Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Moderators: AMO Berg, OleKr

OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Jeg har foreløpig ikke rukket å oppdatere ½-speciene, og skal gjøre det gradvis utover kommende uke.

Det er mange sjeldne ½-specier; hele 15 som jeg registrerer forekomsten av. De fleste sjeldenhetene ble preget under Karl Johan. Disse faller i to grupper. Først har jeg en oversikt over registreringene jeg har for de fem sjeldneste – serien fra 1829 til 1833. Tidslinjen nedenfor viser at det begynte å bli en viss spredning på forekomsten av disse allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Fra denne tiden er trenden at ½spd 1832 var den vanligste av disse. Derimot har det vært en overraskelse at det har dukket opp en god del eksemplarer av 1833-mynten på 2000-tallet, til tross for at den er antatt å ha det klart laveste pregetallet (1520 ifølge Larsen 2014). Faktisk er det slik at de tre myntene som er angitt med klart høyest pregetall er de som så langt har vist seg å være de sjeldneste. Det er vanskelig å finne noen god forklaring på dette uten å stille spørsmål ved om pregetallene er korrekte.
1-2-spd-1.png
1-2-spd-1.png (35.77 KiB) Viewed 3110 times
Den andre gruppen av ½-specier fra Karl Johan er de som kommer før og etter disse 5. For denne gruppen har jeg registrert liten spredning på fram til 2. verdenskrig. Men utover på 1950- og 60-tallet bør den relative sjeldenheten av disse etter hvert ha blitt klarere. Siden 1980-tallet viser registreringene at den klart vanligste av disse er ½spd 1834, mens det først utover 1990-tallet begynte å avtegne seg en tendens til at ½spd 1823 er sjeldnere enn 1819-mynten. Det er interessant å merke seg hvor parallelle registreringene er for 1835 og 1836 myntene har vært gjennom hele perioden. Også for disse myntene ser det ut til at de antatte pregetallene har hatt lite å si for hvor sjeldne disse har vært (henholdsvis 9000 og 4000).
1-2-spd-2.png
1-2-spd-2.png (33.49 KiB) Viewed 3110 times
Jeg har tidligere drøftet den relative sjeldenheten på ½spd 1848 og 1855. Da jeg publiserte den første oversikten over ½spd 1848 for omtrent et år siden skrev jeg følgende: «Opplagstallet for denne er 15 333, betydelig høyere enn ½spd 1855 som er preget i 10 024 eksemplarer (tall fra J.K. Larsen, Norges mynter 1814-2014). Til tross for dette indikerer omsetningsanalysene mine at 1848-mynten er marginalt sjeldnere. Det blir spennende å se om proveniensanalysen av 1855-mynten bekrefter dette bildet.» Da jeg publiserte 1855-mynten var antallet registreringer av de to henholdsvis 71 og 76, og en antagelse om at 1848-mynten var den sjeldneste av de to.

Det materialet jeg har fått tilgang til siden med snur om på dette. Nå viser det seg at jeg har flere registreringer av 1848-mynten gjennom helle perioden, men også at de to myntene har nærmet seg hverandre i antallet registreringer mot slutten. Også anslaget mitt over antallet eksemplarer av disse basert på proveniensanalysene er relativt likt, og indikerer at 1855-mynten er marginalt sjeldnest av de to (henholdsvis 57,5 og 56, blir oppdatert om noen dager).
1-2-spd-3.png
1-2-spd-3.png (23.71 KiB) Viewed 3110 times
Den siste gruppen av ½-specier er de som ble preget under Karl XV og Oscar II. Blant disse har jeg gradvis markert flere registreringer av ½spd 1873 enn 1861- og 1865-myntene fra 1930-tallet. I likhet med mange andre mynter øker frekvensen på registreringene av 1873-mynten fra rundt 1970, og har siden vært relativt høy, mens de to andre har fortsatt å være veldig sjeldne. Jeg har så få registreringer av 1861- og 1865-myntene at det er veldig vanskelig å si noe sikkert om hvilken av disse som er sjeldnest. Mens jeg har flest registreringer av 1861-mynten fram til 1970, har 1865-mynten hatt en tendens til flere registreringer etter 1980, og det er mest sannsynlig at 1865-mynten er den vanligste, i tråd med de opplysninger som finnes om pregetallene for disse (henholdsvis 555 og 700).
1-2-spd-4.png
1-2-spd-4.png (24.44 KiB) Viewed 3110 times
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Nå har jeg oppdatert alle 1-speciedalerne. Jeg har fått en del nytt bildemateriale, noe som har gjort at jeg har måttet gjøre enkelte rettelser i disse oversiktene. Alle oppdateringer og rettelser er notert i de respektive oversiktene. Oversiktene er også oppdatert med nye auksjoner som er publisert.

Det er mange sjeldne 1-specier fra unionen med Sverige. Jeg registrerer 14 hvorav 9 fra Karl Johan, inklusive to varianter (1spd 1826 med M og 1spd 1835 med stjerne). Jeg har lagt tidslinjene til de 9 Karl Johan-speciene inn i figuren nedenfor. Det første vi kan merke oss er parallelliteten til 1819- og 1826-speciene. Et fellestrekk ved disse er at det trolig ble preget omtrent like mange av dem, henholdsvis 23500 og 25000. Et annet fellestrekk er deres status som typemynter, i den forstand at de er førsteutgaver av nye typer. Et tredje fellestrekk er produksjonsproblemer som har gjort at mange eksemplarer av de to speciene har hatt det som har vært karakterisert som «et lite heldig utseende». En ulikhet mellom dem er statusen til 1819-specien som den første specien i et relativt selvstendig Norge, noe som skulle tilsi at den kan ha vært et mer attraktivt samleobjekt enn 1826-specien. Samlet kan dette forklare utviklingen av disse to myntene som de vanligste blant de sjeldneste Karl Johan-speciene, og at 1spd 1819 har vist seg å være litt vanligere enn 1spd 1826.
1-spd-1.png
1-spd-1.png (53.01 KiB) Viewed 3052 times
Et annet interessant fenomen er hvor lang tid det har gått før man begynte å bli opptatt av de to variantene: 1spd 1826M og 1spd 1835*. Min første registrering av 1826M er fra 1937 (O.B. Carlsen), og deretter kommer neste registrering hele 36 år senere da Peder Madsen skaffet seg eksemplaret som havnet i DnBs samling. Tilsvarende er første registrering av 1spd 1835* i Grimsgaard-samlingen solgt i 1889, og deretter går det nesten 40 år til neste registrering i oversikten over Bruuns samling i 1928 og deretter ytterligere 9 år til O.B. Carlsens eksemplar kommer for salg. Før Røsholm-auksjonen i 1963 har jeg bare 5 registreringer av denne. Dette tyder på at bevisstheten om og interessen for denne typen varianter var blant samlere av norske unionsmynter var svært begrenset til langt ut på 1900-tallet.

Specien fra 1833 forsvarer sin plass som den sjeldneste av de ordinære speciedalerne (sett bort fra 1spd 1826M og 1spd 1861B). Så langt har jeg bare 3 registreringer av denne før 2. verdenskrig og 4 før 1975. Det er først etter 1975 at vi finner et relativt jevnt tilsig av 1833-specien ved offentlige auksjoner. Det kan kanskje være overraskende for noen at 1spd 1832 har befestet sin posisjon som den nest sjeldneste av de ordinære speciene fra Karl Johan, noe som først har blitt klart etter 2020.

Tidslinjen nedenfor viser utviklingen i registreringer av de resterende speciene fra 1800-tallet. Tre av disse er det så mange av at jeg ikke har laget egne oversikter: 1spd 1846, 1864 og 1869. Jeg har passert 200 registreringer av de to sistnevnte, og som tidslinjene viser må det ha vært vanskelig å differensiere sjeldenheten av disse. Den store forskjellen i antatte pregetall mellom disse er derfor overraskende, henholdsvis 130 000 og 57 000. Kanskje likheten i forekomst av disse kan forklares ved at 1869-specien var den siste av sitt slag, og at mange tok vare på den som et minne om de flotte store sølvmyntenes tid. Uansett understreker dette at man bør være varsom med å legge stor vekt på pregetall når man skal anslå mynters sjeldenhetsgrad.
1-spd-2.png
1-spd-2.png (32.02 KiB) Viewed 3052 times

1spd 1846 har vært en enslig sjeldenhet blant speciene fra Oscar I. Det er liten tvil om at dette er den sjeldneste av disse speciene. Tidslinjen bekrefter at ½spd fra 1848 og 1855 er betydelig sjeldnere enn 1spd 1846. Registreringene av 1spd 1846 var veldig parallell med 1spd 1864 og 1869 helt fram til 1980. Etter det har det gradvis blitt klare at 1846 er den sjeldneste av disse.

De to sjeldneste speciene fra Carl XV er klart 1spd 1867 og 1868. Med et pregetall på 30 000 er det et mysterium hvorfor det finnes så få 1867-specier. Tilsvarende er det kanskje overraskende at 1868-specien er bevart i såpass få eksemplarer sammenlignet med 1864 og 1869-speciene gitt at den ble preget i omtrent 114 000 eksemplarer, omtrent det dobbelte av 1spd 1869. Uansett styrker det teorien om at 1869-specien har hatt en spesiell posisjon blant samlere, samt skepsisen til bruk av pregetall som «proxy» for sjeldenhet.

Gitt at tidslinjene foreløpig bare dekker tre års omsetning av mynter fra 2020-tallet, tyder alt på at vi vil se en høyere omsetning av alle disse speciene i dette tiåret enn i tidligere perioder. Det samme gjelder tidslinjene som er publisert tidligere i tråden.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Den senere tiden har jeg undersøkt en del franske auksjonskataloger og prislister. Tidligere har jeg skrevet om hva jeg har funnet i ca 12 000 auksjonskataloger og prislister på Newman Numismatic Portal, som i hovedsak inneholder materiale fra USA, men også en del fra Storbritannia og litt fra Tyskland (https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136064#p136064), og funnene i ca 1000 hovedsakelig tyske og østerrikske, men også noen franske kataloger, som finnes i en database ved Heidelberg universitet (https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136396#p136396).

I katalogmaterialet jeg kjøpte for noen måneder siden var det 107 franske auksjonskataloger og prislister mellom 1962 og 2012. I tillegg har jeg søkt i omtrent 1000 kataloger og prislister som ligger på et par franske databaser (gallica.bnf.fr/ og bibliotheque-numerique.inha.fr/). Jeg fant ikke noe av interesse i katalogene jeg ervervet, og også i det elektroniske materialet, som dekker et mye større tidsrom, var det veldig få funn. Mest interessant er samlingen til Philip Ferrari de La Renotière, som er omtalt tidligere i tråden. Det franske materialet har et veldig sterkt fokus på mynter relatert til Frankrike, dernest er det en god del greske og romerske mynter. Det er svært få mynter fra andre land, inklusive Norge.

Dagens oppdatering inneholder de franske myntene jeg har funnet. Den har også med den kommende Skanfil-auksjonen. Følgende mynter er oppdatert: 1sk 1825, ½spd 1819, 1835, 1836 og 1873 (det er ganske omfattende oppdatering av denne), og 1spd 1826.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Blant de samlingene jeg har funnet utfyllende informasjon om, er Claes-Olof Algårds samling den som inneholdt flest norske unionsmynter nest etter Brekke, Grimsgaard og Bruun. Det har ikke lykkes meg å finne relevant informasjon om Algård (1925-2006) utover det som «falcoin» skriver i sin imponerende oversikt over kjente svenske myntsamlere (falcoin.se/kanda-samlingar-av-svenska-mynt/) og den korte nekrologen av Ted Malmstedt i SNT 7/2006 s. 174. I følge sistnevnte overtok Algård samlingen til sin morfar, Niklas Alexander Bohlin, i 1948. Denne samlingen ble ifølge falcoin påbegynt rundt 1900, og var i hovedsak bygget opp gjennom kjøp fra Holmberg og Appelgren.
Algård-foto.png
Algård-foto.png (34.97 KiB) Viewed 2910 times
Foto: Ted Malmstedt

I følge nekrologen ble Algård på 1960 og -70-tallet en av de mest sentrale myntsamlerne i Sverige, med et fokus på gullmynt og dalere i de beste kvaliteter. Han var en av de mest aktive da store deler av Sven Svenssons samling solgtes i 1964, 1966 og 1970, og han overtok Bengt Reuterskiölds samling (jeg har ikke informasjon om forekomst av norske unionsmynt i disse innkjøpene utover at Algårds 24sk 1861 kom fra Reuterskiöld).

Falcoin skriver at Algård i utgangspunktet hadde som mål å skape en så komplett årstalls- og variantsamling som mulig, men at han utover på 1970-tallet begynte å opptre mer som en mynthandler og trolig opererte med en liste over alle mynt han hadde hatt i samlingen sin. De første store salgene falcoin lister opp, fant sted i 1972 (til sammen lister falcoin 12 salg). I tillegg til disse kom Algårds salg av norske mynt allerede på Ahlström 2/1972. Dette viser at denne delen av Algårds samling neppe var den som lå hans hjerte nærmest. Likevel må han ha lagt ned en stor innsats også på denne delen av samlingen. Han hadde skaffet seg en stor mengde varianter, særlig overpreg av årstall, og blant myntene som manglet var det kun 24sk 1830 som kunne sies å være relativt enkelt å få tak i.

Jeg har ikke sett noe tegn til at Algård fordelte salget av norske unionsmynt over flere auksjoner, og variasjonen i 1972-salget indikerer at det inneholdt alt som var av interesse i samlingen hans. Det kan likevel ikke utelukkes at noen særlig verdifulle eksemplarer ble solgt separat. Blant de 49 myntene jeg lager oversikter over, inneholdt samlingen hans minst 35 forskjellige:

Spd: 1819x2, 1823, 1826, 1829x2, 1831, 1832, 1835*, 1846, 1864, 1867, 1868 og 1869

½spd: 1819, 1823x2 (begge overpreg 3/1), 1831, 1832, 1834x2, 1835, 1836, 1848, 1855, 1861B og 1873

24sk: 1824x2, 1825, 1831, 1833, 1835x2, 1836, 1861 og 1862

12sk: 1861

2sk: 1834

1sk: 1824 ompreg, og 1825

Algård manglet dermed følgende 14 norske unionsmynter: Spd 1826M, 1833 og 1861B; ½spd 1829, 1830, 1833, 1835*, 1861 og 1865; 24sk 1830 og 1834; 12sk 1862; og 1sk 1828 og 1834.

Som jeg har vært inne på tidligere, var Brekke en ivrig kjøper på Algård-auksjonen, der han blant annet kjøpte følgende av de som jeg registrerer: 1spd 1829 (9 på 7); ½spd 1832; 24sk 1831 og 1862; og 12sk 1861. En av disse fortjener litt ekstra oppmerksomhet: 24sk 1831. I omtalen av Brekke-samlingen skrev jeg at eksemplaret som ble solgt på Ahlström 15/1977 måtte være et annet eksemplar enn det som Brekke kjøpte i 1972, siden Brekkes samlererindringer opplyser at eksemplaret fra 1972-auksjonen ble videresolgt til DnB. Jeg konstaterte også at ingen av 24-skillingene som ligger i DnBs samling (med reversen ned) ser ut til å stemme overens med bildet av eksemplaret som ble solgt på 1977-auksjonen (det finnes ikke bilde av mynten fra 1972-auksjonen).

Det har vært reist innvendinger mot dette, basert på opplysninger om at Brekke solgte sitt eksemplar på 1977-auksjonen. Det er imidlertid litt uklart hvorfor Brekke skulle velge å selge dette eksemplaret. Prisantydningen var lav (SEK 1200), og det ble ikke noen stor kamp om den (solgt for SEK 1600). Brekke visste også at det ville bli veldig vanskelig å få tak i et annet eksemplar. I Myntkatalog Unionstiden Norge 1814-1905, utgitt av Hornfelt og Brekke i 1966 (den første prislisten over norske mynter fra denne perioden?), er sjeldenheten til 24sk 1831 vurdert som RR (4-6 i private samlinger).
Hornfelt-Brekke-1966.png
Hornfelt-Brekke-1966.png (160.18 KiB) Viewed 2910 times
Likevel kan det være at Brekke hadde et begrunnet håp om å kunne tilegne seg et bedre eksemplar av denne. Eksemplarene som ble solgt på Grimsgaard-auksjonen i 1889 og Frossard-auksjonen i 1894 var potensielt av høyere kvalitet. I tillegg kan det være at han visste om det fantastiske eksemplaret som befinner seg i Örebro läns museum (Rolf Alstertun, Karolinska läroverkets mynt- och medaljsamling nu i Örebro Läns Museum, i Myntstudier. Mynttidskriften på Internet, 2004:1, s. 6-10, avbildet på s. 8, en stor takk til Guttorm Egge for tips om dette!).

Ved nærmere undersøkelser viser det seg at en annen mynt som ifølge samlererindringene skal ha gått direkte fra Brekke til DnB etter alt å dømme har tatt seg en tur innom en annen samler på veien. Speciedaleren fra 1829 (9 på 7) er avbildet i 1972- og 1977-katalogene, og er nok samme eksemplar, selv om Brekke i samlererindringene fører den som om den gikk direkte videre fra ham til DnB.

På grunnlag av dette, og etter å ha fått en overbeivisende bekreftelse, er konklusjonen at 24sk 1831 og 1spd 1829/7 fra Brekkes samling gikk via OMH til DnB. Om tilsvarende gjelder andre eksemplarer som kom fra Brekke til DnB er jeg usikker på. Det finnes opplysninger om at Brekke solgte andre eksemplarer på Ahlström 15/1977, men selv om noen av disse potensielt også kunne ha tatt seg en tur innrom en annen på veien til DnB, indikerer ikke kvalitetsangivelsene av disse at dette var tilfellet for andre av de som jeg lager oversikter over.

I tillegg til rettelsene i oversiktene over 24sk 1831 og 1spd 1829, har jeg oppdatert ½spd 1819, 1823 og 1836, samt 1spd 1826.
Last edited by OleKr on 06 Nov 2022 23:33, edited 1 time in total.
Reason: Rettet opp omtalen av 23sk 1831 etter endelig bekreftelse på at 1972- og 1977-auksjonene var samme eksemplar.
User avatar
Trond i California
Posts: 779
Joined: 19 May 2009 05:17
Location: San Francisco, California

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by Trond i California »

Det er imponerende arbeid du har gjort her og en spennende tråd. Vil du publisere resultatene etterhvert noe sted? Det er spennende å lese om tidligere storsamlere og jeg lurer alltid på om noen av myntene mine er kommet fra dem. En annen refleksjon jeg gjør meg når jeg er i filosofisk humør er at disse myntene som vi er så glad har vi bare en tid før de går videre til nye samlere....
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Hei igjen, Trond, og tusen takk igjen for positive tilbakemeldinger!

En av de viktigste gledene med samling av mynter synes jeg er å bygge historisk kunnskap om konteksten for myntenes tilblivelse og deres ferd videre i samfunnet og etterhvert blant samlere.

Jeg laget et liten artikkel om speciedaleren fra 1825, og det ga mersmak, selv om publiseringsprosessen tok lang tid. Jeg har noen ideer til andre publikasjoner, basert på de dataene jeg samler inn, så det kommer nok noen bidrag etterhvert. Det første som står på programmet er en liten innledning ved det kommende møtet i NNF om en ukes tid, men tema er ikke helt avklart enda. Kanskje det blir grunnlag for en artikkel på sikt.

Jeg fikk tak i en bok her forleden om svenske samlere: Th. HÖGBERG, Senska numismatiker under fyra sekler. En biografisk-bibliografisk handbok. Göteborg, Förlag Högbergs mynthandel, 1961. Det er en smakfull bok med mye interessant historikk! I tillegg har falcoin laget en flott oversikt over svenske samlere på web-siden sin. Det hadde vært morsomt om noen kunne lage noe tilsvarende for norske samlere! Jeg kommer til å bruke informasjon fra Högberg-boken her i tråden etterhvert.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Werner Hosevinchel Christies samling, som finnes ved Telemark museum, ble for alvor kjent på grunn av et tyveri fra samlingen som ble oppdaget så nylig som i 2018. Numisma mynthandel ble oppmerksom på at mynter som var innlevert til auksjon, kunne spores tilbake til samlingen. Det viste seg at tyveriet var begått av en midlertidig ansatt på 1960-tallet. Museet hadde konstatert at den mest verdifulle mynten i samlingen manglet omkring 1970, men det var først ved Numismas henvendelse at tyveriet av 96 mynter ble oppdaget (mer om tyveriet og samlingen kan finnes i lenkene nedenfor).

Werner Hosevinchel Christie (1785-1872) levde hele sitt liv i Bergen, der han arbeidet som toldkasserer. Han fikk hele 12 barn, og det tredje av disse barna, Johan Koren Christie (1827-1907), overtok samlingen da Werner døde. Werner var bror av Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849), som anses som grunnleggeren av Bergen museum og initiativtager til dets myntsamling (se Henrik v. Achen, Bergen museums mynt- og medaljesamling (2006), lenke nedenfor). Det er nærliggende å anta at Werner var inspirert av sin eldre bror da han begynte sin numismatiske karriere.
WHChristie.png
WHChristie.png (111.24 KiB) Viewed 2802 times
Samlingen består av ca. 7500 mynter. Da Werner døde I 1872 hadde han påbegynt en protokoll over samlingen. Fra museet har jeg fått opplyst at det i arkivet er anført: "... Myntkatalog over Toldkasserer Christies myntsamling, førd av tollkasserar Christie (og kontinuera av J. Christie?) ...". Samlingsforvalteren ved museet opplyste meg om at det er et ganske tydelig skifte av håndskrift fra løpenummer 612 til 613, og at håndskriften fra og med 613 ligner skriften til sønnen Johan Koren Christie. Det er til sammen 4665 løpenummer, så Johan må ha undersøkt og loggført langt over 4000 mynter etter at han overtok samlingen. Samlingen stopper i 1872, noe som tyder på at den framstår slik den var da Werner døde. Men det kan nok tenkes at Johan la til noen mynter i samlingen mens han registrerte den.
JKChristie.png
JKChristie.png (53.59 KiB) Viewed 2802 times
Grunnen til at samlingen havnet på Telemark museum og ikke i museet i Bergen var at Johan Koren Christie, som var utdannet ingeniør, etter hvert flyttet til sin kones, Katrine Fredrikke Blom, hjemsted på Gjerpen (de giftet seg samme år som Werner døde). Der kjøpte de Lagmandsgaarden i 1880 for Katrines arv, og drev ellers stenbruk og teglverk (sistnevnte ikke så veldig vellykket – Johan gikk konkurs i 1902). I 1891 gjorde Johan som hans onkel Wilhelm hadde gjort i 1825 i Bergen; han tok initiativ til etablering av Skien museum. Tidspunktet for når samlingen ble overført til museet har jeg ikke informasjon om, sannsynligvis skjedde det før Johan «maatte opgi sit bo til kreditorerne» i 1902.

Da jeg begynte å lese om Christies samling på web, ble jeg nysgjerrig på hva den kunne inneholde av mynter fra unionstiden. På forespørsel fikk jeg oversendt bilder av relevante sider fra protokollen over samlingen fra museet. Sidene som dekker unionsmyntene benytter refererer til Mohrs auksjonsliste fra 1847. Samlingen inneholder så vidt jeg kan telle meg til 88 forskjellige mynter (ca. 60 % av myntene utgitt i perioden), og for det meste lave valører. Dette indikerer at verken Werner (eller Johan?) var spesielt interesserte i unionsmyntene. Her kommer listen over de 16 myntene som finnes i samlingen blant de 49 som jeg analyserer:

1spd 1823
½spd 1819, 1829, 1830, 1832, 1834 og 1835x2
24sk 1824, 1825, 1830, 1834 og 1862x2
12sk 1861 og 1862x2
2sk 1834
1sk 1824 ompreg (kan ?)

De mest interessante myntene i samlingen fra et sjeldenhetsperspektiv er ½-speciene fra 1829 og 1830, og ikke minst ½-specien fra 1835, dersom det mot formodning skulle vise seg at et av eksemplarene har en stjerne mellom hammerskaftene.

Som en kuriositet kan nevnes at den eneste mynten som har en sjeldenhetsangivelse er 8sk 1819 («rar efter Mohr») og at 1 og ½ spd 1821 er angitt med to eksemplarer hver og «forskjelligt Præg». Det finnes et avslag i bly av 24sk 1819 i samlingen.
Christie-protokoll.jpg
Christie-protokoll.jpg (98.71 KiB) Viewed 2802 times
En stor takk til samlingsforvalter Ann Iren Ryggen Aasen ved Telemark museum for tilsendte bilder av og opplysninger om protokollen.

Lenker av interesse:
https://www.telemarkmuseum.no/kulturarv ... ter-50-ar/
https://www.numisma.no/shop/article.php?id=98&from=0 https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/x ... 1.12749617
https://w2.uib.no/filearchive/bergen-my ... k-2001.pdf
https://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/007.html
User avatar
jornkris
Posts: 1962
Joined: 14 Aug 2008 19:54

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by jornkris »

Speciedaler 1821 finnes i to varianter, med og uten komma etter JOHAN.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Takk for kommentaren, jornkris, den understreker det store og grundige arbeidet Johan Christie la ned i registreringen av samlingen før den ble overlevert til museet.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Her kommer en foreløpig oversikt over innholdet av de sjeldneste unionsmyntene i viktige samlinger. Nesten alle oppføringene er fra auksjonskataloger. I noen tilfeller gir de en fullstendig oversikt over alle relevante eksemplarer som har vært innom de respektive samlingene, men hovedregelen er nok at de ikke gir noen slik fullstendig oversikt. I enkelte tilfeller er informasjonen funnet i samlernes egne registreringer av mynter (Stiernstedt, Brekke og Christie). Disse kan muligens tas som uttømmende oversikter over innholdet i samlingene, i alle fall på tidspunktet de ble forfattet.

Nedenfor har jeg først laget en oversikt over de 10 samlingene jeg har registrert med flest eksemplarer av de 49 myntene jeg registrerer. Deretter følger en liste over andre samlinger som jeg har registrert unionsmynter i. Disse er tatt med dels fordi de inneholder interessante eksemplarer av myntene, og dels fordi de generelt har vært ansett som særlig viktige samlinger.

Det er en god del interessante samlinger som jeg enda ikke har opplysninger om, og en god del storsamlere mangler jeg av ulike grunner informasjon om. Tidligere har Stein Knutsen laget noen samlerpresentasjoner på forumet (se viewtopic.php?t=5055). Jeg vil selvsagt bli veldig glad for tips om samlinger som det er mulig å få oversikter over, og om hvor jeg kan finne supplerende informasjon. Årstallene som angis er for auksjonene eller utarbeidelse av samlingsoversiktene. Dersom du skulle sitte på en samling som bør komme inn på listen, så tar jeg den gjerne med her! Det skulle være gode sjanser for å komme med blant de som til nå er 10 på topp!

Jeg kommer til å oppdatere denne oversikten etter hvert som jeg får opplysninger om flere samlinger.

10 på topp
Samlingsoversikt2.png
Samlingsoversikt2.png (58.36 KiB) Viewed 1381 times
For en av samlingene er jeg usikker på hvem som har vært innleverer og om alle de tre auksjonene i Dansk numismatisk forening 19/5-1937, 6/3-1940 og 13/3-1940 gjelder samme samling. Jeg tror det kan ha vært Ole Christian Bjørnstads samling, og har diskutert dette i detalj senere i tråden (viewtopic.php?p=137068#p137068). Der jeg har markert med en * mener jeg det er gode grunner til å tro at oversiktene omfatter alle relevante eksemplarer i samlingene.

Oversikter over andre viktige samlinger
Listet i synkende rekkefølge etter antall forskjellige eksemplarer. Der det opplyses at samlinger inneholdt flere eksemplarer av samme mynt, er dette markert med x antall eksemplarer. Usikkerhet om opplysninger er markert med (?).

E.R. Gjertsen OMG november 2015 hadde 26:
½spd 1819, 1823, 1830, 1831, 1832, 1833, 1834, 1835, 1836, 1848, 1855 og 1873; 1spd 1819, 1823, 1826M, 1826, 1829, 1831, 1832, 1833, 1835*, 1846, 1864, 1867, 1868 og 1869

J.O. Wedberg desember 1912 hadde minst 20 (kobbermyntene ble solgt samlet og uspesifisert, og antalllet er trolig høyere, maksimalt 25):
24sk 1824, 1833, 1835, 1836 og 1862; ½spd 1819, 1823, 1832, 1834, 1835, 1855 og 1873; 1spd 1919, 1826, 1829, 1831, 1832, 1846, 1868 og 1869

Per Hellström* MISAB oktober 2021 hadde 20:
1sk 1824 ompreg; 2sk 1834; 12sk 1862; 24sk 1825, 1830, 1862; ½spd 1819, 1823, 1832, 1834, 1835; 1848, 1855, 1Spd 1819, 1826, 1829, 1831, 1846, 1864, 1869

W.H. Christie* 1900(?) hadde 16(?) donert til Telemark museum:
1sk 1824 ompreg(?); 2sk 1834; 12sk 1861 og 1862x2; 24sk 1824, 1825, 1830, 1834 og 1862x2; ½spd 1819, 1829, 1830, 1832, 1834 og 1835x2; 1spd 1823

E. Glückstadt november 1924 hadde 16:
12sk 1861; 24sk 1824, 1825, 1830 og 1862; ½spd 1819, 1823, 1829, 1832, 1833, 1836 og 1873; 1spd 1819, 1826, 1846 og 1864

C.A. Mohr oktober 1847 hadde 15:
24sk 1824, 1825, 1833, 1835 og 1836; ½spd 1819, 1823, 1830, 1834, 1835 og 1836; 1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1831, 1832 og 1833.
(I tillegg hadde han tilsynelatende prøvemynten 2sk 1836, og det er nevnt en 1sk 1836, som kanskje en feiloppføring for 1837)

Sture Johansson september 2017 hadde 10:
12sk 1862; 24sk 1825, 1862; ½spd 1819, 1823, 1829, 1873; 1spd 1819, 1826, 1846

O. Devegge april 1867 hadde 9:
24sk 1825, 1830, 1835 x 2 og 1836; ½spd 1823 og 1835; 1spd 1819, 1823 og 1826

B. Olofson februar 1947 hadde 9:
2sk 1834; 12sk 1861 og 1862; 24sk 1824 og 1861; ½spd 1835 og 1873; 1spd 1846 og 1864

C.A. Clausen november 1902 hadde 8:
2sk 1834; 24sk 1834; ½spd 1819, 1835, 1848 og 1855; 1spd 1864 og 1867

S.C. Aamodt følgende 7 er registrert solgt på OMH 61/2008 og 65/2010 og av Numisma i 2010:
24sk 1835; ½spd 1823, 1835, 1855, 1873; 1spd 1832, 1868.
I OMH 61/2008 s. 54 opplyses følgende: «I februar 1927 satte herrene Ole Chr. Bjørnstad, Hans Holst, Albert Wischmann og Sigurd Chr. Aamodt seg ned i Universitets Myntkabinett med en tanke om en forening for myntsamlere i Norge. Foreningen ble etablert ved navn Norsk Numismatisk Forening. Aamodt dødte i 1944 og var da foreningens formann. Samlingen eies i dag av hans barnebarn og noen av hans mynter har vi gleden av å presentere på dagens auksjon. Bortsett fra få eksemplarer, som ble solgt på slutten av 1940-tallet, befinner samlingen seg i dag intakt.»

F.C. Bech mai 1907, 3.avd. hadde 7:
12sk 1861; 24sk 1824 og 1862; ½spd 1848 og 1865; 1spd 1819 og 1846

A. Lagerman oktober 1920 hadde 7:
12sk 1861 og 1862x2; 24sk 1861 og 1862x2; ½spd 1848 og 1861; 1spd 1864x2

A.W. Stiernstedt 1881 hadde 7:
12sk 1861; 24sk 1825 og 1862; ½spd 1829, 1861 og 1873; 1spd 1826

C.J. Thomsen 1871 hadde 7:
12sk 1861 og 1862; 24sk 1824, 1825 og 1862; 1spd 1819 og 1846

H.F. Harwood november 1975 hadde 7:
½spd 1819, 1834, 1836, 1873; 1spd 1831, 1835*, 1864

H.J.J. Lynge september 1899 hadde 6:
12sk 1861 og 1862; 24sk 1835; ½spd 1833 og 1873; 1spd 1869

J. Holmblom august 1926 hadde 5:
24sk 1824, 1830 og 1861; ½spd 1823 og 1861

J. Wilcke mai 1946 hadde 4:
24sk 1825; ½spd 1819, 1833 og 1835

Chr. Hammer september 1891 og april 1893 hadde 4:
½ spd 1819, 1829, 1834 og 1855

J. Hammerich september 1855 hadde 3:
24sk 1825; 1spd 1819 og 1826

M. Anderson februar 1930 hadde 2:
½spd 1873 og 1spd 1864

F.C. Krohn mars 1884 hadde 2:
12sk 1861 og 24sk 1862

M. Haunstrup mars 1949 hadde 1:
½spd 1829
Last edited by OleKr on 23 Apr 2023 16:48, edited 2 times in total.
Reason: Oppdatert med Ringøy, Aamodt, Harwood og Hammer.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Etter hvert som jeg har fått en del registreringer av objekter som har gått fra samlere til museer eller institusjonelle samlinger (så langt i praksis banker), har jeg nå valgt å skille ut slike eksemplarer i oversiktene mine. Dette gjør jeg ved vurderingen av sjeldenhetsgrad helt til slutt i oversikten der jeg trekker fra de eksemplarene som har havnet i museer/institusjonelle samlinger ved fastsettelsen av sjeldenhetsgraden. Når jeg har gjort dette på de eksisterende oversiktene, er det 4 mynter som har fått endret sjeldenhetsgradering: ½spd 1861 og 1865 har blitt satt til R, ½spd 1833 har blitt satt til SS og 1spd 1835* har blitt satt til S. Alle oversiktene har også blitt oppdatert med informasjon om provenienser som jeg har registrert.

Jeg har, som følge av at jeg har begynt å lage samlingsoversikter, også begynt å få bedre oversikt over hvilke samlinger som har blitt innlemmet i museer/institusjonelle samlinger. Et godt utganspunkt ser ut til å være oversikten over Nordens offentliga myntsamlingar som er tatt inn i Nordisk numismatisk årsskrift 1937 s. 117-146. Sverige skiller seg klart ut med flest offentlige samlinger (79) hvorav hele 18 tilhører ulike deler av det «Högre allmänna läroverket» og en rekke andre tilhører andre skoler. Danmark (25) og Norge (18) er sammenlignbare. Det kan nok antas at undersøkelsen av Finland (3) ikke var så grundig som de andre landene.

Det er dessverre lite informasjon om hva slags type mynt som ligger i de ulike samlingene og hvordan myntene har havnet der. Her er litt informasjon om hvor mange offentlige myntsamlinger som eksisterte i de nordiske landene i 1937 (nevnt i rekkefølge de er oppført i Årsskriftet):

Danmark:
1. Den kongelige mønt og medaillesamling
2. Københavns bymuseum
3. Metropolitanskolen
4. Thorvaldsens museum
5. Tøjhusmuseet
6. Aarhus museum
7. Ebeltoft museum
8. Handels- og sjøfartsmuseet på Kronborg
9. Det nationalhistoriske museum på Fredriksborg
10. Vendsyssels historiske museum
11. Hobro museum
12. Museet for Holbæk og omegn
13. Museet for Koldinghus len
14. Stiftsmuseet
15. Morslands historiske museum
16. Herlifsholms skole
17. Fyens stiftsmuseum
18. Randers museum
19. Ringkjøbing museum
20. Bornholms museum
21. Svendborg amts museum
22. Museet for Thy og V. Han herred
23. Museet for Varde by og omegn
24. Vejle museum
25. Viborg oldsagssamling

Finland:
1. Myntkabinetted vid Finlands nationalmuseum
2. Helsingfors universitets myntkabinett
3. Antellska samlingarna

Norge:
1. Universitetet i Oslos myntabinett
2. Norges bank
3. Riksarkivet
4. Arendals museum
5. Bergen museums myntsamling
6. Drammens museum
7. Østfold fylkesmuseum
8. Oplandenes folkemuseum
9. Totens museumslag
10. Den kongelige mynt
11. Kristiansund museum
12. De Sandvigske samlinger
13. Sandefjord bymuseum
14. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland
15. Stavanger museum
16. Tromsø museum
17. Det Kongelige norske videnskabers selskab (Trondheim)
18. Tønsberg museum

Sverige:
1. Kungl. Myntkabinettet
2. Armémuseum
3. Hallwylska museet
4. Järnvägsmuseum
5. K. Livrustkammaren
6. Musikhistoriska museet
7. Nordiska museet
8. Postmuseum
9. Riksbankens myntkabinett
10. Sjöhistoriska museet
11. Stockholms stadsmuseum
12. Svenska numismatiska föreningen
13. Tekniska museet
14. Nya elementarskolan
15. Hembygdsföreningen Arboga minne
16. Samrealskolen i Arboga
17. Sydöstra Upplands kulturhistoriska museum
18. Högra allmänna läroverket, Eskiltuna
19. Falsterbo museum
20. Dala fornsal
21. Gävle museum
22. Göteborgs musei mynt- och medaljkabinett
23. Östra latinskolan
24. Hallands museum
25. Samrealskolan Hjo
26. Hälsinglands museum
27. Högre allmänna läroverket Hudiksvall
28. Hälsingborgs museum
29. Högre allmänna läroverket Härnösand
30. Länsmuseet Jönköping
31. Högre allmänna läroverket Jönköping
32. Kalmar läns museum
33. Högre allmänna läroverket Kalmar
34. Blekinge museum
35. Värmlands museum
36. Högre allmänna läroverket Kristianstad
37. Högre allmänna läroverket Kristinehamn
38. Köpings museum
39. Landskrona museum
40. Högre allmänna läroverket Landskrona
41. Samrealskolan Lidköping
42. Stifts- och landsbiblioteket
43. Kulturhistoriska museet
44. Lunds universitets historiska museum
45. Malmö museum
46. Samrealskolan Mariestad
47. Högre allmänna läroverket Norrköping
48. Stadsbiblioteket Norrköping
49. Roslagens fornminne- och hembygdsförenings museum
50. Högre allmänna läroverket Nyköping
51. Samrealskolan Oskarshamn
52. Sigtuna fornhem
53. Hembygdsmuseet Simrishamn
54. Västergötlands museum
55. Högre allmänna läroverket Skara
56. Soklosters slott
57. Strängnäs stifts- och läroverksbibliotek
58. Srömstads museum
59. Medelpads fornhem
60. Högre allmänna läroverket Sundsvall
61. Säters hembygdsmuseum
62. Söderhamns museum
63. St. Ragnhilds Gille
64. Trelleborgs museum
65. Uddevalla museum
66. Högre allmänna läroverket Umeå
67. Uppsala universitets myntkabinett
68. Samrealskolan Varberg
69. Högre allmänna läroverket Visby
70. Gotlands fornsal
71. Vänersborgs museum
72. Högre allmänna läroverket Västervik
73. Högre allmänna läroverket Västerås
74. Högre allmänna läroverket Växjö
75. Ystads museum
76. Åmåls museum
77. Örebro läns museum
78. Högre allmänna läroverket Örebro
79. Jämtlands läns museum

Basert på beskrivelsene i Årboken kan det relativt enkelt sorteres ut en del offentlige samlinger som ikke var relevante i 1937. Men det kan jo være at det har kommet nye mynter til samlingene i ettertid, at noen av myntsamlingene har opphørt å eksistere og at det er andre offentlige samlinger som har fått myntavdelinger etter 1937. Det finnes noen artikler her og der om ulike samlinger (et eksempel på spennende funn er 24sk 1831 i Örebro läns museum). Etter hvert som museenes samlinger digitaliseres, vil det bli økende tilgang på informasjon om mynter. Så langt har jeg funnet veldig lite av interesse når jeg har søkt i disse samlingene (eneste eksemplar av interesse er ½spd 1835 i Nordiska museet).

I tillegg til oppdateringene nevnt innledningsvis, har jeg siden sist oppdatert følgende mynter med nye omsetninger/nytt bildemateriale: 12sk 1861 og 1862; 24sk 1824, 1825, 1830, 1834, 1861 og 1862; ½spd 1819, 1829, 1830, 1831, 1832, 1835, 1836 og 1855; 1spd 1819, 1823, 1829 og 1832.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Det har vært stille fra meg de siste ukene på grunn av utenlandsreise, men nå er jeg tilbake med fornyet energi!

I går publiserte jeg sjeldenhetsoversikten over den siste av myntene som jeg har planlagt å publisere slike analyser av: ½spd 1835 m/stjerne. Grunnen til at jeg har ventet så lenge med denne er at det ikke er så mye spennende nytt å si om den. Jeg har ikke noen flere registreringer av denne enn de alminnelig kjente (kanskje med unntak av opplysningen om at eksemplaret som ligger i DnBs samling kommer fra en omsetning på Mønter på Børsen i 1980). Jeg har bare funnet to tidligere registreringer av denne, eksemplaret i Bruuns samling og eksemplaret fra Grimsgaardauksjonen.

Det er på tide med en ny oppdatering av de generelle analysene, og som tidligere skal jeg først ta kvantitative og deretter supplere med kvalitative analyser. I tillegg til de myntene jeg har laget sjeldenhetsoversikter over (42), registrerer jeg de to Bergslien-myntene fra 1861 (½spd og 1spd). Disse lager jeg ikke sjeldenhetsoversikter over dels fordi de er svært godt dokumentert andre steder, og dels fordi jeg anser dem som prøvemynter som ikke var tiltenkt sirkulasjon. Jeg registrerer også 5 mynter som jeg ikke har laget sjeldenhetsoversikter over fordi det er mange registreringer av dem og jeg ikke har samlet bildemateriale mens jeg har notert registreringene: 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1969.

Dette er sjette gang jeg publiserer slike analyser. Jeg har så vidt passert 4000 registreringer, noe som innebærer at jeg har hatt det høyeste antallet nye registreringer dette halvåret. Hovedgrunnen til det høye antallet registreringer er at jeg har fått tak i en stor mengde norske, svenske og danske kataloger og salgslister. Mye av dette materialet har vært fra før 1945, noe som har gjort at jeg nå har fått en mye bedre dekning av tidlige registreringer (se oversikter over dette i tråden over). En del av disse registreringene har jeg også publisert i form av oversikter over utvalgte samlinger tidligere i tråden.

En annen grunn til det høye antallet registreringer er at jeg har valgt å registrere eksemplarer som har havnet i offentlige og institusjonelle samlinger (men her er det fremdeles mye som ikke er registrert). Også geografisk har jeg utvidet materialet med kataloger fra Tyskland, Frankrike og Sveits. Fremdeles er det imidlertid en god del materiale som mangler i oversiktene, særlig fra sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet.
Kvantitativ-analyse-2022-12-1a.png
Kvantitativ-analyse-2022-12-1a.png (15.63 KiB) Viewed 2263 times
Oversikten over antall registreringer nedenfor viser utviklingen i rangeringen av myntene mellom de seks analysene (første kolonne, først nevnes dagens rangering, deretter kommer rangeringene bakover i tid). Andre kolonne viser antall registreringer av myntene. Markeringen av 2sk 1834 er tatt med for å minne om at denne ikke var med i de to første analysene, og indikerer at antallet registreringer av denne er basert på et litt mer begrenset materiale enn de øvrige myntene.
Kvantitativ-analyse-2022-12-1b.png
Kvantitativ-analyse-2022-12-1b.png (61.08 KiB) Viewed 2263 times
De tre siste kolonnene viser kvantitative sjeldenhetsanalyser basert på antall registreringer. «RF» betyr registreringsfrekvens. Denne er beregnet på tre forskjellige måter. De to første er basert på registreringsfrekvensen for de første åtte myntene. Tredje kolonne er basert på alle registreringer jeg har informasjon om. Reksistreringsfrekvensen er utregnet basert på antallet registreringer (112) delt på antall kjente eksemplarer i følge Norges mynter (37), noe som gir en registreringsfrekvens på 3,027. Dette er trolig en for høy registreringsfrekvens, gitt at det inkluderer flere registreringer enn datagrunnlaget jeg har gir grunnlag for. Fjerde kolonne tar høyde for dette, og teller bare med de registreringene jeg har i materialet jeg har undersøkt (101). Dette gir en registreringsfrekvens på 2,73.

Basert på den kvalitative analysen (som jeg kommer tilbake til senere) har jeg kommet til at det finnes en god del flere eksemplarer av de 8 første myntene enn det antallet som opplyses i Norges mynter. Siste kolonne angir en registreringsfrekvens som kan sees som en slags nedre grense. Dette er gjennomsnittlig registreringsfrekvens for myntene som jeg har foretatt kvalitative analyser av. Grovt sagt er dette registreringsfrekvensen for bildedokumenterte mynter, i praksis registreringer fra ca. 1975. Som jeg kommer tilbake til, varierer graden av bildedokumentasjon betydelig mellom myntene – i stor grad relatert til myntenes antatte verdi (eksempelvis er det lav bildedokumentasjon av 1-skillingene). Den gjennomsnittlige registreringsfrekvensen i den kvalitative analysen er 1,702.

Basert på disse tre registreringsfrekvensene angir de tre siste kolonnene antatt sjeldenhet for myntene basert på følgende skala:
RRR = 2-3 eksemplarer
RR = 4-6 eksemplarer
R = 7-10 eksemplarer
SSS = 11-15 eksemplarer
SS = 16-25 eksemplarer
S = 26-40 eksemplarer

Nedenfor har jeg laget en illustrasjon av hvordan de nye registreringene (rød linje) fordeler seg på myntene med unntak av de 8 første. Her visualiseres også hvordan de nye registreringene påvirker rangeringen av myntene.
Kvantitativ-analyse-2022-12-1c.png
Kvantitativ-analyse-2022-12-1c.png (103.5 KiB) Viewed 2263 times
Avslutningsvis har jeg laget en illustrasjon som viser rangeringen av myntene etter de nye registreringene. Her visualiseres større avvik i antall registreringer, eksempelvis store hopp i antallet registreringer mellom 24sk 1833 og ½spd 1833 og mellom 24sk 1825 og 24sk1824.
Kvantitativ-analyse-2022-12-1d.png
Kvantitativ-analyse-2022-12-1d.png (87.64 KiB) Viewed 2263 times
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Som vist i de to siste grafene over, har det også i denne analysen blitt en del endringer i rangeringen av myntene. Også denne gangen er det derfor behov for å diskutere i hvilken grad vi kan stole på rangeringen av myntene i denne analysen. Tabellen nedenfor viser hvor store endringer det har vært i rangeringen mellom de seks analysene jeg har foretatt så langt, og er begrenset til de 41 myntene som er tatt med grafene over (merk at 2sk 1834 først kom med i 4. analyse).
Kvantitativ-analyse-2022-12-2a.png
Kvantitativ-analyse-2022-12-2a.png (13.4 KiB) Viewed 2202 times
Det første vi kan observere er at det samlede avviket fra analyse til analyse har holdt seg veldig stabilt, mellom 51 og 58. Dette er kontraintuitivt, ettersom i alle fall jeg har tenkt at jo flere registreringer jeg får, jo større avstand vil det bli mellom antallet mynter registrert, og jo mer skal til for at rangeringen endrer seg. Foreløpig kan det se ut til at dette ikke skjer. En annen interessant observasjon er at antallet registreringer ser ut til å ha liten eller ingen korrelasjon med samlet avvik. Dette kan indikere at når man kommer over et visst antall registreringer, så har avvik en tendens til å stabilisere seg på et visst nivå. Det kan også være at disse to variablene virker mot hverandre, slik at høyere antall registreringer kompenserer for tendensen til lavere avvik over tid. Ettersom de tre siste justeringene har høyest antall registreringer kan dette være i alle fall en del av forklaringen på (den kontraintuitive) stabiliteten.

De største avvikene fra forrige analyse er at 1spd 1833 har bedret sin rangering med hele 5 plasser mens 1sk 1828 har bedret sin posisjon med 3 plasser. I motsatt retning har 24sk 1833 falt tilbake hele 6 plasser, og 24sk 1830, 24sk 1862 samt ½spd 1835 har alle falt 3 plasser.

Dersom vi ser på lengre trender, er det særlig to mynter som skiller seg ut: 1sk 1828 har steget hele 10 plasser siden den første analysen, mens ½spd 1819 har falt tilbake hele 10 plasser. Utover disse kan det nevnes at 1spd 1835 m/stjerne har bedret sin posisjon med 7 plasser og at 24sk 1825 har falt 6 plasser siden den første analysen.

Som jeg har vært inne på tidligere, kommer forskjellen i hvor stor andel som justeres «opp» og «ned» (2. og 3. kolonne) av endringer i hvor mange mynter som deler plassering. I denne analysen er det hele 4 mynter som deler 12. plassen, men ut over disse er det bare 2 som deler 32. plassen. Som forventet har det vært en generell nedadgående trend i antallet mynter som deler plassering, men med et tilsynelatende tilfeldig (men veldig markert) avvik i 4. analyse. Sistnevnte kan leses av i tabellen over som stor overvekt av «justering høyere rang» fra 3. til 4. analyse og påfølgende stor overvekt av «justering lavere rang» fra 4. til 5. analyse.
Kvantitativ-analyse-2022-12-2b.png
Kvantitativ-analyse-2022-12-2b.png (21.18 KiB) Viewed 2202 times
I likhet med forrige analyse må jeg derfor konkludere med at det er grunn til å ta forbehold om at fremtidige rangeringer kan innebære en god del avvik. En god del av avvikene kan nok forklares med at analysene har vært basert på data som kommer fra ulike tidsperioder, har ulik geografisk spredning, eller kommer fra ulike typer dokumenter eller omsetningskanaler. Ettersom tilgangen til nye typer materiale fra nye tidsperioder reduseres, er det nok gode utsikter til at avvikene vil bli gradvis mindre. Det er særlig prislister fra norske mynthandlere, direkte omsetninger via mynthandlere, private omsetninger og omsetninger i myntforeninger, samt materiale fra perioden før 1. verdenskrig som fortsatt mangler i grunnlaget for analysene.
Last edited by OleKr on 07 Jan 2023 11:18, edited 1 time in total.
Reason: Justering av siste setning.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

For å få et mer presist anslag over relativ og reell sjeldenhet har jeg laget en kvalitativ analyse av 42 mynter. Jeg har til sammen 3049 registreringer av disse myntene, hvorav 1117 mangler bilde- eller annen dokumentasjon. Dette er andre versjon av analysen, og den har nå blitt såpass omfattende at den etter min oppfatning gir et mer presist anslag over myntenes relative og faktiske sjeldenhet enn den kvantitative analysen.

For første gang har jeg skilt ut registrering av eksemplarer i offentlige og andre institusjonelle samlinger (eksemplarene i Bruun-samlingen er registrert som privat samling), slik at disse eksemplarene ikke teller med i oversikten. Så langt har jeg ikke foretatt noen systematisk undersøkelse av slike samlinger, med unntak av samlingen i Telemark museum, samt samlingene i DnB og Nordea.
Kvalitativ-analyse-2022-12-1a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-1a.png (32.06 KiB) Viewed 2128 times
I grafen nedenfor får vi illustrert større sprang i estimerte antall eksemplarer, mest markert mellom ½spd 1865 og 1spd 1826M og mot slutten av grafen. Det er også verdt å merke seg at rangeringen av myntene avviker ganske mye fra den kvantitative analysen over. Eksempelvis blir 1sk 1824 ompreg, 1825 og særlig 1828 rangert lavere, noe som reflekterer at disse myntene gjennomgående har lav dokumentert omsetningsfrekvens.
Kvalitativ-analyse-2022-12-1b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-1b.png (72.06 KiB) Viewed 2128 times
Dette er andre gang jeg publiserer en kvalitativ analyse, og allerede nå er det verdt å merke seg et interessant fenomen. Som vist i tabellen nedenfor har hele 3 mynter lavere anslag over antall eksemplarer. Dette har ulike årsaker; dels at jeg har fått tilgang til flere opplysninger om proveniens, dels at jeg har tatt ut eksemplarer som har havnet i offentlige eller andre institusjonelle samlinger, og dels at jeg har rettet opp feilregistreringer. Det er også 3 mynter der antallet er uendret, og ytterligere 4 som har helt marginale endringer (+0,5). Dette kan indikere at anslaget over antall eksemplarer for ca. ¼ av myntene har stabilisert seg, og at disse anslagene har høy grad av pålitelighet. For de øvrige myntene må det nok regnes med at anslaget over antall eksemplarer vil fortsette å stige en del i kommende analyser, men som illustrert vil nok stigningen variere mye mellom myntene og være større jo mindre sjeldne myntene er.
Kvalitativ-analyse-2022-12-1c.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-1c.png (64.83 KiB) Viewed 2128 times
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Jeg har så langt opreret med et grovkornet estimat over antall eksemplarer basert på registreringer som ikke har bilde- eller annen dokumentasjon. For disse registreringene (1117) har jeg basert meg på en antagelse om at halvparten av disse er et «nytt» eksemplar. Dette tilsvarer en registreringsfaktor på 2. I fremtidige analyser vil jeg søke å videreutvikle denne registreringsfaktoren. Trolig bør den tilpasses de ulike myntene basert på minst to vurderingskriterier: Grad av bildedokumentasjon og dokumentert registreringsfrekvens for den aktuelle mynten og/eller sammenlignbare mynter. Utgangspunktet er også at registreringsfaktorene ikke er konstante, men selvsagt vil øke over tid. De registreringsfaktorene jeg kommer fram til her vil dermed være et estimat for 2023, og vil måtte justeres opp med jevne mellomrom, for eksempel en gang hvert år basert på omsetninger og andre registreringer.

I første omgang vil jeg identifisere variasjon mellom grupper av mynter. Basert på en antagelse om at mynter med relativt lik valør, periodetilhørighet, historikk samt antatt sjeldenhetsgrad og verdi vil ha en tendens til å ha lignende registreringsfaktorer, har jeg valgt å legge opp til følgende grupperinger:

1) 1-skillingene (1824omp, 25, 28 og 34)
2) 12 og 24sk 1861 og 62
3) 24-skillingene til Carl Johan (1824, 25, 30, 31, 33, 34, 35 og 36)
4) ½-speciene til Carl Johan (1819, 23, 29, 30, 31, 32, 33, 35, 35* og 36)
5) ½-speciene til Oscar I (1848 og 55)
6) ½-speciene til Carl XIV og Oscar II (1861, 65 og 73)
7) Speciene til Carl Johan (1819, 23, 26, 26M, 29, 31, 32, 33 og 35*)
8) Speciene til Carl XIV (1867 og 68)

I tabellen nedenfor har jeg først tatt med årstallet for første bildedokumenterte eksemplar innenfor hver av kategoriene. Deretter kommer totalt antall forskjellige bildedokumenterte eksemplarer. Den siste kolonnen viser gjennomsnittlig registreringsfaktor basert på bildedokumentasjon og andre opplysninger for alle eksemplarer innen kategorien. Som vi ser, varierer registreringsfaktoren betydelig mellom kategoriene, fra 1,22 for 1-skillingene til 1,74 for Carl Johan-speciene. I realiteten dekker undersøkelsen de siste 50 år (de to viktigste unntakene dreier seg om enkeltregistreringer).
Kvalitativ-analyse-2022-12-2a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-2a.png (17.95 KiB) Viewed 2056 times

Innenfor hver av disse gruppene er en vesentlig feilkilde at antatt sjeldenhetsgrad og verdi har variert ganske mye over tid. Dette er variabler som kan antas å ha betydning for registreringsfaktorene, idet de vil ha betydning for om det finnes offentlig tilgjengelig dokumentasjon av eksemplarene og innholdet i slik dokumentasjon (særlig om det finnes bilder). Det er også verdt å merke seg at ingen av registreringsfaktorene er så høye som den jeg har brukt så langt. Hvis vi ser på mine registreringer av enkeltmynter, har jeg så langt 8 mynter med registreringsfaktor på minst 2: 24sk 1861: 2,75; ½spd 1865: 2,43; 1spd 1833: 2,14; ½spd 1830: 2,08; og 24sk 1831, ½spd 1831, 35*, 61: 2. Vi kan merke oss at alle disse er blant de aller sjeldneste myntene, og at de varierer en del i verdi. Innenfor hver kategori kan vi derfor anta at registreringsfaktoren bør differensieres mellom mynter med høy og lav antatt sjeldenhet, slik at mynter med høy antall sjeldenhet gis en høyere faktor enn de med lav antatt sjeldenhet.

Det neste spørsmålet er om det kan være behov for å justere registreringsfaktoren på grunnlag av andel bildedokumentasjon for de ulike kategoriene. Som utgangspunkt antar jeg at det kun er variasjon i bildedokumentasjon fra tidspunktet for den første bildedokumentasjonen innenfor kategorien som er relevant. Det kan også ha betydning at graden av bildedokumentasjon har økt gjennom perioden, og er nå nær 100 % for disse myntene. Hvor mange registreringer som finnes før man begynte å bildedokumentere myntene er irrelevant i denne sammenheng.

Tabellen nedenfor angir andel bildedokumentasjon innen kategoriene, basert på antall registreringer uten bildedokumentasjon og antall bildedokumenterte eksemplarer innen hver kategori. Som vi ser varierer andel bildedokumentasjon en del, men ikke veldig mye, mellom kategoriene. Min antagelse er at kategorien med den høyeste graden av bildedokumentasjon også har den mest presise registreringsfaktoren. Derfor har jeg først basert justeringen av de øvrige registreringsfaktorene på denne. Jeg har også antatt at mynter med lavere andel bildedokumentasjon generelt får lavere registreringsfaktorer enn de med høyere andel bildedokumentasjon, og at justeringen derfor alltid vil være positiv. Den eneste måten jeg har funnet for å beregne størrelsen på justeringen er hvor mange prosent mindre bildedokumentasjon den aktuelle kategorien har, og bruke denne prosentsatsen til å justere opp registreringsfaktoren. Beregningen av økning i registreringsfaktoren tar utgangspunkt registreringsfaktoren fratrukket 1. Ettersom registreringsfaktoren starter på 1 for alle eksemplarene, og det er først når et eksemplar blir registrert flere ganger at registreringsfaktoren øker. Eksempelvis beregnes økningen i registreringsfaktoren for 1-skillinger som følger: 1,22 + (0,22 x 0,15) = 1,25. Den justerte registreringsfaktoren fremgår av kolonne «Justering 77,6».

Hvis vi holder fast ved at manglende bildedokumentasjon gir for lav registreringsfaktor, bør vi imidlertid også anta at registreringsfaktoren for 12 og 24sk 1861 og 62 er for lav. Utgangspunktet bør være å finne registreringsfaktoren som ville eksistert dersom vi hadde hatt 100 % bildedokumentasjon. Derfor har jeg valgt å lage en justert registreringsfaktor basert på 100 % bildedokumentasjon. Den siste kolonnen angir justert registreringsfaktor dersom alle eksemplarene i perioden hadde vært bildedokumentert.
Kvalitativ-analyse-2022-12-2b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-2b.png (25.75 KiB) Viewed 1988 times
Det er selvsagt innvendinger mot denne måten å beregne registreringsfaktorer på. For det første er det som antydet over andre variabler enn grad av bildedokumentasjon som påvirker registreringsfaktoren, eksempelvis antatt sjeldenhet. Imidlertid har jeg prøvd å kontrollere for disse variablene gjennom valget av myntkategorier. Også graden av justering kan virke tilfeldig – prosentmessig justering basert på enten den mest presise myntkategorien eller en tenkt 100 % bildedokumentasjon. Jeg har imidlertid vanskelig for å komme på noen bedre måte å beregne registreringsfaktoren på. Jeg vil veldig gjerne ha synspunkter på dette og forslag til alternative beregningemåter!

Endelig er en viktig feilkilde at bildematerialet for mange av eksemplarene er dårlig og at det kan være feil i registreringene av overlappende eksemplarer. I tillegg kommer at enkelte mynter har endret utseende over tid. Generelt vil disse feilkildene være størst for myntene fra og med Oscar I, ettersom produksjonsrelaterte forskjeller da ble vanskeligere å identifisere. Bildekvaliteten i dag er imidlertid så god at det også for disse myntene er relativt enkelt å bestemme om eksemplarene er forskjellige. På denne bakgrunn kan det nok antas at registreringsfaktorene for myntene fra og med Oscar I har en tendens til å være for lave.

Mine foreløpige konklusjoner er:
1) Registreringsfaktorene i kolonnen «Justering 100» kan brukes som utgangspunkt for å anslå antall forskjellige eksemplarer for den aktuelle tidsperioden.
2) Anslaget vil tendere til å være for lavt for mynter fra og med Oscar I.
3) Der det er store forskjeller i antatt sjeldenhet mellom myntene innen en myntkategori, bør anslaget justeres.
Last edited by OleKr on 22 Jan 2023 17:24, edited 1 time in total.
Reason: Rettelse av beregnede registreringsfaktorer, begrunnelse for rettelsene er lagt inn i teksten.
Post Reply

Return to “Proveniens og Sjeldenhet”