Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Moderators: AMO Berg, OleKr

OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Da jeg arbeidet videre på grunnlag av registreringsfaktorene over, oppdaget jeg at de ble beregnet på galt grunnlag. Da jeg benyttet registreringsfaktorene fikk jeg konsekvent lavere antall beregnede eksemplarer enn det antallet dokumenterte eksemplarer jeg har registrert. Jeg innså etterhvert at problemet med å bruke den dokumenterte registreringsfaktoren som grunnlag for prosentmessig økning var feil fordi beregningen av registreringsfaktoren starter på 1 og at det kun er de neste registreringene av samme eksemplar som innebærer økning av registreringsfaktoren. Eksempelvis ble den prosentmessige økningen av registreringsfaktoren for 1-skillingene beregnet på grunnlag av registreringsfaktoren 1,22. Problemet med å bruke 1,22 som utgangspunkt for prosentmessig økning er at registreringsfaktoren begynner på 1 og ikke på 0, ettersom alle de registrerte myntene er registrert minst én gang. Dermed skulle den prosentmessige økningen vært beregnet på grunnlag av 0,22. Jeg har på dette grunnlaget rettet opp beregningene i forrige innlegg.

Når vi skal anvende registreringsfaktorene til å beregne antall eksemplarer for myntene, oppstår spørsmålet om man skal anvende den gjennomsnittlig justerte registreringsfaktoren, eller om man skal etablere en egen justert registreringsfaktor for hver mynt. Den første kategorien av sjeldne mynter, 1-skillingene fra Carl Johan, kan brukes til å undersøke dette nærmere. Her er en oversikt over dataene jeg har samlet for disse (eksklusive eksemparer i offentlige/institusjonelle samlinger):
Kvalitativ-analyse-2022-12-3a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-3a.png (11.53 KiB) Viewed 2261 times
Den samlede registreringsfaktoren beregnet for denne myntkategorien er 1,22 og den justerte faktoren inklusive udokumenterte eksemplarer er beregnet til 1,3. Begge er med god margin lavest av alle myntkategoriene.

Hvis vi starter med 1sk 1834, kan vi raskt konkludere med at det ikke gir god mening å bruke den justerte registreringsfaktoren til å beregne antall eksemplarer av denne. I følge Norges Mynter skal det finnes 9 eksemplarer, og oversikten sammenfaller trolig med disse eksemplarene.

Heller ikke for 1sk 1828 er den justerte registreringsfaktoren brukbar. Dette skyldes den laveste registreringsfaktoren (1,18) kombinert med den klart høyeste andelen bildedokumenterte eksemplarer (79%). Beregningen av antall eksemplarer av denne basert på myntspesifikk registreringsfaktor blir dermed som følger:

1sk 1828: (0,18 x 0,29) + 1,18 = 1,23. (26 + 6) / 1,23 = 26 (+4)

Vet beregningen over er det verdt å merke seg at jeg bruker tallet 26 (antall registreringer) og ikke 22 (antall ulike eksemplarer) når jeg kalkulerer antall eksemplarer basert på totalt antall registreringer fra og med det første bildedokumenterte eksemplaret. Grunnen til dette er at registreringsfaktoren er basert på antallet registreringer og ikke på antallet ulike eksemplarer.

For 1sk 1824 ompreg og 1825 kan det gi bedre mening å bruke den justerte registreringsfaktoren. Hovedgrunn til å bruke en generell registreringsfaktor framfor en myntspesifikk registreringsfaktor er at de myntspesifikke registreringsfaktorene vil være mer sårbare for tilfeldigheter knyttet til registreringene av den enkelte mynten. Argumentet er med andre at en registreringsfaktor som er beregnet på grunnlag av et større antall registreringer av sammenlignbare mynter er mer robust og utligner tilfeldige utslag for den enkelte mynt. Hvis vi ser nærmere på disse to myntene er det to forhold som må tas i betraktning: 1) Det er ganske stort avvik mellom registreringsfaktorene for myntene (henholdsvis 1,19 og 1,37); 2) Det er også en viss forskjell på andel bildedokumenterte eksemplarer (henholdsvis 69% og 60%). Dersom dette er tilfeldige forskjeller som utjevner seg over tid kan det gi god mening å bruke en generelt beregnet registreringsfaktor. Det kan spørres om man i tilfelle bør begrense faktoren til å bli beregnet på grunnlag av disse to myntene eller benytte den som er laget på grunnlag av alle fire 1-skillingene. Hvis vi følger resonnementet over, vil det nok gi best mening å sikre seg et så høyt antall relevante registreringer som mulig. Derfor har jeg valgt å ta utgangspunkt i den felles registreringsfaktoren for alle de fire myntene:

1sk 1824omp: (50 + 19) / 1,3 = 53
1sk 1825: (41 + 20) / 1,3 = 47

Resultatet blir med andre ord at av de 19 udokumenterte eksemplarene av 1sk 1824omp, så telles 11 med som nye eksemplarer, mens av de 20 udokumenterte 1sk 1825 teller 17 med som nye eksemplarer.

Dette kan sammenlignes med resultatet vi får dersom vi benytter myntspesifikke registreringsfaktorer:

1sk 1824omp: (0,19 x 0,31) + 1,19 = 1,25. (50 + 19) / 1,25 = 55 (+13)
1sk 1825: (0,37 x 0,4) + 1,37 = 1,52. (41 + 20) / 1,52 = 40 (+10)

Av beregningene over kan vi se at forskjellene i registreringsfaktor kombinert med forskjell i andel bildedokumenterte eksemplarer trekker i samme retning og ikke utligner hverandre for de to myntene. Med andre ord, forskjellen i sjeldenhet øker betydelig dersom vi bruker den myntspesifikke registreringfaktoren. Preferansen for en felles registreringsfaktor for 1sk 1824omp og 1825 synes også å bekreftes dersom vi ser på utviklingen i registreringen av 1-skillingene. Grafene nedenfor antyder en ganske stor parallelitet mellom 1sk 1824omp og 1sk 1825, noe som taler mot et resultat som øker forskjellen mellom disse myntene. Imidlertid tyder utviklingen etter 2000 på at vi er i ferd med å få en økende forskjell mot slutten av perioden. Dette kan komme av en større oppmerksomhet og kunnskap omkring forekomsten 1sk 1824omp. Sjeldenhetsoversikten indikerer at selv profesjonelle mynthandlere fremdeles kan tenkes å overse om det foreligger et ompreget eksemplar.
Kvalitativ-analyse-2022-12-3b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-3b.png (25.09 KiB) Viewed 2261 times
Min foreløpige konklusjon er følgelig at en felles justert registreringsfaktor basert på en myntkategori bestående av mynter med lignende karakteristika sannsynligvis gir et mer robust anslag over antall eksemplarer enn en myntspesifikk registreringsfaktor, særlig der de myntspesifikke registreringsfaktorene er beregnet på grunnlag av et lavt antall registreringer. Imidlertid bør det benyttes myntspesifikke registreringsfaktorer der det foreligger stort avvik mellom registreringsfaktorene og/eller andelen udokumenterte eksemplarer, slik som tilfellet er for 1-skillingene.
Last edited by OleKr on 12 Feb 2023 11:21, edited 1 time in total.
Reason: Korrigert feil i beregningene og endringer i konklusjonen.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Det neste spørsmålet er hvordan man skal håndtere registreringer fra perioden før det dukker opp bildedokumenterte eksemplarer. En nærliggende hypotese er at eksponering av eksemplarene gjennom offentlige omsetninger eller samlingsoversikter indikerer høy sannsynlighet for at de vil dukke opp igjen i etterfølgende omsetninger. Med andre ord er det relativt høy sannsynlighet for at disse eksemplarene overlapper med eksemplarer som har dukket opp i ettertid. Det kan selvsagt hende at slike eksemplarer blir liggende i samlinger som ikke kommer for salg fordi de beholdes av etterfølgende generasjoner, omsettes privat, eller overlates til offentlige eller institusjonelle samlinger. Dersom de beholdes av etterfølgende av generasjoner er det normalt bare et tidsspørsmål før de kommer på markedet igjen. Det samme gjelder dersom de omsettes privat. De registreringene vi snakker om her ligger i tidsrommet 1840 til 1970, og de vil også i en god del tilfelle være innbyrdes overlappende i den forstand at det er registreringer av samme eksemplar. Alle disse forholdene taler i retning av at man kan anta at det generelt vil være relativt høy grad av overlapp mellom disse registreringene og etterfølgende registreringer, og sannsynligvis at den foreløpige antagelsen om at halvparten av disse registreringene representerer nye eksemplarer er for høy.

Det kan også være grunn til å skille mellom myntkategorieneene når man skal vurdere sannsynligheten for at de tidlige registreringene overlapper med etterfølgende registreringer. To faktorer som sannsynligvis har stor betydning er myntenes sjeldenhet og antatte verdi. En hypotese kan være at jo høyere sjeldenhet og verdi, jo mer sannsynlig er det at et eksemplar dukker opp i etterfølgende registreringer. Motsatt vil lav verdi og sjeldenhet gjøre det mer sannsynlig at eksemplarene ikke overlapper. I en del tilfeller vil det også være slik at eksemplarer går i arv til personer som har liten kunnskap om sjeldenhet og verdi, og som vil gjøre at avveininger av fordelen med å selge eksemplaret opp mot (affeksjons)verdien av å beholde eksemplaret er nært relatert til eksemplarets utseende. Med andre ord, store og pene sølvmynter vil mer sannsynlig være gjengangere i registreringene enn små og mindre pene kobbermynter. Registreringsfaktorene jeg har for 1-skillingene styrker en slik hypotese.

Jeg har ikke funnet systematisert informasjon som kan gi en pekepinn om hvilke eksemplarer som har endt opp i institusjonelle samlinger. Som antydet i tråden over, finnes det i alle fall 18 samlinger som det kan være verdt å undersøke nærmere. Omtalen av samlingene i Nordisk numismatisk årsskrift fra 1937 er kortfattet, men gir et visst utgangspunkt for noen antagelser. I etterfølgende utgaver finner vi rapporter fra Myntkabinettet som inneholder til dels detaljert informasjon om donasjoner som kan være av interesse. Foreløpig har jeg ikke gått gjennom denne informasjonen. Det hadde vært et spennende prosjekt, for eksempel i regi av NNF i samarbeid med Myntkabinettet, å gå i dialog med aktuelle institusjoner med mål om å bidra til registrering av slike samlinger. Hvis vi skal ha noen hypotese om hvilke eksemplarer som kan ha endt opp i institusjonelle samlinger utover de jeg allerede har kartlagt, kan vi kanskje anta at det vil være mer sannsynlig jo sjeldnere myntene er og jo lavere økonomisk verdi de har. Videre vil det vel også være mer sannsynlig for samlinger som har tilhørt profilerte numismatikere og andre numismatikere nære forbindelser til museer og andre vitenskapsmiljøer.

I tabellen nedenfor indikerer jeg hvordan de tre faktorene sjeldenhet, verdi og utseende påvirker sannsynligheten for at tidlige registreringer overlapper med etterfølgende registreringer. Jeg bruker en ganske grov skala der jeg indikerer om de peker i retning av lav eller høy sannsynlighet for overlapp, eller om faktoren må antas å være nøytral.
Kvalitativ-analyse-2022-12-4a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-4a.png (24.99 KiB) Viewed 2059 times
Til nå har jeg antatt at halvparten av disse registreringene utgjør nytt eksemplar. Dette er sannsynligvis et anslag som indikerer lav sannsynlighet for overlapp for denne gruppen registreringer. I tabellen over har jeg derfor antatt at litt flere av eksemplarene er nye eksemplarer der det er veldig lav sannsynlighet for overlapp (0,6), og gradvis redusert denne faktoren i henhold til sannsynligheten for overlapp. For noen av myntene innen hver kategori kan det være grunn til å gjøre justeringer, ettersom oppfatninger om sjeldenhet og verdi kan variere mye.

Hvis vi anvender dette på 1-skillingene i lys av konklusjonene i forrige analyse, får vi følgende resultater (med resultatet ved bruk av proveniensanalysene i parentes):
Kvalitativ-analyse-2022-12-4b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-4b.png (12.77 KiB) Viewed 2013 times
Hvis vi sammenligner estimatet over antall mynter i sjeldenhetsanalysene (tallene i parentes) med resultatet av denne analysen, får vi som resultat at sjeldenhetsanalysene ser ut til å gi for lavt estimat av antallet forskjellige eksemplarer. Det kan imidlertid være at dette er et spesielt fenomen for denne gruppen mynter, som generelt har en lav registreringsfaktor og ganske høy grad av bildedokumentasjon.
Last edited by OleKr on 12 Feb 2023 11:32, edited 1 time in total.
Reason: Endret tabellen med anslag over antall eksemplarer i lys av retting av feil i foregående analyse. Lagt inn en kort konklusjon.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Da jeg arbeidet videre med resultatene av å anvende registreringsfaktorene oppdaget jeg en feil i kalkulasjonene mine. Når man benytter den justerte registreringsfaktoren kan man ikke benytte den på antallet ulike bildedokumenterte eksemplarer pluss de udokumenterte eksemplarene. Grunnen er at registreringsfaktoren som man tar utgangspunkt i er beregnet ut fra alle registreringer av de bildedokumenterte eksemplarene. Dermed må bruken av den justerte registreringsfaktoren baseres på alle registreringer av de bildedokumenterte eksemplarene pluss de registreringene som er ikke er bildedokumenterte. Dette gjør eksempelvis at i beregningen av antall 1sk 1825 så skal antallet ulike eksemplarer (30) økes til antallet registreringer av disse eksemplarene (41). Dermed blir beregningen av ulike eksemplarer som følger med justerte registreringsfaktorer på henholdsvis 1,3 (gjennomsnitt av alle) og 1,52 (spesifikk for 1sk 1825):

(41 + 20) / 1,3 = 47
(41 + 20) / 1,52 = 40

Jeg har rettet opp dette i analysene over og justert analysene mine i tråd med det nye tallmaterialet. Jeg mener på bakgrunn av dette at det er grunn til å endre den foreløpige konklusjonen om bruk av felles registreringsfaktor spesifikt for 1sk 1824omp og 1825. Jeg har også skrevet inn noen tanker om når det vil være mest nærliggende å benytte en felles registreringsfaktor basert på alle mynter i en myntkategori, og når det er bedre å benytte en myntspesifikk registreringsfaktor.

Den siste etappen i å bygge en modell for å beregne antall eksemplarer er om det lar seg gjøre å foreta beregninger av hvor mange eksemplarer som det ikke finnes noen registreringer av. Grunnidéen er at man ved å se på trender i registreringen av nye eksemplarer kan si noe om sannsynligheten for at det skal dukke opp flere nye eksemplarer. Imidlertid vil det være vanskelig å si noe generelt om hvorvidt et "nytt" bildedokumentert eksemplarer allerede er registrert som et ikke bildedokumentert eksemplar. Dermed må man eventuelt etablere en justeringsfaktor for den enkelte mynt basert på hvor sannsynlig det er at nyregistreringer overlapper med allerede registrerte eksemplarer.

Siden sist har jeg oppdatert sjeldenhetsanalysene med noen nye registreringer. Det gjelder ½spd 1819 og 1835, og 1spd 1819 og 1868 (stor takk til Trond for opplysninger om sistnevnte!).
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Proveniensanalysene inneholder oversikter over:

1) bildedokumenterte eksemplarer,
2) eksemplarer som sannsynligvis er separate eksemplarer basert på beskrivelse,
3) eksemplarer som har havnet i offentlige og andre institusjonelle samlinger, og
4) en restkategori av andre registreringer.

Restkategorien har jeg delt inn i registreringer fra det første bildedokumenterte eksemplaret, og tidligere registreringer. I innleggene over har jeg utforsket hvordan vi kan beregne hvor mange av registreringene i de to restkategoriene som representerer eksemplarer i tillegg til de dokumenterte.

Hver gang det dukker opp et nytt bildedokumentert eksemplar, kan dette være enten et eksemplar som er registrert fra før eller et uregistrert eksemplar. Vi kan anta at jo flere registrerte eksemplarer av en mynt og jo færre bildedokumenterte eksemplarer, jo høyere er sannsynligheten for at det neste nye bildedokumenterte eksemplaret vil være et tidligere registrert eksemplar. Motsatt kan vi anta at jo færre registrerte eksemplarer og jo flere bildedokumenterte eksemplarer, jo høyere er sannsynligheten at det neste nye bildedokumenterte eksemplaret vil være et tidligere uregistrert eksemplar.

Som et utgangspunkt trenger vi derfor et forholdstall mellom bildedokumenterte eksemplarer og andre registrerte eksemplarer. I proveniensanalysene har jeg beregnet prosent bildedokumenterte eksemplarer, og dette kan brukes som et slikt forholdstall. I henhold til resonnementet over foreslår jeg å invertere prosentsatsen og gjøre den om til en skala fra 0 til 1. Dermed blir 100 % bildedokumentasjon 0-punktet på skalaen, og 0 % bildedokumentasjo blir 1. I desember 2022 plasserte myntene i proveniensanalysene seg mellom 0,79 for ½spd 1861 (tilsvarende 21 % bildedokumentasjon) og 0,21 for 1spd 1826M (tilsvarende 79 % bildedokumentasjon).

Det som gjenstår er å finne en måte å bruke registreringene av bildedokumenterte eksemplarer på som sier noe om sannsynligheten for at det skal dukke opp eksemplarer som jeg så langt ikke har funnet spor etter. Tanken her er å bruke trender i registreringen av nye bildedokumenterte eksemplarer som grunnlag for å si noe om denne sannsynligheten. Gitt at det er et endelig antall eksemplarer av myntene, kan vi generelt anta at forekomsten av nye bildedokumenterte eksemplarer som hovedregel vil følge en form for «normalfordeling» i form av en «klokkekurve». Med andre ord kan vi anta start på 0 fulgt av en gradvis økning til et toppunkt og deretter gradvis tilbakegang mot 0. Målet blir å gjøre en begrunnet antagelse om hvor en gitt mynt befinner seg i en slik utvikling.

Nedenfor har jeg laget grafer over registreringer av nye bildedokumenterte eksemplarer av 1-skillingene. Jeg har benyttet 5-års intervaller, og plottet inn antall nyregistreringer i hver periode.
Kvalitativ-analyse-2022-12-5a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-5a.png (31.54 KiB) Viewed 1816 times
Når det er såpass få eksemplarer av disse myntene, vil det, selv med 5-års intervaller, være ganske stor variasjon. Men for alle disse myntene vil det være mulig å gjøre begrunnede antagelser om hvor i kurven de befinner seg. Umiddelbart får vi inntrykk av at 1sk 1824omp og 1825 ligger tidligere i sine kurver enn 1sk 1828 og 1834.

For 1sk 1834 kan det se ut til at det er lav sannsynlighet for at det vil dukke opp flere eksemplarer. Det er ikke registrert noen nye eksemplarer de siste 10 årene. I tillegg er denne spesiell fordi alle registreringer er tatt med som separate eksemplarer.

Hvis vi antar at 1sk 1828 har passert toppunktet og er på vei nedover, kan vi anslagsvis anta at det vil dukke opp rundt 10 nye bildedokumenterte registreringer av denne.

For 1sk 1824omp kan det muligens også se ut til at vi er i ferd med å passere toppunktet, men dette er mindre sannsynlig. Det er også andre faktorer som taler for at vi ikke har nådd toppunktet for registreringer av denne – det er fremdeles dårlig kunnskap om hvilke eksemplarer som er ompregede. Dette gjør at vi nok må anta at det kan dukke opp minst like mange eksemplarer i fremtiden som de som er registrert så langt (42). Et rimelig anslag kan være 50.

Kurven for 1sk 1825 ser ut til å være ganske ujevn. Tendensen er imidlertid relativt klart stigende. Det gjør det nærliggende å anta at det vil komme flere nye bildedokumenterte eksemplarer av denne enn det som er registrert så langt (30), anslagsvis 40.

Disse resultatene er lagt inn i tabellen nedenfor. I lys av resonnementet i innlegget under, benyttes disse resultatene til å kontrollere og korrigere anslagene i analysene over.
Kvalitativ-analyse-2022-12-5b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-5b.png (11.98 KiB) Viewed 1816 times
Trendanalysene gir, som ventet, ganske ulike utslag for myntene. Trendanalysen indikerer at det vil dukke opp et stort antall uregistrerte eksemplarer for 1sk 1824 ompreg og 1sk 1825, men betydelig færre for 1sk 1828, og sannsynligvis svært få, om noen, for 1sk 1834. I tabellen nedenfor har jeg foretatt en samlet vurdering av anslaget over antallet eksemplarer basert på registreringer og trendanalysene, og angitt resultatet av dette i siste kolonne. Der har jeg også angitt antallet eksemplarer beregnet i proveniensanalysene i parentes. Generelt antyder disse funnene at proveniensanalysene gir et for lavt estimat av antallet eksemplarer for disse myntene.
Kvalitativ-analyse-2022-12-5c.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-5c.png (13 KiB) Viewed 1816 times
Det er åpenbart en god del usikre faktorer ved disse beregningene, men etter min oppfatning gir de en realistisk beregning av antall eksisterende eksemplarer som eksisterer av disse basert på den kunnskapen vi har om disse myntene per i dag. For 1sk 1824 ompreg og 1825 gir disse beregningene mye høyere anslag over antall eksemplarer enn proveniensanalysene.
Last edited by OleKr on 11 Mar 2023 15:23, edited 1 time in total.
Reason: Analysen er oppdatert i tråd med konklusjonene nedenfor i tråden.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger på mine beregninger av hva jeg har kalt «uregistrerte» eksemplarer. Jeg er ganske sikker på at man ved å bruke trendene i registrering av nye bildedokumenterte eksemplarer kan si noe om sannsynlig utvikling framover, men er særlig usikker på hvordan man skal bruke disse antagelsene og relatere dem til de anslagene jeg har gjort for registrerte eksemplarer. I stedet for å bruke andel bildedokumentasjon for å «korrigere» anslaget over nye eksemplarer i denne gruppen lurer jeg på om det kanskje er bedre å bruke anslagene som en test på eller mulig korrektiv til de anslagene som jeg får basert på alle registrerte eksemplarer.

For å få litt bedre grunnlag for å vurdere dette har jeg behov for å få et bredere grunnlag for å vurdere hvordan jeg skal gå videre. Nedenfor har jeg foretatt tilsvarende analyser av 24sk Carl Johan, til sammen 8 mynter: 1824, 1825, 1830, 1831, 1833, 1834, 1835 og 1836. Det er én som skiller seg klart ut på grunn av sjeldenhet, og som derfor ikke blir analysert nærmere, 24sk 1831.

Tabellen under gir en oversikt over dataene jeg har for de 7 gjenstående myntene (jeg har holdt eksemparer som har havnet i offentlige/institusjonelle samlinger utenfor analysene). Første kolonne angir årsall for første bildedokumenterte eksemplar. Neste kolonne angir tre tall: Antall bildedokumenterte eksemplarer, antall antatt separate eksemplarer basert på opplysninger og antallet registreringer som ikke er bildedokumenterte fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. Tredje kolonne angir antallet registreringer før første bildedokumenterte eksemplar. Fjerde kolonne angir registreringsfaktor for bildedokumenterte eksemplarer, hentet fra proveniensanalysene (men justert der eksemplarer har havnet i institusjonelle samlinger). Siste kolonne viser andelen bildedokumenterte eksemplarer fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar.
Kvalitativ-analyse-2022-12-6a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-6a.png (21.09 KiB) Viewed 1919 times
For disse myntene er det fire som skiller seg ut med sterkt avvikende registreringsfaktorer og andel bildedokumenterte (to siste kolonner): 24sk 1824 (begge lave), 1833 (høy bildedokumentasjon), 1834 (lav registreringsfaktor) og 1836 (lav registreringsfaktor og høy bildedokumentasjon). For disse bruker jeg derfor myntspesifikke registreringsfaktorer og bildedokumentasjon. For de resterende 3 myntene (1825, 1830 og 1835) beregner jeg felles registreringsfaktor og andel bildedokumenterte.

Felles registreringsfaktor for 24sk 1825, 1830 og 1835: 1,6
Felles andel bildedokumentasjon for 24sk 1825, 1830 og 1835: 0,66
Felles justert registreringsfaktor for 24sk 1825, 1830 og 1835: (0,62 x 0,35) + 1,62 = 1,84

Justert registreringsfaktor for 24sk 1824: (0,4 x 0,58) + 1,4 = 1,63
Justert registreringsfaktor for 24sk 1833: (0,67 x 0,06) + 1,67 = 1,71
Justert registreringsfaktor for 24sk 1834: (0,52 x 0,29) + 1,52 = 1,67
Justert registreringsfaktor for 24sk 1836: (0,5 + 0,09) + 1,5 = 1,55

Nedenfor har jeg benyttet den justerte registreringsfaktoren til å beregne hvor mange av de udokumenterte fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar som kan antas å være nye eksemplarer. I tillegg har jeg beregnet hvor mange av de udokumenterte fra før året for det første bildedokumenterte eksemplaret, basert på faktoren 0,4 (som anslått over, basert på hvor stor sannsynlighet det er for at eksemplarer skal dukke opp på etterfølgende auksjoner i lys av sjeldenhet, verdi og utseende). I siste kolonne har jeg summert opp antall eksemplarer så langt.
Kvalitativ-analyse-2022-12-6b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-6b.png (19.36 KiB) Viewed 1919 times
Til slutt kommer et overslag over hvor mange helt ukjente eksemplarer som fremdeles kan finnes. Som utgangspunkt bruker jeg registreringer av nye eksemplarer. Som illustrert i grafene nedenfor deler myntene seg naturlig inn i to grupper. Den første gruppen er de som har en foreløpig topp i nye bildedokumenterte eksemplarer i 1980 og tidlig -90-årene etterfulgt av en sterk reduksjon rundt årtusenskiftet og deretter en stor og relativt jevn økning. Dette gjelder 24sk 1824, 1825, 1839, 1835 og 1836.
Kvalitativ-analyse-2022-12-6c.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-6c.png (32.83 KiB) Viewed 1919 times
For disse myntene er det usikkert om vi vil se en fortsatt stigning, utflating eller reduksjon i antallet nye bildedokumenterte eksemplarer, men det synes mer sannsynlig at det vil dukke opp flere nye bildedokumenterte eksemplarer i fortsettelsen enn det antallet som er registrert så langt for disse. Generelt kan vi kanskje anta at det vil dukke opp et tilsvarende antall nye bildedokumenterte mynter, med et påslag på omtrent 25 % for disse.

De to resterende myntene, 24sk 1833 og 1834 har en mindre klar utviklingstrend:
Kvalitativ-analyse-2022-12-6d.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-6d.png (19.71 KiB) Viewed 1919 times
24sk 1833 har en klar nedadgående trend, og det synes lite sannsynlig at det vil dukke opp flere nye eksemplarer enn de som allerede er registrert. Et realistisk anslag kan være et tilsvarende antall med et fradrag på 25 %. 24sk 1834 viser en god del variasjon gjennom perioden, men generelt ingen økende tendens. Et realistisk anslag synes her å være at det vil dukke opp omtrent like mange nye eksemplarer som de som er registrert så langt. Dersom vi legger disse anslagene inn i samme tabell som over i siste kolonne, får vi følgende resultat:
Kvalitativ-analyse-2022-12-6e.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-6e.png (19.26 KiB) Viewed 1919 times
Når vi sammenholder resultatene, ser vi ganske store avvik for et flertall av myntene og små avvik for andre. Én mynt gir lavere anslag basert på trendanalysen enn registreringsanalysen, 24sk 1824. 24sk 1836 gir omtrent samme resultat med de to analysemetodene. De resterende myntene gir til dels betydelig høyere anslag gjennom trendanalysene. Det kan derfor være grunn til å øke anslaget over antall mynter for disse basert på trendanalysene, men la beregningene for 24sk 1824 og 1836 forbli omtrent på det nivået de er. Resultatet ser slik ut (justert anslag basert på gjennomsnitt av de to siste kolonnene over, antallet eksemplarer beregnet i proveniensanalysene i parentes).
Kvalitativ-analyse-2022-12-6f.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-6f.png (20.98 KiB) Viewed 1815 times
For tre av myntene er avvikene fra proveniensanalysene minimale: 24sk 1824, 1833 og 1836. Dette var spesielt uventet for 24sk 1824, og antyder at denne er sjeldnere i forhold til andre av disse myntene enn jeg tidligere har antatt. Vi kan merke oss at den ser ut til å være sjeldnere enn 24sk 1825. For de øvrige myntene gir disse analysene til dels betydelig høyere anslag over antall eksemplarer enn proveniensanalysene.

Min foreløpige konklusjon (under mottoet det enklere er ofte det beste!) er at det er bedre å bruke trendanalysene på denne måten, enn å bruke dem til å automatisk korrigere registreringsanalysene som forsøkt i analysen av 1-skillingene.
Last edited by OleKr on 11 Mar 2023 15:29, edited 1 time in total.
Reason: Lagt til kommentar om forholdet til proveniensanalysene.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger på siste analyse, og har derfor korrigert analysen av 1-skillingene slik at den korresponderer med analysen av 24-skillingene over. Jeg har også lagt inn resultatet av proveniensanalysene i siste tabell i analysen av 24-skillingene, og avsluttende kommentarer om avvik mellom proveniensanalysene og den nye analysen.

Her skal jeg gjennomføre samme analyse for 12- og 24sk 1861 og 62. Blant disse er det én som skiller seg klart ut på grunn av sjeldenhet, 24sk 1861. Grunnen til at denne er så sjelden er etter alt å dømme at stemplet som ble laget for produksjonen ikke fungerte.

Tabellen under gir en oversikt over dataene jeg har for myntene (jeg har holdt eksemparer som har havnet i offentlige/institusjonelle samlinger utenfor analysene). Første kolonne angir årsall for første bildedokumenterte eksemplar. Neste kolonne angir tre tall: Antall bildedokumenterte eksemplarer, antall antatt separate eksemplarer basert på opplysninger, og antallet registreringer som ikke er bildedokumenterte fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. Tredje kolonne angir antallet registreringer før første bildedokumenterte eksemplar. Fjerde kolonne angir registreringsfaktor for bildedokumenterte eksemplarer, hentet fra proveniensanalysene (men justert der eksemplarer har havnet i institusjonelle samlinger). Siste kolonne viser andelen bildedokumenterte eksemplarer fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar.
Kvalitativ-analyse-2022-12-7a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-7a.png (13.77 KiB) Viewed 1814 times
For disse myntene er det stort sprik i registreringsfaktorer (nest siste kolonne). Andel bildedokumenterte (siste kolonne) er ganske lik, men med 12sk 1861 og 24sk 1862 som ytterpunkter. For alle disse bruker jeg derfor myntspesifikke registreringsfaktorer.

Justert registreringsfaktor for 12sk 1861: (0,38 x 0,11) + 1,38 = 1,42
Justert registreringsfaktor for 12sk 1862: (0,67 x 0,2) + 1,67 = 1,8
Justert registreringsfaktor for 24sk 1861: (1,25 x 0,2) + 2,25 = 2,5
Justert registreringsfaktor for 24sk 1862: (0,91 x 0,3) + 1,91 = 2,18

Nedenfor har jeg benyttet den justerte registreringsfaktoren til å beregne hvor mange av de udokumenterte registreringene fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar som kan antas å være nye eksemplarer. I tillegg har jeg beregnet antallet udokumenterte eksemplarer fra før året for det første bildedokumenterte eksemplaret, basert på faktoren 0,3 (som anslått over, basert på hvor stor sannsynlighet det er for at eksemplarer skal dukke opp på etterfølgende auksjoner i lys av sjeldenhet, verdi og utseende). I siste kolonne har jeg summert opp antall eksemplarer så langt.
Kvalitativ-analyse-2022-12-7b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-7b.png (12.5 KiB) Viewed 1814 times
Det er overraskende at kun 2,6 av 15 registreringer av 24sk 1862 etter 1972 blir å regne som separate eksemplarer. Dette stemmer imidlertid basert på modellene jeg har utviklet over (antall registreringer av bildedokumenterte eksemplarer 35+32=67+15 ikke-bildedokumenterte registreringer = 82, dividert med 2,18 = 37,61, noe som gir 2,6 nye eksemplarer). Kanskje avdekker dette resultatet en svakhet ved modellen.

Til slutt kommer et overslag over hvor mange helt ukjente eksemplarer som fremdeles kan finnes. Som utgangspunkt bruker jeg registreringer av nye eksemplarer. Grafene nedenfor gir umiddelbart et ganske forvirrende bilde. Når vi ser litt nøyere etter, kan vi imidlertid se tre litt ulike trender. Den enkleste å få øye på er 24sk 1861, som har en avtagende tendens, og der det antydningsvis kan dukke opp to nye eksemplarer i overskuelig framtid. En annen trend finner vi i 12sk 1861, som indikerer en ujevn, men likevel nedadgående trend. Dette indikerer at vi kan anta at det i fremtiden vil dukke opp færre nye eksemplarer enn så langt, anslagsvis 75 %. De to gjenværende myntene, 12 og 24sk 1862 ser ut til å følge en tilsvarende utvikling, der det er en topp på 80 og 90-tallet, en bunn på tidlig 2000-talllet, og en sterk økning på slutten av perioden. For disse er det derfor naturlig å forvente omtrent like mange nye eksemplarer som de som er registrert så langt.
Kvalitativ-analyse-2022-12-7c.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-7c.png (37.78 KiB) Viewed 1814 times
Dersom vi legger disse anslagene inn i samme tabell som over i siste kolonne, får vi følgende resultat:
Kvalitativ-analyse-2022-12-7d.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-7d.png (12.38 KiB) Viewed 1814 times
Når vi sammenholder resultatene, ser vi spesielt store avvik for 12 og 24sk 1862, der trendanalysene gir mye høyere anslag. Også trendanalysen for 12sk 1861 gir betydelig høyere anslag. Det er derfor grunn til å øke anslaget over antall mynter for disse basert på trendanalysene, men la beregningene for 24sk 1861 forbli omtrent på det nivået den er (justert anslag basert på gjennomsnitt av de to siste kolonnene over).
Kvalitativ-analyse-2022-12-7e.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-7e.png (13.24 KiB) Viewed 1814 times
For disse myntene er det ganske stor grad av sammenfall mellom anslagene basert på proveniensanalysene og de analysene jeg har foretatt her. Det største utslaget får vi for 12sk 1862, som antagelig er mindre sjelden enn antydet i proveniensanalysene (og mindre sjelden enn 12sk 1861).
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Her skal jeg gjennomføre samme analyse for tre grupper av ½-specier; 10 fra Carl Johan, 2 fra Oscar I og 3 fra Carl XV og Oscar II. Blant disse er det én som skiller seg så klart ut at den ikke vil bli analysert, ½spd 1835*, og to som skiller seg klart ut på grunn av sjeldenhet men som likevel blir tatt med i analysen, ½spd 1861 og 65.

Tabellen under gir en oversikt over dataene jeg har for myntene (jeg har holdt eksemparer som har havnet i offentlige/institusjonelle samlinger utenfor analysene). Første kolonne angir årsall for første bildedokumenterte eksemplar. Neste kolonne angir tre tall: Antall bildedokumenterte eksemplarer, antall antatt separate eksemplarer, og antallet registreringer som ikke er bildedokumenterte fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. Tredje kolonne angir antallet registreringer før første bildedokumenterte eksemplar. Fjerde kolonne angir registreringsfaktor for bildedokumenterte eksemplarer, hentet fra proveniensanalysene (justert der eksemplarer har havnet i institusjonelle samlinger). Siste kolonne viser andelen bildedokumenterte eksemplarer fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar.
Kvalitativ-analyse-2022-12-8a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8a.png (63.58 KiB) Viewed 1513 times
Analysen inneholder tre hovedelementer:

1) Beregning av hvor mange av de udokumenterte registreringene etter første bildedokumenterte eksemplar (siste tall i kolonne 2) som er «nye» eksemplarer.

For dette formålet bruker jeg en justert registreringsfaktor. En mynt gir det ikke mening å etablere noen justert registreringsfaktor for, ½spd 1861, ettersom det ikke er relevante udokumenterte registreringer etter første bildedokumenterte eksemplar. For de resterende myntene er det stort sprik i registreringsfaktorer og andel bildedokumenterte (to siste kolonner). For alle disse benytter jeg derfor myntspesifikke justerte registreringsfaktorer.

Justert registreringsfaktor for ½spd 1819: (0,48 x 0,49) + 1,48 = 1,72
Justert registreringsfaktor for ½spd 1823: (0,84 x 0,42) + 1,84 = 2,19
Justert registreringsfaktor for ½spd 1829: (0,58 x 0,08) + 1,58 = 1,63
Justert registreringsfaktor for ½spd 1830: (1 x 0,33) + 1,91 = 2,24
Justert registreringsfaktor for ½spd 1831: (1,08 x 0,2) + 2,08 = 2,3
Justert registreringsfaktor for ½spd 1832: (0,5 x 0,2) + 1,5 = 1,6
Justert registreringsfaktor for ½spd 1833: (0,89 x 0,1) + 1,89 = 1,98
Justert registreringsfaktor for ½spd 1835: (0,51 x 0,35) + 1,51 = 1,69
Justert registreringsfaktor for ½spd 1836: (0,43 x 0,3) + 1,43 = 1,56
Justert registreringsfaktor for ½spd 1848: (0,29 x 0,45) + 1,29 = 1,42
Justert registreringsfaktor for ½spd 1855: (0,35 x 0,26) + 1,35 = 1,44
Justert registreringsfaktor for ½spd 1865: (1,4 x 0,37) + 2,4 = 2,92
Justert registreringsfaktor for ½spd 1873: (0,88 x 0,3) + 1,88 = 2,14

For å beregne antall eksemplarer brukes den justerte registreringsfaktoren som følger: Antall registreringer av bildedokumenterte eksemplarer + antall udokumenterte registreringer etter første bildedokumenterte / justert registreringsfaktor.

Eksempel: For ½spd 1819 blir beregningen som følger: (76 + 49) / 1,72 = 72,7
Ettersom utgangspunktet var 51 bildedokumenterte eksemplarer, er konklusjonen at 21,7 av de 49 registreringene utgjør nye eksemplarer.

2) Beregning av hvor mange av de udokumenterte registreringene før første bildedokumenterte eksemplar (kolonne 3) som er «nye» eksemplarer.

For dette formålet har jeg utarbeidet en faktor basert på at antatt sjeldenhet og verdi, samt utseende har påvirket sannsynligheten for at disse registreringene overlapper med etterfølgende registreringer. Tabellen nedenfor summerer opp resonnementet og konklusjonen om denne faktoren.
Kvalitativ-analyse-2022-12-8b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8b.png (18.97 KiB) Viewed 1513 times
I tabellen nedenfor summerer jeg opp resultatet av disse analysene i kolonne 3 og 4 (udok. etter og før). I siste kolonne har jeg summert opp antall eksemplarer så langt.
Kvalitativ-analyse-2022-12-8c.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8c.png (60.77 KiB) Viewed 1513 times
I likhet med 24sk 1862, kommer vi også her til at kun 2,6 av 14 registreringer av ½spd 1873 etter 1947 blir å regne som «nye» eksemplarer. I tillegg kommer at bruken av faktoren 0,1 for registreringer forut for dette tidspunktet regnes som nye eksemplarer, hvilket innebærer at kun 1,5 av 15 registreringer regnes som «nye» eksemplarer. Hvorvidt dette avdekker svakheter ved modellen vil bli diskutert etter at jeg har analysert ferdig alle myntene.

3) Til slutt kommer et overslag over hvor mange helt ukjente eksemplarer som fremdeles kan finnes. Som utgangspunkt bruker jeg registreringer av nye eksemplarer over perioden fra registrering av det første bildedokumenterte eksemplaret, og basert på antallet nye registreringer av bildedokumenterte eksemplarer per 5 år. På dette grunnlaget er jeg på jakt etter å se hvilke trender det er i nyregistreringer, og på det grunnlaget prøve å ha en begrunnet oppfatning om hvor mange nye eksemplarer som sannsynligvis vil dukke opp i framtiden. Funnene kan både brukes til å korrigere analysene over, og til å anslå hvor mange helt ukjente eksemplarer som kan finnes.

For å gjøre grafene lettere å lese, har jeg foretatt følgende inndeling av ½-speciene:
½spd 1819, 23, 35 og 36
½spd 1829, 30, 31, 32 og 33
½spd 1848, 55, 61, 65 og 73
Kvalitativ-analyse-2022-12-8d.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8d.png (46.61 KiB) Viewed 1513 times
For den første gruppen av ½-specier ser vi en stor grad av parallelitet i den første fasen fram til 2003-7. Deretter ser utviklingen ut til å skille lag. ½spd 1819 ser ut til å ha en jevn stigning som kan forstette. For denne ser trendanalysen ut til å kunne indikere at minst like mange eksemplarer vil dukke opp i tiden som kommer, med andre ord at totalt antall kan være rundt 110. ½spd 1823 kan imidlertid se ut til å ha en litt mer usikker fremtidig utvikling, og en nærliggende antagelse er at det vil dukke opp litt færre «nye» eksemplarer enn de som er registrert så langt. Et realistisk totalanslag kan være 75. Tilsvarende kan se ut til å være tilfellet for ½spd 1835, men her indikerer den sterke stigningen i forrige 5-års periode at en antagelse om at det vil dukke opp omtrent like mange eksemplarer i fortsettelsen som så langt, til sammen omtrent 90 eksemplarer. ½spd 1836 viser et langt sterkere fall i siste 5-års periode, og det er derfor nærliggende å anta at det vil dukke opp markant færre eksemplarer framover enn til nå. Et nærliggende anslag er et totalantall på 80.
Kvalitativ-analyse-2022-12-8e.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8e.png (46.03 KiB) Viewed 1513 times
Disse sjeldneste ½-speciene fra Carl Johan har mer varierte trender enn ½-speciene over. ½spd 1829 kom i gang ganske sent, hadde en pause fra 2003-12, mens det har dukket opp en del nye eksemplarer de siste 10 årene. Trendlinjen er klart stigende, og det er nærliggende å anta at antallet nye eksemplarer vil være omtrent tilsvarende antallet som er registrert så langt, og at totalantallet ligger rundt 24 eksemplarer. ½spd 1830 har hatt den jevneste trenden gjennom perioden, men med en litt avtagende trend de siste 20 årene. For denne vil det være nærliggende å anta at det vil dukke opp færre nye eksemplarer og at totaltallet vil ligge rundt 20. ½spd 1831 har hatt en utvikling som ligner på ½spd 1829, men med en klart negativ trendlinje. Det er derfor nærliggende å anta at det vil dukke opp klart færre nye eksemplarer av denne framover, anslagsvis totalt 18. Trendlinjene for ½spd 1832 og 33 er begge klart stigende og omtrent like. For begge ser det ut til at det har vært en sterkt avtagende trend de siste 5 år, og at det er sannsynlig at det vil dukke opp færre nye eksemplarer i tiden som kommer. Realistiske anslag for disse er 35 for ½spd 1832 og 30 for ½spd 1833.
Kvalitativ-analyse-2022-12-8f.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8f.png (51.59 KiB) Viewed 1513 times
½spd 1848 har et relativt stabilt antall nye eksemplarer. Trendlinjen er klart stigende, men det er et lite fall mot slutten av perioden. Samlet antyder trendanalysen at det vil komme minst et tilsvarende antall nye eksemplarer og at et realistisk anslag kan være 60. ½spd 1855 har en sterkere stigning i trendlinjen, og det har foreløpig ikke vært tegn til utflating. Derfor er det nærliggende å anta at det vil dukke opp enda flere nye eksemplarer av denne enn av 1848. Et realistisk anslag over totalt antall eksemplarer av denne kan være 80. For ½spd 1861 og 65 har jeg tatt med alle relativt sikre registreringer av nye eksemplarer, også de som ikke er bildedokumenterte. Det har vært et relativt jevnt tilsig av nye eksemplarer av begge disse myntene gjennom perioden, men trendlinjene er svakt synkende også for begge. Derfor er det grunn til å anta at det vil være noe færre nye eksemplarer av denne i tiden som kommer, anslagsvis totalt 12 for begge. Det har vært jevnt tilsig av nye eksemplarer av ½spd 1873 gjennom hele perioden, med noen begrensede variasjoner. Det er mulig at det fallet i antallet nye eksemplarer i siste 5-års periode markerer en begynnende reduksjon i forekomsten av nye eksemplarer, og det kan derfor forventes litt færre nye eksemplarer i tiden som kommer, anslagsvis totalt 60 eksemplarer.

Dersom vi legger disse anslagene inn i samme tabell som over i siste kolonne, får vi følgende resultat:
Kvalitativ-analyse-2022-12-8g.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8g.png (56.74 KiB) Viewed 1513 times
Når vi sammenholder resultatene av de to første og det tredje elementet i analysen, finner vi spesielt store avvik for ½spd 1865, 61, 73, 55, 35, 23, 33, 29 og 19 (i synkende rekkefølge, fra 62 til 30 %). Det kan kanskje argumenteres for at man skal behandle alle disse avvikene forskjellig, men jeg har ikke klart å finne noen gode grunner for å skille mellom dem. I mangelen av gode argumenter for hvordan jeg skal håndtere avvikene, har jeg endt opp med å legge meg på gjennomsnittet av de to analysene. I siste kolonne i tabellen nedenfor har jeg lagt inn dette justerte anslaget sammen med resultatet jeg har fra proveniensanalysene i parentes.
Kvalitativ-analyse-2022-12-8h.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-8h.png (61.38 KiB) Viewed 1513 times
For disse myntene er det stor grad av sammenfall mellom anslagene basert på proveniensanalysene og de analysene jeg har foretatt her. Det største utslaget får jeg for ½spd 1855 og 1835, som trolig finnes i større antall enn det proveniensanalysene antyder.
Last edited by OleKr on 03 Apr 2023 11:29, edited 1 time in total.
Reason: Rettet et par småfeil.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Her skal jeg gjennomføre samme analyse som over for de sjeldneste speciedalerne; 9 fra Carl Johan og 2 fra Carl XV.

Tabellen under gir en oversikt over dataene jeg har for myntene (jeg har holdt eksemparer som har havnet i offentlige/institusjonelle samlinger utenfor analysene). Første kolonne angir årsall for første bildedokumenterte eksemplar. Neste kolonne angir tre tall: Antall bildedokumenterte eksemplarer, antall antatt separate eksemplarer, og antall registreringer som ikke er bildedokumenterte fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar. Tredje kolonne angir antallet registreringer før første bildedokumenterte eksemplar. Fjerde kolonne angir registreringsfaktor for bildedokumenterte eksemplarer, hentet fra proveniensanalysene (justert for eksemplarer som har havnet i institusjonelle samlinger). Siste kolonne viser andelen bildedokumenterte eksemplarer fra og med året for første bildedokumenterte eksemplar.
Kvalitativ-analyse-2022-12-9a.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9a.png (49.68 KiB) Viewed 1479 times
Analysen består av tre steg: 1) Beregning av hvor mange av de udokumenterte registreringene etter første bildedokumenterte eksemplar (siste tall i kolonne 2) som er «nye» eksemplarer. 2) Beregning av hvor mange av de udokumenterte registreringene før første bildedokumenterte eksemplar (kolonne 3) som er «nye» eksemplarer. 3) Overslag over hvor mange helt ukjente eksemplarer som fremdeles kan finnes.

1) Antall udokumenterte registreringer etter første bildedokumenterte eksemplar som er nye: For dette formålet bruker jeg en justert registreringsfaktor. Det er stort sprik i registreringsfaktorer og andel bildedokumenterte (to siste kolonner) for alle myntene, og derfor benytter jeg myntspesifikke justerte registreringsfaktorer.

Justerte registreringsfaktorer:
1spd 1819: (0,74 x 0,23) + 1,73 = 1,9
1spd 1823: (0,93 x 0,31) + 1,93 = 2,22
1spd 1826: (0,62 x 0,4) + 1,62 = 1,87
1spd 1826M: (0,73 x 0,06) + 1,73 = 1,77
1spd 1829: (0,61 x 0,35) + 1,61 = 1,82
1spd 1831: (0,59 x 0,17) + 1,59 = 1,69
1spd 1832: (0,68 x 0,22) + 1,68 = 1,83
1spd 1833: (1,15 x 0,19) + 2,15 = 2,37
1spd 1835*: (0,79 x 0,15) + 1,79 = 1,91
1spd 1867: (0,7 x 0,29) + 1,7 = 1,9
1spd 1868: (0,5 x 0,29) + 1,5 = 1,65

For å beregne antall eksemplarer brukes den justerte registreringsfaktoren som følger: Antall registreringer av bildedokumenterte eksemplarer + antall udokumenterte registreringer etter første bildedokumenterte dividert med den justerte registreringsfaktoren.

2) Antall nye eksemplarer blant udokumenterte registreringene før første bildedokumenterte eksemplar. For dette formålet har jeg utarbeidet en faktor basert på at antatt sjeldenhet og verdi, samt utseende har påvirket sannsynligheten for at disse registreringene overlapper med etterfølgende registreringer. Tabellen nedenfor summerer opp resonnementet og konklusjonen om denne faktoren.
Kvalitativ-analyse-2022-12-9b.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9b.png (12.62 KiB) Viewed 1479 times
I tabellen nedenfor summerer jeg opp resultatet av disse analysene i kolonne 3 og 4 (udok. etter og før). I siste kolonne har jeg summert opp antall eksemplarer så langt.
Kvalitativ-analyse-2022-12-9c.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9c.png (46.46 KiB) Viewed 1479 times
3) Til slutt kommer et overslag over hvor mange helt ukjente eksemplarer som fremdeles kan finnes. Som utgangspunkt bruker jeg registreringer av nye eksemplarer over perioden fra registrering av det første bildedokumenterte eksemplaret, og basert på antallet nye registreringer av bildedokumenterte eksemplarer per 5 år. På dette grunnlaget er jeg på jakt etter å se hvilke trender det er i nyregistreringer, og på det grunnlaget prøve å ha en begrunnet oppfatning om hvor mange nye eksemplarer som sannsynligvis vil dukke opp i framtiden. Funnene kan både brukes til å korrigere analysene over, og til å anslå hvor mange helt ukjente eksemplarer som kan finnes.

For å gjøre grafene lettere å lese, har jeg skilt ut de sjeldneste speciene (1826M, 1833 og 1867) for seg.
Kvalitativ-analyse-2022-12-9d.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9d.png (39.59 KiB) Viewed 1479 times
Hvis vi ser på trendlinjene, deler den første gruppen av specier seg i tre. 1spd 1823 har en flat og svakt synkende trendlinje. I tillegg kommer at det er en synkende tendens i registrering av nye eksemplarer de siste fem år. Samlet tilsier dette at anslaget over nye eksemplaret bør være konservativt, kanskje rundt 75 % økning til totalt 52 eksemplarer. To av myntene, 1spd 1819 og 1829, har svakt stigende trendlinjer, men også disse har en klart synkende tendens de siste fem årene. Dette begrunner et noe høyere anslag over nye eksemplarer framover, tentativt en 100 % økning til henholdsvis 110 og 82 eksemplarer. Vi finner en klart økende trend for 1spd 1826, og denne har også en økende trend de siste fem årene. Det er derfor gode grunner for å ha et høyere anslag over nye eksemplarer for denne, tentativt en økning på 125 %, noe som gir 101 eksemplarer.
Kvalitativ-analyse-2022-12-9e.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9e.png (47.7 KiB) Viewed 1479 times
En av disse myntene har en svakt synkende trendlinje, 1spd 1835*. Denne har også en synkende trend de siste fem år. Samlet tilsier dette et konservativt anslag over nye eksemplarer, tentativt 75 % økning til 58 eksemplarer. 1spd 1832 har en svakt positiv trendlinje, men har en sterkere synkende trend de siste fem årene. Det kan dermed være grunn til å ha omtrent det samme anslaget for denne, men med litt høyere prosentsats, tentativt 80 % økning til 50 eksemplarer. Trendlinjen for 1spd 1831 er klart mer stigende. Denne mynten har også en klart økende tendens de siste fem årene, og anslaget over nye eksemplarer bør være en god del høyere, tentativt en økning på 110 % til 71 eksemplarer. Den siste mynten, 1spd 1868 har en veldig sterkt stigende trendlinje, og det har dukket opp mange nye eksemplarer de siste 10 årene. Det er derfor grunn til å anta at det fremdeles er mange uoppdagede eksemplarer av denne, og en økning på 125 % til rundt 110 eksemplarer kan være realistisk.
Kvalitativ-analyse-2022-12-9f.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9f.png (34.41 KiB) Viewed 1479 times
Blant de sjeldneste speciedalerne er det en som har svakt synkende trendlinje sammen med synkende antall nyregistreringer siste fem år, 1spd 1833. Det er derfor grunn til å ha et relativt konservativt anslag over antall nye eksemplarer av denne, en økning på 75 % til 23 eksemplarer. 1spd 1867 har en svakt økende, men tilnærmet flat trendlinje kombinert med en synkende trend de siste fem år. Dette begrunner en antagelse om at antallet eksemplarer kan øke med omtrent 90 % til 38. Den klarest stigende trendlinjen og økningen de seneste årene finner vi for 1spd 1826M. Dette indikerer høy sannsynlighet for at det dukker opp nye eksemplarer, og økningen kan tentativt anslås til 125 %, noe som gir 34 eksemplarer.

Dersom vi legger disse anslagene inn i samme tabell som over i siste kolonne, får vi følgende resultat:
Kvalitativ-analyse-2022-12-9g.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9g.png (45.11 KiB) Viewed 1479 times
Når vi sammenholder resultatene av de to første og det tredje steget i analysen, finner vi relativt jevnt store avvik for alle myntene. I likhet med de tidligere analysene, benytter jeg i tabellen nedenfor middelverdien av trendanalysen og funnene basert på de første to analysene som anslag over antall eksemplarer, og sammenligner dette med konklusjonene i proveniensanalysene (siste kolonne, proveniensanalysene i parentes).
Kvalitativ-analyse-2022-12-9h.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9h.png (48.66 KiB) Viewed 1479 times
Disse analysene gir generelt ganske mye høyere anslag over antall eksemplarer enn proveniensanalysene. Men det er noen unntak, særlig og 1spd 1832. For alle de andre, indikerer analysene her at det finnes en god del flere eksemplarer enn proveniensanalysene antyder. Dette er primært et resultat av trendanalysene, som mer generelt kan se ut til å gi for høye anslag. Det kan også stilles spørsmål ved om analysen av udokumenterte registreringer tenderer til å gi for lave anslag, særlig der det antas å være svært høyt overlapp mellom udokumenterte eksemplarer fra før første bildedokumenterte eksemplar.

Nedenfor har jeg laget en illustrasjon som viser forskjellen mellom anslagene basert på disse analysene og proveniensanalysene. Den blå linjen og tilhørende tall er resultatet av de 3-stegsanalysene jeg har gjennomført her, og den røde linjen viser resultatene av proveniensanalysene. Hovedforskjellen mellom resultatene av 3-stegsanalysene og proveniensanalysene er at de førstnevnte jevnt over resulterer i høyere antall eksemplarar enn proveniensanalysene.

Metodisk og datamessig er hovedforskjellene mellom analysene at jeg har foretatt en langt grundigere analyse av potensielle overlapp mellom udokumenterte og dokumenterte registreringer i de to første stegene av 3-stegsanalysen, samt at jeg har gjennomført trendanalyser for å kunne si noe databasert om forekomsten av ikke-registrerte eksemplarer. I resultatene av 3-stegsanalysen har jeg latt trendanalysene få stor vekt, men de er selvsagt ikke utslagsgivende.

Både analysene av overlapp mellom registrerte og dokumenterte eksemplarer og ikke minst trendanalysene har stort forbedringspotensiale. Det kan eksempelvis argumenteres for at trendanalysene ikke har vært helt konsistente i analysene over. Likevel vil jeg så langt konkludere med at 3-stegsanalysene gir de beste estimatene jeg kan legge fram på det nåværende tidspunkt om hvor mange eksemplarer som faktisk finnes av disse myntene.
Kvalitativ-analyse-2022-12-9i.png
Kvalitativ-analyse-2022-12-9i.png (105.33 KiB) Viewed 1479 times
I fortsettelsen skal jeg legge disse analysene til side, og fokusere på å oppdatere dataene. Jeg håper at noen tar seg tid til å se litt nærmere og kritisk på analysene. Jeg vil veldig gjerne ha kritiske synspunkter og ideer til forbedringer! Jeg vil også være veldig takknemlig for hjelp med tilgang til flere registreringer av myntene, særlig tilbake i tid.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Så langt i år har jeg gått grundig gjennom hele serien av Myntsamlernytt fra 1932 til 1946 (noe ligger ute på Nasjonalbibliotekets base) der jeg fant enkelte interessante objekter i oversiktene over prislister og auksjonskataloger. Jeg har også gått gjennom hele serien av Svensk numismatisk tidskrift (fra 1972). Den mest interessante informasjonen jeg fant der var om auksjonen Haag's Coins 7/1976 der samlingen til Clayton E. High ble solgt. Denne inneholdt blant annet ½spd 1832 og 1833. Dessverre har jeg ikke klart å finne mer informasjon om denne auksjonen.

I tillegg har jeg oppdaget noen mangelfulle registreringer, og gjennomgangen av bildematerialet i forbindelse med nye registreringer har medført at jeg har korrigert noen få provenienser, særlig for ½spd 1823. I notatet som ligger nederst på sjeldenhetsoversiktene finner du informasjon om hvilke endringer som er foretatt.
Sjeldenhetsoversiktene er oppdatert med de av vårens auksjoner som er publisert så langt. For oss som samler på unionsmynter ser det ut til å bli et litt magert utvalg. Så langt ser det ut til at de viktigste «nye» myntene (dvs. som jeg ikke har hatt bildedokumentasjon av) blir 24sk 1830 som allerede er solgt på en Spink-auksjon og 1spd 1823 og 1831 som kommer på OMG-auksjonen.

Jeg har oppdatert følgende mynter: 1sk 1824 ompreg og 1825; 12sk 1861; 24sk 1824, 1825, 1830, 1835 og 1862; ½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1835, 1836, 1848 og 1855; 1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1831, 1867 og 1868.

Ettersom jeg nå har uttømt det katalogmaterialet jeg har tilgang til, vil jeg bli veldig takknemlig for tilgang til annet materiale fra de som måtte ha noe å tilby! Særlig er jeg interessert i prislister fra mynthandlere og svenske auksjonskataloger fram til ca. 1960.
User avatar
Trond i California
Posts: 779
Joined: 19 May 2009 05:17
Location: San Francisco, California

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by Trond i California »

Har du sett auksjonsresultatene fra John Story Jenks samlingen i USA i 1921? Jeg har flere sider jeg kan sende om du ønsker...
Attachments
John Story Jenks - Prisliste 001.jpg
John Story Jenks - Prisliste 001.jpg (627.45 KiB) Viewed 1402 times
John Story jenks - Page 285 001.jpg
John Story jenks - Page 285 001.jpg (321.48 KiB) Viewed 1402 times
John Story Jenks - Page 284 001.jpg
John Story Jenks - Page 284 001.jpg (422.62 KiB) Viewed 1402 times
John Story Jenks - Front Page 001.jpg
John Story Jenks - Front Page 001.jpg (84.57 KiB) Viewed 1402 times
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Tusen takk for det, Trond!

Jeg har funnet denne på Newman Numismatic Portal. Dessverre hadde ikke Jenks så mange interessante norske unionsmynter. Men når vi leser katalogen nøye, finner vi under 2981 en ½-specie fra 1865 i kvalitet 1+, ført som "also $½ same. EF". Kanskje dette er den ½-specien du oppdaget for noen år siden og som er omtalt tidligere i tråden.

Jeg har tolket 2984 "Rd. riksmark 1873 (25 c.)" til å være en 12-skilling, tror ikke det kan være noen tvil om det. Ellers kan vi observere et sammensurium av norske og svenske eksemplarer under Oscar II.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Siden sist har jeg lagt inn ny informasjon på 24sk 1824 og 1862, ½spd 1855 og 1spd 1832,

Da jeg arbeidet meg gjennom årgangene av Myntsamlernytt fra 1932 til 1946, kunne jeg ikke unngå å blir fasinert av hvilken rolle Ole Christian Bjørnstad (1862-1942) spilte i første del av denne perioden. Det framkom en god del opplysninger som var nye for meg og som gjorde at jeg begynte å grave etter mer informasjon. Jeg vil derfor utdype den omtalen som jeg publiserte i tråden over, og prøve å finne bedre svar på de to hovedspørsmålene: Hva skjedde med Bjørnstads samling av mynter fra unionstiden? Finnes det noe resultat av bokprosjektet han hadde sammen med Holst om mynthistorien etter 1814.

Bjørnstad kom fra gården Søndre Bjørnstad på Ringerike. Han måtte tidlig arbeide i skogen og bli med på jakt og fiske, og begynte visstnok ikke på skolen før han var 12. I sitt yrkesaktive liv arbeidet Bjørnstad først for Norges geografiske oppmåling og fra 1894 i Christiania som oppsynsmann og senere som inspektør ved Oslo veivesen og gaterenholdsverk. Samme år ble han gift og fikk fem barn i perioden 1895 til 1904, hvorav tre døtre som emigrerte til USA og to sønner, en som døde tidlig og en som ble ligningsdirektør i Oslo (Bjørn Knoph, Myntsamleren, i Ringerike hefte nr. 68/1996-97 s. 13). I følge folketellingen fra 1910 var hele familien bosatt i femte etasje i en bygård i Bjergstien i Kristiania kjøpstad.

I følge Rolf Falck-Muus var Bjørnstad lokalhistorisk orientert og brukte arkivene flittig (Myntsamlernytt 1933 nr. 1). Det viktigste prosjektet hans i arkivene var et resultat av hans engasjement for bøndene på Ringerike, som var blitt gjenstand for «vidløftige søksmål» fra godseier H. Løvenskiold i 1916 (Knoph). Visstnok arbeidet han med dette all sin fritid i hele fem år og deretter tidvis i ytterligere åtte år! Det viktigste sporet i dag etter dette engasjementet er hans bok om Kjerraten i Åsa, som først ble publisert av Reidar Holtvedt i 1944, to år etter Bjørnstads død. Bjørnstads far og farfar hadde vært blant arbeiderne på Kjerraten. Boken er full av interessante opplysninger om bygging, drift og nedleggelsen i 1851 av et prosjekt som i samtiden ble beskrevet som «et Værk maaskee blant de vigtigste og største som af nogen Privatmand inden Skandinaviens Grændser er bleven paabegyndt og fuldført» (sitert fra bokens forord).

Bjørnstad kom fra små kår, og hadde neppe store inntekter, noe som gjør myntsamlingen hans ekstra imponerende. Det sies at «det var dem i familien som mente at han brukte for mange penger på myntsamlingen sin» (Knoph). Han startet å samle mynter mot slutten av 1880-tallet, rundt 25 år gammel, og kjøpte mange av sine mynter hos skraphandlere. Fire kroner var som oftest prisen for en speciedaler (Falck-Muus). Han skaffet seg et godt bibliotek og mange kontakter blant innenlandske samlere og myntforhandlere. Et av hans mål var å skaffe en så komplett Norgessamling som mulig. Da han ble æresmedlem av Norges numismatiske forening i 1933 ble det opplyst at denne delen av samlingen besto av 2520 forskjellige mynter. I tillegg kom 600 norske medaljer, spesialsamlinger fra Sverige og Russland, og en stor typesamling.

I 1920 ble Bjørnstad tilknyttet Myntkabinettet som ubetalt assistent, og fikk som oppgave å gjennomgå og ordne skandinaviske mynter og medaljer (Knoph). Han arbeidet også med en publikasjon om Norges mynter etter 1814 sammen med Hans Holst. Det som var planlagt å være den første del av denne publikasjonen, kom ut i 1927, tenkt som et supplement til Schous beskrivelse av norske mynter fra 1448 til 1814 (og danske mynter til 1923). Om den andre delen av publikasjonen skrives det i forordet til 1927-publikasjonen at den «skal behandle mynthistorien fra grunnlovsåret til nutiden» og at den «ennu ikke er ferdigskrevet.» Et par publikasjoner som hadde nær tilknytning til dette arbeidet ble publisert: «Riksbanktegnene i 1813-1815» (NNFs Småskrifter 1928 nr. 1) og «Hvorfor er størstedelen av de gamle norsk-danske småmynter av sølv (1603-1809) ennu så almindelige og derfor så billige?» (Myntsamlernytt 1933 nr. 6). Stillingen som assistent ved Myntkabinettet bidro sterkt til at han i 1930 fikk kongens fortjenestemedalje i gull for «det opofrende og dyktige arbeid han i mange år uten vederlag har ydet universistets myntkabinett og andre offentlige museer og institusjoner». I tillegg fikk Bjørnstad nære bånd til Island, der han i 1932 mottok Islands hvite falk for bidrag til opprettelse av Islands nasjonalmuseums myntkabinett.

Mye tyder på at salget av størstedelen av Bjørnstads samling i København i desember 1934, kom brått på medlemmene av NNF. Auksjonen finnes verken omtalt i foreningens møtereferater eller i oversiktene over auksjonskataloger som jevnlig ble publisert i Myntsamlernytt. I første nummer for 1935 publiserte Falck-Muus en etterfølgende omtale av auksjonen under tittelen «Bjørnstadsauksjonen og hvad den lærer oss». Lærdommene dreide seg om myntpriser, særlig overraskelsen over «at alle de små mynter, 2 skillinger o.s.v. blev så godt betalt», de var ikke lenger så billige, og behovet for å oppdatere Schous myntbeskrivelser.

Falck-Muus rakk så vidt å få inn en usignert forhåndsanmeldelse av auksjonen i Aftenposten den 3. desember 1934, to dager før auksjonen startet.
Bjørnstad-Aftenposten-03-12-1934.jpg
Bjørnstad-Aftenposten-03-12-1934.jpg (108.03 KiB) Viewed 1324 times
I artikkelen omtales de tre delene av Bjørnstads samling av norske mynter. Første del som omfattet 310 mynter fra middelalderen, ble ikke solgt. Andre del, som besto av 1670 forskjellige mynter, ble i hovedsak solgt på Hee-auksjonen, med unntak for «[g]ullet og kobberet samt del av de mindre sølvmyntene [som] selges ved foreningsauksjoner i Oslo og Kjøbenhavn.» Om denne delen av samlingen skrev han at man forgjeves hadde forsøkt å få bevart den, men «å få opdrevet de 20.000 kronene som skulde til har vist sig umulig, og Videnskabernes Selskap i Trondheim hvor det hadde været ønskelig å få samlingen hen gikk således glipp av den og synd og skam er det.»

Som fremgår av illustrasjonen over, omtalte Falck-Muus auksjonen som «første auksjon». Dette indikerer at det var forventninger om etterfølgende auksjoner over resten av samlingen. Jeg har ikke vært i stand til å finne noen entydige spor etter slike auksjoner. Da Bjørnstad ble 75 år i 1937 skrev hovedredaktør Falck-Muus en hyllest (NNUM 1937/4). Der får vi vite at «Bjørnstad har jo stykket ut samlingen sin, men han er nu tross årene på vei til å få samlet en ny, hvilket vidner om hans enestående vitalitet …». Da Bjørnstad døde i 1942 etter to års sykeleie, knapt 80 år gammel, var det omtaler av ham både i NNUM 1942/7 ved Martin Petersen (København) og i Myntsamlernytt 1942/3 ved Falck-Muus. Sistnevnte skriver at han «heime syslet … framdeles med de kjære myntene og medaljene sine» og at «ved juletider bad han meg endog å formidle kjøpet av en kjempesamling, som nok hadde skaffet ham fullt opp å gjøre i lengere tid». Der får vi også følgende interessante opplysning om bokprosjektet om mynthistorien fra 1814: «Synd bare at man ikke helt fikk utnyttet hans enorme viden om 1800-tallets norske mynthistorie. Hans manuskript til den lå for lengst ferdig, men enno hadde han mye som han kunde tatt med.» Jeg håper inderlig at Bjørnstads manuskript fremdeles finnes, og at vi nok en gang kan nyte godt av hans kunnskaper.

På bakgrunn av denne historikken er det overveiende sannsynlig at også de norske myntene etter 1814 havnet på auksjon i Danmark. Det er tre auksjoner over norsk mynt i Dansk numismatisk forening som kan være kandidater: Den første ble avholdt 19. mai 1937. Denne kom 14 dager etter den siste auksjonen over O.B. Carlsens samling, og det er utelukket at denne auksjonen kan ha bestått av usolgte mynter fra disse auksjonene. I tillegg til 105 utrop av norske mynter fra 1816 til 1907 inneholdt denne auksjonen åtte norske middelaldermynter, fem danske nyere gullmynter og 70 antikke mynter. Den andre auksjonen kom knapt tre år senere, 6. mars 1940. Denne åpnet med en liten avdeling antikke mynter, en lang rekke moderne svenske mynter fra Oscar II, og ble avsluttet med 28 utrop av norske mynter fra 1spd 1819 til 1833. Den tredje auksjonen kom en uke senere, og åpnet også med en liten avdeling antikke mynter fulgt av en lang rekke norske mynter fra 1834 til 1937, 144 utrop, før den avsluttet med noen få mynter fra Danmark, England, Russland og Østerrike. Det framstår som åpenbart at de to auksjonene i 1940 er over samme samling.

Noe som binder 1937-auksjonen sammen med 1940-auksjonene er at alle auksjonene hadde minstepriser for myntene før 1874 og hyppig bruk av sjeldenhetsangivelser (i tillegg til R-angivelsene i tabellen nedenfor hadde auksjonen begge RR for 12sk 1850, og auskjonene i 1940 R for 1sk og/eller 2sk 1832). I tillegg kommer at det nesten ikke er overlapp mellom 1937- og 1940-auksjonene mht. mynter etter 1874. Kanskje kan noen av myntene fra 1937-auksjonen ha ligget over til 1940-auksjonene. I tilfelle er det fire nærliggende kandidater: 12sk 1850 beholdt prisen på 2,-; 12sk 1862 ble redusert i pris fra 1,50 til 1,25; 24sk 1862 økte i pris fra 2,- til 2,50; og 1spd 1831 som startet på 10,- fikk en R og prisøkning til 25,-. Den sistnevnte utviklingen kan muligens forklares med at Bjørnstad hadde fått ny kunnskap om sjeldenheten til 1831-speciene, for eksempel var blitt oppmerksom på at O.B. Carlsen hadde solgt sin spd 1831 som R.
Bjørnstad-auksjoner.png
Bjørnstad-auksjoner.png (50.12 KiB) Viewed 1324 times
Så langt har jeg bare funnet to etterfølgende auksjoner der Bjørnstad nevnes som proveniens for aktuelle mynter. Den ene finnes på Riibe 18/2005, der objekt 133, en 24sk 1834 i kvalitet 1+/01, oppgis med proveniens Bjørnstad 1940 samt medfølgende lapp fra med notat om at det er preget 44 stk av dette årstall. Dette kan korrespondere med mynten i kvalitet 1+. Jeg har ikke funnet noen andre mulige omsetninger av slike 24-skillinger i 1940. Den andre er en 1spd 1861 på OMH 37/1996 obj.nr. 312, der proveniensen opplyses som «Bjørnstad 18/5-1937 kr. 35,-». Dette passer ikke med 1937-auksjonen, som ikke inneholdt noen slik mynt. Dermed er dette sannsynligvis et privat salg, som viser at Bjørnstad på dette tidspunktet var i ferd med å selge fra samlingen. Dessuten kan vi merke oss at ingen av de tre auksjonene inneholdt noen 1spd 1861, men de inneholdt en ½spd!
Et mulig motargument mot at Bjørnstad skulle ønske å selge myntene sine gjennom Dansk numismatisk forening er at det var en stor konflikt mellom den norske og danske foreningen mot slutten av 1939, en konflikt som nesten førte til at den norske foreningen trakk seg ut av unionen. Bjørnstad ser imidlertid ikke ut til å ha vært sentral i denne konflikten. Det er uklart for meg hva som egentlig var bakgrunnen for konflikten og hvor avhengig den var av enkeltpersoner. Dette var en veldig urolig og usikker periode av ulike grunner, ikke minst den forestående krigen, noe som også kan ha spilt inn på Bjørnstads ønske om å selge samlingen. Gitt hans preferanse for å selge hovedsamlingen i Danmark, er det sannsynlig at han valgte det samme for unionsmyntene.

En annen teori kan være at mesteparten av denne delen av samlingen havnet i Myntkabinettet. Knoph, som bygger på opplysninger fra Skåre, skriver at «Myntkabinettet kunne … glede seg over gaver og rimelige kjøp fra Bjørnstad.» Dette kunne kanskje dreie seg om en del av unionsmyntene. Imidlertid er det ikke så sannsynlig at det var slike mynter som var av størst interesse for Myntkabinettet, som nøt godt av den lovfestede leveringsplikten og kan forutsettes å ha hatt en tilstrekkelig samling av slike mynter.

En tredje teori kan være at det ville passet bedre for Bjørnstad å selge unionsmyntene i Sverige. Imidlertid er mitt inntrykk at svenske samlere i begrenset grad var interesserte i norsk unionsmynt i tiden etter oppløsningen av unionen. Myntene vandret vel heller fra Sverige til Norge enn motsatt vei.

Alt i alt anser jeg det som overveiende sannsynlig at de norske myntene som ble solgt på de tre auksjonene i København kan tilskrives Bjørnstad. Hvis dette er korrekt, hadde han minst 36 forskjellige av de 49 som jeg registrerer.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

I tråden over har jeg laget en oversikt over innholdet av de 49 unionsmyntene jeg registrerer i viktige samlinger (viewtopic.php?p=136615#p136615) Jeg har oppdatert denne oversikten med konklusjonene mine over angående Bjørnstad-samlingen. Dessuten har jeg tatt med Bjørn Ringøys samling som var til salgs på Gull & sølv auksjonen i 2001. Han kommer inn på en delt 7. plass på topp 10 listen! Tre andre interessante samlinger er lagt til: Det jeg har funnet av relevante eksemplarer i salg fra Sigurd Christian Aamodt sin samling, H. F. Harwoods samling som ble solgt i 1975, og Bukowski-auksjonene i 1891 og 1893 over deler av storsamleren Christian Hammers mynter.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Jeg har prøvd å finne ut litt mer om de offentlige myntsamlingene i Norge. Utgangspunktet mitt har vært oversikten over offentlige samlinger publisert i Nordisk numismatisk årsskrift 1937 s. 117-146, der Sverige skilte seg klart ut med flest offentlige samlinger (79), og deretter kom Danmark (25), Norge (18) og Finland (3). Dette er listen over norske samlinger:
1. Universitetet i Oslos myntabinett
2. Norges bank
3. Riksarkivet
4. Arendals museum
5. Bergen museums myntsamling
6. Drammens museum
7. Østfold fylkesmuseum
8. Oplandenes folkemuseum
9. Totens museumslag
10. Den kongelige mynt
11. Kristiansund museum
12. De Sandvigske samlinger
13. Sandefjord bymuseum
14. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland
15. Stavanger museum
16. Tromsø museum
17. Det Kongelige norske videnskabers selskab (Trondheim)
18. Tønsberg museum

I tillegg til disse har jeg funnet informasjon fra omtrent samme tid om tre andre offentlige samlinger:
19. Arendal skole
20. Kristiansand skole (skolesamlingene fant jeg informasjon om i Myntsamlernytt 1939 nr. 2 under referatet fra foreningens 123. møte, som omhandlet bruk av mynter i skoleundervisning)
21. Glåmdalsmuseet (ex Helge Wæringsaasen), omtalt i Myntsamlernytt 1944/1-2 i anledning av at formannen hadde gjennomgått samlingen og tatt ut eksemplarer til en utstilling.

Som jeg har skrevet om over, tok jeg kontakt med Telemark museum for å finne ut hva de har av mynter fra unionstiden. Denne samlingen består av mynter fra Werner Hosevinchel Christies samling, donert og katalogisert av sønnen Johan Koren Christie. Jeg fikk tilsendt kopier av registreringsprotokollen, og har redegjort for hvilke av de 41 sjeldneste unionsmyntene samlingen inneholder.

Mange myntsamlere har bidratt til å bygge opp offentlige myntsamlinger. Lenge var det en nær forbindelse mellom myntsamlermiljøet og de som forvaltet disse samlingene. Enkelte myntsamlere sto også for oppbygging og systematisering av offentlige samlinger.

Hva slags forbindelse det er mellom myntsamlermiljøet og museumsmiljøet nå for tiden, har jeg ikke noen god oversikt over. Mitt inntrykk er imidlertid at det ikke er noe nært samarbeid mellom de som forvalter samlingene og myntsamlermiljøet hva angår tilgjengeliggjøring og katalogisering av, samt forskning på samlingene.

Hvis man graver litt i historikken om digitalisering og internettpublisering av myntsamlingene, finner man at arbeidet startet på begynnelsen av 1990-tallet. Allerede i november 1993 fant det sted et symposium om «Data og numismatikk ved de nordiske myntkabinetter» organisert av Myntkabinettet ved Universitetet i Oslo. Ti bidrag til symposiet ble publisert i et eget ekstranummer av NNUM: 1994/5. Formålet med symposiet ble formulert av Kolbjørn Skaare å være å «gi hverandre innblikk i våre respektive registreringsarbeider og databaser.» De norske deltagerne dominerer de publiserte innleggene:
• Per H. Jacobsen: Internet – ‘Into the Great Wide Open’
• Christian-Emil Smith Ore: Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo – en presentasjon
• Sølvi Andersen: Arbeidet med å lage en numismatisk database i Dokumentasjonsprosjektet
• Svein H. Gullbekk: Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetets Myntkabinett. Dataregistrering av Myntkabinettets samling
• Einar Petterson: Forskning, samarbeid og billedkommunikasjon
• Henning Laugerud: Korrekturlesning av dataregistrert materiale
• Jon Anders Risvaag: Ad notam til korrekturlesning av numismatika: en liten feilkilde
Blant de øvrige bidragene finner vi forskningsprosjekter i Stockholm og København, samt en diskusjon av bilderegistrering i Uppsala.

I forbindelse med symposiet ble det utført en spørreundersøkelse ved de numismatiske institusjonene i Norden, der vi blant annet kan lese at Myntkabinettet ved UiO tok i bruk EDB i 1988 (Myntkabinettet i Stockholm var først ute i 1983), og at Myntkabinettet, som en del av «Dokumentasjonsprosjektet», hadde dataregistrert 130 000 av 200 000 objekter, tilsynelatende flere enn alle de andre institusjonene. Myntkabinettet meldte at de hadde planlagt å registrere mynter, funn, medaljer, poletter og litteratur, men ikke sedler, og at det ble tatt sikte på å registrere alle tidsperioder (inklusive moderne tid) og alle geografiske områder.

«Dokumentasjonsprosjektet» som foregikk fra 1991 til 1997 og omfattet fra 1992 de fire universitetene (Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim). Myntkabinettet representerte den numismatiske delen, og hadde i følge sluttrapporten to relevante delmål: 1) Dataregistrering av samlinger og arkiver, og 3) Optimal tilgjengelighet for forskere, forvaltning og allmennhet. Totalbudsjettet for prosjektet var hele 240 millioner kroner og hadde 204 personer ansatt under prosjektperioden. Myntkabinettet utgjorde et av delprosjektene, registrert med seks årsverk fra 1992 til 1995, med Kolbjørn Skaare som ansvarlig og Svein Gullbekk, Jon Anders Risvaag og Henning Laugerud som fagkonsulenter.

Registreringsarbeidet ble utført av langtidsledige, yrkeshemmede og folk på attføring, som i løpet av prosjektet fikk kursing og mulighet for formalkompetanse. Registreringen av mynt foregikk ved folkeuniversitetene i Larvik, Tønsberg og Sandefjord. Myntarkivet fra Myntkabinettet ble konvertert i dette prosjektet. Om materialet som skulle konverteres kan vi lese følgende i rapporten: «Samlingen teller over 200.000 numismatica. Arkivene over samlingene utgjør ca. 90.000 håndskrevne arkivkort. Arkivene er utarbeidet av en lang rekke personer fra Myntkabinettets opprettelse og til i dag. Det er særlig i tiden etter 1920 at samlingene har blitt arkivført på kort. Opplysningene på arkivkortene er av ymse omfang og kvalitet. Det er alt fra enkle primærdata som land, myntherre, nominal og periode til opplysninger om myntmestre, vekter, metallanalyser, utførlige funnopplysninger, kildehenvisninger og diverse kommentarer. Disse håndskrevne opplysningene er påført arkivkortene på forskjellige måter. I tillegg til arkivkortene finnes ca 30.000 gjenstander oppført i funnlister, inventeringskataloger og publikasjoner av deler av Myntkabinettets samling. Dette materialet foreligger for det meste i maskinskrevet form og er bedre strukturert enn arkivkortene.»

Allerede ved utgangen av 1993 var omtrent 130 000 «gjenstander» «konvertert» i Dokumentasjonsprosjektet. På dette tidspunktet skriver Sølvi Andersen i bidraget nevnt over, at det gjøres «et omfattende arbeid på Myntkabinettet med å lese korrektur og rette feil i disse dataene.» Hun skriver også: «Den siste delen av samlingen er ikke dokumentert på arkivkort, og skal derfor skrives inn ved Myntkabinettet.»

Registreringen av samlingene ble utført i spesialkonstruerte registreringsdatabaser utarbeidet for de ulike myntgruppene: 1) Antikke greske mynter, 2) Antikke romerske mynter, 3) Middelaldermynter, 4) Nyere tids mynt, 5) Moderne mynt, 6) Funnmynter, og 7) Medaljer og ordener. I oppsummeringen av hva som ble registrert kan vi lese at «Oracle-databasen» omfattet «greske mynter, deler av samlingen av romerske mynter, norske og andre europeiske mynter eldre enn ca 1850, medaljer, ordener, dekorasjoner, norske numismatiske kirkefunn og en del andre myntfunn.» Prosjektet bidro også med en «publikumskiosk» til jubileumsutstillingen Norsk mynt i 1000 år, som fremdeles er tilgjengelig: https://www.dokpro.uio.no/umk/norskmynt.html. Utover dette sto det ikke noe om delmål 3), optimal tilgjengeliggjøring for blant annet publikum. Det ble «gjort enkelte forsøk med innlasting av bildemateriale» og uttalt at en «slik innlasting i større skala er svært ønskelig.»

Det er ikke tvil om at det numismatiske miljøet ved Myntkabinettet var tidlig ute og sterkt engasjert på midten av 1990-tallet. Men dette skulle endre seg. Hvis vi gjør et lite hopp på 10 år til 2005 finner vi en evaluering av universitetsmuseenes digitaliseringsarbeid utarbeidet av NIFU. Det ser ut til at det ikke skjedde så mye med digitalisering og tilgjengeliggjøring i denne perioden, antallet digitaliserte gjenstander ved Myntkabinettet oppgis til 130 000 ved utgangen av 2004, og det kommenteres: «Myntbasen vil ikke videreutvikles før myntbasen til VM [Vitenskapsmuseet i Trondheim] er på plass. Når VMs base er operativ vil en kunne laste Myntkabinettets gamle database over i denne. En vil da få et mer brukervennlig verktøy for det daglige arbeidet ved Myntkabinettet.» Heller ikke her ser det ut til at tilgjengeliggjøring for allmennheten står særlig sentralt. At det ville ta tid å komme videre i Oslo kan vi lese ut av følgende kommentar: «Arbeidet med myntsamlingen (i Trondheim) skal starte våren 2005. VM har satt av Revita-midler til dette arbeidet og finansierer også et halvt programmererårsverk i Museumsprosjektet for å forsere dette arbeidet. Det skal designes en ny myntapplikasjon i henhold til CRM og det digitaliserte materialet skal legges direkte i basen.» Det ble ikke presentert tallmateriale for størrelsen på samlingen.

Det nevnte REVITA-prosjektet (revitalisering av museets samlinger) må sees på bakgrunn av NOU 1996:7, som foreslo dette prosjektet, og en Riksrevisjonsrapport fra 2003, som ifølge 2005-evalueringen hadde «dokumentert en rekke lite gunstige forhold ved universitetsmuseene i Oslo og Bergen. Kulturhistorisk museum i Oslo (KHM) hadde, allerede før rapporten ble utarbeidet, gjennomført en utredning og satt opp en REVITA-plan for å bedre tilstanden i museet. Hovedtyngden i REVITA-arbeidet er å bedre gjenstandsamlingens fysiske tilstand og lagringsforhold.»

Tilstanden og lagringsforholdene ser ut til å ha blitt dominerende for KHM utover på 2000-tallet. På regjeringens hjemmeside kan man blant annet finne Kulturhistorisk museums notat om «Grunnlag for kvalitetssikring av konseptvalg» datert 8. mai 2009. Notatet skulle legge grunnlag for videreutvikling av KHM og et eventuelt nybygg med og uten vikingskip. I dette dokumentet finner vi blant annet informasjon om at Myntkabinettets samling består av «250 000 mynter, medaljer og ordner». Samlingen var tilsynelatende nesten dobbelt så stor som da Dokumentasjonsprosjektet startet. Imidlertid heter det at: «Samlingene i Myntkabinettet har begrenset tilvekst, og har liten betydning for arealbehov.» I dette notatet ser man for seg at «De tre forskningsbibliotekene (arkeologisk bibliotek, numismatisk bibliotek, og etnografisk bibliotek) skal samles til ett forskningsbibliotek med integrerte samlinger og tjenester for museet, universitetet for øvrig, og allmennheten.» Notatet inneholder også en tabell med en oversikt over de «aktører og interessenter» som er relevante for museet (punkt 1.5). Her nevnes blant annet interesseforeninger innen vikingtid og middelalderhistorie, innvandrer-foreninger, VisitOslo, Oslo cruisehavn og lokalbefolkningen. Dessverre finner vi ikke referanse til numismatiske foreninger.

Som vi vet, ble det ikke noe av nybygget eller allmennhetens tilgang til biblioteket, og fremdeles er det uklart når det nye vikingeskipsmuseet skal åpnes. Det som kanskje er mer interessant for oss er hva som skjedde med web-publiseringen av myntsamlingene. Omtalen av dette finnes i et dokument fra 2010: Utvikling av en mynt- og medaljeportal for universitetsmuseene. (https://wiki.uio.no/usit/musit/images/1 ... daljer.pdf). Her kan vi blant annet lese: «Universitetsmuseenes nettportal for mynt og medaljer ble lansert 19. februar 2010. Portalen består av numismatikksamlingene ved universitetsmuseene i Bergen, Trondheim og Oslo, samt medaljesamlingen til Norges Bank.» Det konkrete innholdet i databasen omtales som følger: «Portalen inneholder ca. 95 000 objekter fra NTNU Vitenskapsmuseet, Kulturhistorisk museum, Bergen Museum og Norges Banks samlinger. Samlingene rommer mynter og medaljer fra hele verden og alle historiske epoker. Norges Banks medaljesamling omfatter nær alle medaljer produsert på Kongsberg, helt fra 1704. I tillegg inneholder samlingene noen sedler, sjetonger og ordner. Universitetsmuseene startet innsamling av mynter og medaljer allerede i siste halvdel av 1700-tallet. Etter den tid har samlingene vokst gjennom innkomne funn, donasjoner og innkjøp. Det er foto knyttet til ca. 10 000 av gjenstandene.» Faggruppen for mynt og medaljer ser ut til å ha blitt lagt ned omtrent samtidig med denne publiseringen (https://wiki.uio.no/usit/musit/index.ph ... g_medaljer), og myntdatabasen forsvant fra handlingsplanene til MUSIT-prosjektet fra og med 2010 til og med 2014.

Fortsettelse følger!
Last edited by OleKr on 18 Jun 2023 18:06, edited 1 time in total.
Reason: Lagt til ny tekst basert på NNUM 1994/5.
OleKr
Posts: 269
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Da har jeg foretatt en liten oppdatering av sjeldenhetsoversiktene. Det har kommet noen nye eksemplarer for salg, særlig interessant er nye eksemplarer av de sjeldne 24-skillingene til Karl Johan, og jeg har ellers funnet noen nye eksemplarer i gammelt auksjonsmateriale. Jeg har oppdatert følgende sjeldenhetsoversikter: 1sk 1824 ompreg, 24sk 1830, 1833 og 1834, ½spd 1833, 1836 og 1848, 1spd 1823, 1832 og 1868. Hvilke oppdateringer som er gjort finnes i kommentaren nederst på sidene.
Post Reply

Return to “Proveniens og Sjeldenhet”