Sedler 100 speciedaler 1866-1876

[OleKr]

100spd 1866-1876

Rønning: Serie III, 3. utgave, nr. S95 (1866-1868) og 4. utgave, nr. S96 (1868-1877).
Sæthre: Flerfargede seddeltypen, type VIa (1866) nr. A122 og VIb (1868-1869) nr. A123a (gullig papir, farger blått, rødt og sort) og A123b (rødlig papir, farger grønt, rødt og sort).

100spd utgave 3/type VIa ble innkalt ved Bekjendtgjørelse fra Directionen for Norges Bank 31. januar 1870 til 1. juli 1873.

100spd utgave 4/type VIb ble Innkalt ved Bekjendtgjørelse fra Directionen for Norges Bank 30. november 1880 til 31. desember 1883.

Lov om Pengevæsenet 17. april 1875, § 18: «Norges Banks paa Speciesmynt lydende Sedler skulle snarest muligt ombyttes med Sedler lydende paa 1000, 500, 100, 50, 10 og 5 Kroner. De paa Speciesmynt lydende Sedler skulle, selv om de ikke før af Banken blive indkaldte til Indløsning, dog ved Udgangen af Aaret 1978 ophøre at være tvungent Betalingsmiddel overfor Andre end Banken selv, og maa de ikke mere udgives af denne.»

100spd 1866 (3. utgave/type VIa): Jeg har 5 registreringer som spenner fra s.nr. 12 til 9 623.

Privat eie:
1. NTNU Vitenskapsmuseet s.nr. 009623 (hullmakulert) → Fokus Bank (avbildet 2011) → Riibes samlingsoversikt 2018 ex kjøpt fra bank (1+ hullmakulert, avrevet i hjørner, lim)
-------------
Offentlig samling:
2. Myntkabinettet s.nr. 000012 (hullmakulert) https://www.unimus.no/portal/#/things/d ... 1e2a8eff58 [feildatert på web]
3. Myntkabinettet s.nr. 007621 (hullmakulert) https://digitaltmuseum.no/0210211898743/seddel

100spd 1868 (4. utgave/type VIb): Jeg har 1 registrering av s.nr. 5 923.

Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 005923 [Skaare, Norges mynthistorie bind II]

100spd 1869: Jeg har 7 registreringer som spenner fra s.nr. 15 975 til 65 176.

Offentlige samlinger:

1. Stavanger museum s.nr. 020031 (hullmakulert)
2. Stavanger museum s.nr. 024151 (hullmakulert) [Stavanger og Rogaland myntklubb, innføringskurs i seddelsamling 2016]
3. Myntkabinettet s.nr. 065176 (hullmakulert)
4. OMH 11/1983 s.nr. 015975 (nesten 1 hullmakulert) → Madsens samlingsoversikt 1987 (F- Hullmakulert) → Norges Bank
5. Samling ikke opplyst s.nr. 046067 (hullmakulert) [avbildet i Sæthres katalog]

100spd 1876: Jeg har 1 registrering av s.nr. 69 205.

Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 069205 (hullmakulert)

Kommentarer:

For disse sedlene har jeg hatt tilgang til tre protokoller fra Statsarkivet i Trondheim som dokumenterer produksjonen av sedlene. De angir henholdsvis trykking, underskriving og nummerering/beskjæring.

100spd-protokoller.jpg (29.14 KiB) Viewed 285 times

Fargen på protokollene er ikke tilfeldig – den er ment å sammenfalle med sedlenes hovedfarge.

Feilangivelse av årstall eller s.nr.: For seddel 1866 s.nr. 12 er det i Unimus-portalen angitt at denne har årstall 1865 (at det er denne seddelen kan man finne ut ved å klikke på «Rådata» der det fremgår at seddelen er registrert med s.nr. 12). Nedenfor er kopien fra Rønnings arkiv, som indikerer at årstallet er uklart. Vi bør også ta i betraktning at Rønning anfører 1866 som første utstedelsesår, og åpenbart har hatt tilgang til seddelen. Det er derfor antatt at seddelens årstall er 1866.

100spd-snr12.jpg (144.2 KiB) Viewed 285 times

Serienummer: Serienumrene er fortløpende, men ble nullstilt ved overgangen fra utgave 3/type VIa til utgave 4/type VIb. Det er imidlertid et interessant unntak som kommenteres nedenfor under antall utstedte sedler.

Utstedelsesår: Første dato for trykking av sedlene er angitt til 24. april 1866. Disse sedlene ble undertegnet av 29. juni 1866, og nummerert, beskåret og pakket ferdig til avlevering 17. juli 1866. Tilsvarende prosesser fant sted i 1868. Nedenfor er et bilde fra den 3. protokollen som viser siste ledd av produksjonen av 3. utgave av disse sedlene:

100spd-utg3.jpg (81.46 KiB) Viewed 285 times

Dermed er det dokumentasjon på at disse sedlene ble utstedt i 1866 og 1868.

For 4. utgave oppstår det imidlertid et problem med tolkningen av protokollene. Her ser det etter protokollen over nummerering og beskjæring ut til at det ble utstedt sedler av 4. utgave i årene 1868, 1869, 1870, 1872, 1873, 1874 og 1876, som illustrert i tabellen nedenfor:

100spd-utg4-antall-snr.jpg (20.09 KiB) Viewed 285 times

Dette stemmer imidlertid dårlig med to sedler med 1869 som tydelige årstall, og henholdsvis s.nr. 046067 og 065176. Etter tabellen skulle de vært datert 1872 og 1874, men de er begge klart datert 1869. Hvis vi imidlertid ser på protokollen om underskriving (se bilde under), finner vi imidlertid at sedler av denne utgaven ble undertegnet som følger:

1868: trolig 12 000 (litt uklart i henhold til protokollen, men stemmer med totalt antall sedler)
1869: 56 000 sedler
1876: 1 928 sedler

100spd_4utg-underskriftsprot.jpg (190.29 KiB) Viewed 89 times

Etter å har studert signaturer og årstall på sedlene, har jeg kommet til en foreløpig konklusjon om at sedlene ble datert samtidig med at de ble signert, og ikke samtidig med at de ble nummerert og beskåret. Dermed har jeg kommet til at det kun finnes tre årganger av 100spd 4. utgave: 1868, 1869 og 1876.


Antall utstedte sedler: For utgave 3/type VIa ble det i årene 1866-1868 satt i sirkulasjon til sammen 19 891 sedler. Dette stemmer med bildet fra protokollen over. Noe interessant som fremgår av dette bildet er differansen mellom høyeste s.nr. (19 928) og antall utstedte sedler (19 891). Når vi ser nærmere på protokollen, ser vi at det for 1866 ble utstedt sedler med s.nr. fra 1 til 9 963, og at de resterende 37 sedlene var defekte. Deretter ble det utstedt sedler fra s.nr. 10 000 til 19 928 i 1868. De manglende 37 s.nr. i 1866 tilsvarer differansen mellom 19 928 og 19 891. Vi kan dermed fastslå at det ble utstedt 9 963 sedler i 1866 og 9 928 sedler i 1868.

Dette illustrerer et mulig generelt fenomen. Det ser ut til å være ganske høy sannsynlighet for at forekomst av defekte sedler i produksjonsprosessen kan ha medført «hull» i seddelnummereringen også for andre seddelutgivelser. Dermed kan det også ellers forekomme at antall utstedte sedler kan ha vært (trolig marginalt) lavere enn det høyeste angitte s.nr. skulle tilsi.

Et annet interessant fenomen for denne utgaven, er at det er en differanse mellom føringen i protokollen og i Norges Banks seddelkonto. I seddelkontoen er det opprinnelig ført at det ble satt i sirkulasjon 100spd sedler av 3. utg. for 50 000 spd i 1869. Dette er imidlertid rettet til å være sedler av 4. utg. Det er, i lys av tallene i protokollen og tallene for sedler tatt ut av sirkulasjon, nesten helt sikkert at denne «feilrettingen» ikke egentlig var en ekte feil. Det er mye som tyder på at det utstedelsen av 3. utg. ble avsluttet veldig brått, og at det ikke skulle settes i sirkulasjon flere enn de som allerede var produsert. Likevel ble nok disse sedlene satt i sirkulasjon i 1869, og trolig ble dette skjult i regnskapet ved å rette det som om det var en «feilføring». Se nedenfor om grunnen til overgang til 4. utgave.

På basis av informasjon i Norges Banks seddelkonto ble hver eneste av de utstedte sedlene tatt ut av sirkulasjon i perioden fra 1867 til 1875.

På basis av informasjon i Norges Banks seddelkonto ble alle sedler av 3. utgave tatt ut av sirkulasjon i perioden fra 1867 til 1875.

For utgave 4/type VIb ble det, ifølge protokollene som illustrert over, utstedt til sammen 69 928 sedler.

Signaturer: I underskrivningsprotokollen fremgår det at det er tre personer som har signert 100spd sedlene gjennom hele perioden: Schmidt, Middelfart og Weiser (min tolkning av protokollen, se bilde nedenfor). Disse tre tilhørte 1ste Committé. Sedlene viser at det kun var to av de tre som signerte av gangen. Hvilke signaturkombinasjoner som ble benyttet på sedlene, inklusive også muligheten for at det kan ha vært behov for å supplere komiteen, sier ikke protokollen noe om. En foreløpig vurdering de av sedlene som jeg har bildedokumentasjon av, gir følgende kombinasjoner:

1866 s.nr. 000012: ?, Weiser [uklar kopi]
1866 s.nr. 007621: Middelfart, Schmidt
1866 s.nr. 009623: Weiser, Middelfart
1868 s.nr. 005923 (4. Utg.): Schmidt, Weiser
1869 s.nr. 015975: Middelfart, Schmidt
1869 s.nr. 020031: Schmidt, Weiser
1869 s.nr. 024151: Schmidt, Weiser
1869 s.nr. 046067: Middelfart, Schmidt
1869 s.nr. 065176: Middelfart, Schmidt
1876 s.nr. 069205: ?, ?

100spd_Underskriftprotokoll-utg3.jpg (48.9 KiB) Viewed 89 times

Signaturene på 1876-seddelen avviker fra de foregående, og det kan se ut til at den er signert av to andre personer. Kopien er imidlertid for utydelig til at jeg kan tyde navnene. Forslag mottas!

100spd1876-umk.jpg (153.18 KiB) Viewed 89 times

Kuriositeter:
Om grunnen til overgangen til 4. utg. så snart etter at 3. utgave ble lansert, skriver Totland i praktverket Den norske pengeseddelen (2024) s. 475: «Den gamle liknet for mye på 1-speciedaleren både i trykk og papirfarge, og man ville unngå forvekslinger. Den nye 100-daleren var mer i tradisjonen med de forutgående utgavene ved at den ble trykket på rødlig papir.» Personlig har jeg vanskelig for å skjønne argumentet om mulig forveksling med 1spd, men skjønner godt argumentet om bruddet med fargetradisjonen. For meg kan det se ut til at det som utløste kravet om ny utgave var en kombinasjon mellom bruken av sterke blåfarger på forsiden av seddelen kombinert med at papiret som ble benyttet ikke var rødfarget.

I Skaare i Norges Mynter bind II er bildet av seddel 1868 s.nr. 5 923 plassert under nummer 1107, som tilsvarer 100spd utgave 3/type VIa. Ut fra utforming og s.nr., skulle denne vært plassert under Skaares nummer 1108, som tilsvarer 100spd utgave 4/type VIb. Jeg har ikke sett fargebilde av denne seddelen. Det er verdt å merke seg følgende forskjell mellom Skaares omtale av denne seddelen: «Gullig papir med blått/rødt/sort trykk» og det som anføres i bekjentgjørelsen om innkalling av sedlene:

100spd-utg3-innkalling.jpg (19.31 KiB) Viewed 285 times

Beskrivelsen av sedlene i innkallingen bekrefter betydningen som ble tillagt at de skulle vært trykket på rødt papir. På dette punktet er beskrivelsen i innkallingen feil.

Sæthre skiller mellom to varianter av type VIb: Nr. A123a (gullig papir, farger blått, rødt og sort) og A123b (rødlig papir, farger grønt, rødt og sort). Jeg har ikke funnet dokumentasjon som bekrefter eksistensen av den første varianten.

I Norges Banks seddelkonto er det regnskapsført 400 spd i 100spd-sedler som i 1880 ser ut til å ha blitt oversendt til «Universiterne», noe jeg tror må tolkes som universiteterne, i stedet for til Tellecommiteen (og derfra videre til destruksjon).

100spd-universiterne.jpg (8.58 KiB) Viewed 285 times

Den siste bekjentgjørelsen om innkalling av speciesedler er ikke spesifikk på hvilke sedler som ble innkalt, utformingen av sedlene eller utstedelsesår. Den gjaldt i realiteten 100spd utgave 4, 50spd serie III, 10spd serie III, 5spd serie III (utgave 5) og 1spd serie III (utgave 6). Her er bilde av innkallingen:

Innkalling1880.jpg (37.3 KiB) Viewed 285 times

[jornkris]

Betyr universiteterne offentlige samlinger?

[OleKr]

I seddel-oversiktene bruker jeg bruker begrepet "offentlige samlinger" i en bred betydning. I oversiktene over mynter har jeg også brukt begrepet "offentlige og institusjonelle samlinger". Meningen er å dekke samlinger som er ment å være permanente (men som noen ganger ikke er det i praksis), slik som museale samlinger (som inkluderer universitetene) og samlinger hos private institusjoner (som DnB og Nordea). Det kan også tenkes å omfatte samlinger som eies av foreninger eller stiftelser i den grad de er ment å være permanente. Et interessant eksempel som kom opp for en liten stund er Noges metallsøkerforenings museum, som jeg først trodde var et fysisk museum, men som viste seg å være en oversikt over funn som medlemmene har meldt inn og som dokumenteres gjennom en felles webportal (https://nmf.nu/museum/). Hadde dette vært et fysisk museum med "eierskap" til objektene og strenge regler om oppløsning, så ville jeg regnet dette som en offentlig samling.

[jornkris]

Jeg tenkte på de fire sedlene som ble sendt til universiteterne i 1880, vil det si at de ble sendt til offentlig samlinger?

[OleKr]

Jeg er usikker på hvilke samlinger disse sedlene kan ha blitt sendt til. Muligens ble de sendt til de nordiske myntkabinettene og / eller andre utenlandske universiteter. Kanskje havnet en serie i Bukowskis samling, og deretter i Riksbankens samling (se https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=137349#p137349). I tillegg til denne forsendelsen, har jeg notert en forsendelse til Leidens universitet av en serie sedler i 1864.

I den forsendelsen jeg nevner her inngikk, i tillegg til 4x100spd 4. utg., 5x50spd 3. utg., 5x10spd 3. utg., 5x5spd 5. utg. og 5x1spd 6. utg.