvor proveniens ikke er oppgitt, får vi en mer «uavhengig» test på utvikling i gradering. Generelt har jeg så langt funnet en relativt klar trend i retning av at mynter oppnår en bedre gradering over tid. Denne auksjonen støtter opp om denne konklusjonen, men ikke helt entydig.
Jeg håper vi får vite litt mer om den som har gjort en så imponerende innsats for å bygge opp en flott samling! Jeg håper også at resultatet av samlerens samarbeid med MeyerEek blir en inspirasjon for andre!
Jeg har oppdatert oversiktene over mynter med de som nå kommer til salgs. Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse underveis i arbeidet – en mynt jeg var overbevist om at lå godt forvart i DnBs samling viser seg å komme for salg på denne auksjonen (du kan finne ut hvilken mynt dette dreier seg om ved å ta en titt på listene nedenfor og sjekke oversiktene). Hvilken mynt som befinner seg i DnBs samling blir nå et nytt mysterium som må undersøkes! Jeg håper de vil være villige til å la meg få et bilde av mynten, men DnBs manglende vilje til å la meg få tilgang til bilde av 24sk 1831 i forbindelse med Roschberg-auksjonen i våres gjør meg ikke særlig optimistisk… Det er stor kontrast mellom hvordan DnB og DnC behandler myntsamlere, som illustrert ved den første av mange annonser i NNF-nytt (mars 1981, nr. 1) etter at DnC anskaffet Brekkes samling på begynnelsen av 1980-tallet.
- DnC-annonse-NNF-nytt.png (181.62 KiB) Viewed 3573 times
Mynter med proveniens (de 4 myntene som har proveniens angitt i katalogen er merket med *):
1sk 1824 ompreg
24sk 1824, 1825, 1830, 1834, 1835, 1862
½spd 1823, 1832, 1833*, 1855
1spd 1819, 1823*, 1826M*, 1826, 1831*, 1832, 1833, 1867, 1868
Mynter med ny bildedokumentasjon:
½spd 1819, 1835, 1836, 1848
1spd 1829
Dette innebærer at 80 % av de sjeldneste myntene i denne samlingen forelå det bildedokumentasjon av forut for auksjonen. Dette gjør at vi kan oppstille en hypotese om at når det i dag kommer for salg sjeldne unionsmynter vil omtrent 1 av 5 være «nye» eksemplarer i den forstand at det ikke foreligger bildedokumentasjon av dem i det materialet jeg har hatt tilgang til. Når jeg skal gjennomføre nye sjeldenhetsanalyser senere i høst, skal jeg bruke et bredere datagrunnlag for å teste denne hypotesen.
I tillegg til de bildebaserte oversiktene som er publisert her, samler jeg opplysninger om ytterligere 5 mynter: 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1869. Registreringene av disse er basert på det samme materialet som jeg har benyttet til å lage oversiktene (men jeg har ikke systematisk lagret bilder av disse myntene). I tillegg komer de to Berslien-myntene (½spd 1861 B og 1spd 1861 B). Til sammen gir dette 49 mynter, og denne listen har jeg tidligere brukt denne til å rangere samlinger etter hvor stor andel av disse myntene de har inneholdt. Den samlingen som kommer for salg nå inneholder 30 av de 49 «sjeldneste» unionsmyntene (se rangeringen her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136615#p136615). Det holder akkurat til at samlingen kommer inn på delt 6. plass sammen med storsamlerne Røsholm, Ertzeid, Ringøy og en samling som var til salgs i dansk numismatisk forening i 1940 (trolig Bjørnstad) på listen over samlinger som inneholder flest av disse sjeldne myntene.
En interessant tematikk som denne samlingen bidrar til å belyse, er utviklingstrender i gradering av mynter. Jeg har tidligere benyttet bildematerialet til å diskutere dette. Med denne auksjonen får vi en god del mer informasjon som kan brukes til å finjustere slike analyser. Blant annet bekrefter denne auksjonen en hypotese om at auksjonsfirmaer i liten grad baserer seg på egne analyser av proveniens når de selger mynter ved auksjon. Firmaene forholder seg til proveniensopplysninger gitt av selger, og sannsynligvis sjekker de graderingen mynten har hatt ved tidligere omsetning (i den grad de har lett tilgang til slike opplysninger) når de foretar egen gradering. Der det oppgis proveniens ved auksjonen, er det en nærliggende hypotese at tidligere gradering følges. Der hvor proveniens ikke er oppgitt, får vi en mer «uavhengig» test på utvikling i gradering. Generelt har jeg så langt funnet en relativt klar trend i retning av at mynter oppnår en bedre gradering over tid. Denne auksjonen støtter opp om denne konklusjonen, men ikke helt entydig.
Jeg håper vi får vite litt mer om den som har gjort en så imponerende innsats for å bygge opp en flott samling! Jeg håper også at resultatet av samlerens samarbeid med MeyerEek blir en inspirasjon for andre!
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Jeg har nå lagt ut begge utgavene av 5spd sedlene som med sikkerhet tilhører serie I / den énsfargede typen. Hvorvidt den neste utgaven tilhører serie I eller II skal jeg diskutere grundig når jeg publiserer den. Som for 10, 50 og 100spd har jeg laget analyser av utstedelsesperiode og antall utstedte sedler. Med et lite forbehold bekreftes det som har vært antatt, at disse sedlene ble utstedt i 1818, 1827 og 1828.
Denne og kommende publiseringer er basert på litt nytt materiale. Det viktigste for 5spd sedlene har vært at jeg har sett nærmere på en samlingsoversikt fra Madsen som er datert 2006 og funnet i arkivmaterialet til Bjørn R. Rønning. Tidligere har jeg kun basert meg på samlingsoversikten som er datert 1987, og regnet med at oversikten fra 2006 kun markerte hva som var igjen i samlingen etter at deler av den ble solgt til Norges Bank. Det viser seg imidlertid at det hadde kommet til en del nytt materiale i samlingen i den mellomliggende perioden. Dessuten er det klart markert i 2006-oversikten at det som gjensto i samlingen på det tidspunktet finnes i Norges Banks samling. Dermed har jeg kunnet legge inn mer informasjon om hvilke sedler som finnes i Norges Banks samling.
Denne og kommende publiseringer er basert på litt nytt materiale. Det viktigste for 5spd sedlene har vært at jeg har sett nærmere på en samlingsoversikt fra Madsen som er datert 2006 og funnet i arkivmaterialet til Bjørn R. Rønning. Tidligere har jeg kun basert meg på samlingsoversikten som er datert 1987, og regnet med at oversikten fra 2006 kun markerte hva som var igjen i samlingen etter at deler av den ble solgt til Norges Bank. Det viser seg imidlertid at det hadde kommet til en del nytt materiale i samlingen i den mellomliggende perioden. Dessuten er det klart markert i 2006-oversikten at det som gjensto i samlingen på det tidspunktet finnes i Norges Banks samling. Dermed har jeg kunnet legge inn mer informasjon om hvilke sedler som finnes i Norges Banks samling.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
De siste ukene har jeg publisert oversikter over den første serien av Norges Banks sedler. Denne serien ble påbegynt i 1817, og de siste sedlene ble sannsynligvis utstedt i 1847, og de siste sedlene ble inndratt med frist 1. oktober 1853.
Blant de mange begrepene som er brukt til å klassifisere Norges Banks speciesedler, har jeg valgt å bruke to begreper: «serie» som betegnelse på en hovedfase i utstedelsen av sedlene der sedlene har felles karakteristika angående:
• Papir
• Trykketeknikk
• Design
• Tekst
• Rettslige og politiske beslutninger
Jeg holder meg foreløpig til inndelingen i tre serier som har vært lagt til grunn i litteraturen så langt, tilsynelatende basert kun på hvilken farge sedlene har hatt: «Énfarget», «tofarget» og «flerfarget».
Det andre begrepet er «utgave», som brukes til å angi underkategorier innenfor en serie, basert på mindre endringer av ett eller flere av de fem karakteristika nevnt over. Hva som skal til for at man skal konkludere med at en ny «utgave» av sedler hører til den for tiden eksisterende serien av sedler eller er del av (eller forløper til) en ny serie, kan det være ulike meninger om.
I oversiktene har jeg dokumentert mange sedler. De aller fleste er dokumentert basert på både bilder og opplysninger fra kataloger eller samlingsoversikter. Noen er dokumentert gjennom kunnskap om Norges Banks kjøp av sedler fra Peder Madsens samlingat. Her har jeg imidlertid ikke full kunnskap om hvilke sedler dette dreier seg om, og derfor har jeg ikke angitt serienummer. Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over antall sedler dokumentert i henholdsvis private og offentlige samlinger. Et forbehold her er at en del av sedlene som er registrert i private samlinger har gått over til offentlige samlinger, særlig gjennom Norges Banks kjøp av sedler fra Madsens samling. Derfor er antall kjente sedler i private samlinger sannsynligvis satt litt for høyt i oversikten nedenfor.
Mine undersøkelser av sedler i offentlige samlinger har til nå indikert at det befinner seg overraskende mange sedler der. Det kan synes som det har vært ganske vanlig å donere sedlertil offentlige samlinger, sannsynligvis vanligere enn mynter. Grunnene kan kanskje ha vært en oppfatning om at sedlene i seg selv hadde liten økonomisk verdi kombinert med en tanke om at det kunne ha ganske stor historisk verdi å ta vare på dem. Jeg er spesielt interessert i tips om offentlige samlinger som kan tenkes å ha sedler som ikke er dokumentert i offentlig tilgjengelige databaser.
Undersøkelsen har dokumentert en ganske inkonsistent tilnærming til føring av serienumre i den første serien utstedt av Norges Bank. Dette kan være tilsiktet, for eksempel for å gjøre det vanskeligere å forfalske sedlene, eller det kan være mer tilfeldig, for eksempel for å imøtekomme ønsker fra de som hadde til oppgave å notere numre på sedlene. Ifølge Rønnings manuskript ser det ut til at de første gangene Danmark og Norge brukte denne formen for serienumre var for Regjeringskommisjonens kredittsedler, nærmere bestemt på 1 riksdaler kurant utstedt fra 1807 til 1810. For denne ble litra «a» lagt til serienumrene for sedlene utstedt fra oktober 1809, det vil si etter at man hadde passert serienummer 1 000 800 uten litra. Dette skjedde sammen med at serienumrene ble «nullstilt» ved at man begynte med serienummer 1a. Etter dette ble tilsvarende nullstilling av nummererering foretatt av Kurantbanken for skillemyntsedlene 12 og 8sk utstedt fra 1809 til 1814 og for Riksbankanvisningene utstedt fra 1813 til 1816. For sistnevnte ble litra også benyttet for å markere at sedlene var utstedt av Norges midlertidige rigsbank.
For Norges Banks serie I ble litra benyttet kun for 2 av 11 utgaver: 1spd 2. utgave og 24sk 2. utgave. Jeg har ikke helt klare konklusjoner om hvorfor litra ble brukt kun for disse to utgavene og ikke for andre utgaver, særlig ½spd 2. utgave.
Det er stor variasjon i dokumentasjon av hvilke årganger som finnes av sedlene i serie I. Dette gjelder særlig for høyverdiene. Det kan se ut til å ha vært tre tilnærminger til seddelutstedelse i denne perioden. De høyeste verdiene, 100spd og 50spd, ser ut til å ha vært utstedt ved behov («print-on-demand»). Disse ble signert av bankens Direction, og Rønning har notert hvilke datoer Directionen har hatt sedler til signering. Dermed kan det med en viss grad av sikkerhet fastslås hvilke årstall disse har blitt utstedt. Den neste gruppen sedler er de som ser ut til å ha blitt utstedt i store mengder over to korte perioder. Dette gjelder trolig 10spd (rundt 1819, 1826 og 1833-1834) og ganske sikkert 1. og 2. utgave av 5spd (1818 og 1827-1828). Her opparbeidet man trolig store lagre av sedler som gradvis ble satt i sirkulasjon etter behov. De resterende sedlene ser ut til å ha hatt relativt jevn utstedelse gjennom perioden, men med noen opphold, særlig i overgangen fra en utgave til den neste. Nedenfor følger en oversikt over årganger som er dokumentert («X»), årganger som med stor grad av sannsynlighet har eksistert («x»), og årganger som med en viss grad av sannsynlighet har eksistert («?»).
Det er interessant å merke seg at det i perioden fra 1817 til 1847 er kun ett år jeg ikke har funnet noen indikasjoner på at det ble utstedt sedler (1821) og ett år det er relativt liten sannsynlighet for at det ble utstedt sedler (1820).
Blant de mange begrepene som er brukt til å klassifisere Norges Banks speciesedler, har jeg valgt å bruke to begreper: «serie» som betegnelse på en hovedfase i utstedelsen av sedlene der sedlene har felles karakteristika angående:
• Papir
• Trykketeknikk
• Design
• Tekst
• Rettslige og politiske beslutninger
Jeg holder meg foreløpig til inndelingen i tre serier som har vært lagt til grunn i litteraturen så langt, tilsynelatende basert kun på hvilken farge sedlene har hatt: «Énfarget», «tofarget» og «flerfarget».
Det andre begrepet er «utgave», som brukes til å angi underkategorier innenfor en serie, basert på mindre endringer av ett eller flere av de fem karakteristika nevnt over. Hva som skal til for at man skal konkludere med at en ny «utgave» av sedler hører til den for tiden eksisterende serien av sedler eller er del av (eller forløper til) en ny serie, kan det være ulike meninger om.
I oversiktene har jeg dokumentert mange sedler. De aller fleste er dokumentert basert på både bilder og opplysninger fra kataloger eller samlingsoversikter. Noen er dokumentert gjennom kunnskap om Norges Banks kjøp av sedler fra Peder Madsens samlingat. Her har jeg imidlertid ikke full kunnskap om hvilke sedler dette dreier seg om, og derfor har jeg ikke angitt serienummer. Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over antall sedler dokumentert i henholdsvis private og offentlige samlinger. Et forbehold her er at en del av sedlene som er registrert i private samlinger har gått over til offentlige samlinger, særlig gjennom Norges Banks kjøp av sedler fra Madsens samling. Derfor er antall kjente sedler i private samlinger sannsynligvis satt litt for høyt i oversikten nedenfor.
- Oppsummering1.png (24.14 KiB) Viewed 2148 times
Undersøkelsen har dokumentert en ganske inkonsistent tilnærming til føring av serienumre i den første serien utstedt av Norges Bank. Dette kan være tilsiktet, for eksempel for å gjøre det vanskeligere å forfalske sedlene, eller det kan være mer tilfeldig, for eksempel for å imøtekomme ønsker fra de som hadde til oppgave å notere numre på sedlene. Ifølge Rønnings manuskript ser det ut til at de første gangene Danmark og Norge brukte denne formen for serienumre var for Regjeringskommisjonens kredittsedler, nærmere bestemt på 1 riksdaler kurant utstedt fra 1807 til 1810. For denne ble litra «a» lagt til serienumrene for sedlene utstedt fra oktober 1809, det vil si etter at man hadde passert serienummer 1 000 800 uten litra. Dette skjedde sammen med at serienumrene ble «nullstilt» ved at man begynte med serienummer 1a. Etter dette ble tilsvarende nullstilling av nummererering foretatt av Kurantbanken for skillemyntsedlene 12 og 8sk utstedt fra 1809 til 1814 og for Riksbankanvisningene utstedt fra 1813 til 1816. For sistnevnte ble litra også benyttet for å markere at sedlene var utstedt av Norges midlertidige rigsbank.
For Norges Banks serie I ble litra benyttet kun for 2 av 11 utgaver: 1spd 2. utgave og 24sk 2. utgave. Jeg har ikke helt klare konklusjoner om hvorfor litra ble brukt kun for disse to utgavene og ikke for andre utgaver, særlig ½spd 2. utgave.
Det er stor variasjon i dokumentasjon av hvilke årganger som finnes av sedlene i serie I. Dette gjelder særlig for høyverdiene. Det kan se ut til å ha vært tre tilnærminger til seddelutstedelse i denne perioden. De høyeste verdiene, 100spd og 50spd, ser ut til å ha vært utstedt ved behov («print-on-demand»). Disse ble signert av bankens Direction, og Rønning har notert hvilke datoer Directionen har hatt sedler til signering. Dermed kan det med en viss grad av sikkerhet fastslås hvilke årstall disse har blitt utstedt. Den neste gruppen sedler er de som ser ut til å ha blitt utstedt i store mengder over to korte perioder. Dette gjelder trolig 10spd (rundt 1819, 1826 og 1833-1834) og ganske sikkert 1. og 2. utgave av 5spd (1818 og 1827-1828). Her opparbeidet man trolig store lagre av sedler som gradvis ble satt i sirkulasjon etter behov. De resterende sedlene ser ut til å ha hatt relativt jevn utstedelse gjennom perioden, men med noen opphold, særlig i overgangen fra en utgave til den neste. Nedenfor følger en oversikt over årganger som er dokumentert («X»), årganger som med stor grad av sannsynlighet har eksistert («x»), og årganger som med en viss grad av sannsynlighet har eksistert («?»).
- Oppsummering2.png (53.01 KiB) Viewed 2148 times
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da har MeyerEek og Oslo myntgalleri kommet ut med høstens hovedauksjoner. Jeg har oppdatert sjeldenhetsoversiktene med relevante objekter derfra og fra helgens auksjon i Drammen myntforening. På grunn av uklare bilder har jeg ikke klart å vurdere to av objektene på OMG 39 (½ spd1848 og 1spd 1868), så de får avvente til det publiseres bilder på nett.
Det er særlig 1-skillingene som er interessante denne gangen. Ved gjennomgangen av 1sk 1825 fant jeg et par feiltolkninger av bilder som nå er rettet opp.
Her finnes de nye registreringene:
1sk 1825, 1828 og 1834
½spd 1819, 1833, 1855 og 1873
1spd 1819, 1829, 1831, 1835*, 1867 og 1868
Siden sist jeg oppdaterte sjeldenhetsanalysene (juni 2023) har jeg omsider fått såpass mange nye registreringer (196, en økning fra 4228 til 4424) at det er på tide å foreta nye sjeldenhetsanalyser. Disse publiseres fra neste uke, og blir presentert på samlerdagen i Trondheim 2. november.
Det er særlig 1-skillingene som er interessante denne gangen. Ved gjennomgangen av 1sk 1825 fant jeg et par feiltolkninger av bilder som nå er rettet opp.
Her finnes de nye registreringene:
1sk 1825, 1828 og 1834
½spd 1819, 1833, 1855 og 1873
1spd 1819, 1829, 1831, 1835*, 1867 og 1868
Siden sist jeg oppdaterte sjeldenhetsanalysene (juni 2023) har jeg omsider fått såpass mange nye registreringer (196, en økning fra 4228 til 4424) at det er på tide å foreta nye sjeldenhetsanalyser. Disse publiseres fra neste uke, og blir presentert på samlerdagen i Trondheim 2. november.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Ved årsskiftet 2022-23 publiserte jeg en omfattende sjeldenhetsanalyse i en serie innlegg, som var basert på registreringer av de 49 antatt sjeldneste specie- og skillingsmyntene under unionstiden med Sverige. Jeg foretok en oppdatering av analysen i januar i år, men ettersom jeg hadde begrenset nytt materiale, foretok jeg kun en kvantitativ analyse.
Nå har jeg 402 nye registreringer sammenlignet med 2022-23 analysen, inklusive en god del eldre materiale. Det er derfor på tide med en fullstendig oppdatering. En tilleggsgrunn til at jeg har gått i gang med oppdateringen er at Trøndelag numismatiske forening har invitert til en presentasjon av analysene på samlerdagen 2. november 2024.
I grafen nedenfor er en oversikt over utviklingen i antall registreringer i de snart 5 årene jeg har arbeidet med disse analysene. Jeg har gjennomført til sammen 8 analyser, de første 6 hvert halvår, og deretter ble det en lang pause til den 7. analysen. Antall registreringer per tid indikerer at det begynner å bli begrenset tilgang til nytt materiale. Det jeg i hovedsak mangler er svensk materiale fra før 2. verdenskrig og materiale fra enkelte sentrale europeiske auksjonsfirmaer. For 2024 har jeg skilt ut alle registreringer knyttet til eksemplarer som har havnet i offentlige eller institusjonelle samlinger (184).
Fra og med desember 2021 tok jeg med en ny mynt i analysene: 2sk 1834. Den bidro med 141 nye registreringer ved analysen, og var en viktig grunn til at andre halvår 2021 fikk spesielt stor økning i antall nyregistreringer.
Gjennom årene jeg har holdt på med dette har jeg fått gradvis bedre kvalitet på dataene. Særlig har jeg fått flere og bedre bilder, og tolkningen av bildene har blitt sikrere i lys av nyere bildemateriale. Jeg gjør løpende korrigeringer.
Fra og med årets analyse har jeg fjernet mynter som har havnet i offentlige og institusjonelle samlinger fra analysene. Så langt har jeg hatt lite materiale fra slike samlinger, så virkningene av å ha med dette materialet har vært begrenset. Nå har imidlertid dette materialet begynt å få et omfang som gjør at resultatene blir merkbart påvirket, og jeg har besluttet å trekke ut dette materialet slik at analysene begrenses til å kartlegge hvor sjeldne myntene er i privat eie. Eksemplarer registrert i offentlige eller institusjonelle samlinger blir heretter listet til slutt i proveniensanalysene (det vil ta litt tid før jeg får oppdatert disse).
Som tidligere skal jeg først gjennomføre en kvantitativ sjeldenhetsanalyse, og deretter supplere denne med kvalitative analyser. Den kvantitative analysen som kommer her er basert på registreringer av 49 mynter. Dette representerer i overkant av 1/3 av myntene som ble preget fra 1816 til 1873. Det viktigste temaet i denne analysen er myntenes relative sjeldenhet, med andre ord hvor sjeldne de er i forhold til hverandre. Nedenfor finnes en graf som viser den relative sjeldenheten for 41 av myntene basert på antall registreringer. Den inkluderer ikke de åtte sjeldneste myntene (1sk 1834; 24sk 1831 og 1861; ½spd 1835 m/stjerne, 1861, 1861 m/B og 1865; og 1spd 1861 m/B).
For å illustrere hvilke utslag de nye registreringene har gitt siden 2022-23 analysen, angir grafen nedenfor rangeringen av myntene basert på 2022-23 analysen (i blått og med angivelse av antall) og supplerer med resultatene fra denne analysen (rødt, uten antall). Merk at 184 registreringer av eksemplarer som har havnet i offentlige eller institusjonelle samlinger i hovedsak var med i 2022-23 materialet, men er trukket ut av materialet for 2024.
Jeg bruker den kvantitative analysen også til å beregne hvor mange antall eksemplarer som finnes av hver mynt. Dette gjør jeg ved å bruke antall registreringer jeg har av de åtte sjeldneste myntene. Siden vi har gode opplysninger om antall eksemplarer av disse i private samlinger, blant annet på basis av opplysninger i Norges mynters 2024, kan antall registreringer av disse myntene brukes som en referanse for å beregne hvor mange mynter som finnes av de øvrige myntene. Ifølge Norges Mynter, supplert med oppdatert informasjon, inklusive kommende salg av mynter fra Bruun-samlingen, finnes det anslagsvis følgende antall eksemplarer i private samlinger:
1sk 1834: 9
24sk 1831: 1
24sk 1861: 4
½spd 1835 m/stjerne: 3
½spd 1861 m/B: 4
½spd 1861: 7
½spd 1865: 10
1spd 1861 m/B: 4
Til sammen blir dette 42 eksemplarer. Totalt antall registreringer av disse 42 eksemplarene i det materialet jeg har hatt tilgang til er 93. Disse opplysningene kan brukes til å beregne en gjennomsnittlig registreringsfaktor: 2,214, som igjen kan brukes til å beregne antall eksemplarer av de øvrige myntene. Eksempelvis vil antall eksemplarer av 1sk 1828, som har 37 registreringer, være 37/2,214 = 16,712, med andre ord 17 eksemplarer. Ettersom en slik beregning åpenbart er beheftet med en god del usikkerhet, gir det ikke så god mening å bruke konkrete antall, slik som i eksemplet. I stedet har jeg valgt å bruke registreringsfaktoren til å beregne hvilke mynter som med stor grad av sannsynlighet vil inngå i de vanligst benyttede sjeldenhetskategoriene:
RRR 2-3 eks.
RR 4-6 eks.
R 7-10 eks. gir ≤ 22 registreringer
SSS 11-15 eks. gir ≤ 33 registreringer
SS 16-25 eks. gir ≤ 55 registreringer
S 26-40 eks. gir ≤ 89 registreringer
I tabellen nedenfor finnes rangeringen av myntene basert på antall registreringer og sjeldenhetskategorier i tråd med avgrensningene over.
Dette gir en referanse for de kvalitative analysene som kommer i fortsettelsen. De kvalitative sjeldenhetsanalysene kan brukes sammen med denne kvantitative analysen til å få mer presise anslag over antall eksemplarer i privat eie.
Første kolonne i tabellen viser utviklingen i rangeringene mellom de åtte analysene jeg har foretatt så langt. Variasjonen i rangering sier noe om rangeringenes robusthet eller pålitelighet i lys av utsiktene til ny informasjon. Faktorer som kan gi variasjon er eksempelvis tilgang til materiale der man typisk får registreringer av dyre/ettertraktede eksemplarer (internasjonalt auksjonsmateriale), mindre dyre/eksklusive eksemplarer (nasjonale auksjonskataloger) eller billige/vanligere eksemplarer (prislister, klubbauksjoner). Etter hvert har jeg en god blanding av slikt materiale. Det er verdt å merke seg at noen mynter har beveget seg mye på rangeringen fra første rangering. Den første rangeringen var basert på det vi kan kalle vanlig tilgjengelig auksjonsmateriale som finnes hos mange myntsamlere. Det materialet jeg har basert meg på i denne rangeringen er langt mer variert registreringsmateriale. Noen mynter har vist seg å være en god del sjeldnere enn antatt i første rangering: 1sk 1828 og 1spd 1835 m/stjerne har klatret 8 plasser, 24sk 1862 og ½spd 1873 har klatret 6 plasser, og ½spd 1830 og 1spd 1823 har klatret 4 plasser. I motsatt ende av skalaen har ½spd 1819 falt 10 plasser, ½spd 1848 og 1855 falt 7 plasser, 24sk 1825 falt 6 plasser og 24sk 1833 og 1835 falt 5 plasser.
Tabellen nedenfor viser hvor store endringer det har vært i rangeringen mellom de seks analysene jeg har foretatt så langt for de 49 myntene som er tatt med over (merk at 2sk 1834 kom med i 4. analyse).
Det første vi kan observere er at det samlede avviket fra analyse til analyse har holdt seg ganske stabilt inntil denne analysen, mellom 53 og 59, og med en svakt nedadgående trend. Denne analysen antyder et markert fall i samlet avvik. Kanskje dette viser en stabiliserende tendens, og at rangeringen av myntene kan forventes å bli mer robust eller pålitelig i fremtidige analyser.
Nå har jeg 402 nye registreringer sammenlignet med 2022-23 analysen, inklusive en god del eldre materiale. Det er derfor på tide med en fullstendig oppdatering. En tilleggsgrunn til at jeg har gått i gang med oppdateringen er at Trøndelag numismatiske forening har invitert til en presentasjon av analysene på samlerdagen 2. november 2024.
I grafen nedenfor er en oversikt over utviklingen i antall registreringer i de snart 5 årene jeg har arbeidet med disse analysene. Jeg har gjennomført til sammen 8 analyser, de første 6 hvert halvår, og deretter ble det en lang pause til den 7. analysen. Antall registreringer per tid indikerer at det begynner å bli begrenset tilgang til nytt materiale. Det jeg i hovedsak mangler er svensk materiale fra før 2. verdenskrig og materiale fra enkelte sentrale europeiske auksjonsfirmaer. For 2024 har jeg skilt ut alle registreringer knyttet til eksemplarer som har havnet i offentlige eller institusjonelle samlinger (184).
- Rang-1.jpg (30.49 KiB) Viewed 1550 times
Gjennom årene jeg har holdt på med dette har jeg fått gradvis bedre kvalitet på dataene. Særlig har jeg fått flere og bedre bilder, og tolkningen av bildene har blitt sikrere i lys av nyere bildemateriale. Jeg gjør løpende korrigeringer.
Fra og med årets analyse har jeg fjernet mynter som har havnet i offentlige og institusjonelle samlinger fra analysene. Så langt har jeg hatt lite materiale fra slike samlinger, så virkningene av å ha med dette materialet har vært begrenset. Nå har imidlertid dette materialet begynt å få et omfang som gjør at resultatene blir merkbart påvirket, og jeg har besluttet å trekke ut dette materialet slik at analysene begrenses til å kartlegge hvor sjeldne myntene er i privat eie. Eksemplarer registrert i offentlige eller institusjonelle samlinger blir heretter listet til slutt i proveniensanalysene (det vil ta litt tid før jeg får oppdatert disse).
Som tidligere skal jeg først gjennomføre en kvantitativ sjeldenhetsanalyse, og deretter supplere denne med kvalitative analyser. Den kvantitative analysen som kommer her er basert på registreringer av 49 mynter. Dette representerer i overkant av 1/3 av myntene som ble preget fra 1816 til 1873. Det viktigste temaet i denne analysen er myntenes relative sjeldenhet, med andre ord hvor sjeldne de er i forhold til hverandre. Nedenfor finnes en graf som viser den relative sjeldenheten for 41 av myntene basert på antall registreringer. Den inkluderer ikke de åtte sjeldneste myntene (1sk 1834; 24sk 1831 og 1861; ½spd 1835 m/stjerne, 1861, 1861 m/B og 1865; og 1spd 1861 m/B).
- Rang-2.jpg (44.49 KiB) Viewed 1550 times
- Rang-3.jpg (45.06 KiB) Viewed 1550 times
1sk 1834: 9
24sk 1831: 1
24sk 1861: 4
½spd 1835 m/stjerne: 3
½spd 1861 m/B: 4
½spd 1861: 7
½spd 1865: 10
1spd 1861 m/B: 4
Til sammen blir dette 42 eksemplarer. Totalt antall registreringer av disse 42 eksemplarene i det materialet jeg har hatt tilgang til er 93. Disse opplysningene kan brukes til å beregne en gjennomsnittlig registreringsfaktor: 2,214, som igjen kan brukes til å beregne antall eksemplarer av de øvrige myntene. Eksempelvis vil antall eksemplarer av 1sk 1828, som har 37 registreringer, være 37/2,214 = 16,712, med andre ord 17 eksemplarer. Ettersom en slik beregning åpenbart er beheftet med en god del usikkerhet, gir det ikke så god mening å bruke konkrete antall, slik som i eksemplet. I stedet har jeg valgt å bruke registreringsfaktoren til å beregne hvilke mynter som med stor grad av sannsynlighet vil inngå i de vanligst benyttede sjeldenhetskategoriene:
RRR 2-3 eks.
RR 4-6 eks.
R 7-10 eks. gir ≤ 22 registreringer
SSS 11-15 eks. gir ≤ 33 registreringer
SS 16-25 eks. gir ≤ 55 registreringer
S 26-40 eks. gir ≤ 89 registreringer
I tabellen nedenfor finnes rangeringen av myntene basert på antall registreringer og sjeldenhetskategorier i tråd med avgrensningene over.
- Rang-4.jpg (188.64 KiB) Viewed 1550 times
Første kolonne i tabellen viser utviklingen i rangeringene mellom de åtte analysene jeg har foretatt så langt. Variasjonen i rangering sier noe om rangeringenes robusthet eller pålitelighet i lys av utsiktene til ny informasjon. Faktorer som kan gi variasjon er eksempelvis tilgang til materiale der man typisk får registreringer av dyre/ettertraktede eksemplarer (internasjonalt auksjonsmateriale), mindre dyre/eksklusive eksemplarer (nasjonale auksjonskataloger) eller billige/vanligere eksemplarer (prislister, klubbauksjoner). Etter hvert har jeg en god blanding av slikt materiale. Det er verdt å merke seg at noen mynter har beveget seg mye på rangeringen fra første rangering. Den første rangeringen var basert på det vi kan kalle vanlig tilgjengelig auksjonsmateriale som finnes hos mange myntsamlere. Det materialet jeg har basert meg på i denne rangeringen er langt mer variert registreringsmateriale. Noen mynter har vist seg å være en god del sjeldnere enn antatt i første rangering: 1sk 1828 og 1spd 1835 m/stjerne har klatret 8 plasser, 24sk 1862 og ½spd 1873 har klatret 6 plasser, og ½spd 1830 og 1spd 1823 har klatret 4 plasser. I motsatt ende av skalaen har ½spd 1819 falt 10 plasser, ½spd 1848 og 1855 falt 7 plasser, 24sk 1825 falt 6 plasser og 24sk 1833 og 1835 falt 5 plasser.
Tabellen nedenfor viser hvor store endringer det har vært i rangeringen mellom de seks analysene jeg har foretatt så langt for de 49 myntene som er tatt med over (merk at 2sk 1834 kom med i 4. analyse).
- Rang-5.jpg (26.96 KiB) Viewed 1550 times
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Det har gått mange uker siden sist jeg publiserte noe. Nå ligger det an til at jeg kan gjenoppta de ukentlige publiseringene, så følg med!
Siden siste innlegg har jeg vært på Samlerdagen organisert av Trøndelag numismatiske forening og Nordenfjeldske filatelistforening den 2. november. Det var en inspirerende opplevelse å være til stede på et så velorganisert og hyggelig arrangement der kunnskapsrike og genuint interreserte samlere møtes. Det er alltid lærerikt å prøve å presentere materialet jeg har samlet og sjeldenhetsanalysene. Spørsmålene og kommentarene jeg fikk på Samlerdagen er veldig nyttige, og vil være til stor hjelp for videre arbeid med dette materialet.
Jeg fikk også lagt inn et dagsbesøk på Statsarkivet i Trondheim. Der har de en liten del av arkivet fra Norges Bank. Mesteparten er overført til Riksarkivet i Oslo. Godt gjemt i Trondheimsarkivet fant jeg kjempeinteressante protokoller som dokumenterer seddelproduksjonen i overgangen mellom speciesedlene og kronesedlene. Jeg skal komme tilbake til dette materialet etter hvert.
Endelig har Norges Bank gitt meg tilgang til registeret deres over over den delen av seddelsamlingen som dekker 1817 til 1876. Jeg får imidlertid ikke lov til å publisere denne informasjonen før Norges Bank selv har publisert registrene. De har planer om slik publisering om ikke så altfor lenge.
Jeg kommer jeg til å fortsette å publisere oversikter over sedler så snart jeg er ferdig med sjeldenhetsanalysene av myntene. Jeg skal oppdatere med materialet fra Norges Bank så snart jeg får klarsignal!
Så over til fortsettelsen på sjeldenhetsanalysen! Her kommer første del av den kvalitative analysen.
Presentasjoner jeg har hatt av analysene mine og spørsmål jeg har fått har gjort at jeg har foretatt ganske omfattende revurdering av metodikken jeg har benyttet. Mer om det nedenfor.
Jeg bruker proveniensanalyser basert på bidlemateriale og opplysninger i auksjonskataloger. Slike analyser kan bare gjøres for mynter som jeg har samlet bildedokumentasjon av. Dette inkluderer følgende 42 mynter:
1sk 1824 ompreg, 1825, 1828 og 1834
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1831, 1833, 1834, 1835, 1836, 1861 og 1862
½spd 1819, 1823, 1829, 1830, 1831, 1832, 1833, 1834, 1835, 1835 m/stjerne, 1836, 1848, 1855, 1861 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826 m/M, 1826, 1829, 1831, 1832, 1833, 1835 m/stjerne, 1867 og 1868
Ettersom det stort sett bare finnes bildemateriale tilbake til 1970-tallet, har jeg delt inn registreringene i to kategorier:
1) Registreringer som daterer seg til etter første bildedokumenterte eksemplar av mynten.
2) Registreringer fra tiden før første bildedokumenterte eksemplar.
1) Det er stor variasjon i kvaliteten på bildedokumentasjonen og dermed muligheten til å fastslå med rimelig grad av sikkerhet at det dreier seg om samme eksemplarer. Særlig har kvaliteten på blanketter og pregeteknikk samt myntenes størrelse mye å si for muligheten til å bestemme proveniensen basert på bilder. Jo mindre mynter og jo høyere kvalitet på blanketter og pregeteknikk, jo vanskeligere er det å fastslå proveniens. I den vanskeligste enden av skalaen finner vi 12sk fra 1861 og ’62 (men pregeteknikken for disse var ikke så god som man skulle tro, særlig var stemplene av dårlig kvalitet). I den andre enden av skalaen finner vi 1spd og ½spd fra 1819 og 1823. Sannsynligheten for feil i proveniensanalysene varierer følgelig med størrelsen på myntene, kvaliteten på blankettene og pregeteknikk. Proveniensanalysene blir gradvis bedre etter hvert som det kommer til nytt bildemateriale og feiltolkninger rettet.
I perioden fra 1970 til omtrent 2010 finnes det i økende grad bildedokumentasjon. Etter 2010 er det bare helt unntaksvis at jeg ikke har bildedokumentasjon. Graden av bildedokumentasjon fram til 2010 varierer betydelig. Hele 14 av myntene har færre enn 5 registreringer som ikke er bildedokumentert, og 8 ligger i intervallet fra 5-9. Til sammen er dette over halvparten av myntene. I den andre enden av skalaen finnes 2 mynter med 37 registreringer (24sk 1824 og ½spd 1819) og ytterliger 8 mynter med 20-30 registreringer.
For denne perioden kan det antas at registreringsfaktoren for de bildedokumenterte eksemplarene vil være en god pekepinn på hvor stor overlapp det vil være blant de registreringene som ikke er bildedokumenterte. Det første steget i analysen vil derfor være å dele antallet registreringer som ikke er bildedokumenterte på registreringsfaktoren for de bildedokumenterte eksemplarene. Dette kan illustreres ved et eksempel: Dersom registreringsfrekvensen på de bildedomenterte eksemplarene er 2 (i gjennomsnitt er alle eksemplarene registrert 2 ganger), og man har 20 registreringer som ikke er bildedokumentert, så kan man regne med at halvparten av disse er overlappende med hverandre, og at det dermed kun er 10 separate registreringer i denne gruppen. Registreringsfaktoren fanger opp variasjon i registreringshyppighet mellom ulike mynter. Så langt har registreringsfaktorene i gjennomsnitt ligget ganske stabilt, men med en svak økning.
Det neste spørsmålet er hvor mange av hvor mange av de eksemplarene som gjenstår vi kan anta at er «nye» eksemplarer. For dette steget i analysen har jeg identifisert faktorer som jeg antar at vil påvirke sannsynligheten for at registreringene overlapper med de bildedokumenterte eksemplarene: Myntenes sjeldenhet, verdi og utseende. Jeg antar at disse tre faktorene påvirker sannsynligheten for overlapp som følger:
Høy sjeldenhet → større sannsynlighet for overlapp
Høy verdi → større sannsynlighet for overlapp
Attraktivt (i tabellen «høy») utseende → større sannsynlighet for overlapp
I realiteten er nok disse faktorene til dels overlappende, men jeg mener likevel at de er tilstrekkelig adskilte til at det gir mening å vurdere dem separat. Jeg bruker en ganske grov skala der jeg indikerer om de peker i retning av lav, nøytral eller høy sannsynlighet for overlapp. Jeg har foretatt en tilsvarende analyse tidligere, men har nå revurdert justeringsfaktoren i lys av at den anvendes sammen med registreringsfaktoren. Foreløpig har jeg oppretthold grupperingen av myntene (antall mynter i gruppene er satt i parentes i første kolonne).
Faktoren i siste kolonne brukes til multipliseres med det tallet som fås ved å dividere antallet registreringer på registreringsfaktoren. VI får dermed følgende formel der X er antallet registreringer:
2) For registreringene av eksemplarer fra tiden før første bildedokumenterte eksemplaret, er utgangspunktet at dette dreier seg om «samlereksemplarer» som med svært stor sannsynlighet før eller siden vil dukke opp i nye registreringer. Hvor sannsynlig det er at slike eksemplarer rent faktisk har dukket opp igjen vil etter alt å dømme avhenge av de samme tre faktorene som er nevnt over. Men for disse registreringene må det antas at sannsynligheten for overlapp med senere registreringer er enda høyere enn for de tilsvarende registreringene som er diskutert over. Generelt vil det være rimelig å anta at jo eldre en registrering er, jo større er sannsynligheten for at eksemplaret er overlappende med en nyere registrering. For disse registreringene vil det derfor argumenteres for at det bør innføres en «aldersbasert» faktor. Denne kan tentativt starte på 0,9 for registreringer etter 2. verdenskrig, senkes til 0,7 for registreringer i perioden 1900-1945, og til 0,5 for perioden før 1900. For disse registreringene får vi dermed denne formelen:
Det er selvsagt stor usikkerhet beheftet med både justeringsfaktoren og aldersfaktoren. Det vil være stor forskjell på hvor stor betydning denne usikkerheten får for de ulike myntene. Usikkerheten vil variere med antallet registreringer uten bildedokumentasjon. Graden av usikkerhet illustreres i tabellen nedenfor, med økende usikkerhet jo lenger opp i tabellen.
Det siste steget i analysen er å prøve å anslå sannsynligheten for at det skal dukke opp eksemplarer som ikke tidligere har vært registrert. Generelt må det antas at sannsynligheten for at slike eksemplarer skal dukke opp øker med økt samlerinteresse og antatt verdi, og at den vil synke mot 0 etter hvert som antallet uregistrerte eksemplarer blir redusert. Jeg bruker trenden i frekvensen på nye registreringer av bildedokumenterte eksemplarer som grunnlag for å foreta en beregning av sannsynligheten for at uregistrerte eksemplarer skal dukke opp. Jeg bruker 5-års intervaller for å få et stort nok antall registreringer. Dersom trenden er oppadgående er anslaget høyt, dersom trenden flat eller nøytral er anslaget moderat, og dersom trenden er nedadgående er anslaget lavt. Jeg genererer slike trendlinjer fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar for hver mynt. Basert på materialet jeg har til nå, har jeg laget følgende fire kategorieseringer av trendlinjene. Tallene indikerer stigende eller synkende trendlinje over 50-årsperioden fra 1970-tallet til i dag, basert på ca. 10 datapunkter for hver mynt. Trendlinjen er:
Nøytral når den stiger eller synker med inntil 0,5 eksemplarer gjennom perioden
Svakt stigende/synkende når den stiger eller synker med 0,6 til 2,5 eksemplarer
Stigende/synkende når den stiger eller synker med 2,6 til 4,5 eksemplarer
Sterkt stigende/synkende når den stiger eller synker med 4,6 eller flere eksemplarer
Nedenfor følger først sjeldenhetsanalysen for 1sk 1824 ompreg, 1825, 1828 og 1834. Tabellen og grafen nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene bygger på.
1sk 1824 ompreg (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17604):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er sterkt stigende (+7,5), men de to siste datapunktene indikerer kanskje at et toppunkt er nådd. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 17 «nye» eksemplarer blant de 27 registreringene uten bildedokumentasjon. Hvis vi regner med at toppnivået på 8 mynter vil holde de nærmeste 10 årene, og at det deretter vil bli en gradvis reduksjon i registrering av nye eksemplarer, kan vi regne med at totalt antall eksemplarer av denne vil ligge i overkant av 120. En stor usikkerhetsfaktor er hvordan man i fremtiden vil skille mellom ordinære eksemplarer og ompregede eksemplarer. Det er som antydet i proveniensanalysen en del eksemplarer som ser ut til å være preget på mindre mynter, og som ikke har vært registrert tidligere, og ikke alle mynthandlere er bevisst nok på å undersøke eksemplarer som legges ut for salg. I anslaget har jeg prøvd å hensynta dette.
1sk 1825 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17601):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er stigende (+4,2), og de siste datapunktene angir ikke noen tegn på at mynten er i ferd med å nå et toppunkt. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 14 «nye» eksemplarer blant de 27 registreringene uten bildedokumentasjon. Hvis vi antar at det blir et toppunkt rundt 8 eksemplarer over to 5-års perioder og deretter en gradvis reduksjon, får vi et anslag på rundt 90 eksemplarer totalt.
1sk 1828 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=3419):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er nøytral (+0,5). Grafen kan indikere at et toppunkt ble passert i 2005-09, og at det er en synkende tendens de senere år. Dette støttes av de få registreringene uten bildedokumentasjon. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 5 «nye» eksemplarer blant de 9 registreringene uten bildedokumentasjon. Et realistisk anslag over totalt antall eksemplarer kan være rundt 40.
1sk 1834 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17683):
Denne er det så få registreringer av at det ikke gir mening å foreta noen separat beregning av antallet eksemplarer. Jeg har ikke funnet noen registreringer av denne før i 1986. Dette er ganske bemerkelsesverdig, ettersom mynten var nevnt både i Holmbergs oversikt over norske mynter fra 1894 og i Bjørnstad og Holsts oversikt fra 1927. Disse baserte seg trolig på Langbergs utredning fra 1866 om Norges Mynthistorie senere end 1814, (nærmere omtalt her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?f=51&t=17307). I tabellen over regnskapet på s. 30-31 er det påført en betydelig sum på 1sk 1834 (14 660 spd). Vi kan følgelig anta at samlere har vært på jakt etter denne mynten i mange årtier før den dukket opp på 1980-tallet.
Trendanalyse: Trendlinjen for de 5 bildedokumenterte eksemplarene er svakt synkende (-1). Ifølge Norges mynter skal det finnes 9 eksemplarer, noe som kan stemme med totalantallet registreringer (10). Eksemplarene som er kjent av denne er av dårlig kvalitet, og det kan nok være at samlinger har inneholdt eksemplarer av som enten har blitt solgt i loter eller har blitt solgt privat. Samlet indikerer dette at det i fremtiden kan forventes å dukke opp færre «nye» eksemplarer enn de 9 som er registrert så langt. Det er realistisk å anta at det kan finnes i underkant av 15 eksemplarer.
Siden siste innlegg har jeg vært på Samlerdagen organisert av Trøndelag numismatiske forening og Nordenfjeldske filatelistforening den 2. november. Det var en inspirerende opplevelse å være til stede på et så velorganisert og hyggelig arrangement der kunnskapsrike og genuint interreserte samlere møtes. Det er alltid lærerikt å prøve å presentere materialet jeg har samlet og sjeldenhetsanalysene. Spørsmålene og kommentarene jeg fikk på Samlerdagen er veldig nyttige, og vil være til stor hjelp for videre arbeid med dette materialet.
Jeg fikk også lagt inn et dagsbesøk på Statsarkivet i Trondheim. Der har de en liten del av arkivet fra Norges Bank. Mesteparten er overført til Riksarkivet i Oslo. Godt gjemt i Trondheimsarkivet fant jeg kjempeinteressante protokoller som dokumenterer seddelproduksjonen i overgangen mellom speciesedlene og kronesedlene. Jeg skal komme tilbake til dette materialet etter hvert.
Endelig har Norges Bank gitt meg tilgang til registeret deres over over den delen av seddelsamlingen som dekker 1817 til 1876. Jeg får imidlertid ikke lov til å publisere denne informasjonen før Norges Bank selv har publisert registrene. De har planer om slik publisering om ikke så altfor lenge.
Jeg kommer jeg til å fortsette å publisere oversikter over sedler så snart jeg er ferdig med sjeldenhetsanalysene av myntene. Jeg skal oppdatere med materialet fra Norges Bank så snart jeg får klarsignal!
Så over til fortsettelsen på sjeldenhetsanalysen! Her kommer første del av den kvalitative analysen.
Presentasjoner jeg har hatt av analysene mine og spørsmål jeg har fått har gjort at jeg har foretatt ganske omfattende revurdering av metodikken jeg har benyttet. Mer om det nedenfor.
Jeg bruker proveniensanalyser basert på bidlemateriale og opplysninger i auksjonskataloger. Slike analyser kan bare gjøres for mynter som jeg har samlet bildedokumentasjon av. Dette inkluderer følgende 42 mynter:
1sk 1824 ompreg, 1825, 1828 og 1834
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1831, 1833, 1834, 1835, 1836, 1861 og 1862
½spd 1819, 1823, 1829, 1830, 1831, 1832, 1833, 1834, 1835, 1835 m/stjerne, 1836, 1848, 1855, 1861 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826 m/M, 1826, 1829, 1831, 1832, 1833, 1835 m/stjerne, 1867 og 1868
Ettersom det stort sett bare finnes bildemateriale tilbake til 1970-tallet, har jeg delt inn registreringene i to kategorier:
1) Registreringer som daterer seg til etter første bildedokumenterte eksemplar av mynten.
2) Registreringer fra tiden før første bildedokumenterte eksemplar.
1) Det er stor variasjon i kvaliteten på bildedokumentasjonen og dermed muligheten til å fastslå med rimelig grad av sikkerhet at det dreier seg om samme eksemplarer. Særlig har kvaliteten på blanketter og pregeteknikk samt myntenes størrelse mye å si for muligheten til å bestemme proveniensen basert på bilder. Jo mindre mynter og jo høyere kvalitet på blanketter og pregeteknikk, jo vanskeligere er det å fastslå proveniens. I den vanskeligste enden av skalaen finner vi 12sk fra 1861 og ’62 (men pregeteknikken for disse var ikke så god som man skulle tro, særlig var stemplene av dårlig kvalitet). I den andre enden av skalaen finner vi 1spd og ½spd fra 1819 og 1823. Sannsynligheten for feil i proveniensanalysene varierer følgelig med størrelsen på myntene, kvaliteten på blankettene og pregeteknikk. Proveniensanalysene blir gradvis bedre etter hvert som det kommer til nytt bildemateriale og feiltolkninger rettet.
I perioden fra 1970 til omtrent 2010 finnes det i økende grad bildedokumentasjon. Etter 2010 er det bare helt unntaksvis at jeg ikke har bildedokumentasjon. Graden av bildedokumentasjon fram til 2010 varierer betydelig. Hele 14 av myntene har færre enn 5 registreringer som ikke er bildedokumentert, og 8 ligger i intervallet fra 5-9. Til sammen er dette over halvparten av myntene. I den andre enden av skalaen finnes 2 mynter med 37 registreringer (24sk 1824 og ½spd 1819) og ytterliger 8 mynter med 20-30 registreringer.
For denne perioden kan det antas at registreringsfaktoren for de bildedokumenterte eksemplarene vil være en god pekepinn på hvor stor overlapp det vil være blant de registreringene som ikke er bildedokumenterte. Det første steget i analysen vil derfor være å dele antallet registreringer som ikke er bildedokumenterte på registreringsfaktoren for de bildedokumenterte eksemplarene. Dette kan illustreres ved et eksempel: Dersom registreringsfrekvensen på de bildedomenterte eksemplarene er 2 (i gjennomsnitt er alle eksemplarene registrert 2 ganger), og man har 20 registreringer som ikke er bildedokumentert, så kan man regne med at halvparten av disse er overlappende med hverandre, og at det dermed kun er 10 separate registreringer i denne gruppen. Registreringsfaktoren fanger opp variasjon i registreringshyppighet mellom ulike mynter. Så langt har registreringsfaktorene i gjennomsnitt ligget ganske stabilt, men med en svak økning.
Det neste spørsmålet er hvor mange av hvor mange av de eksemplarene som gjenstår vi kan anta at er «nye» eksemplarer. For dette steget i analysen har jeg identifisert faktorer som jeg antar at vil påvirke sannsynligheten for at registreringene overlapper med de bildedokumenterte eksemplarene: Myntenes sjeldenhet, verdi og utseende. Jeg antar at disse tre faktorene påvirker sannsynligheten for overlapp som følger:
Høy sjeldenhet → større sannsynlighet for overlapp
Høy verdi → større sannsynlighet for overlapp
Attraktivt (i tabellen «høy») utseende → større sannsynlighet for overlapp
I realiteten er nok disse faktorene til dels overlappende, men jeg mener likevel at de er tilstrekkelig adskilte til at det gir mening å vurdere dem separat. Jeg bruker en ganske grov skala der jeg indikerer om de peker i retning av lav, nøytral eller høy sannsynlighet for overlapp. Jeg har foretatt en tilsvarende analyse tidligere, men har nå revurdert justeringsfaktoren i lys av at den anvendes sammen med registreringsfaktoren. Foreløpig har jeg oppretthold grupperingen av myntene (antall mynter i gruppene er satt i parentes i første kolonne).
- Kvalitativ-analyse-2024-1.png (20.37 KiB) Viewed 493 times
- Kvalitativ-analyse-2024-2.png (3.73 KiB) Viewed 493 times
- Kvalitativ-analyse-2024-3.png (4.46 KiB) Viewed 493 times
- Kvalitativ-analyse-2024-4.png (34.71 KiB) Viewed 493 times
Nøytral når den stiger eller synker med inntil 0,5 eksemplarer gjennom perioden
Svakt stigende/synkende når den stiger eller synker med 0,6 til 2,5 eksemplarer
Stigende/synkende når den stiger eller synker med 2,6 til 4,5 eksemplarer
Sterkt stigende/synkende når den stiger eller synker med 4,6 eller flere eksemplarer
Nedenfor følger først sjeldenhetsanalysen for 1sk 1824 ompreg, 1825, 1828 og 1834. Tabellen og grafen nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene bygger på.
- Kvalitativ-analyse-2024-5.png (9 KiB) Viewed 493 times
- kvalitativ-analyse-2024-6.jpg (44.57 KiB) Viewed 493 times
- Kvalitativ-analyse-2024-7.png (4.98 KiB) Viewed 493 times
1sk 1825 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17601):
- Kvalitativ-analyse-2024-8.png (5.86 KiB) Viewed 493 times
1sk 1828 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=3419):
- Kvalitativ-analyse-2024-9.png (4.68 KiB) Viewed 493 times
1sk 1834 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17683):
Denne er det så få registreringer av at det ikke gir mening å foreta noen separat beregning av antallet eksemplarer. Jeg har ikke funnet noen registreringer av denne før i 1986. Dette er ganske bemerkelsesverdig, ettersom mynten var nevnt både i Holmbergs oversikt over norske mynter fra 1894 og i Bjørnstad og Holsts oversikt fra 1927. Disse baserte seg trolig på Langbergs utredning fra 1866 om Norges Mynthistorie senere end 1814, (nærmere omtalt her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?f=51&t=17307). I tabellen over regnskapet på s. 30-31 er det påført en betydelig sum på 1sk 1834 (14 660 spd). Vi kan følgelig anta at samlere har vært på jakt etter denne mynten i mange årtier før den dukket opp på 1980-tallet.
Trendanalyse: Trendlinjen for de 5 bildedokumenterte eksemplarene er svakt synkende (-1). Ifølge Norges mynter skal det finnes 9 eksemplarer, noe som kan stemme med totalantallet registreringer (10). Eksemplarene som er kjent av denne er av dårlig kvalitet, og det kan nok være at samlinger har inneholdt eksemplarer av som enten har blitt solgt i loter eller har blitt solgt privat. Samlet indikerer dette at det i fremtiden kan forventes å dukke opp færre «nye» eksemplarer enn de 9 som er registrert så langt. Det er realistisk å anta at det kan finnes i underkant av 15 eksemplarer.
Last edited by OleKr on 25 Dec 2024 22:11, edited 1 time in total.
Reason: Rettet skrivefeil
Reason: Rettet skrivefeil
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Jeg har oppdatert trendanalysen for 1-skillingene over (jeg måtte legge inn hele innlegget på nytt pga problemer med nettleseren). Basert på de myntene jeg publiserer i dag og noen raske undersøkelser av andre mynter, har jeg laget en kategoriesering av trendlinjer. Jeg har også lagt inn trendlinjene i grafene og analysert dem litt mer detaljert i teksten. De nye analysene har gjort at jeg har justert anslagene over antall eksemplarer av myntene.
Sjeldenhetsanalyser for 24sk 1824, 1825, 1830. 1831, 1833, 1834, 1835 og 1836.
Tabellen og grafene nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av 24sk fra Carl Johan bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (de fleste angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret. De to grafene angir antall «nye» bildedokumenterte og separate eksemplarer som er registrert i 5-års intervaller. Disse grafene benyttes til å beregne sannsynligheten for at «nye» eksemplarer som aldri har vært registrert skal dukke opp. På grunn av det lave antallet registreringer av 24sk 1831, er denne ikke tatt med i grafene. Det er laget separate grafer for de antatt vanligste myntene (24sk 1824, 1825, 1830 og 1835) og de antatt sjeldneste myntene (24sk 1833, 1834 og 1836).
For analysene nedenfor er det anvendt følgende formel:
I formelen er justeringsfaktoren for disse myntene 0,5. Det er ikke anvendt noen aldersfaktor for registreringene fra året for første bildedokumenterte eksemplar. De generelle aldersfaktorene som anvendes er: 0,9 for årene fra 1945 til første bildedokumenterte eksemplar, 0,7 fra 1900 til 1945, og 0,5 for perioden før 1900.
Generelt er det ikke tatt med opplysninger om Bruun-eksemplarene som etter hvert kommer for salg. For 24sk 1825 og 1836 er det imidlertid tatt med henholdsvis 1 og 2 eksemplarer som har vært registrert der det ut fra auksjonsbeskrivelsene dreier seg om separate eksemplarer.
24sk 1824 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17609):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er stigende (+4,2). Grafen har variert mye gjennom perioden. Det er vanskelig å forutsi om den er i ferd med å nå et toppunkt. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert hele 21 «nye» eksemplarer blant de 68 registreringene uten bildedokumentasjon. Hvis vi regner med at toppnivået på 7 «nye» mynter hver 5-års periode vil holde de nærmeste 10 årene, og at det deretter vil bli en gradvis reduksjon i registrering av nye eksemplarer, kan vi regne med at totalt antall eksemplarer av denne vil ligge rundt 85.
25sk 1825 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4128):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er stigende (+3). Stigningsgraden er imidlertid lavere enn 24sk 1824. Grafen kan tyde på at vi er nærmere et toppunkt for denne enn for 24sk 1824. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 18 «nye» eksemplarer blant de 46 registreringene uten bildedokumentasjon. Det at denne mynten markerte et nytt design på 24-skillingene kan ha gjort at den ble mer populær i samlerkretser enn 1824-mynten. Samlet vil jeg anslå totalt antall eksemplarer av denne til å ligge rundt 80.
24sk 1830 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4124):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+2,4). Grafen har imidlertid en klart stigende tendens mot slutten av perioden. Det kan derfor se ut til at toppunktet for denne ligger litt lengre fram i tid. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 11 «nye» eksemplarer blant de 41 registreringene uten bildedokumentasjon. Samlet vil jeg anslå totalt antall eksemplarer av denne til også å ligge rundt 80.
24sk 1831 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17692):
Denne er kjent i kun 1 eksemplar i privat eie. Det er derfor ikke laget noen trendanalyse av denne. Basert på at det er kjent 2 registreringer av denne i 1889 og 1894 på auksjoner i henholdsvis Danmark og USA, og som neppe er samme eksemplar, er det nærliggende å anta at det eksisterer i alle fall 2 og muligens 3 eksemplarer.
24sk 1833 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4148):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt synkende (-2,2). Dette tyder på at toppunktet er passert, og at det er grunn til å regne med at det dukker opp relativt få «nye» eksemplarer utover de 14 som allerede er registrert. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 4 «nye» eksemplarer blant de som er registrert. Et samlet anslag over totalt antall eksemplarer er derfor rundt 25.
24sk 1834 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4153):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+1,7). Den er markert lavere enn alle myntene i den første grafen over og så vidt høyere enn 24sk 1836. Denne mynten befinner seg i en mellomposisjon mellom de to sjeldneste 24sk i den nederste grafen og de litt vanligere 24sk i den øverste grafen. Det er også verdt å merke seg at denne har markert færre registreringer som ikke er bildedokumentert myntene i den øverste grafen. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 6 «nye» eksemplarer blant de 20 registreringene uten bildedokumentasjon. Samlet blir anslaget over totalt antall eksemplarer rundt 45.
24sk 1835 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17606):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+2,1), men lavest blant myntene i den første grafen over. Det er mulig at toppunktet ble nådd i perioden 2010-2019, men det er litt tidlig å konkludere med dette. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 12 «nye» eksemplarer blant de 46 registreringene uten bildedokumentasjon. Samlet blir anslaget over totalt antall eksemplarer rundt 75.
24sk 1836 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17611):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+1,6). Dette står i kontrast til 24sk 1833 som er mer enn tilsvarende synkende (-2,2). Dette indikerer at anslaget over antallet uregistrerte eksemplarer av denne bør være høyere enn for 24sk 1833. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 5 «nye» eksemplarer blant de 18 registreringene uten bildedokumentasjon. Samlet anslag over totalt antall eksemplarer av denne blir dermed omtrent 25, noe som er på nivå med 24sk 1833.
Sjeldenhetsanalyser for 24sk 1824, 1825, 1830. 1831, 1833, 1834, 1835 og 1836.
Tabellen og grafene nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av 24sk fra Carl Johan bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (de fleste angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret. De to grafene angir antall «nye» bildedokumenterte og separate eksemplarer som er registrert i 5-års intervaller. Disse grafene benyttes til å beregne sannsynligheten for at «nye» eksemplarer som aldri har vært registrert skal dukke opp. På grunn av det lave antallet registreringer av 24sk 1831, er denne ikke tatt med i grafene. Det er laget separate grafer for de antatt vanligste myntene (24sk 1824, 1825, 1830 og 1835) og de antatt sjeldneste myntene (24sk 1833, 1834 og 1836).
- kvalitativ-analyse2-2024-1.jpg (26.47 KiB) Viewed 491 times
- kvalitativ-analyse2-2024-2.jpg (44.73 KiB) Viewed 491 times
- kvalitativ-analyse2-2024-3.jpg (36.92 KiB) Viewed 491 times
- kvalitativ-analyse2-2024-4.jpg (5.76 KiB) Viewed 491 times
Generelt er det ikke tatt med opplysninger om Bruun-eksemplarene som etter hvert kommer for salg. For 24sk 1825 og 1836 er det imidlertid tatt med henholdsvis 1 og 2 eksemplarer som har vært registrert der det ut fra auksjonsbeskrivelsene dreier seg om separate eksemplarer.
24sk 1824 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17609):
- kvalitativ-analyse2-2024-5.jpg (8.27 KiB) Viewed 389 times
25sk 1825 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4128):
- kvalitativ-analyse2-2024-6.jpg (9.13 KiB) Viewed 491 times
24sk 1830 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4124):
- kvalitativ-analyse2-2024-7.jpg (9.29 KiB) Viewed 491 times
24sk 1831 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17692):
Denne er kjent i kun 1 eksemplar i privat eie. Det er derfor ikke laget noen trendanalyse av denne. Basert på at det er kjent 2 registreringer av denne i 1889 og 1894 på auksjoner i henholdsvis Danmark og USA, og som neppe er samme eksemplar, er det nærliggende å anta at det eksisterer i alle fall 2 og muligens 3 eksemplarer.
24sk 1833 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4148):
- kvalitativ-analyse2-2024-8.jpg (9.12 KiB) Viewed 491 times
24sk 1834 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=4153):
- kvalitativ-analyse2-2024-9.jpg (9.43 KiB) Viewed 491 times
24sk 1835 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17606):
- kvalitativ-analyse2-2024-10.jpg (9.59 KiB) Viewed 491 times
24sk 1836 (https://samlerforum.no/viewtopic.php?t=17611):
- kvalitativ-analyse2-2024-11.jpg (9.27 KiB) Viewed 491 times
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
I forbindelse med sjeldenhetsanalysene av Carl Johans ½ speciedalere oppdaget jeg at et «nytt» eksemplar av en av de aller sjeldneste myntene hadde unnsluppet min oppmerksomhet – etter det jeg kan forstå ble det ½spd 1830 solgt på Facebook i februar i år. Det er nå registrert, og dersom noen kunne tenke seg å dele et bilde av eksemplarets revers og hvilken kvalitetsangivelse som ble oppgitt, vil jeg være veldig takknemlig!
Sjeldenhetsanalyser for ½spd 1819, 1823, 1829, 1830, 1831, 1832, 1833, 1835, 1835 m/stjerne og 1836.
Tabellen og grafene nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av ½spd fra Carl Johan bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (alle angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret. De to grafene angir antall «nye» bildedokumenterte og separate eksemplarer som er registrert i 5-års intervaller. Disse grafene benyttes til å beregne sannsynligheten for at «nye» eksemplarer som aldri har vært registrert skal dukke opp. På grunn av det lave antallet registreringer av ½spd 1835 m/stjerne, er denne ikke tatt med i grafene. Det er laget separate grafer for de antatt vanligste myntene (½spd 1819, 1823, 1835 og 1836) og de antatt sjeldneste myntene (½spd 1829, 1830, 1831, 1832 og 1833).
For analysene nedenfor er det anvendt følgende formel:
I formelen er justeringsfaktoren for disse myntene 0,4, hvilket innebærer at det er lagt til grunn ganske stort overlapp mellom eksemplarer med og uten bildedokumentasjon. Det er ikke anvendt noen aldersfaktor for registreringene fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. De generelle aldersfaktorene som anvendes er: 0,9 for årene fra 1945 til første bildedokumenterte eksemplar, 0,7 fra 1900 til 1945, og 0,5 for perioden før 1900.
½spd 1819 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17622):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er den som er sterkest stigende så langt (+7,6, så vidt over 1sk 1824 ompreg). Det er ikke noe som tyder på at toppunktet er nådd (i motsetning til 1sk 1824 ompreg). Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 21 «nye» eksemplarer blant de 91 registreringene uten bildedokumentasjon. Hvis vi regner med at toppnivået på 12 nye bildedokumenterte mynter vil holde de nærmeste 15 årene, og at det deretter vil bli en gradvis reduksjon i registrering av nye eksemplarer, kan vi regne med at totalt antall eksemplarer av denne vil ligge rundt 160.
½spd 1823 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17621):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+1,5). Det kan muligens se ut til at et toppunkt ble nådd mot slutten av 1990-tallet, men det kan ikke utelukkes at et nytt toppunkt vil bli nådd i tiden som kommer. Uansett ser det ut til at et mulig toppunkt for denne vil ligge markert lavere enn ½spd 1819, kanskje 8 nye bildedokumenterte eksemplarer per 5 år. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 12 «nye» eksemplarer blant de 61 registreringene uten bildedokumentasjon. Dersom vi legger til grunn at toppunktet enda ikke er nådd for denne, og at det etter et toppunkt i relativt nær framtid vil blir en gradvis reduksjon i registreringer av nye bildedokumenterte eksemplarer, vil jeg anslå totalt antall eksemplarer av denne til å ligge i underkant av 100.
½spd 1829 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3888):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er nøytral (+0,1). Den første bildedokumenterte registreringen kom ikke før i 1985, nesten like seint som 1sk 1834. Grafen følger en u-form før den faller markert i den siste 5-årsperioden. Det er derfor ganske stor sannsynlignet for at toppunktet for denne har vært nådd. Dette støttes av de relativt få registreringene uten bildedokumentasjon. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 3 «nye» eksemplarer blant de 16 registreringene uten bildedokumentasjon. Dersom vi legger til grunn at toppunktet ble nådd i 5-årsperioden 2015-19 og at det vil bli en gradvis reduksjon i fremtidige nye bildedokumenterte eksemplarer, ligger et realistisk anslag over totalt antall eksemplarer i underkant av 25.
½spd 1830 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3886):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er blant de få som er svakt synkende (-0,8). Dette tyder på at toppunktet er passert, og at det er grunn til å regne med at det dukker opp relativt få «nye» eksemplarer utover de 14 som allerede er registrert. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 2 «nye» eksemplarer blant de 9 registreringene uten bildedokumentasjon. Et samlet anslag over totalt antall eksemplarer er derfor i overkant av 20.
½spd 1831 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3895):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er også blant de få som er svakt synkende (-1,0). Etter en 20-års periode uten at det dukket opp nye bildedokumenterte eksemplarer, har det kommet et par nye i siste 5-års periode. Dette tyder på at toppunktet er passert, og at det er grunn til å regne med at det dukker opp relativt få «nye» eksemplarer utover de 13 som allerede er registrert. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 2 «nye» eksemplarer blant de 11 registreringene uten bildedokumentasjon. Et samlet anslag over totalt antall eksemplarer er derfor rundt 20.
½spd 1832 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17622):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+2,5). Den er imidlertid markert mer stigende enn ½spd 1823. Grafen indikerer at det er relativt stor sannsynlighet for at toppunktet ikke er nådd enda. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 5 «nye» eksemplarer blant de 26 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på grafen er det sannsynlig at snittet de neste to 5-års periodene vil ligge mellom 4 og 5, og at det deretter vil bli en gradvis reduksjon av nye registreringer. Dersom vi legger dette til grunn, vil jeg anta at totalt antall eksemplarer av denne ligger i overkant av 45.
½spd 1833 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3883):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+1,5), omtrent på nivå med ½spd 1823. Grafen indikerer at toppunktet kan ha vært nådd i 5-års perioden 2015-19. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 2 «nye» eksemplarer blant de 13 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på grafen og de få registreringene uten bioldedokumentasjon, er det sannsynlig at snittet de neste 5-års periodene vil være synkende. Dersom vi legger dette til grunn, vil jeg anta at totalt antall eksemplarer av denne vil være rundt 35.
½spd 1835 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17608):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er sterkt stigende (+6,9), men ikke fullt så sterkt stigende som ½spd 1819. Det kan være antydninger til at grafen er i ferd med å flate noe ut, men det er slett ikke usannsynlig at toppunktet vil kunne bli høyere enn gjennomsnittet på i overkant av 2 nye eksemplarer per år de siste 10 årene. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 11 «nye» eksemplarer blant de 54 registreringene uten bildedokumentasjon. Hvis vi regner med at toppnivået på 11 nye bildedokumenterte mynter vil holde de nærmeste 10 årene, og at det deretter vil bli en gradvis reduksjon i registrering av nye eksemplarer, kan vi regne med at totalt antall eksemplarer av denne vil ligge rundt 120.
½spd 1835 m/stjerne (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17726):
Denne er kjent i kun 2 eksemplarer i privat eie, hvorav det ene vil komme for salg som en del av Bruun-auksjonene i årene som kommer. Det er derfor ikke laget noen trendanalyse av denne. Utenom Grimsgaards eksemplar, som det er sannsynlig at overlapper med ett av de to eksemplarene, har jeg ikke registrert noen av denne. Det skal imidlertid ikke utelukkes at eldre samlinger kan inneholde eksemplarer som ikke er registrert enda. Dermed er det nok en viss mulighet for at det kan komme til å dukke opp nye eksemplarer og at det kan eksistere 3 eller muligens 4 eksemplarer av denne.
½spd 1836 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17620):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er stigende (+2,8), marginalt mer enn ½spd 1832 og markert lavere enn ½spd 1835. Grafen kan tyde på at toppunktet for denne kan være passert i 10 året 2005-14. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 12 «nye» eksemplarer blant de 51 registreringene uten bildedokumentasjon. Under en forutsetning om at toppunktet er nådd vil jeg anslå totalt antall eksemplarer av denne til å ligge rundt 100.
Sjeldenhetsanalyser for ½spd 1819, 1823, 1829, 1830, 1831, 1832, 1833, 1835, 1835 m/stjerne og 1836.
Tabellen og grafene nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av ½spd fra Carl Johan bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (alle angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret. De to grafene angir antall «nye» bildedokumenterte og separate eksemplarer som er registrert i 5-års intervaller. Disse grafene benyttes til å beregne sannsynligheten for at «nye» eksemplarer som aldri har vært registrert skal dukke opp. På grunn av det lave antallet registreringer av ½spd 1835 m/stjerne, er denne ikke tatt med i grafene. Det er laget separate grafer for de antatt vanligste myntene (½spd 1819, 1823, 1835 og 1836) og de antatt sjeldneste myntene (½spd 1829, 1830, 1831, 1832 og 1833).
- kvalitativ-analyse3-2024-1.jpg (33.42 KiB) Viewed 334 times
- kvalitativ-analyse3-2024-2.jpg (51.61 KiB) Viewed 334 times
- kvalitativ-analyse3-2024-3.jpg (53.69 KiB) Viewed 334 times
- kvalitativ-analyse3-2024-4.jpg (5.73 KiB) Viewed 334 times
½spd 1819 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17622):
- kvalitativ-analyse3-2024-5.jpg (9.21 KiB) Viewed 334 times
½spd 1823 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17621):
- kvalitativ-analyse3-2024-6.jpg (9.74 KiB) Viewed 334 times
½spd 1829 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3888):
- kvalitativ-analyse3-2024-7.jpg (9.28 KiB) Viewed 334 times
½spd 1830 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3886):
- kvalitativ-analyse3-2024-8.jpg (8.93 KiB) Viewed 334 times
½spd 1831 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3895):
- kvalitativ-analyse3-2024-13.jpg (6.28 KiB) Viewed 334 times
½spd 1832 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17622):
- kvalitativ-analyse3-2024-9.jpg (9.46 KiB) Viewed 334 times
½spd 1833 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=3883):
- kvalitativ-analyse3-2024-10.jpg (9.36 KiB) Viewed 334 times
½spd 1835 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17608):
- kvalitativ-analyse3-2024-11.jpg (9.42 KiB) Viewed 334 times
½spd 1835 m/stjerne (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17726):
Denne er kjent i kun 2 eksemplarer i privat eie, hvorav det ene vil komme for salg som en del av Bruun-auksjonene i årene som kommer. Det er derfor ikke laget noen trendanalyse av denne. Utenom Grimsgaards eksemplar, som det er sannsynlig at overlapper med ett av de to eksemplarene, har jeg ikke registrert noen av denne. Det skal imidlertid ikke utelukkes at eldre samlinger kan inneholde eksemplarer som ikke er registrert enda. Dermed er det nok en viss mulighet for at det kan komme til å dukke opp nye eksemplarer og at det kan eksistere 3 eller muligens 4 eksemplarer av denne.
½spd 1836 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17620):
- kvalitativ-analyse3-2024-12.jpg (9.41 KiB) Viewed 334 times
Last edited by OleKr on 04 Jan 2025 17:08, edited 1 time in total.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Sjeldenhetsanalyser for 1spd 1819, 1823, 1826, 1826 m/M, 1829, 1831, 1832, 1833 og 1835 m/stjerne
Tabellen og grafen nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av 1spd fra Carl Johan bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (de fleste angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret.
De to grafene nedenfor angir antall «nye» bildedokumenterte eksemplarer som er registrert i 5-års intervaller. Disse grafene benyttes til å beregne sannsynligheten for at «nye» eksemplarer, som ikke er registrert, skal dukke opp. Det er laget separate grafer for de antatt vanligste myntene (1spd 1819, 1826, 1829, 1831 og 1835 m/stjerne) og de antatt sjeldneste myntene (1spd 1823, 1826 m/M, 1832 og 1833).
For analysene nedenfor er det anvendt følgende formel:
I formelen er justeringsfaktoren for disse myntene 0,4, hvilket innebærer at det er lagt til grunn ganske stort overlapp mellom eksemplarer med og uten bildedokumentasjon. Det er ikke anvendt noen aldersfaktor for registreringene fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. De generelle aldersfaktorene som anvendes er: 0,9 for årene fra 1945 til første bildedokumenterte eksemplar, 0,7 fra 1900 til 1945, og 0,5 for perioden før 1900.
1spd 1819 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17627):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er stigende (+3,5). Dette er den nest høyeste stigningsgraden (bak 1spd 1826) blant disse speciedalerne. Selv om grafen kan tyde på at et toppunkt ble passert i 2010-14, indikerer stigningsgraden at det kan det er sannsynlig at toppunktet foreløpig ikke er nådd. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 9 «nye» eksemplarer blant de 53 registreringene uten bildedokumentasjon. Det at denne mynten, som den første norske speciedaleren etter at Norge fikk et selvstendig pengevesen i 1814, har spesielt stor samlerinteresse, gjør det nærliggende å anta at mange, både i Norge og i utlandet, har tatt vare på eksemplarer. Dette støtter en antagelse om at toppunktet for denne ikke er nådd enda. Dersom vi legger dette til grunn, vil jeg anslå totalt antall eksemplarer av denne til å ligge rundt 140.
1spd 1823 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17605):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt synkende (-0,8). Sammenholdt med det relativt lave antallet registreringer som mangler bildedokumentasjon, indikerer grafen for denne toppunktet sannsynligvis ble nådd på 1990-tallet. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 4 «nye» eksemplarer blant de 23 registreringene uten bildedokumentasjon. Dersom vi legger til grunn at toppunktet er passert, vil jeg anslå at det totale antallet eksemplarer ligger i overkant av 50.
1spd 1826 m/M (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17593):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+1). Det finnes svært få registreringer av denne uten bildedokumentasjon. Analysen over indikerer at det er stor sannsynlighet for at de to udokumenterte registreringene overlapper med bildedokumenterte eksemplarer. Det lave antallet registreringer indikerer at det kan forekomme en del eksemplarer som enda ikke er oppdaget. I proveniensanalysen (se lenken over) har jeg vurdert dette nærmere, og konkludert med at det «fremdeles er stor sannsynlighet for at antallet eksemplarer av denne kan øke». Mitt anslag over totalt antall eksemplarer er derfor i underkant av 25.
1spd 1826 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17623):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er sterkt stigende (+5,2). Det kan være antydninger til at grafen er i ferd med å flate noe ut, men det er slett ikke usannsynlig at toppunktet vil kunne bli høyere enn de 9 eksemplarene som ble registrert i 5-års perioden 2015-19. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 13 «nye» eksemplarer blant de 68 registreringene uten bildedokumentasjon. Dette er første år for en ny type 1spd, og dette kan ha bidratt til at det ble tatt vare på mange eksemplarer av denne. Hvis vi legger til grunn at toppunktet for denne ikke er passert enda, kan vi regne med at totalt antall eksemplarer av denne vil ligge rundt 120.
1spd 1829 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17625):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+2,1). Det er en viss sannsynlighet for at et toppunkt vil bli nådd i tiåret som kommer, men det kan også tenkes at vil vil se en gradvis reduksjon i antall nye eksemplarer. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 9 «nye» eksemplarer blant de 44 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på en antagelse om at toppunktet ikke er nådd, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger rundt 85.
1spd 1831 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17635):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+0,8). Basert på grafen kan det se ut til at vi er i ferd med å nå et toppunkt på ca 7 nye bildedokumenterte eksemplarer per 5-års periode. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 5 «nye» eksemplarer blant de 27 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på en antagelse om at toppunktet er nådd, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger i overkant av 65.
1spd 1832 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17600):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er nøytral (+0,1). Basert på grafen kan det se ut til at toppunktet ble passert i perioden 1980 til 2015 (et gjennomsnitt på 3,1 «nye» eksemplarer per 5-års periode). Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 5 «nye» eksemplarer blant de 29 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på en antagelse om at toppunktet er nådd, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger i overkant av 55.
1spd 1833 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17595):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er den første som karakteriseres som «synkende» (-2,6). Basert på grafen kan det se ut til at toppunktet ble passert allerede i perioden 1975 til 1989 (et gjennomsnitt på 2,7 «nye» eksemplarer per 5-års periode). Dette har i lang tid vært en ettertraktet speciedaler som har vært antatt å ha stor sjeldenhet. Den har manglet i mange av de viktigste samlingene, inklusive i Bruuns samling. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 1 «nytt» eksemplarer blant de 7 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på en antagelse om at toppunktet er nådd, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger rundt 20.
1spd 1835 m/stjerne (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=4179)
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+1). Basert på grafen kan det se ut til at vi er i ferd med å nå et toppunkt. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 2 «nye» eksemplarer blant de 10 registreringene uten bildedokumentasjon. Dette har lenge vært en ettertraktet speciedaler blant samlere, noe som kan støtte opp under en antagelse om at vi er i ferd med å nå et toppunkt. Basert på denne antagelsen, samt at det er registrert få eksemplarer som ikke er bildedokumentert, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger i overkant av 55.
Tabellen og grafen nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av 1spd fra Carl Johan bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (de fleste angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret.
- kvalitativ-analyse4-2024-1.jpg (29 KiB) Viewed 270 times
- kvalitativ-analyse4-2024-2.jpg (71.67 KiB) Viewed 270 times
- kvalitativ-analyse4-2024-3.jpg (49.09 KiB) Viewed 270 times
- kvalitativ-analyse4-2024-4.jpg (6.1 KiB) Viewed 270 times
1spd 1819 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17627):
- kvalitativ-analyse4-2024-5.jpg (9.22 KiB) Viewed 270 times
1spd 1823 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17605):
- kvalitativ-analyse4-2024-6.jpg (9.6 KiB) Viewed 270 times
1spd 1826 m/M (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17593):
- kvalitativ-analyse4-2024-7.jpg (4.57 KiB) Viewed 270 times
1spd 1826 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17623):
- kvalitativ-analyse4-2024-8.jpg (9.35 KiB) Viewed 270 times
1spd 1829 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17625):
- kvalitativ-analyse4-2024-9.jpg (9.2 KiB) Viewed 270 times
1spd 1831 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17635):
- kvalitativ-analyse4-2024-10.jpg (9.34 KiB) Viewed 270 times
1spd 1832 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17600):
- kvalitativ-analyse4-2024-11.jpg (9.53 KiB) Viewed 270 times
1spd 1833 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17595):
- kvalitativ-analyse4-2024-12.jpg (9.25 KiB) Viewed 270 times
1spd 1835 m/stjerne (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=4179)
- kvalitativ-analyse4-2024-13.jpg (9.3 KiB) Viewed 270 times
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da har turen kommet til de resterende sjeldne unionsmyntene. Denne gangen blir det sjeldenhetsanalyser av:
12sk 1861 og 1862; 24sk 1861 og 1862; ½spd 1848, 1855, 1861, 1865 og 1873; 1spd 1867 og 1868
I forbindelse med denne analysen har jeg foretatt oppdateringer av ½spd 1848, 1855 og 1865. Hvilke oppdateringer som er foretatt fremgår av proveniensanalysene.
Tabellen nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av de sjeldneste myntene mellom 1846 og 1873 bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (de fleste angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret. To unntak fra sistnevnte er ½spd 1861 og 1865. For disse er dokumentasjon fra andre kilder, særlig Norges mynter, tatt med for å identifisere separate eksemplarer.
De tre grafene nedenfor angir antall «nye» bildedokumenterte (og for ½spd 1861 og 1865 separate eksemplarer) som er registrert i 5-års intervaller. Disse grafene benyttes til å beregne sannsynligheten for at «nye» eksemplarer, som så langt ikke er registrert, skal dukke opp.
For analysene nedenfor er det anvendt følgende formel (se https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?p=137730 for mer informasjon):
I formelen er justeringsfaktoren som følger:
0,4 for 12sk 1861 og 1862, 24sk 1861 og 1862, og ½spd 1848 og 1855
0,3 for 1spd 1867 og 1868
0,2 for ½spd 1861, 1865 og 1873
Dette innebærer at det er lagt til grunn stor overlapp mellom eksemplarer med og uten bildedokumentasjon.
Det er ikke anvendt noen aldersfaktor for registreringene fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. De generelle aldersfaktorene som anvendes fpr todem før første bildedokumenterte eksemplar er: 0,9 for registreringer fra årene fra 1945 til første bildedokumenterte eksemplar, 0,7 fra 1900 til 1945, og 0,5 for perioden før 1900.
12sk 1861 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17597):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt synkende (-2,5). Dette tilsvarer omtrent trendlinjen til 1spd 1833. Basert på grafen kan det se ut til at toppunktet ble passert i perioden 1990 til 1994. Denne har en litt spesiell pregingshistorikk, i likhet med 24sk 1861 og ½spd 1861. Grunnet dårlige stempler er det usikkert hvor mange som ble preget av disse (se mer om dette her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?f=51&t=17307). Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 5 «nye» eksemplarer blant de 25 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på en antagelse om at toppunktet er nådd, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger i underkant av 40.
12sk 1862 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17599)
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er nøytral (+0,5). Grafen indikerer at et toppunkt kan ha blitt passert i 1985-1989. Etter dette er det vanskelig å se noen trend. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 4 «nye» eksemplarer blant de 22 registreringene uten bildedokumentasjon. I lys av dette er et realistisk anslag over totalt antall eksemplarer i overkant av 40.
24sk 1861 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17590):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt synkende (-0,9). Det er imidlertid så få registreringer av denne, at det ikke kan legges særlig vekt på dette. Det har lenge vært antatt at det bare ble preget 13 av denne, men undersøkelser i arkivet på Kongsberg indikerer at det nok har vært preget en god del flere (se mer om dette her: https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 33#p136033). Historikken indikerer at mange samlere har vært på jakt etter denne. Ifølge anmerkningene i Norges mynter (2021) finnes det 4 eksemplarer i privat eie. Registreringene uten bildedokumentasjon (8) indikerer at det er sannsynlig at det finnes flere eksemplarer. Basert på dette kan det antas at det eksisterer omtrant 6 til 8 eksemplarer.
24sk 1862 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17624)
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+1). Basert på grafen kan det se ut til at vi nådde et toppunkt på ca 7 nye bildedokumenterte eksemplarer i 2015-2019, men dette er langt fra sikkert. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 8 «nye» eksemplarer blant de 47 registreringene uten bildedokumentasjon. Basert på en antagelse om at toppunktet er nådd, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger i overkant av 65.
½spd 1848 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17602):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er stigende (+3), litt mer enn ½spd 1836. Grafen viser at det de siste 15 årene har vært en ganske høy dokumentasjon av «nye» eksemplarer, i overkant av ett eksemplar per år. Om dette markerer et toppunkt, er usikkert. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 15 «nye» eksemplarer blant de 54 registreringene uten bildedokumentasjon. Bildedokumentasjonen av denne er ganske lav, og markert lavere enn ½spd 1855. Dette kan indikere at denne analysen gir et for lavt anslag over antall nye eksemplarer. Basert på dette vil jeg anslå totalt antall eksemplarer av denne til å ligge rundt 80.
½spd 1855 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17603):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er sterkt stigende (+5), noe som er på nivå med 1spd 1826. Det kan være antydninger til at grafen er i ferd med å flate noe ut, men det er slett ikke usannsynlig at toppunktet vil kunne bli høyere enn de 7 eksemplarene som ble registrert i 2010-2014. Analysen over indikerer at det vil bli dokumentert omtrent 9 «nye» eksemplarer blant de 40 registreringene uten bildedokumentasjon. På grunnlag av det lave opplaget og at en del større samlinger (inklusive Bruun-samlingen) manglet denne, har det vært antatt at denne har vært sjelden. Dette er nok viktige grunner til at denne er bedre dokumentert enn ½spd 1848. Samlet vil jeg anta at det kan eksistere i rundt 85 eksemplarer.
½spd 1861 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17590):
Trendanalyse: Som grunnlag for trendlinjen, som er nøytral (-0,3), har jeg tatt med de «sannsynlig separate» eksemplarene. Ifølge anmerkningene i Norges mynter (2021) finnes det 5 eksemplarer i privat eie. Ifølge proveniensanalysen (lenken over) finnes det minst 7 eksemplarer. Det er imidlertid få registreringer uten bildedokumentasjon, og alle disse er langt tilbake i tid. Antall eksemplarer som ble preget av denne er ukjent, mest sannsynlig opp mot 555 (nærmere opplysninger om dette kan finnes her: https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 33#p136033). Samlet antar jeg at det finnes i overkant av 10 eksemplarer.
½spd 1865 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17592):
Trendanalyse: Som grunnlag for trendlinjen, som er nøytral (+0,2), har jeg tatt med Bruun-eksemplaret og eksemplarer som er nevnt i anmerkningene i Norges mynter (2021). I sistnevnte opplyses det at det finnes 9 eksemplarer i privat eie. Jeg har bare dokumentasjon av 8. Også her blir anslaget at det finnes i overkant av 10 eksemplarer.
½spd 1873 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17607):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt stigende (+0,8). Basert på grafen kan det se ut til at vi nådde et toppunkt på 7 bildedokumenterte eksemplarer i 1990-1994. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 2 «nye» eksemplarer blant de 28 registreringene uten bildedokumentasjon. Dette har vært en svært ettertraktet mynt blant samlere, og det er den unionsmynten jeg har tidligst bildedokumentasjon av. Dette taler for at toppunktet er nådd. Basert på denne antagelsen, er anslaget at totalt antall eksemplarer ligger i underkant av 60.
1spd 1867 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17598):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er nøytral (+0,5, samme som for 12sk 1862). Grafen indikerer at et toppunkt kan ha blitt passert i 1990-1994. Etter dette er det vanskelig å se noen trend. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 2 «nye» eksemplarer blant de 13 registreringene uten bildedokumentasjon. Et realistisk anslag over totalt antall eksemplarer kan være i underkant av 35.
1spd 1868 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17626):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er stigende (+3,5). Dette tilsvarer stigningsgraden for 1spd 1819. Selv om grafen kan tyde på at toppunktet er i ferd med å passeres, indikerer stigningsgraden at det er sannsynlig at toppunktet foreløpig ikke er nådd. Analysen over indikerer at det bare vil bli dokumentert omtrent 6 «nye» eksemplarer blant de 38 registreringene uten bildedokumentasjon. Dersom vi legger til grunn at toppunktet foreløpig ikke er nådd, vil jeg anslå totalt antall eksemplarer av denne til å ligge rundt 115.
12sk 1861 og 1862; 24sk 1861 og 1862; ½spd 1848, 1855, 1861, 1865 og 1873; 1spd 1867 og 1868
I forbindelse med denne analysen har jeg foretatt oppdateringer av ½spd 1848, 1855 og 1865. Hvilke oppdateringer som er foretatt fremgår av proveniensanalysene.
Tabellen nedenfor angir informasjonen som de etterfølgende analysene av de sjeldneste myntene mellom 1846 og 1873 bygger på. Tabellen angir følgende informasjon fra proveniensanalysene: bildedokumenterte eksemplarer, separate eksemplarer basert på opplysninger (de fleste angår eksemplarer fra Bruun-samlingen) og registreringer som ikke er bildedokumenterte fra henholdsvis etter og før det første bildedokumenterte eksemplaret. To unntak fra sistnevnte er ½spd 1861 og 1865. For disse er dokumentasjon fra andre kilder, særlig Norges mynter, tatt med for å identifisere separate eksemplarer.
- kvalitativ-analyse5-2024-1.jpg (33.82 KiB) Viewed 103 times
- kvalitativ-analyse5-2024-2.jpg (44.88 KiB) Viewed 103 times
- kvalitativ-analyse5-2024-3.jpg (67.1 KiB) Viewed 103 times
- kvalitativ-analyse5-2024-4.jpg (38.91 KiB) Viewed 103 times
- kvalitativ-analyse5-2024-5.jpg (5.89 KiB) Viewed 103 times
0,4 for 12sk 1861 og 1862, 24sk 1861 og 1862, og ½spd 1848 og 1855
0,3 for 1spd 1867 og 1868
0,2 for ½spd 1861, 1865 og 1873
Dette innebærer at det er lagt til grunn stor overlapp mellom eksemplarer med og uten bildedokumentasjon.
Det er ikke anvendt noen aldersfaktor for registreringene fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. De generelle aldersfaktorene som anvendes fpr todem før første bildedokumenterte eksemplar er: 0,9 for registreringer fra årene fra 1945 til første bildedokumenterte eksemplar, 0,7 fra 1900 til 1945, og 0,5 for perioden før 1900.
12sk 1861 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17597):
- kvalitativ-analyse5-2024-6.jpg (8.98 KiB) Viewed 103 times
12sk 1862 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17599)
- kvalitativ-analyse5-2024-7.jpg (8.69 KiB) Viewed 103 times
24sk 1861 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17590):
Trendanalyse: Trendlinjen for denne er svakt synkende (-0,9). Det er imidlertid så få registreringer av denne, at det ikke kan legges særlig vekt på dette. Det har lenge vært antatt at det bare ble preget 13 av denne, men undersøkelser i arkivet på Kongsberg indikerer at det nok har vært preget en god del flere (se mer om dette her: https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 33#p136033). Historikken indikerer at mange samlere har vært på jakt etter denne. Ifølge anmerkningene i Norges mynter (2021) finnes det 4 eksemplarer i privat eie. Registreringene uten bildedokumentasjon (8) indikerer at det er sannsynlig at det finnes flere eksemplarer. Basert på dette kan det antas at det eksisterer omtrant 6 til 8 eksemplarer.
24sk 1862 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17624)
- kvalitativ-analyse5-2024-8.jpg (9.37 KiB) Viewed 103 times
½spd 1848 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17602):
- kvalitativ-analyse5-2024-9.jpg (9.11 KiB) Viewed 103 times
½spd 1855 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17603):
- kvalitativ-analyse5-2024-10.jpg (9.14 KiB) Viewed 103 times
½spd 1861 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17590):
Trendanalyse: Som grunnlag for trendlinjen, som er nøytral (-0,3), har jeg tatt med de «sannsynlig separate» eksemplarene. Ifølge anmerkningene i Norges mynter (2021) finnes det 5 eksemplarer i privat eie. Ifølge proveniensanalysen (lenken over) finnes det minst 7 eksemplarer. Det er imidlertid få registreringer uten bildedokumentasjon, og alle disse er langt tilbake i tid. Antall eksemplarer som ble preget av denne er ukjent, mest sannsynlig opp mot 555 (nærmere opplysninger om dette kan finnes her: https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 33#p136033). Samlet antar jeg at det finnes i overkant av 10 eksemplarer.
½spd 1865 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17592):
Trendanalyse: Som grunnlag for trendlinjen, som er nøytral (+0,2), har jeg tatt med Bruun-eksemplaret og eksemplarer som er nevnt i anmerkningene i Norges mynter (2021). I sistnevnte opplyses det at det finnes 9 eksemplarer i privat eie. Jeg har bare dokumentasjon av 8. Også her blir anslaget at det finnes i overkant av 10 eksemplarer.
½spd 1873 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17607):
- kvalitativ-analyse5-2024-11.jpg (8.17 KiB) Viewed 103 times
1spd 1867 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17598):
- kvalitativ-analyse5-2024-12.jpg (7 KiB) Viewed 103 times
1spd 1868 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17626):
- kvalitativ-analyse5-2024-13.jpg (9.44 KiB) Viewed 103 times
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Basert på de fem kvalitative analysene over, skal jeg her drøfte helheten i analysene og konklusjonene. Innledningsvis legger jeg inn en oppsummering av analysene i denne tabellen:
1. kolonne er summen av bildedokumenterte og separate eksemplarer basert på informasjon, med andre ord antallet dokumenterte ulike eksemplarer. Antallet varierer mellom 61 (1spd 1819) og 1 (24sk 1831). Gjennomsnittet for de 42 myntene er 28,5.
Det er noe usikkerhet ved disse tallene på grunn av at gammel bildedokumentasjon i mange tilfeller er ganske dårlig. Usikkerheten er minst for 1spd fra Carl Johan og størst for 12sk 1861 og 1862. Bildeanalysene er basert på klart identifiserbare ulikheter som ikke er relatert til patina og rensing. Usikkerheten indikerer at det angitte antall eksemplarer mer sannsynlig er for høyt enn for lavt.
2. og 3. kolonne viser antallet registreringer henholdsvis etter og før første bildedokumenterte eksemplar. Dette er registreringer som gir grunnlag for beregninger av hvor mange eksemplarer som finnes.
Kolonne 2 (etter første bildedokumenterte) varierer mellom 37 (24sk 1824 og ½spd 1819) og 0 (½spd 1835 m/stj, 1861 og 1865), med et gjennomsnitt på 11,8.
Kolonne 3 (før første bildedokumenterte) varierer mellom 54 (½spd 1819) og 1 (½spd 1835 m/stj og 1spd 1826 m/M), med et gjennomsnitt på 17.
4. kolonne viser summene ved bruk av følgende formel:
Summene er anslag over hvor mange ulike eksemplarer som er registrert totalt. Disse tallene har ganske høy grad av usikkerhet. «Justeringsfaktor» er anvendt for kategorier av mynter, og er satt for lavt heller enn for høyt (se https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 30#p137730). Tilsvarende merknad kan muligens også anføres i relasjon til «aldersfaktor». Dette innebærer at summene mer sannsynlig er for lave enn for høye. Sammenholdt med usikkerheten i kolonne 1, er det sannsynlig at de to usikkerhetene motvirker hverandre, noe som bidrar til å styrke sannsynligheten for at summene i kolonne 4 er realistiske anslag over antall eksemplarer registrert så langt.
For 6 av de sjeldneste av myntene (1sk 1834, 24sk 1831 og 1861, ½spd 1835 m/stj, 1861 og 1865) gir det ikke mening å benytte formelen på grunn av få registreringer uten bildedokumentasjon. Disse er markert med «NA». Kolonne 4 varierer mellom 80,7 (½spd 1819) og 14,4 (½spd 1831), med et gjennomsnitt på 40,2.
5. kolonne viser grad av stigning / synkning over tid for trendlinjer generert på grunnlag av antallet nye bildedokumenterte eksemplarer per 5-årsperiode fra første bildedokumenterte eksemplar. For 2 av de sjeldneste av myntene (24sk 1831 og ½spd 1835 m/stj) gir det ikke mening å generere trendlinjer på grunn av få registreringer. Disse er markert med «NA».
Graden av stigning / synkning blir brukt til å anslå totalt antall eksemplarer som kan tenkes å eksistere. Gradene varierer mellom +7,6 og -2,6, med et gjennomsnitt på +1,7, og fordeler seg som følgende mellom hovedkategorier (se https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 30#p137730):
Sterkt stigende (> +4,5): 5 (1sk 1824 omp, ½spd 1819, 1835 og 1855, 1spd 1826)
Stigende (+4,5 til +2,6): 7 (1sk 1825, 24sk 1824 og 1825, ½spd 1836 og 1848, 1spd 1819 og 1868)
Svakt stigende (+2,5 til +0,6): 13 (24sk 1830, 1834, 1835, 1836 og 1862, ½spd 1823, 1832, 1833 og 1873, 1spd 1826 m/M, 1829, 1831 og 1835 m/stj)
Nøytral (+0,5 til -0,5): 7 (1sk 1828, 12sk 1862, ½spd 1829, 1861 og 1865, 1spd 1832 og 1867)
Svakt synkende (-0,6 til -2,5): 7 (1sk 1834, 12sk 1861, 24sk 1833 og 1861, ½spd 1830 og 1831, 1spd 1823)
Synkende (-2,6 til -4,5): 1 (1spd 1833)
6. kolonne angir anslag over totalt antall eksemplarer. Dette anslaget er basert på tre faktorer:
1) Graden av stigning / synkning i kolonne 5. Disse er automatisk generert, men på grunn av få datapunkter påvirkes de mye av de enkelte datapunktene. For noen av myntene er det lagt inn datapunkter utover de som har bildedokumentasjon, for å øke antallet datapunkter. Dette gjelder de sjeldneste myntene.
2) Grafene. I tillegg til at disse er brukt til å generere trendlinjer, brukes de til å vurdere om det er tegn på at vi har passert eller er i ferd med å passere «toppunkter» for bildedokumenterte registreringer av myntene. Eksistensen av toppunkter er basert på en antagelse om at det i den tidlige fasen med bildedokumentasjon generelt er få eksemplarer som får slik dokumentasjon, at antallet øker over tid, til det begynner å synke igjen når det blir færre og færre gjenværende eksemplarer som ikke har vært bildedokumentert. Det hefter ganske stor usikkerhet ved vurderingen av om toppunkt har vært nådd eller ikke. Hvorvidt man er i ferd med å nå et toppunkt er beheftet med større usikkerhet. En svakt synkende eller synkende trendlinje har vært ansett som en viktig faktor i denne vurderingen, sammen med formen på grafen.
3) Summene som er angitt i kolonne 4 er benyttet som et utgangspunkt for anslagene. Sammen med de to faktorene som er nevnt over er det etter en helhetsvurdering foretatt anslag over hvor mange eksemplarer som finnes.
Anslagene er med 3 unntak angitt i intervaller på 5 eksemplarer, og med en antydning om antallet mest sannsynlig er litt høyere (markert med «(+)») eller litt lavere (markert med «(-)»). For 3 av de sjeldneste myntene er det gitt anslag over spesifikt antall eksemplarer (24sk 1831, ½spd 1835 m/stj og 24sk 1861).
Grafen nedenfor viser anslaget over antall eksemplarer i kolonne 6 (sort) sammenholdt med summene i kolonne 4 (blå) og resultatet av de kvantitative analysene (rød, se https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 03#p137703). Rangeringen av mynter følger kolonne 6 og der mynter har samme antall tas det hensyn til om anslagene er angitt med «(-)» og «(+)». De sjeldneste myntene er ikke tatt med.
De kvalitative analysene er foreløpig mine beste anslag over sjeldenheten til myntene. Basert på disse anslagene kan det etableres hypoteser som jeg skal undersøke nærmere ved neste sjeldenhetsanalyse, som sannsynligvis kommer mot slutten av 2026:
1) Generelt viser avstanden mellom summene i kolonne 4 (blå) og anslaget over antall eksemplarer (sort) at det for mange av myntene finnes et stort antall eksemplarer som foreløpig ikke er registrert. Dette antyder at faktorene som er benyttet for å beregne overlapp mellom eksemplarer med bildedokumentasjon og registreringer uten bildedokumentasjon i en del tilfeller er for lave. Dette gjelder særlig «justeringsfaktor», som antydet over. Disse faktorene er skjønnsmessige og brukt for grupper av mynter. Det bør vurderes om disse skal etableres for hver enkelt mynt og bør justeres slik at de gir mindre utslag.
2) Generelt viser avstanden mellom den kvantitative analysen (rød) og anslagene over antall eksemplarer (sort) at anslagene ligger til dels betydelig under de kvantitative analysene. Dette antyder at de kvalitative analysene generelt er satt lavt. Dette kan være en følge av at faktorene nevnt i forrige punkt er satt lavt, og vil følgelig støtte hypotesen om at de bør settes høyere.
3) Generelt viser variasjonen i grafen over den kvantitative analysen (rød) at det kan stilles spørsmål ved bruken av en generell faktor (0,5) når det i den kvantitative analysen beregnes et antall eksemplarer basert på følgende formel:
Hypotesen her kan være at det er så stor variasjon i overlapp i registreringer mellom myntene at den generelle faktoren på 0,5 gjør at den relative sjeldenheten til myntene blir forskjøvet. Det kan følgelig være behov for å la denne faktoren variere mellom myntene for å redusere feilmarginen i den kvantitative analysen.
- kvalitativ-analyse6-2024-1.jpg (140.54 KiB) Viewed 18 times
Det er noe usikkerhet ved disse tallene på grunn av at gammel bildedokumentasjon i mange tilfeller er ganske dårlig. Usikkerheten er minst for 1spd fra Carl Johan og størst for 12sk 1861 og 1862. Bildeanalysene er basert på klart identifiserbare ulikheter som ikke er relatert til patina og rensing. Usikkerheten indikerer at det angitte antall eksemplarer mer sannsynlig er for høyt enn for lavt.
2. og 3. kolonne viser antallet registreringer henholdsvis etter og før første bildedokumenterte eksemplar. Dette er registreringer som gir grunnlag for beregninger av hvor mange eksemplarer som finnes.
Kolonne 2 (etter første bildedokumenterte) varierer mellom 37 (24sk 1824 og ½spd 1819) og 0 (½spd 1835 m/stj, 1861 og 1865), med et gjennomsnitt på 11,8.
Kolonne 3 (før første bildedokumenterte) varierer mellom 54 (½spd 1819) og 1 (½spd 1835 m/stj og 1spd 1826 m/M), med et gjennomsnitt på 17.
4. kolonne viser summene ved bruk av følgende formel:
- kvalitativ-analyse6-2024-2.jpg (5.94 KiB) Viewed 18 times
For 6 av de sjeldneste av myntene (1sk 1834, 24sk 1831 og 1861, ½spd 1835 m/stj, 1861 og 1865) gir det ikke mening å benytte formelen på grunn av få registreringer uten bildedokumentasjon. Disse er markert med «NA». Kolonne 4 varierer mellom 80,7 (½spd 1819) og 14,4 (½spd 1831), med et gjennomsnitt på 40,2.
5. kolonne viser grad av stigning / synkning over tid for trendlinjer generert på grunnlag av antallet nye bildedokumenterte eksemplarer per 5-årsperiode fra første bildedokumenterte eksemplar. For 2 av de sjeldneste av myntene (24sk 1831 og ½spd 1835 m/stj) gir det ikke mening å generere trendlinjer på grunn av få registreringer. Disse er markert med «NA».
Graden av stigning / synkning blir brukt til å anslå totalt antall eksemplarer som kan tenkes å eksistere. Gradene varierer mellom +7,6 og -2,6, med et gjennomsnitt på +1,7, og fordeler seg som følgende mellom hovedkategorier (se https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 30#p137730):
Sterkt stigende (> +4,5): 5 (1sk 1824 omp, ½spd 1819, 1835 og 1855, 1spd 1826)
Stigende (+4,5 til +2,6): 7 (1sk 1825, 24sk 1824 og 1825, ½spd 1836 og 1848, 1spd 1819 og 1868)
Svakt stigende (+2,5 til +0,6): 13 (24sk 1830, 1834, 1835, 1836 og 1862, ½spd 1823, 1832, 1833 og 1873, 1spd 1826 m/M, 1829, 1831 og 1835 m/stj)
Nøytral (+0,5 til -0,5): 7 (1sk 1828, 12sk 1862, ½spd 1829, 1861 og 1865, 1spd 1832 og 1867)
Svakt synkende (-0,6 til -2,5): 7 (1sk 1834, 12sk 1861, 24sk 1833 og 1861, ½spd 1830 og 1831, 1spd 1823)
Synkende (-2,6 til -4,5): 1 (1spd 1833)
6. kolonne angir anslag over totalt antall eksemplarer. Dette anslaget er basert på tre faktorer:
1) Graden av stigning / synkning i kolonne 5. Disse er automatisk generert, men på grunn av få datapunkter påvirkes de mye av de enkelte datapunktene. For noen av myntene er det lagt inn datapunkter utover de som har bildedokumentasjon, for å øke antallet datapunkter. Dette gjelder de sjeldneste myntene.
2) Grafene. I tillegg til at disse er brukt til å generere trendlinjer, brukes de til å vurdere om det er tegn på at vi har passert eller er i ferd med å passere «toppunkter» for bildedokumenterte registreringer av myntene. Eksistensen av toppunkter er basert på en antagelse om at det i den tidlige fasen med bildedokumentasjon generelt er få eksemplarer som får slik dokumentasjon, at antallet øker over tid, til det begynner å synke igjen når det blir færre og færre gjenværende eksemplarer som ikke har vært bildedokumentert. Det hefter ganske stor usikkerhet ved vurderingen av om toppunkt har vært nådd eller ikke. Hvorvidt man er i ferd med å nå et toppunkt er beheftet med større usikkerhet. En svakt synkende eller synkende trendlinje har vært ansett som en viktig faktor i denne vurderingen, sammen med formen på grafen.
3) Summene som er angitt i kolonne 4 er benyttet som et utgangspunkt for anslagene. Sammen med de to faktorene som er nevnt over er det etter en helhetsvurdering foretatt anslag over hvor mange eksemplarer som finnes.
Anslagene er med 3 unntak angitt i intervaller på 5 eksemplarer, og med en antydning om antallet mest sannsynlig er litt høyere (markert med «(+)») eller litt lavere (markert med «(-)»). For 3 av de sjeldneste myntene er det gitt anslag over spesifikt antall eksemplarer (24sk 1831, ½spd 1835 m/stj og 24sk 1861).
Grafen nedenfor viser anslaget over antall eksemplarer i kolonne 6 (sort) sammenholdt med summene i kolonne 4 (blå) og resultatet av de kvantitative analysene (rød, se https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 03#p137703). Rangeringen av mynter følger kolonne 6 og der mynter har samme antall tas det hensyn til om anslagene er angitt med «(-)» og «(+)». De sjeldneste myntene er ikke tatt med.
- kvalitativ-analyse6-2024--3.jpg (37.38 KiB) Viewed 18 times
1) Generelt viser avstanden mellom summene i kolonne 4 (blå) og anslaget over antall eksemplarer (sort) at det for mange av myntene finnes et stort antall eksemplarer som foreløpig ikke er registrert. Dette antyder at faktorene som er benyttet for å beregne overlapp mellom eksemplarer med bildedokumentasjon og registreringer uten bildedokumentasjon i en del tilfeller er for lave. Dette gjelder særlig «justeringsfaktor», som antydet over. Disse faktorene er skjønnsmessige og brukt for grupper av mynter. Det bør vurderes om disse skal etableres for hver enkelt mynt og bør justeres slik at de gir mindre utslag.
2) Generelt viser avstanden mellom den kvantitative analysen (rød) og anslagene over antall eksemplarer (sort) at anslagene ligger til dels betydelig under de kvantitative analysene. Dette antyder at de kvalitative analysene generelt er satt lavt. Dette kan være en følge av at faktorene nevnt i forrige punkt er satt lavt, og vil følgelig støtte hypotesen om at de bør settes høyere.
3) Generelt viser variasjonen i grafen over den kvantitative analysen (rød) at det kan stilles spørsmål ved bruken av en generell faktor (0,5) når det i den kvantitative analysen beregnes et antall eksemplarer basert på følgende formel:
- kvalitativ-analyse6-2024-4.jpg (7.13 KiB) Viewed 18 times