Bruun-auksjonene

[OleKr]

Jeg har tatt en runde på provenienser for morgendagens onlineauksjon over norske mynter. Det er forsåvidt ikke så mye interessant utover den sterke dominansen av eksemplarer med opphav fra Brahesminde-samlingen (alle eksemplarer med to provenienser kom via denne samlingen). Som nevnt over, er det mange eksemplarer som blir solgt i loter denne gangen, hele 234 mynter fordelt på 20 loter. Dersom vi legger til resten av de norske eksemplarene, og trekker fra et par danske som selges sammen med de norske (https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBK5E og https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBK5R, begge angitt med Kongsberg som myntsted, litt merkelig kombinasjon synes jeg ...), kommer vi opp i totalt 343 norske eksemplarer. Av disse er 113 (nesten 1/3) angitt med provenienser, hvorav 83 kommer fra Brahesmindesamlingen. På en god andre plass kommer 26 eksemplarer fra Guildals samling.

Den mest spennende er 12sk fra 1855 (https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBKFM), som vistnok skal ha følgende proveniens: Christoph Daniel v. Kreber Collection (Copenhagen - 11/1841) Lot # 2718 → Countship of Brahesminde Collection (Private Sale - 1922) → Bruun! Finn (minst) en feil!

Når jeg først er inne på errata, kan jeg også nevne omtalen av denne: https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBJYN (tips: C).

Da jeg så nærmere på lotene, fikk jeg meg noen overraskelser. Mens de aller fleste lotene dekker tidsserier av én valør, finnes det noen få som er sammensatt av ganske ulike eksemplarer, særlig denne: https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBJQI. Her dukket det opp et par mynter fra fra Carl Johan og Håkons om jeg har oversett i omtalene over.

Noe som fortjener honnør ved disse auksjonene er informasjon om eksemplarenes vekt. Særlig synes jeg oppstillingen av vekt i denne loten var interessant: https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBJZN. Her får vi presentert en serie 2-skillinger fra 1700 til 1713 der vekten varierer fra 0.98 til 1,3 gram. Er det mye eller lite? Korrelerer det med tilgangen på sølv? Da jeg så gjennom de andre lotene for å se hvordan det sto til der, ble jeg dessverre skuffet. Det er bare denne og en annen lot blant de norske (https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBJGS) som har vektangivelser. Ellers har Bruun vært ganske konsekvent i å angi vekten på i alle fall eksemplarene fra før 1850. Det er veldig bra!

[Stein Knutsen]

Da er 3 del av Bruuns samling vel overstått
De Danske Gullmyntene gikk som vanlig bra og ble toppet
av Lynges 4 Dukat 1663 hammer 240000 euro
De Norske ble toppet av 3 Specie 1652 og den nydelige skillingen fra
Devegges samling
At en meget pen halvspecie fra 1831 blir solgt for mer enn
en halvspecie fra 1674 er dog noe overraskende for meg

[OleKr]

Den norske delen av auksjonen ble nok toppet av 3 dukat fra 1678, se https://auctions.stacksbowers.com/lots/ ... -ngc-vf-35. Den ble solgt sammen med de danske ...

Kanskje prisen på halvspecien fra 1831 reflekterer at det er et relativt lite utbud av sjeldne unionsmynter for tiden, mens markedet er i ferd med å mettes for 1600-talls mynt?

[Stein Knutsen]

3 Dukat 1678 og for den saks skyld 2 Dukat 1673 blir regnet
som preget i Norge gitt antagelser
Hvis auksjonshuset virkelig var sikre på at de er av Norsk herkomst
vel da burde de vel være i den norske delen
Kanskje de helgarderer seg litt her

[Stein Knutsen]

Når vi først er inne på denne 3 dukat 1678 så kan vi jo spørre
oss selv ,er dette en 3 dukat
Den veier inn på 9.82 gram hvilket er langt ifra foreskrevne 10,47 gram
I mine øyne er en såpass stor forskjell uforenelig med 3 Dukat

[OleKr]

Min hypotese har vært at S&B enten har vært forpliktet til eller har valgt å følge katalogiseringen i Bruunkatalogen ved oppsettet av auksjonene, men at de har lagt til grunn sine egne vurderinger ved angivelsen geografiske tilhørigheten på de enkelte objektene.

[OleKr]

Her kommer en oversikt over provenienser for alle norske mynter som er solgt til nå. Når jeg finregner antallet norske enkeltmynter som er solgt så langt, kommer jeg til 714. Da har jeg ekskludert usolgte objekter, trukket fra loter med flere enn én mynt, og basert meg på S&Bs geografiske angivelser. Sistnevnte kan det være litt ulike oppfatninger om. Et eksempel er to mynter solgt sammen med norske, men markert som danske til tross for at myntsted ble angitt som «Kongsberg Mint», se https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBK5E og https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LBK5R). Dersom disse skal anses som norske, øker antallet solgte norske mynter til 716. Ingen av dem har provenienser, så for dette formål er de uten betydning.

Blant de 714 myntene er det til sammen 255 (35,7 %) som har angitt provenienser. I tabellene nedenfor har jeg lagt inn salgspriser, inklusive salær, i Euro. Mynter fra Brahesminde-samlingen er dominerende både antallsmessig (148 av 255) og verdimessig (€ 3,8 mill. av 6,23 mill). Som oversikten viser, har hele 62 av de 148 Brahesminde-myntene (41,89 %) ytterligere en proveniens. Samlet har myntene med to provenienser en verdi på € 2,54 mill., hvilket utgjør hele 66,8 % av verdien på alle myntene fra Brahesminde-samlingen. Myntene med to provenienser er følgelig langt mer verdifulle enn de som kun har proveniens fra Brahesminde-samlingen. De fleste og mest verdifulle kommer fra Hemmert, 16 mynter til en verdi av € 710 712, hvilket utgjør omtrent ½ mill. kroner per stk. I tillegg kommer to mynter som kom direkte til Bruun-samlingen fra Hemmerts samling til en verdi av € 162 000 (se neste tabell). Så langt er det bare en av Brahesminde-myntene som har tre provenienser (https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1LYW9T/). Det kan indikere at det er ganske mangelfull dokumentasjon av provenienser i denne samlingen. Oversikten gir likevel et interessant bilde av hvor Brahesminde-myntene kom fra.

Proveniens-Brahesminde.jpg (76.46 KiB) Viewed 1917 times

I neste tabell finnes de resterende proveniensene. Blant disse er myntene fra Guildals samling dominerende, hele 68 av 107 mynter til en verdi av over € 1,33 mill. Både Brahesminde-samlingen og Guildals samling ble anskaffet helt på slutten av Bruuns samlerkarriere. Uten disse anskaffelsene hadde Bruuns samling av norske mynter vært langt mer «ordinær».

Blant de 107 myntene i tabellen er det kun 13 som har to provenienser. Disse 13 myntene har imidlertid høy verdi! Hele € 824 700, noe som bekrefter inntrykket om at mynter med lange provenienser har høyere verdi enn andre mynter. Av de 13 myntene er det hele fem som har tre provenienser. Blant disse er mynten med suverent lengst proveniens, Gimsøy-daleren som kom til Bruun fra Grimsgård i 1889 (https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1AKSYD/), og som før det hadde vært i samlingene til Biermann (1853), Mohr (1847), Kreber (1841), Timm (1831) og Suhm (1800).

Proveniens-resten.jpg (76.3 KiB) Viewed 1917 times

Totalt gir dette 255 mynter med minst en proveniens og en samlet verdi på € 6,23 mill., noe som gir en gjennomsnittsverdi på € 24 421. Av disse har 78 to provenienser med en samlet verdi på € 3,37 mill., noe som gir en gjennomsnittsverdi på € 44 915. Av disse igjen, har seks mynter tre provenienser og en samlet en verdi på € 529 800, noe som gir en snittverdi på € 88 167. Den ene mynten med seks provenienser kostet € 168 000. Det blir spennende å se om disse trendene fortsetter. Hva som er årsaker og virkninger her – skaper lang proveniens verdi eller er høy verdi en grunn til at proveniensen blir dokumentert og/eller at mynten blir hyppig omsatt – er ikke godt å si. Den foreløpige konklusjonen er uansett at en lang proveniens er en god indikasjon på høy verdi.

Samlet tegner tabellene over også et bilde av at det er relativt få dokumenterte direkteanskaffelser av norske mynter i Bruun-samlingen. Basert på tabellen og i tidsrekkefølge (vi kan se bort fra Hemmert 1807), får vi følgende liste over (mulige) direkteanskaffelser:

1. Græslifunnet 1878
2. O.T. Thomsen 1880
3. Wolf 1882
4. Benzon 1887
5. Grimsgaard 1889
6. Lynge 1899
7. Bech 1906
8. Feill 1907
9. Petersen 1914
10. Krautwald 1916
11. Guildal 1918
12. Brahesminde 1922

Nedenfor følger en oversikt over proveniensen til de 234 norske myntene som ble solgt i 20 loter på nettauksjon 3 i september 2025. Av disse var det hele 90 som hadde proveniens. Dette er hele 38,5 %, og ganske overraskende en litt høyere andel enn for myntene diskutert over. For disse myntene er Brahesminde-samlingen helt dominerende og bare tre mynter har mer enn en proveniens. Den samlede verdien av de 16 lotene som hadde mynter med proveniens er € 38 876. Hvis vi fordeler denne på 211 mynter, får vi en gjennomsnittsverdi på € 184 per mynt. Denne snittverdien er benyttet for å illustrere den verdimessige betydningen av disse myntene ikke gjøre noe merkbart utslag på analysene over.

Proveniens-loter.jpg (19.02 KiB) Viewed 1917 times

Her er en liste over alle proveniensene som er nevnt i tabellene og teksten over, basert på opplysninger gitt i S&Bs objektbeskrivelser. Når man vurderer hvilke auksjoner Bruun kan ha deltatt på og hva han eventuelt kjøpte, er det av relevans at han ble født i 1852. I omtalen av ham i den første S&B-katalogen side xv, står det at han, mens han var lærling i Holbæk fra han var 14 til han ble 18 år i 1870, hadde anskaffet "49 silver and 87 copper coins" (s. xv).

1800 Peter F. Suhm Collection, Copenhagen
1807 Peter v. Hemmert Collection, Copenhagen
1818 Christiane Lugge Collection, Copenhagen
1826 Hans Henrik Frost Collection, Copenhagen
1830 Schmidt Collection
1831 Carl Friderich Schubart Collection, Copenhagen
1831 Georg F. Timm Collection, Copenhagen
1840 Claes Alberts Collection, Copenhagen
1841 Christoph Daniel v. Kreber Collection, Copenhagen
1847 August C. Mohr Collection, Copenhagen
1851 Ole Devegge Collection, Copenhagen
1853 B. Biermann Collection, Oslo
1855 Joh. Hammerich Collection, Copenhagen
1863 Sandur (Sandø) Hoard, Færøene
1868 Karl Gustav Ritter von Schulthess-Rechberg Collection, Dresden
1869 Christian Jürgensen Thomsen, Copenhagen
1878 Gresli (Græslid) Hoard, Southern Trøndelag
1880 Ove T. Thomsen Collection, Copenhagen
1882 Johan Andreas Ferdinand Wolff, Copenhagen
1887 Alfred Benzon Collection, Copenhagen
1889 Jans Peter Børhildus Grimsgaard Collection, Copenhagen
1899 H. H. J. Lynge Collection, Copenhagen
1901 Carl T. Jørgensen Collection, Private Sale
1906 Frederik Chr. Bech Collection, Copenhagen
1907 Antoine-Feill, Frankfurt
1914 Lauritz C. Petersen Collection, Copenhagen
1916 Aug. K. Krautwald Collection, Private Sale
1918 Joh. G. Guildal Collection, Private Sale
1922 Countship of Brahesminde Collection, Private Sale

[Stein Knutsen]

Personlig mener jeg at noen mynter kunne hatt enda bedre henvisninger
Ta f,eks, 24 skilling 1714 som kjennes i 2 exemplarer
Vi finner den ene i Beskrivelse som nr 204 således må Bruuns exemplar
stamme fra Hielmstierne 1786 side 311 nr 9 kjøpt av Kmms i 1812
Trolig solgt til Preben Bille-Brahe under Ramus virke 1821-1832

[OleKr]

Sammenlignet med mange andre danske samlinger, hadde Bruun-samlingen en omfattende samling av norske mynter fra etter 1814. Likevel er det ikke så mange til sammen, bare 135 mynter fra specietiden, og 39 fra tiden etter myntreformen. De som har vært til salgs så langt har vært godt spredt utover de 7 auksjonene som har vært lagt ut. Det er bare en auksjon som ikke har hatt noen av disse myntene så langt, salauksjon nr. 2. Og det er verdt å merke seg at to av myntene ble solgt sammen med en lot som i hovedsak inneholdt mynter fra dansketiden på onlineauksjon nr. 3.

Ellers har til nå 79 mynter fordelt på de 6 auksjonene som vist i tabellene nedenfor. I disse tabellene har jeg lagt inn prisene på salauksjon 3 og hvilke objekter og prisantydninger som er lagt ut på den kommende onlineauksjon 4.

Resultatene for de 6 objektene som ble solgt på salauksjon 3 ble betydelig lavere enn for de 5 objektene som ble solgt på salauksjon 1. Etter at det ble en pause i salget av slike mynter ved salauksjon 2, betyr vel dette at også salauksjon 3 var et slags hvileskjær i salget av de antatt dyreste speciemyntene. Kanskje dette samlet betyr at det er utsikt til at noen av de gjenstående toppobjektene kommer på salauksjon 4.

Så langt har de dyreste objektene vært (i euro inklusive salær):

½spd 1861: 31 200 (MS-65)
1spd 1861: 26 400 (MS-65)
1spd 1848: 24 000 (MS-65 prooflike)
½spd 1831 (MS-62+) og 1spd 1824 (MS-66): 19 200

Den høyest graderte mynten til nå, ½spd 1850, den eneste som er gradert til MS-67 så langt, gikk for 18 000. Samlet ser det ut til at gradering har hatt mye å si for prisene, men helt entydig er det ikke. Blant de fire myntene gradert til MS-66 som er solgt så langt var 2kr 1906 og 1907 (uten gevær) og 25 øre 1909. Disse gikk ikke til spesielt høye priser. For meg ser den viktigste faktoren ut til å ha vært at prisene var spesielt høye på salauksjon 1.

Priser-S1,3.jpg (12 KiB) Viewed 1690 times

Onlineauksjon 4 inneholder 12 mynter fra specietiden og 5 mynter fra tiden etter 1873. Dette innebærer at 56 av de 135 myntene fra specietiden (41,5 %) og 25 av de 39 myntene fra kronetiden (64,1 %) er utbudt. Også denne gangen er det stor forskjell på graderingen som finnes i Bruun-katalogen og graderingene til NGC. Eksempelvis ble de tre myntene som har fått NGC-gradering AU-58 i denne auksjonen gradert til henholdsvis 1 (½spd 1819), 0-1 (1spd 1832) og 0 (½spd 1862) i 1928-katalogen.

Prisingen av myntene denne gangen er fortsatt ganske lav, som vist i tabellen nedenfor. Så langt er det ingen av myntene fra denne perioden som har vært usolgte. Blant myntene som er solgt på onlineauksjonene er det kun to mynter der pris inkl. salær har blitt lavere enn laveste prisantydning, og bare 7 mynter der prisen har ligget innenfor prisantydningene. Prisene for de resterende 43 myntene har ligget over høyeste prisantydning.

Priser-O1-3.jpg (17 KiB) Viewed 1690 times

Auksjonsplanene videre er annonsert på web, og neste auksjon ser ut til å bli salauksjon 4 som vil finne sted 24-25/3 i New York. Kanskje blir det plass til en online-auksjon før den?

PS. Også denne gangen blir det en liten "errata" fra meg: 2sk 1831 er ikke dansk! https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1O5MNY

[OleKr]

Prisene for mynter etter 1814 ble påfallende høye ved den fjerde online-auksjonen. Til tross for at prisantydningene var lavest av de fire auksjonene, ble den totale prisen for de 17 myntene mye høyere enn de tre foregående auksjonene, og nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet av dem. Hva som var grunnen til så høye priser, er vanskelig å si. Prismessig var det 2sk fra 1831 som stakk av med seieren. Til tross for at den var feilklassifisert som dansk, nådde den en pris som var mer enn 45 ganger høyeste prisanslag (€ 100) og over 100 ganger åpningsprisen (€ 40). Kvaliteten var god, MS-64, men så vidt jeg kan forstå er det ikke kvaliteten som har vært utslagsgivende her. Den ble den nest dyreste av disse myntene på auksjonen, € 4 560 (https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1O5MNY), kun slått av 24sk 1824, også kvalitet MS-64, til € 7 200 (utrop € 500, høyeste prisantydning € 1 200, https://auctions.stacksbowers.com/lots/view/3-1O5MN3). Denne gangen ble alle myntene solgt godt over høyeste prisantydning, den billigste var 1sk 1833 med høyeste prisantydning € 100 og sluttpris på € 168 (alle priser inklusive salær). Her er en tabell med sammenligning av priser på online-auksjonene så langt:

Online4-priser.jpg (18.85 KiB) Viewed 936 times

Alt i alt kan vi kanskje ta dette som et tegn på økende interesse for nyere norske mynter av høy kvalitet på online-auksjonene?

Det er også verdt å merke seg at den fjerde online-auksjonen har lavest antall usolgte objekter blant disse auksjonene:

Online 4: 4 (1 dansk, 3 tyske)
Online 2: 6 (1 dansk, 3 norske, 2 svenske)
Online 3: 10 (6 danske, 1 norsk, 3 svenske)
Online 1: 64 (3 danske, 6 norske, 15 svenske, 40 tyske)

[OleKr]

Nå ser det ut til at hele auksjonsprogrammet for Bruun-auksjonene i 2026 er lagt ut på S&Bs webside (https://stacksbowers.com/events-calendar/): 1 salauksjon (24.-25. mars) og 4 onlineauksjoner: (18.-19. februar, 9.-10. juni, 21.-22. september og 9.-10. desember). Det er lite trolig at det kan finnes plass til en salauksjon til i år. Kanskje salauksjonene blir årlige fra nå.

Den femte onlineauksjonen er publisert, med bare 58 norske mynter, det laveste antallet så langt for både sal- og onlineauksjonene. Dette bringer det totale antallet norske auksjonsobjekter opp i 902. Antall norske mynter som er solgt så langt er imidlertid 1116, ettersom onlineauksjon 3 inneholdt 20 auksjonsobjekter med til sammen 234 mynter. Dette er første gang det ikke er lagt ut noen mynter med «geografisk reklassifisering» (eksempelvis norske mynter solgt sammen med danske, se innlegg over, tallene er justert for geografisk reklassifisering). Blant de 58 myntene i online 5 er det 17 som er angitt med provenienser.

For myntene fra og med unionstiden med Sverige omfatter auksjonen bare 10 objekter. Etter denne auksjonen vil 62 av 135 speciemynter (45,9 %) og hele 29 av 39 kronemynter (74,4 %) være solgt. Også denne gangen er det interessant å merke seg graderingen av myntene. De to myntene som er gradert svakest i Bruuns samlingsoversikt (0-1) ble gradert til MS-62 og 63, mens 24sk 1827 på 5 som var gradert til 0, ble gradert til AU-55. Det er også interessant at den samlede prisantydningen for de 10 objektene som kommer til salgs nå er høyere enn for de 17 objektene som var til salgs på online 4, se tabellen nedenfor. Det ser imidlertid ikke ut til at budgiverne lar seg påvirke nevneverdig av prisantydningene …

Online1-5.jpg (14.54 KiB) Viewed 309 times