Myntklubber . blindspor eller ubrukt ressurs?

[Mineline]

For å oppklare en liten missforståelse : Jeg har ikke omtalt meg selv som en person med sterk dominans og personlighet eller for kjøpekraftig ... men opplyst om at medlemmer av BMS antydet dette etter mitt siste besøk der . Jeg oppfatter ikke meg selv slik . Jeg tror ikke at jeg er den første som blir behandlet med skepsis , og heller ikke siste . Jeg tror heller ikke at klubben i Bergen er spesiell , dette skjer nok andre steder også . Ikke alle er som meg og fokuserer på ting , for på sikt å kansje bedre forholdene til de som kansje ikke er A4

[Olav K]

Nå som vi alle har fått med oss Minelines lidelseshistorie og også at han er velkommen kysten rundt fra Stavanger til Trondheim, heri inkludert Bergen - kan det kanskje være på sin plass med en foreløpig oppsummering-
Noen ønsker - av forskjellige grunner - ikke å være medlem av myntklubb, uten at det forringer deres glede ved å samle. Det må være helt greitt - vi har heldigvis organsasjonsfrihet i dette landet.
Men om noen ser det som en sosial tvang, stusser jeg litt. Såvidt jeg har kunnet se har ingen myntklubber møter oftere enn én gang i måneden, og der er ingen møteplikt. Man går når man har lyst. (Jeg var en gang medlem av Rotary, møte én gang i uken, møteplikt - det ble for heftig for meg.)
Så er det dem som kunne tenke seg - men ikke har noe tilbud i nærheten, eller ikke vet om noe. Det eneste man kan tenke seg for å rette opp det er vel å anbefale et rop her på forumet: "Hallo,er vi flere myntsamlere i Vestfold, Hamar m/omegn, eller...?"
Da er det neste: Hva kan gjøre klubben attraktiv?
Auksjoner er nevnt, såvidt jeg vet har de fleste det.
Foredrag? Jeg synes det er et pluss ved NNF i allfall. Foredragene er ofte om helt andre ting enn det jeg samler, men så? Jeg visste særdeles lite om Kambodsjas historie og om hvoledes denne hadde manifestert seg på pengesedler fra franske koloniherrer til kommunistiske mordere. Etter siste tirsdag i årets august vet jeg litt, og er glad for det.
ZZzzz påpeker at det er meget å plukke opp for en nybegynner, men at han begynner å gå trett nå som han vet mer enn andre samlere. Det kan jeg jo forstå hvis man ikke vil vite noe om annet enn sitt eget samlerområde, for min del virker et slikt syn på eget kunnskapstilfang litt snevert.
Auksjonene kan bli uinteressante. Slik jeg oppfatter TNF, Grenland og Bergen er de ikke det der. I NNF har kvaliteten variert, forventningen om "billig" mynt har nok bremset en del innleverere, men det endrer seg (nesten) hver gang et medlem går bort. TNFs praksis med "tak" på salæret kan kanskje øke tilfanget, både selger og kjøper kan få mer enn de ville fått på f.eks. Skanfil.
"Tidskrift" har ingen nevnt - jeg vet heller ikke hvor mange utenom NNF som har sitt eget "blad". Jeg gjorde jo et forsøk i fjor på å tilby NNF-Nytt i abonnement til klubber, men responsen var rimelig lav. Konklusjonen min her er derfor at et "tidskrift" er en underordnet motivasjonfaktor. (Det forbauser meg litt, selv er jeg medlem av noen litt obskure foreninger utelukkende for å få bladet - jeg går aldri på et møte.)
Siste faktor er den "sosiale" - det er hyggelig å møte noen med samme interesse, også fordi de kan ha andre innfallsvinkler til samlinger og samlerområde.
Selv har jeg ingen omgang med andre medlemmer utenom møtene, forestillingen om "Oslogjengen" som sitter sammen å konspirerer uten opphør er vel heller et utslag av paranoid schizofreni (eller hva nå de sakkyndige måtte komme til) enn realisme.
Annet som vil lokke?

Jeg kunne tenke meg å dreie tråden mot det positive: Hva er det som vil få deg til å oppsøke en myntklubb (nær deg)?
Og, hvis du kunne tenke deg det - hva er det som likevel stopper deg?
Takk til de som har deltatt så langt (også Mineline, som har illustrert en rekke punkter som ambisiøse myntforeninger, også Bergen, vil streve for å unngå).

[Mineline]

Lidelseshistorie , smiler litt av måten å fremstille det på .. Det som har kommet frem , forde jeg tok dette som eksempel , er jo at nye potensiele klubbmedlemmer har noe å gå etter , vi har jo så langt fått litt innsikt i hvordan noen klubber tar imot nye potensielle klubbmedlemmer . At det er forsjellig praksis kommer jo klart frem , og at det er/har vært indre komflikter i mange klubber opp gjennom årene er vi også kjent med . Å tro at alt skal gå på skinner til enhver tid , er vel noe de fleste ikke tror særlig mye på , og noen kameler må nok svelges fra tid til annen .
Selv Signum som representerer Bergen Myntklubb skriver i et av sine innlegg :
"Jeg må medgi at jeg bør ha en viss forståelse for akkurat din frustrasjon, over å bli ”offer” i en noe kantet praksis."
Jeg regner med at de har fått til en bedre praksis her , og isåfall er jeg fornøyd .

[Stig Westerhus]

Nei, dessverre. Katalogen gikk i trykken i forgårs, og er muligens klar i morgen. Men hadde du sagt ifra litt tidligere, så kunne jeg ha kuttet ut frimerkene, så hadde jeg nok hatt den klar tidligere. Men kan legge den på nett som PDF i morgen, og så legge ut hele auksjonen på fredag, høres det greit ut?

Legger du den ut som PDF i morgen så send meg en mail eller SMS så skal jeg skrive den ut og ta med på møtet.
Deal?

Da stikker jeg på møtet. Regner med at du ikke rakk å legge ut PDF'en som du håpte på siden jeg ikke har hørt fra deg?

[sndr]

Nå starter jeg denne tråden for om mulig få grep på hvorfor "frilansere" ikke søker klubbene ...
La dette være nok bakgrunn:
Det jeg er ute etter:
Hva skal få deg (eller noen du kjenner) til å melde seg inn i den lokale myntklubb?
Hva kan gjøre den mer interessant for deg, eller de du kjener?
Hvorfor vil du aldri, never ever, la deg innrullere i en myntklubb?

Hei,

Jeg er "frilanser" og står utenfor det organiserte myntmiljøet, men via en venn som tilfeldigvis er aktiv, kjenner jeg godt til miljøene, og "sosiologien" i dette. Når jeg kikker meg om på auksjonene i Oslo ser jeg ut til å være en av de yngste, jeg har samlet seriøst i to år, og tenker at:

Jeg melder meg ikke inn i noen myntklubb, fordi de ikke treffer mitt område som er historisk analyse av specier, proveniens på disse, markedsanalyse, tilgjengelighetsanalyse osv. Jeg bruker heller tiden på å studere disse på egen hånd via nettet og annet materiale, og mener i løpet av kort tid å ha fått rimelig god kjennskap til både proveniens, tilgjengelighet i ulike graderinger, historie, markedsanalyse, samt et bildearkiv m.m.

En myntklubb har naturlig nok flere hensyn og ta enn å tilfredsstille min nisje, samtidig prioriterer jeg ikke høre på alt det som faller utenfor, dermed står jeg over. I tillegg får man tildels svært gode svar og diskusjoner på dette forumet ved behov.

Dersom det derimot finnes nok folk til en egen spd-klubb så er jeg med!

[AMO Berg]

Du får heller snu litt på det sndr og spørre hva kan jeg gjøre for en myntklubb? Jeg er heller ikke medlem av en myntklubb, men avviser det ikke kategorisk, men for tiden har vi ingen myntklubb på Stjørdal.

[sndr]

Sant nok , men jeg svarte bare på det opprinnelige spørsmålet om hvorfor en frilanser som meg ikke søker klubber.

[Spoggle]

Jeg håper å komme inn i en klubb med tiden.

Er 25 år og har samlet i ca. 3 år uten å møte et eneste menneske med samme interesse.

På sikt blir det ganske ensomt.

Bor forøvrig i Fredrikstad.

[madsemann]

Kikk litt her: http://samlerforum.no/viewforum.php?f=167

[Spoggle]

Kikk litt her: http://samlerforum.no/viewforum.php?f=167

Takk madsemann.

[madsemann]

Kikk litt her: http://samlerforum.no/viewforum.php?f=167

Takk madsemann.

Bare hyggelig. Prøv forresten å delta på en offentlig auksjon hvis du ikke allerede har gjort det. Der treffer du også mange likesinnede.

[kruse]

Jeg håper å komme inn i en klubb med tiden.

Er 25 år og har samlet i ca. 3 år uten å møte et eneste menneske med samme interesse.

På sikt blir det ganske ensomt.

Bor forøvrig i Fredrikstad.

Kom gjerne til Moss http://www.facebook.com/groups/mossmyntforening/

[kruse]

Moss myntforening er en gubbeklubb. Gjennomsnittsalderen er vel kanskje 60 år, men både medlemmer og gjester blir tatt godt imot når man kommer på møtene. Jeg har vært medlem i foreningen i 2 år nå, og før den tid var jeg frilans. Det var vel nysgjerrighet som gjorde at jeg oppsøkte en myntklubb og det angrer jeg ikke på. Man får mynter til en billig penge og gode råd. Vi hadde ett lite foredrag ang kina myntene(kopier) og det var kjempenyttig.

[Espen2308]

Interessant tema. Jeg har vel samlet i så vidt 1 år nå, men enda ikke knyttet meg til noen myntklubb. Tror heller jeg ikke kommer til å gjøre det med det første heller. Må si jeg er litt forvirra om hva slags program som bedrives på disse klubbene annet enn småauksjoner og kaffeprat. Enda så er jeg også utrolig langt unna gjennomsnittsalderen på diverse myntklubber. Leste nå for ikke så lenge siden at en lokal klubb et sted i Norge hadde en gjennomsnittsalder på 60. Jeg derimot er kun 16 år, og har aldri hørt om noen som er like ung som meg og som har samme interesse. Det er vel hovedgrunnene som for øyeblikket holder meg unna.

[Stig Westerhus]

Hei Espen
Kan forstå frustrasjonen din.
Det er faktisk en ganske høy gjennomsnittsalder i de forskjellige foreningene. Faktisk så er det vel ikke umulig at den klubben med en gjennomsnittsalder på 60 langt i fra er den med høyest gjennomsnittsalder.
Det du skal vurdere er om du kan skaffe deg nødvendig kunnskap like rimelig og raskt andre steder enn hvor det er samlere som har holdt på lenger enn en mannsalder. Finner du et slikt sted skal du gjerne velge det i stedet for en forening.
Jeg ser at du holder til i Oslo, og der er det 2 foreninger som begge sannsynligvis har en høy gjennomsnittsalder, men kunnskapen disse innhar er uvurderlig.
Og klubbauksjonene de har er gjerne fylt opp med objekter som er samlet gjennom et langt liv og kanskje har et lavt utrop da de kan være kjøpt for lenge siden.

Jeg selv tilhører Trøndelag Numismatisk Forening, vi er også klar over at vår snittalder er for høy, derfor innførte vi i fjor gratis medlemskap for medlemmer inntil det året de fyller 18 år. På denne måten er det ingen kostnad for de yngre å få litt kunnskap.
Våre auksjoner har et stort sprang, alt fra rimelige medaljer og årgangsmynter til dyrere objekter. På auksjonen i april kommer det en Norsk 20 kr i gull fra 1874. Og senere kommer det masse skillingsmynter samt speciedalere. Blant annet en 1867, og den største godbiten i 2013 er helt spesiell. Jeg har sett hva som kommer og medlemmene kan glede seg over auksjonene i klubbregi.

Kanskje du i alle fall skal stikke innom et møte og finne ut om det er noen grunn til å revurdere et eventuelt medlemskap?
Uansett så ønsker jeg deg lykke til med hobbyen din. Jeg er sikker på at våre veier krysses igjen om du klarer å holde interessen ved like.